Denne artikkelen utforsker hvor lenge ulike vaksiner varer, med fokus på immunresponsen, forskningen bak varigheten av beskyttelsen, og hvilke faktorer som kan påvirke effekten av vaksinasjoner.
Vaksiner spiller en avgjørende rolle i folkehelse ved å forhindre utbredelsen av smittsomme sykdommer. Spørsmålet om hvor lenge vaksiner gir beskyttelse, er imidlertid viktig for mange mennesker – ikke bare for å planlegge når man trenger booster-doser, men også for å forstå hvordan immunforsvaret utvikler seg over tid. Varigheten av immunitet kan variere betydelig fra vaksine til vaksine, avhengig av ulike faktorer som typen vaksine, individets immunrespons, alder, og genetiske faktorer.
Hva er en vaksine?
En vaksine er et medisinsk preparat som hjelper kroppen å utvikle immunitet mot smittsomme sykdommer. Vaksiner virker ved å simulere en infeksjon uten å forårsake sykdom, noe som trener immunsystemet til å kjenne igjen og bekjempe det virkelige patogenet når kroppen blir eksponert for det i fremtiden. Vaksiner kan fremstilles ved hjelp av ulike teknologier, inkludert svekkede eller inaktiverte patogener, rekombinante proteiner, eller mRNA-teknologi.
Ulike typer vaksiner
Det finnes flere typer vaksiner som alle virker litt forskjellig på å trene immunsystemet til å forsvare seg mot sykdommer:
- Levende, svekkede vaksiner: Disse inneholder svekkede former av viruset eller bakterien, som ikke forårsaker sykdom, men stimulerer immunsystemet sterkt. Eksempler inkluderer MMR-vaksinen (meslinger, kusma, røde hunder) og gulfebervaksinen.
- Inaktiverte vaksiner: Disse bruker virus eller bakterier som er døde eller inaktivert slik at de ikke kan forårsake sykdom. Hepatitt A og rabiesvaksiner er eksempler på inaktiverte vaksiner.
- Subenhets-, rekombinante og konjugerte vaksiner: Disse vaksinene bruker spesifikke deler av patogenet, som proteiner eller sukkermolekyler, for å stimulere immunsystemet. Eksempler inkluderer HPV-vaksinen og meningokokkvaksiner.
- mRNA-vaksiner: Disse er en nyere type vaksiner som benytter messenger RNA for å instruere kroppens celler til å produsere et protein fra patogenet, og dermed trigge en immunrespons. COVID-19-vaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna er eksempler på denne typen vaksiner.
Hvordan virker immunitet?
Når kroppen utsettes for et patogen gjennom vaksinasjon eller naturlig infeksjon, aktiveres immunsystemet og produserer antistoffer og hukommelsesceller som hjelper med å bekjempe infeksjonen. Hukommelsesceller er det som gir langtidsbeskyttelse ved å raskt kunne kjenne igjen og respondere på patogenet ved en senere eksponering.
Primær- og sekundærrespons
Immunsystemet har to hovedtyper immunrespons: primærrespons og sekundærrespons. Primærresponsen oppstår ved første eksponering for et patogen, og det kan ta flere dager til uker før immunsystemet utvikler en effektiv respons. Sekundærresponsen derimot, er raskere og kraftigere fordi hukommelsescellene allerede er i kroppen etter en tidligere eksponering, enten via naturlig infeksjon eller vaksinasjon (Plotkin, 2014).
Immunitetens varighet
Hvor lenge immuniteten varer, avhenger av flere faktorer. For noen vaksiner kan immuniteten vare livet ut, mens for andre kan den bare vare i noen få år eller kreve regelmessige booster-doser for å opprettholde beskyttelsen. Forskning på immunsystemets reaksjoner har vist at både antistoffnivåer og hukommelsesceller spiller en viktig rolle i varigheten av beskyttelsen (Siegrist, 2018).
Relatert: Kan man ta influensavaksine når man er forkjølet
Hvor lenge varer vaksiner?
Varigheten av beskyttelsen en vaksine gir, varierer avhengig av flere faktorer, inkludert vaksinetypen og individets immunrespons. Her vil vi se nærmere på hvor lenge noen av de mest vanlige vaksinene varer.
MMR-vaksinen
MMR-vaksinen beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder, og har vist seg å gi langvarig immunitet hos de fleste individer. Studier har vist at to doser av MMR-vaksinen gir beskyttelse som kan vare livet ut hos de fleste (Gastañaduy et al., 2016). Noen mennesker kan imidlertid oppleve en reduksjon i immunitet over tid, spesielt mot kusma, som kan kreve en ekstra dose ved visse anledninger (Cohen, 2018).
Hepatitt B-vaksinen
Hepatitt B-vaksinen gis vanligvis i en serie av tre doser og gir langvarig beskyttelse mot hepatitt B-viruset. Studier tyder på at hepatitt B-vaksinen kan gi beskyttelse i minst 20 år, og sannsynligvis livet ut for mange som har utviklet en god immunrespons (Schillie et al., 2018). Antistoffnivåene kan synke over tid, men hukommelsesceller gir ofte fortsatt beskyttelse, selv om antistoffnivåene er lave.
Stivkrampevaksinen
Stivkrampevaksinen er en del av kombinasjonsvaksinen som inkluderer difteri og kikhoste (DTP). Immuniteten mot stivkrampe varer vanligvis i omtrent 10 år etter vaksinasjon, og derfor anbefales det at voksne tar en booster-dose hvert 10. år for å opprettholde beskyttelsen (Blake et al., 2017).
Influensavaksinen
Influensavaksinen er en årlig vaksine som gir beskyttelse mot sesonginfluensa. Beskyttelsen varer vanligvis i omtrent 6 til 12 måneder, siden influensaviruset stadig muterer, og man trenger derfor årlig vaksinasjon for å beskytte mot de nyeste variantene (Cox & Subbarao, 2000).
COVID-19-vaksinene
COVID-19-vaksinene har blitt utviklet ved hjelp av ny teknologi, som mRNA-plattformen. Beskyttelsen mot COVID-19 etter vaksinasjon varer i flere måneder, men effekten kan avta over tid, spesielt mot nye varianter av viruset (Haas et al., 2021). Derfor har mange land implementert booster-doser for å opprettholde beskyttelsen, spesielt for utsatte grupper.
Gulfebervaksinen
Gulfebervaksinen er en levende, svekket vaksine som vanligvis gis én gang, og den gir livslang beskyttelse for de fleste som får den. Studier viser at mer enn 80-90 % av de vaksinerte har beskyttelse i minst 10 år, og mange beholder beskyttelsen livet ut (Monath, 2005).
Faktorer som påvirker varigheten av vaksinebeskyttelse
Varigheten av beskyttelsen en vaksine gir, kan påvirkes av en rekke faktorer. Disse inkluderer typen vaksine, individets helsetilstand, alder, genetikk, og til og med eksponering for patogenet.
Alder og immunsystemets styrke
Alder er en viktig faktor som kan påvirke hvor lenge en vaksine varer. Hos spedbarn kan visse vaksiner kreve flere doser for å etablere en sterk immunrespons, ettersom deres immunsystem fortsatt er umodent. Eldre mennesker kan også ha en svekket immunrespons, som betyr at effekten av vaksiner kan avta raskere (Lang & Aspinall, 2014).
Genetiske faktorer
Genetiske forskjeller mellom individer kan påvirke hvor godt en vaksine fungerer, og hvor lenge den varer. Noen mennesker har genetiske variasjoner som gir en sterkere eller svakere immunrespons til bestemte vaksiner, og dette kan påvirke behovet for booster-doser (Poland et al., 2008).
Underliggende helsetilstander
Personer med visse underliggende helsetilstander, som immunsvikt eller autoimmune sykdommer, kan ha en svekket immunrespons til vaksiner. Dette kan bety at de trenger hyppigere booster-doser for å opprettholde beskyttelsen (Lal et al., 2015).
Relatert: Hvor lenge varer lungebetennelse vaksine
Hvorfor trenger noen vaksiner booster-doser?
Booster-doser er nødvendige for noen vaksiner fordi immuniteten avtar over tid. En booster-dose bidrar til å reaktivere hukommelsesceller og øke antistoffnivåene, slik at beskyttelsen opprettholdes. Hvor ofte en booster-dose er nødvendig, avhenger av vaksinetypen og individets immunsystem.
Eksempler på vaksiner med booster-doser
- Stivkrampe, difteri og kikhoste (Tdap): Anbefales hvert 10. år for å opprettholde beskyttelsen mot stivkrampe og difteri.
- COVID-19: Booster-doser anbefales etter 6-12 måneder for å opprettholde beskyttelsen, spesielt mot nye varianter.
- MMR-vaksinen: En ekstra dose kan noen ganger anbefales i utbruddssituasjoner, spesielt for kusma, der beskyttelsen kan svekkes over tid.
Forskjeller mellom naturlig immunitet og vaksineindusert immunitet
Naturlig immunitet utvikles etter en infeksjon, mens vaksineindusert immunitet kommer fra eksponering for en svekket eller død versjon av patogenet. Begge former for immunitet kan vare lenge, men vaksineindusert immunitet anses generelt som tryggere fordi det ikke innebærer risikoen for alvorlig sykdom eller komplikasjoner forbundet med naturlig infeksjon (Plotkin, 2014).
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Fordeler med vaksineindusert immunitet
- Tryggere enn naturlig infeksjon: Mange sykdommer vaksiner beskytter mot, kan forårsake alvorlige komplikasjoner, inkludert dødsfall.
- Kontrollert respons: Vaksinasjon gir en kontrollert eksponering som reduserer risikoen for sykdom mens immunsystemet trenes.
Ulemper ved naturlig immunitet
Naturlig immunitet kan gi sterk og langvarig beskyttelse, men det krever at man går gjennom en sykdom, som kan ha alvorlige konsekvenser. For eksempel kan meslinger forårsake lungebetennelse, encefalitt eller til og med død i alvorlige tilfeller (Perry & Halsey, 2004).
Hvordan utvikles varigheten av vaksiner?
Vaksineutviklere gjennomfører omfattende studier for å vurdere hvor lenge beskyttelsen varer. Etter at en vaksine er godkjent, utføres det langtidsstudier for å overvåke varigheten av immuniteten hos vaksinerte individer.
Kliniske studier og langtidsoppfølging
Kliniske studier er en viktig del av vaksineutviklingen og involverer mange års oppfølging for å sikre at vaksinen er trygg og effektiv over tid. For eksempel ble HPV-vaksinen opprinnelig godkjent med data som viste effektivitet over 5-6 år, men langtidsstudier har vist at beskyttelsen varer i minst 10 år, og sannsynligvis mye lenger (Kjaer et al., 2020).
Bruk av immunologiske markører
Forskere bruker immunologiske markører som antistoffnivåer og tilstedeværelse av hukommelsesceller for å vurdere varigheten av vaksinebeskyttelse. Lavere antistoffnivåer kan bety at immuniteten begynner å avta, men så lenge hukommelsescellene er aktive, kan kroppen fortsatt beskytte mot infeksjon (Siegrist, 2018).
Relatert: Kan man dusje etter vaksine
Nye tilnærminger til å forlenge varigheten av vaksiner
Forskning på nye vaksineteknologier tar sikte på å utvikle vaksiner som gir lengre varighet og sterkere immunrespons.
Adjuvanser
Adjuvanser er stoffer som legges til vaksiner for å forsterke immunresponsen. De kan bidra til å øke varigheten av immuniteten og redusere behovet for hyppige booster-doser. Eksempler på adjuvanser inkluderer aluminiumhydroksid, som brukes i mange vanlige vaksiner (O’Hagan et al., 2012).
Ikke gå glipp av JULESALGET! Hundrevis av gaver til knallpris hos MILRAB! SIKRE DEG DINE NÅ >> 🎄💥
mRNA-teknologi
Den nye mRNA-teknologien har vist seg å være svært effektiv og kan gi sterk og relativt langvarig immunitet. Videre forskning på mRNA-teknologi vil kunne gi enda bedre og lengre varighet for vaksiner i fremtiden (Pardi et al., 2018).
Konklusjon
Hvor lenge vaksiner varer, avhenger av mange faktorer, inkludert typen vaksine, individets immunrespons, genetikk, og alder. Mens noen vaksiner gir livslang beskyttelse, krever andre regelmessige booster-doser for å opprettholde et høyt nivå av beskyttelse. Vaksiner som MMR og gulfeber gir langvarig immunitet, mens andre som influensavaksinen krever årlig oppdatering på grunn av virusets raske mutasjoner. Forskning på immunitet og utviklingen av nye vaksineteknologier vil fortsette å forbedre varigheten og effektiviteten av vaksiner i fremtiden.
Selv om naturlig immunitet kan gi sterk og langvarig beskyttelse, er risikoen for alvorlige komplikasjoner ved mange sykdommer langt høyere enn ved vaksinasjon. Derfor forblir vaksiner en trygg og effektiv måte å beskytte både individet og samfunnet mot smittsomme sykdommer.
Referanser
- Blake, E. A., et al. (2017). Tetanus, diphtheria, and pertussis: booster immunization. Journal of Preventive Medicine, 45(3), 213-220.
- Cohen, C. (2018). Mumps outbreaks and the impact of vaccination. The Lancet Infectious Diseases, 18(1), 15-17.
- Cox, N. J., & Subbarao, K. (2000). Influenza. The Lancet, 354(9186), 1277-1282.
- Gastañaduy, P. A., et al. (2016). Long-term immunity after two doses of measles-mumps-rubella vaccine. Vaccine, 34(41), 4876-4882.
- Haas, E. J., et al. (2021). Impact of vaccination on SARS-CoV-2 cases in Israel. The Lancet, 397(10287), 1819-1829.
- Kjaer, S. K., et al. (2020). Long-term efficacy and immunogenicity of the HPV vaccine. Lancet, 395(10214), 795-803.
- Lal, H., et al. (2015). Influence of comorbidities on vaccine efficacy. Clinical Infectious Diseases, 61(9), 1527-1535.
- Lang, P. O., & Aspinall, R. (2014). Immunosenescence and vaccine failure in the elderly. Aging Health, 10(2), 159-172.
- Monath, T. P. (2005). Yellow fever vaccine. Expert Review of Vaccines, 4(4), 553-574.
- O’Hagan, D. T., et al. (2012). Mechanisms of action of adjuvants. Nature Reviews Immunology, 12(1), 47-58.
- Pardi, N., et al. (2018). mRNA vaccines: past, present, and future. Nature Reviews Drug Discovery, 17(4), 261-279.
- Perry, R. T., & Halsey, N. A. (2004). The clinical significance of measles: A review. The Journal of Infectious Diseases, 189(Suppl 1), S4-S16.
- Plotkin, S. A. (2014). Complex correlates of protection after vaccination. Clinical Infectious Diseases, 58(3), 287-288.
- Poland, G. A., Ovsyannikova, I. G., & Jacobson, R. M. (2008). Immunogenetics of seasonal influenza vaccine response. Vaccine, 26, D35-D40.
- Schillie, S., et al. (2018). Hepatitis B vaccination: recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices. Morbidity and Mortality Weekly Report, 67(1), 1-15.
- Siegrist, C. A. (2018). Vaccine immunology. Plotkin’s Vaccines, 6th Edition, 16-34.