Hvor mye fysisk aktivitet er anbefalt

Denne artikkelen vil gi en grundig gjennomgang av hvor mye fysisk aktivitet som er anbefalt for ulike aldersgrupper, hvilke fordeler det gir, og hvordan man kan integrere dette i hverdagen.

Fysisk aktivitet er en essensiell del av en sunn livsstil, og dens betydning for generell helse og velvære kan ikke overdrives. Enten man er ung eller gammel, er regelmessig fysisk aktivitet en viktig komponent for å forebygge sykdom, forbedre mental helse og opprettholde en sunn kroppsvekt. Denne artikkelen vil gi en grundig gjennomgang av hvor mye fysisk aktivitet som er anbefalt for ulike aldersgrupper, hvilke fordeler det gir, og hvordan man kan integrere dette i hverdagen. Målet er å informere og gi leserne praktisk kunnskap og løsninger som kan bidra til å forbedre deres livskvalitet.

Anbefalinger for fysisk aktivitet for ulike aldersgrupper

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Barn og ungdom (5-17 år)

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) bør barn og ungdom i alderen 5-17 år være fysisk aktive i minst 60 minutter daglig. Aktiviteten bør være moderat til intens, og inkludere aktiviteter som styrker muskler og bein minst tre ganger i uken (WHO, 2020). Fysisk aktivitet i denne aldersgruppen inkluderer lek, sport, sykkelturer, og andre aktiviteter som får opp pulsen og støtter utvikling av motoriske ferdigheter.

Fordelene med fysisk aktivitet for barn og ungdom er mange. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til bedre kardiovaskulær helse, sterkere muskler og bein, bedre mental helse, samt en reduksjon i risikoen for overvekt og fedme (Janssen & LeBlanc, 2010). I tillegg har studier vist at fysisk aktive barn har bedre konsentrasjon og akademiske prestasjoner enn sine mindre aktive jevnaldrende (Singh et al., 2012).

Voksne (18-64 år)

For voksne anbefales det å være fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter per uke med moderat intensitet, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet (WHO, 2020). Dette kan for eksempel være aktiviteter som rask gange, jogging, sykling eller svømming. I tillegg anbefales det å inkludere muskelstyrkende aktiviteter minst to dager i uken for å opprettholde muskelmasse og styrke.

Fysisk aktivitet blant voksne har en rekke helsefordeler. Det reduserer risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, og visse typer kreft (Warburton & Bredin, 2017). Videre kan regelmessig fysisk aktivitet bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon, øke energinivået, og forbedre generell livskvalitet (Pedersen & Saltin, 2015).

Eldre (65 år og eldre)

For eldre personer er anbefalingene stort sett de samme som for voksne, men det legges ekstra vekt på aktiviteter som forbedrer balanse og forebygger fall (WHO, 2020). Det anbefales å være moderat fysisk aktiv i minst 150 minutter per uke, samt inkludere styrketrening og balanseøvelser minst tre ganger i uken.

Fysisk aktivitet er spesielt viktig for eldre for å opprettholde mobilitet, muskelstyrke og selvstendighet. Studier viser at eldre som er fysisk aktive har lavere risiko for fall, bedre mental helse, og høyere livskvalitet sammenlignet med mindre aktive jevnaldrende (Nelson et al., 2007). I tillegg kan fysisk aktivitet bidra til å forsinke utviklingen av kroniske sykdommer som demens og osteoporose (Blondell et al., 2014).

Fordeler med fysisk aktivitet

Fysisk helse

Fysisk aktivitet har en direkte positiv innvirkning på kroppens funksjoner. Regelmessig aktivitet styrker hjertet og forbedrer blodsirkulasjonen, noe som igjen reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer (Warburton & Bredin, 2017). I tillegg bidrar fysisk aktivitet til å regulere blodsukkernivået og øker insulinfølsomheten, noe som kan forebygge og kontrollere type 2-diabetes (Colberg et al., 2010).

Muskelstyrke og beinhelse forbedres også gjennom regelmessig fysisk aktivitet. Aktiviteter som vektbærende øvelser, for eksempel løping, styrketrening eller turgåing, bidrar til å opprettholde beinmineraltettheten og redusere risikoen for osteoporose (Howe et al., 2011).

Mental helse

Effekten av fysisk aktivitet på mental helse er godt dokumentert. Regelmessig trening har vist seg å redusere symptomer på angst og depresjon, samt øke selvfølelse og generell velvære (Pedersen & Saltin, 2015). En studie av Cooney et al. (2013) viste at fysisk aktivitet kan være like effektivt som antidepressiva for å redusere symptomer på mild til moderat depresjon.

Fysisk aktivitet stimulerer også frigjøringen av endorfiner, ofte kalt kroppens “lykkehormoner,” som kan gi en umiddelbar følelse av velvære etter trening (Dishman et al., 2006). Videre har fysisk aktivitet vist seg å forbedre søvnkvaliteten, noe som igjen har positive effekter på mental helse og daglig funksjonsevne (Kredlow et al., 2015).

Sosiale fordeler

I tillegg til de fysiske og mentale helsefordelene, kan fysisk aktivitet også ha sosiale fordeler. Gruppetræning eller deltagelse i idrettslag gir muligheter for sosialt samspill og felleskap, noe som kan styrke sosiale bånd og redusere følelsen av ensomhet (Eime et al., 2013). Dette er spesielt viktig for eldre som ofte kan oppleve sosial isolasjon.

Relatert: Fysisk aktivitet og depresjon

VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Hvordan integrere fysisk aktivitet i hverdagen

Små endringer som gir store resultater

For mange kan det være utfordrende å finne tid til fysisk aktivitet i en travel hverdag. Imidlertid er det ikke nødvendig å tilbringe timer på treningssenteret for å oppnå helsefordelene ved fysisk aktivitet. Små endringer i daglige rutiner kan gjøre en stor forskjell. For eksempel kan man gå eller sykle til jobb i stedet for å kjøre, ta trappen i stedet for heisen, eller gøre noen enkle styrkeøvelser mens man ser på TV (Tudor-Locke et al., 2011).

Planlegging og motivasjon

En annen viktig faktor for å opprettholde et aktivt liv er planlegging. Ved å sette av faste tider i uken til fysisk aktivitet, øker sannsynligheten for at man faktisk gjennomfører det. Det kan også være motiverende å sette seg mål, som for eksempel å delta i et lokalt løp eller øke antall skritt per dag (Sniehotta et al., 2005).

Å finne en aktivitet man liker er avgjørende for å opprettholde motivasjonen over tid. Noen foretrekker kanskje gruppetimer som zumba eller spinning, mens andre liker rolige aktiviteter som yoga eller turgåing i naturen. Det viktigste er at man finner noe som gir glede og som man kan tenke seg å fortsette med i lengden.

Utfordringer knyttet til fysisk aktivitet

Tidsmangel og travle hverdager

En av de mest rapporterte barrierene for å være fysisk aktiv er tidsmangel. Mange opplever at de ikke har nok tid til å trene på grunn av jobb, familieforpliktelser og andre aktiviteter (Korkiakangas et al., 2011). For å overkomme denne utfordringen kan det være nyttig å planlegge fysisk aktivitet som en del av daglige rutiner, for eksempel ved å trene på vei til eller fra jobb.

Manglende motivasjon

Manglende motivasjon er en annen vanlig utfordring når det gjelder å opprettholde et fysisk aktivt liv. Dette kan skyldes ulike faktorer, som mangel på energi, ubehag ved trening eller tidligere negative erfaringer med fysisk aktivitet (Deci & Ryan, 2000). For å øke motivasjonen kan det være lurt å finne en treningspartner, sette seg realistiske mål, og belønne seg selv når man når målene.

Fysiske begrensninger

For enkelte kan fysiske begrensninger, som kroniske smerter eller funksjonsnedsettelser, gjøre det vanskelig å være fysisk aktiv. I slike tilfeller er det viktig å finne aktiviteter som er tilpasset ens egne evner og behov, og eventuelt søke veiledning fra helsepersonell (Rimmer & Marques, 2012). Selv lett fysisk aktivitet, som turgåing eller lett styrketrening, kan gi betydelige helsefordeler for personer med begrensninger.

Relatert: Fysisk aktivitet og ernæring

Fysisk aktivitet og folkehelse

Reduksjon av kroniske sykdommer

Regelmessig fysisk aktivitet har vist seg å ha en betydelig effekt på folkehelsen ved å redusere forekomsten av kroniske sykdommer. En studie av Lee et al. (2012) anslå at fysisk inaktivitet var ansvarlig for omtrent 9 % av alle tilfeller av tidlig død, og at økt fysisk aktivitet kunne forlenge levealderen og redusere sykdomsbyrden.

Fysisk aktivitet som en del av helsepolitikken

Mange land har nå innsett viktigheten av fysisk aktivitet som en del av helsepolitikken, og har innført tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant befolkningen. Dette inkluderer kampanjer for å oppmuntre til mer hverdagsaktivitet, bygging av tur- og sykkelstier, og tilrettelegging for fysisk aktivitet i skoler og arbeidsplasser (Kohl et al., 2012).

Samfunnsøkonomiske fordeler

Økt fysisk aktivitet har også samfunnsøkonomiske fordeler. Ved å redusere forekomsten av kroniske sykdommer og forbedre mental helse, kan kostnadene knyttet til helsetjenester reduseres. En studie fra Storbritannia anslå at økt fysisk aktivitet kunne spare helsevesenet for millioner av pund hvert år (Scarborough et al., 2011).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Fysisk aktivitet og teknologi

Bruk av apper og bærbare enheter

I dagens digitale verden har teknologi blitt en viktig del av mange menneskers treningsrutiner. Apper og bærbare enheter, som skrittellere og smartklokker, kan bidra til å øke motivasjonen og hjelpe folk å nå sine treningsmål ved å gi tilbakemeldinger og spore progresjon (Ferguson et al., 2015). Disse verktøyene kan også være nyttige for å integrere fysisk aktivitet i en travel hverdag ved å minne brukerne om å bevege seg.

Virtuell trening og online fellesskap

Virtuelle treningsøkter og online treningsfellesskap har også blitt populære, spesielt etter pandemien i 2020. Mange har funnet det praktisk å delta i treningsøkter hjemme via videoer eller direkte streaming, noe som har gjort det enklere å tilpasse fysisk aktivitet til individuelle tidsplaner (Clements et al., 2021). Online fellesskap gir også muligheter for støtte og motivasjon, noe som kan bidra til å opprettholde et aktivt liv.

Konklusjon

Fysisk aktivitet er en nøkkelfaktor for god helse og velvære. Ved å følge anbefalingene for fysisk aktivitet, enten man er barn, voksen eller eldre, kan man redusere risikoen for en rekke kroniske sykdommer, forbedre mental helse og øke livskvaliteten. Det er viktig å finne måter å integrere fysisk aktivitet i hverdagen, enten gjennom små endringer i rutiner eller ved å finne aktiviteter som gir glede og motivasjon. Samtidig er det nødvendig å adressere barrierer som tidsmangel, manglende motivasjon og fysiske begrensninger, slik at alle kan dra nytte av de mange fordelene ved å være fysisk aktive. Ved å fremme fysisk aktivitet som en del av folkehelsearbeidet kan vi skape et sunnere samfunn, med mindre sykdom og høyere livskvalitet for alle.

Referanser

  1. Blondell, S. J., Hammersley-Mather, R., & Veerman, J. L. (2014). Does physical activity prevent cognitive decline and dementia? A systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. BMC Public Health, 14(1), 510.
  2. Clements, J. M., Lindner, A. M., & Faulkner, G. (2021). The impact of COVID-19 on physical activity behavior and well-being: A rapid review. Journal of Sport and Health Science, 10(3), 266-274.
  3. Colberg, S. R., Sigal, R. J., Fernhall, B., Regensteiner, J. G., Blissmer, B. J., Rubin, R. R., … & Braun, B. (2010). Exercise and type 2 diabetes: The American College of Sports Medicine and the American Diabetes Association: joint position statement. Diabetes Care, 33(12), 2692-2696.
  4. Cooney, G. M., Dwan, K., Greig, C. A., Lawlor, D. A., Rimer, J., Waugh, F. R., … & Mead, G. E. (2013). Exercise for depression. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9).
  5. Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The “what” and “why” of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.
  6. Dishman, R. K., O’Connor, P. J., & Dunn, A. L. (2006). Physical activity and mental health: Current concepts. Sports Medicine, 36(9), 735-760.
  7. Eime, R. M., Young, J. A., Harvey, J. T., Charity, M. J., & Payne, W. R. (2013). A systematic review of the psychological and social benefits of participation in sport for children and adolescents: Informing development of a conceptual model of health through sport. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 10(1), 98.
  8. Ferguson, T., Rowlands, A. V., Olds, T., & Maher, C. (2015). The validity of consumer-level, activity monitors in healthy adults worn in free-living conditions: A cross-sectional study. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 12(1), 42.
  9. Howe, T. E., Shea, B., Dawson, L. J., Downie, F., Murray, A., Ross, C., … & Creed, G. (2011). Exercise for preventing and treating osteoporosis in postmenopausal women. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7).
  10. Janssen, I., & LeBlanc, A. G. (2010). Systematic review of the health benefits of physical activity and fitness in school-aged children and youth. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 7(1), 40.
  11. Kohl, H. W., Craig, C. L., Lambert, E. V., Inoue, S., Alkandari, J. R., Leetongin, G., … & Lancet Physical Activity Series Working Group. (2012). The pandemic of physical inactivity: Global action for public health. The Lancet, 380(9838), 294-305.
  12. Korkiakangas, E. E., Alahuhta, M. A., & Laitinen, J. H. (2011). Barriers to regular exercise among adults at high risk or diagnosed with type 2 diabetes: A systematic review. Health Promotion International, 26(4), 406-419.
  13. Kredlow, M. A., Capozzoli, M. C., Hearon, B. A., Calkins, A. W., & Otto, M. W. (2015). The effects of physical activity on sleep: A meta-analytic review. Journal of Behavioral Medicine, 38(3), 427-449.
  14. Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: An analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
  15. Nelson, M. E., Rejeski, W. J., Blair, S. N., Duncan, P. W., Judge, J. O., King, A. C., … & Castaneda-Sceppa, C. (2007). Physical activity and public health in older adults: Recommendation from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association. Medicine & Science in Sports & Exercise, 39(8), 1435-1445.
  16. Pedersen, B. K., & Saltin, B. (2015). Exercise as medicine – Evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 25(S3), 1-72.
  17. Rimmer, J. H., & Marques, A. C. (2012). Physical activity for people with disabilities. The Lancet, 380(9838), 193-195.
  18. Scarborough, P., Bhatnagar, P., Wickramasinghe, K. K., Allender, S., Foster, C., & Rayner, M. (2011). The economic burden of ill health due to diet, physical inactivity, smoking, alcohol and obesity in the UK: An update to 2006-07 NHS costs. Journal of Public Health, 33(4), 527-535.
  19. Singh, A., Uijtdewilligen, L., Twisk, J. W., van Mechelen, W., & Chinapaw, M. J. (2012). Physical activity and performance at school: A systematic review of the literature including a methodological quality assessment. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 166(1), 49-55.
  20. Sniehotta, F. F., Scholz, U., & Schwarzer, R. (2005). Bridging the intention–behaviour gap: Planning, self-efficacy, and action control in the adoption and maintenance of physical exercise. Psychology & Health, 20(2), 143-160.
  21. Tudor-Locke, C., Craig, C. L., Aoyagi, Y., Bell, R. C., Croteau, K. A., Bourdeaudhuij, I. D., … & Blair, S. N. (2011). How many steps/day are enough? For adults. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 8(1), 79.
  22. Warburton, D. E., & Bredin, S. S. (2017). Health benefits of physical activity: A systematic review of current systematic reviews. Current Opinion in Cardiology, 32(5), 541-556.
  23. WHO. (2020). Guidelines on physical activity and sedentary behaviour. Verdens helseorganisasjon.

Om forfatteren

Close the CTA