Hvor mye blod gir man

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hvor mye blod man gir når man donerer, hvordan denne prosessen foregår, hvorfor blodgivning er viktig, og hvilke kriterier som gjelder for å bli blodgiver.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Blodgivning er en avgjørende del av helsevesenet som redder millioner av liv hvert år. I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hvor mye blod man gir når man donerer, hvordan denne prosessen foregår, hvorfor blodgivning er viktig, og hvilke kriterier som gjelder for å bli blodgiver. Vi skal også se nærmere på hva som skjer med blodet etter at det er donert, og hvilke fordeler det kan ha for blodgiveren. Artikkelen tar sikte på å gi en dypere forståelse av prosessen og viktigheten av blodgivning, samt å oppmuntre flere til å vurdere å bli blodgivere.

Hvor mye blod gir man ved en donasjon

Blodgivning innebærer at en person frivillig gir fra seg en viss mengde blod, som deretter benyttes til å hjelpe pasienter med ulike medisinske behov. Mengden blod som gis ved hver donasjon varierer noe, men det er vanlig at man gir omtrent 450 milliliter blod per gang (World Health Organization [WHO], 2021). Denne mengden tilsvarer cirka 10 % av det totale blodvolumet hos en voksen person, og det er trygt for de aller fleste å gi denne mengden uten å oppleve negative helseeffekter.

Det er viktig å merke seg at kroppen raskt tilpasser seg etter en blodgivning. Væskevolumet i blodet blir vanligvis gjenopprettet i løpet av noen timer, mens de røde blodcellene bruker omtrent fire til seks uker på å komme tilbake til det opprinnelige nivået (American Red Cross, 2022).

Blodgivningsprosessen

Blodgivning er en prosess som består av flere trinn, og det krever nøye overvåkning for å sikre blodgiverens helse og velvære.

Før blodgivning

Før man gir blod, må man gjennom en helseundersøkelse og svare på noen spørsmål om sin helsetilstand. Dette er for å sikre at blodgiveren er frisk nok til å gi blod, og at blodet kan brukes til medisinske formål uten risiko for mottakeren. I tillegg blir blodgiveren testet for hemoglobinnivå, noe som sikrer at de har nok jern i blodet til å kunne gi uten å bli blodfattig (Blodbanken, 2023).

Under blodgivning

Selve blodgivningen tar vanligvis mellom 5 og 15 minutter. Under prosessen settes en nål inn i en vene i armen, og blodet samles i en steril pose som er spesielt utformet for å bevare blodet på en trygg måte. Hele prosessen, inkludert helseundersøkelsen og hviletid etterå, tar omtrent en time (Helsenorge, 2022).

Etter blodgivning

Etter at blodet er donert, blir blodgiveren bedt om å hvile i noen minutter og får ofte noe å drikke og spise for å bidra til å stabilisere blodsukkeret. Dette er viktig for å unngå svimmelhet eller andre bivirkninger. Blodgiverne blir vanligvis oppfordret til å unngå anstrengende fysisk aktivitet resten av dagen (American Red Cross, 2022).

Hvem kan gi blod

For å sikre at blodgivning er trygt for både giveren og mottakeren, finnes det visse kriterier som må oppfylles før man kan gi blod. Disse kriteriene kan variere noe fra land til land, men i Norge er det visse grunnleggende krav som gjelder.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Alders- og helsemessige krav

Man må være mellom 18 og 65 år for å kunne gi blod, og første gang man gir blod må det være før fylte 60 år. Blodgiveren må være frisk, og man må veie minst 50 kg (Blodbanken, 2023). Dette er for å sikre at blodgivningen er trygg, og at giveren ikke opplever negative helseeffekter.

Personer med visse sykdommer, som for eksempel alvorlig hjertesykdom, eller de som tar spesifikke medisiner, kan ikke gi blod. I tillegg kan man ikke gi blod dersom man nylig har gjennomgått en operasjon, har en pågående infeksjon, eller nylig har reist til et område med høy risiko for smittsomme sykdommer (Helsenorge, 2022).

Jernnivå og blodgivning

Et viktig aspekt ved blodgivning er jernnivået i kroppen. For å kunne gi blod, må man ha tilstrekkelige hemoglobinnivåer. Dette er fordi jern er nødvendig for produksjon av hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Lavt jernnivå kan føre til symptomer som tretthet og svimmelhet, og det er derfor viktig å sikre at jernnivåene er tilstrekkelige før og etter blodgivning (World Health Organization [WHO], 2021).

Relatert: Hvor mye blod kan man miste

Hvor ofte kan man gi blod

Hvor ofte man kan gi blod, avhenger av typen blodgivning og giverens helsetilstand. I Norge er det vanlig at man kan gi fullblod opptil fire ganger i året for kvinner og seks ganger i året for menn. Menn kan gi blod oftere enn kvinner fordi de generelt har høyere jernnivåer og derfor lettere kan kompensere for tapet av blod (Blodbanken, 2023).

Plasmagivning, derimot, kan gjøres oftere fordi plasma regenereres raskere enn de røde blodcellene. Man kan derfor gi plasma opptil 20 ganger i året. Dette gjør at flere kan bidra hyppigere og på den måten støtte helsesektoren i å dekke behovet for blodprodukter (Helsenorge, 2022).

Hvorfor er blodgivning viktig

Blodgivning spiller en essensiell rolle i helsevesenet. Blodprodukter brukes i mange forskjellige sammenhenger, inkludert kirurgiske inngrep, behandling av kreftpasienter, ved alvorlige ulykker og for å behandle pasienter med blødningsforstyrrelser. Uten blodgivere ville mange av disse pasientene ikke ha mulighet til å få den livreddende behandlingen de trenger.

Behovet for blod er konstant

Behovet for blod er konstant fordi blod og blodprodukter har begrenset holdbarhet. For eksempel har de røde blodcellene en holdbarhet på omtrent 42 dager, mens blodplater bare kan lagres i fem til sju dager (American Red Cross, 2022). Dette betyr at det er et kontinuerlig behov for blodgivere for å kunne opprettholde tilstrekkelige lagre av blod og sikre at pasienter får riktig behandling til rett tid.

Livreddende behandling

Blod og blodprodukter er essensielle for behandling av en rekke tilstander. Ved alvorlige ulykker med stort blodtap kan en blodtransfusjon være avgjørende for å redde liv. I tillegg er mange kreftpasienter avhengige av blodoverføringer under behandlingen for å erstatte blodceller som blir ødelagt av kjemoterapi (WHO, 2021).

Hva skjer med blodet etter donasjon

Etter at blodet er samlet inn, blir det sendt til et laboratorium for testing og behandling. Blodet blir testet for å sikre at det er trygt for mottakere, og det blir sjekket for smittsomme sykdommer som HIV, hepatitt og syfilis (Helsenorge, 2022). Dersom blodet viser seg å være smittefarlig, blir det destruert for å unngå risiko for pasienter.

Separering av blodprodukter

Blodet som doneres, blir deretter separert i ulike komponenter, som røde blodceller, plasma og blodplater. Hver av disse komponentene har forskjellige bruksområder i medisinsk behandling. For eksempel brukes de røde blodcellene til pasienter med anemi eller blodtap, mens plasma brukes til pasienter med leversykdom eller koagulasjonsforstyrrelser (American Red Cross, 2022).

Blodplatene er spesielt viktige for pasienter som gjennomgår kreftbehandling, da disse bidrar til å stanse blødninger. Ved å dele opp blodet i komponenter kan en enkelt blodgivning derfor hjelpe flere forskjellige pasienter med ulike behov.

Fordeler ved å gi blod

Blodgivning gir ikke bare fordeler for mottakerne, men også for blodgiverne selv. Mange blodgivere opplever en følelse av tilfredshet ved å vite at de har bidratt til å redde liv. Men det finnes også fysiske helsefordeler ved å gi blod.

Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer

Noen studier har vist at regelmessig blodgivning kan bidra til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes at blodgivning bidrar til å redusere jernnivåene i kroppen. Høye jernnivåer kan øke oksidativt stress, noe som igjen kan føre til skade på blodårene og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer (Mayo Clinic, 2021).

Gratis helseundersøkelse

En annen fordel ved å gi blod er at man får en gratis helseundersøkelse hver gang man gir blod. Dette inkluderer en sjekk av blodtrykk, puls, kroppstemperatur og hemoglobinnivå. Selv om dette ikke kan erstatte en fullstendig helsesjekk hos lege, kan det bidra til å avdekke eventuelle helseproblemer på et tidlig stadium.

Relatert: For mye hvite blodlegemer

Myter og misforståelser om blodgivning

Til tross for de mange fordelene og den viktige rollen blodgivning spiller i helsevesenet, finnes det flere myter og misforståelser som kan hindre folk i å gi blod. Det er viktig å adressere disse misforståelsene for å øke antall blodgivere og sikre at blodlagrene er tilstrekkelige.

Myte 1: “Blodgivning er smertefullt”

Mange tror at blodgivning er en smertefull opplevelse, men de fleste blodgivere beskriver smerten som minimal, sammenlignbar med et myggstikk. Den største delen av prosessen innebærer lite ubehag, og eventuelle smerter varer kun et øyeblikk når nålen settes inn (Helsenorge, 2022).

Myte 2: “Jeg har ikke nok blod til å gi”

En annen vanlig misforståelse er at man ikke har nok blod til å kunne gi. Faktum er at kroppen har omtrent 4,5 til 6 liter blod, avhengig av kroppsvekt, og man gir kun ca. 450 milliliter ved en donasjon. Kroppen erstatter raskt det tapte blodet, og væskevolumet er gjenopprettet i løpet av noen timer (Blodbanken, 2023).

Myte 3: “Jeg kan bli syk av å gi blod”

Noen frykter at de kan bli syke av å gi blod, men dette er ikke tilfelle. Utstyret som brukes ved blodgivning, er sterilt og engangsbruk, noe som betyr at risikoen for infeksjon er tilnærmet null. I tillegg er blodgivning en trygg prosess for de aller fleste, og helsepersonell er til stede for å sikre at alt går som det skal (American Red Cross, 2022).

Hvordan bli blodgiver

For å bli blodgiver kan man ta kontakt med sin lokale blodbank eller melde seg opp via nettsider som Blodbanken.no. Prosessen starter med at man fyller ut et registreringsskjema og gjennomgår en helseundersøkelse. Dersom man oppfyller kriteriene, vil man bli invitert til å gi blod.

Blodgivning er en enkel og effektiv måte å bidra til samfunnet på, og det er alltid behov for nye blodgivere. Ved å gi blod kan man være med på å redde liv og gi pasienter den behandlingen de trenger.

Konklusjon

Blodgivning er en essensiell del av helsevesenet som gir livreddende hjelp til pasienter med ulike medisinske behov. Ved å gi omtrent 450 milliliter blod per donasjon, kan blodgivere bidra til å redde liv og forbedre helsen til mange mennesker. Prosessen er trygg, godt regulert, og gir fordeler både for giveren og mottakeren.

Blodgivning er ikke bare en altruistisk handling, men også en måte å sikre egen helse på gjennom regelmessige helseundersøkelser og reduksjon av jernnivåer. Til tross for noen vanlige myter og misforståelser, er blodgivning en trygg og relativt enkel prosess som kan gjøre en stor forskjell i noens liv. Derfor er det viktig at flere vurderer å bli blodgivere og hjelper til med å dekke det kontinuerlige behovet for blod og blodprodukter.