Hvor lenge kan man leve med demens

Denne artikkelen vil gå i dybden på hvor lenge man kan leve med demens, samt de ulike faktorene som kan påvirke prognosen.

Demens er en samlebetegnelse for en rekke symptomer som påvirker hukommelse, tenkning og evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter. Det er en progressiv tilstand, noe som betyr at den forverres over tid. Mange mennesker som får diagnosen demens, lurer ofte på hvor lenge de kan leve med tilstanden, og svaret på dette er komplekst. Faktorer som alder, generell helsetilstand, type demens, og hvordan man tilpasser seg sykdommen, spiller alle en rolle.

Hva er demens

Demens er ikke en spesifikk sykdom, men heller et samlebegrep for ulike sykdommer og tilstander som påvirker hjernen. De vanligste formene for demens inkluderer Alzheimers sykdom, vaskulær demens, Lewy-legeme demens, og frontotemporal demens. Symptomene inkluderer blant annet nedsatt hukommelse, forvirring, problemer med språk og kommunikasjon, samt vanskeligheter med å utføre kjente oppgaver.

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og utgjør rundt 60-80 % av alle demenstilfeller (Alzheimer’s Association, 2023). Vaskulær demens oppstår ofte etter slag, og skyldes skader på blodårene som forsyner hjernen med oksygen og næringsstoffer. Lewy-legeme demens og frontotemporal demens er mindre vanlige, men kan ha forskjellige symptomer og forløp som skiller dem fra Alzheimers sykdom.

JULESALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Forventet levealder ved demens

Hvor lenge man kan leve med demens, varierer sterkt fra person til person. Levetiden avhenger blant annet av hvilken type demens man har, alder ved diagnosetidspunkt, og generell helsetilstand. Studier har vist at gjennomsnittlig levetid etter en demensdiagnose er mellom 4 og 10 år (Todd et al., 2013). Noen personer kan imidlertid leve i 20 år eller mer, avhengig av en rekke faktorer.

Faktorer som påvirker levealder

Type demens

Den typen demens man har, spiller en betydelig rolle for hvor lenge man kan leve med tilstanden. Personer med Alzheimers sykdom har ofte en lengre levetid enn de med Lewy-legeme demens eller frontotemporal demens (Ballard et al., 2011). Lewy-legeme demens kan være forbundet med en raskere forverring og dermed kortere forventet levetid sammenlignet med Alzheimers sykdom.

Alder ved diagnosetidspunkt

Alder er en annen viktig faktor. Yngre personer som får diagnosen demens, kan leve lengre enn eldre personer som utvikler sykdommen senere i livet. Dette skyldes delvis at yngre mennesker ofte er i bedre fysisk helsetilstand og dermed har bedre forutsetninger for å takle sykdommens progresjon (Fitzpatrick et al., 2005).

Generell helsetilstand

Helsetilstanden ved diagnosetidspunktet kan også ha stor innvirkning på hvor lenge man kan leve med demens. Personer som har underliggende sykdommer som hjertesykdom, diabetes eller andre kroniske tilstander, kan ha kortere levetid enn de som er ellers friske (Ritchie & Lovestone, 2002).

Relatert: Helsegevinster ved fysisk aktivitet

Hvordan forbedre livskvaliteten ved demens

Selv om demens er en progressiv og uhelbredelig tilstand, finnes det måter å forbedre livskvaliteten til dem som er rammet. Dette kan bidra til å forlenge levetiden ved å redusere komplikasjoner og opprettholde funksjonsnivået så lenge som mulig.

Medikamentell behandling

Det finnes ingen kur for demens, men enkelte medisiner kan bidra til å bremse sykdommens utvikling og forbedre symptomer som hukommelsestap og forvirring. Kolinesterasehemmere, som donepezil og rivastigmin, brukes ofte for å behandle Alzheimers sykdom og kan bidra til å forbedre kognitive funksjoner i en periode (Birks, 2006).

JULESALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Ikke-medikamentelle tiltak

Ikke-medikamentelle tiltak, som fysisk aktivitet, sosialt samvær og kognitiv stimulering, har også vist seg å være viktige for å forbedre livskvaliteten hos personer med demens (Larson et al., 2006). Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde motoriske ferdigheter og redusere risikoen for ytterligere helseproblemer som hjertesykdom og diabetes. Sosialt samvær og kognitiv stimulering kan bidra til å opprettholde mentale ferdigheter og redusere risikoen for depresjon og angst.

Omsorg og tilrettelegging

Omsorg og tilrettelegging i hverdagen er essensielt for å opprettholde livskvaliteten hos personer med demens. Dette inkluderer tilpasning av hjemmemiljøet for å gjøre det sikrere, og hjelp til dagligdagse aktiviteter som personlig hygiene, matlaging og å ta medisiner (Gitlin et al., 2001). Det å ha en stabil og støttende omsorgsperson kan ha stor betydning for å redusere stress og angst hos den som er rammet av demens.

Palliativ omsorg ved demens

Etter hvert som demenssykdommen utvikler seg, vil behovet for palliativ omsorg bli stadig viktigere. Palliativ omsorg handler om å gi støtte og lindre symptomer, snarere enn å kurere sykdommen. For personer med demens kan dette inkludere smertebehandling, hjelp til å opprettholde ernæringsstatus, og støtte til å håndtere angst og uro (Sampson et al., 2011).

Palliativ omsorg kan bidra til å forbedre livskvaliteten i sykdommens siste faser, og gi både den som er rammet og deres pårørende støtte i en utfordrende tid. Det er viktig at pårørende og helsepersonell samarbeider for å sikre at personen med demens får den beste mulige omsorgen, basert på deres individuelle behov og ønsker.

Hvorfor varierer levetiden ved demens?

Levetiden ved demens varierer sterkt mellom individer. Dette skyldes ikke bare forskjeller i type demens og generelle helseforhold, men også genetiske faktorer, livsstil, og tilgang til helsetjenester. Personer som lever et sunt liv, trener regelmessig, og har et balansert kosthold, kan potensielt leve lengre med demens enn de som ikke gjør det (Deckers et al., 2015).

Genetiske faktorer

Genetikk spiller en rolle i hvor raskt demens utvikler seg. Noen genetiske mutasjoner kan øke risikoen for å utvikle demens tidligere i livet, og kan også påvirke hvor raskt sykdommen utvikler seg (Van der Flier & Scheltens, 2005). For eksempel er ApoE4-genet assosiert med økt risiko for å utvikle Alzheimers sykdom, og personer med denne genetiske varianten har ofte en raskere progresjon av sykdommen.

Livsstilsfaktorer

Livsstil har også en stor innvirkning på demensforløpet. Faktorer som fysisk aktivitet, kosthold, og mental stimulering kan alle bidra til å forsinke sykdommens progresjon. Et kosthold rikt på antioksidanter og omega-3-fettsyrer, som middelhavsdietten, har vist seg å redusere risikoen for kognitiv svekkelse og forbedre hjernens helse (Scarmeas et al., 2006).

Tilgang til helsetjenester

Tilgang til helsetjenester og tidlig diagnose kan også ha en stor påvirkning på levetiden ved demens. Tidlig intervensjon og riktig behandling kan bidra til å forsinke sykdommens progresjon og forbedre livskvaliteten. I tillegg kan tilgang til spesialiserte omsorgstjenester og støtte for pårørende bidra til å redusere belastningen og forbedre prognosen (Prince et al., 2013).

Utfordringer for pårørende

Demens påvirker ikke bare den som er rammet, men også deres pårørende og omsorgspersoner. Mange pårørende opplever stor fysisk og emosjonell belastning som følge av omsorgsrollen. Det kan være utfordrende å tilpasse seg den gradvise forverringen av den kjæres tilstand, og mange opplever sorg og tap både før og etter at personen går bort (Brodaty & Donkin, 2009).

Belastningen ved omsorg

Omsorg for en person med demens kan være krevende, spesielt etter hvert som sykdommen utvikler seg og personen blir mer avhengig av hjelp. Dette kan føre til økt risiko for psykiske helseproblemer, som depresjon og angst, hos omsorgspersonen (Schulz & Martire, 2004). Det er derfor viktig at pårørende får tilgang til støtte og avlastning, enten gjennom formelle omsorgstjenester eller gjennom nettverk av venner og familie.

Støtteordninger og avlastning

Mange land tilbyr støtteordninger og avlastningstjenester for pårørende til personer med demens. Dette kan inkludere dagtilbud, hjemmehjelp, og midlertidig avlastning på institusjon. Slike tiltak kan bidra til å redusere belastningen på omsorgspersonene og gi dem mulighet til å ta vare på sin egen helse og livskvalitet (Gaugler et al., 2008).

Relatert: Hvorfor bør man spise fisk

Fremtidige perspektiver for demensbehandling

Det forskes kontinuerlig på nye behandlingsmetoder for demens, og det er håp om at fremtidig forskning kan gi bedre muligheter for å forsinke eller til og med forhindre sykdommen. Blant annet fokuseres det på utvikling av nye medisiner som kan målrette de underliggende mekanismene i hjernen som fører til demens (Cummings et al., 2019).

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Forebygging av demens

Forebygging er også et viktig fokusområde innen demensforskning. Det er flere faktorer som kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle demens, inkludert fysisk aktivitet, et sunt kosthold, mental stimulering, og sosialt samvær (Livingston et al., 2020). Det er aldri for sent å gjøre livsstilsendringer som kan ha en positiv innvirkning på hjernens helse.

Fremtidige behandlinger

Flere nye behandlingsformer er under utvikling, inkludert immunterapi og genterapi. Immunterapi innebærer bruk av antistoffer for å målrette og redusere opphopning av skadelige proteiner i hjernen, som amyloid-beta og tau, som er assosiert med Alzheimers sykdom (Sevigny et al., 2016). Genterapi, som fortsatt er på et tidlig stadium, har potensial til å målrette genetiske faktorer som bidrar til demens og kan dermed forhindre eller forsinke sykdomsutviklingen.

Konklusjon

Hvor lenge man kan leve med demens avhenger av en rekke faktorer, inkludert type demens, alder ved diagnosetidspunkt, generell helsetilstand, og livsstil. Selv om demens er en progressiv og uhelbredelig tilstand, er det mange måter å forbedre livskvaliteten og potensielt forlenge levetiden. Medikamentell behandling, ikke-medikamentelle tiltak som fysisk aktivitet og sosialt samvær, og riktig omsorg og tilrettelegging kan alle bidra til å gjøre livet lettere for de som er rammet av demens.

Pårørende spiller en viktig rolle i omsorgen for personer med demens, og det er essensielt at de får støtte og avlastning for å kunne ivareta sin egen helse og livskvalitet. Fremtidig forskning gir håp om nye behandlingsmuligheter som kan forsinke eller forhindre demens, og forebyggende tiltak kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle sykdommen.

Demens er en kompleks og utfordrende tilstand, men med riktig støtte og omsorg er det mulig å opprettholde en god livskvalitet for både den som er rammet og deres pårørende.

Referanser

  1. Alzheimer’s Association. (2023). Alzheimer’s disease facts and figures. Alzheimer’s & Dementia, 19(1), 1-76.
  2. Ballard, C., Gauthier, S., Corbett, A., Brayne, C., Aarsland, D., & Jones, E. (2011). Alzheimer’s disease. The Lancet, 377(9770), 1019-1031.
  3. Birks, J. (2006). Cholinesterase inhibitors for Alzheimer’s disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1), CD005593.
  4. Brodaty, H., & Donkin, M. (2009). Family caregivers of people with dementia. Dialogues in Clinical Neuroscience, 11(2), 217-228.
  5. Cummings, J., Lee, G., Ritter, A., & Zhong, K. (2019). Alzheimer’s disease drug development pipeline: 2019. Alzheimer’s & Dementia: Translational Research & Clinical Interventions, 5, 272-293.
  6. Deckers, K., van Boxtel, M. P., Schiepers, O. J., de Vugt, M., Muñoz Sánchez, J. L., Anstey, K. J., … & Verhey, F. R. (2015). Target risk factors for dementia prevention: a systematic review and Delphi consensus study on the evidence from observational studies. International Journal of Geriatric Psychiatry, 30(3), 234-246.
  7. Fitzpatrick, A. L., Kuller, L. H., Ives, D. G., Lopez, O. L., Jagust, W., Breitner, J. C., … & Lyketsos, C. G. (2005). Incidence and prevalence of dementia in the Cardiovascular Health Study. Journal of the American Geriatrics Society, 53(2), 225-231.
  8. Gaugler, J. E., Kane, R. L., Kane, R. A., & Newcomer, R. (2008). Early community-based service utilization and its effects on institutionalization in dementia caregiving. The Gerontologist, 45(2), 177-185.
  9. Gitlin, L. N., Winter, L., Corcoran, M., Dennis, M. P., Schinfeld, S., & Hauck, W. W. (2001). Effects of the home environment skill-building program on the caregiver-care recipient dyad: 6-month outcomes from the Philadelphia REACH Initiative. The Gerontologist, 41(1), 9-19.
  10. Larson, E. B., Wang, L., Bowen, J. D., McCormick, W. C., Teri, L., Crane, P., & Kukull, W. (2006). Exercise is associated with reduced risk for incident dementia among persons 65 years of age and older. Annals of Internal Medicine, 144(2), 73-81.
  11. Livingston, G., Huntley, J., Sommerlad, A., Ames, D., Ballard, C., Banerjee, S., … & Mukadam, N. (2020). Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. The Lancet, 396(10248), 413-446.
  12. Prince, M., Bryce, R., & Ferri, C. (2013). World Alzheimer report 2013: Journey of caring. An analysis of long-term care for dementia. Alzheimer’s Disease International.
  13. Ritchie, K., & Lovestone, S. (2002). The dementias. The Lancet, 360(9347), 1759-1766.
  14. Sampson, E. L., Burns, A., & Richards, M. (2011). Improving end-of-life care for people with dementia. The British Journal of Psychiatry, 199(5), 357-359.
  15. Scarmeas, N., Stern, Y., Tang, M. X., Mayeux, R., & Luchsinger, J. A. (2006). Mediterranean diet and risk for Alzheimer’s disease. Annals of Neurology, 59(6), 912-921.
  16. Schulz, R., & Martire, L. M. (2004). Family caregiving of persons with dementia: Prevalence, health effects, and support strategies. The American Journal of Geriatric Psychiatry, 12(3), 240-249.
  17. Sevigny, J., Chiao, P., Bussière, T., Weinreb, P. H., Williams, L., Maier, M., … & Sandrock, A. (2016). The antibody aducanumab reduces Aβ plaques in Alzheimer’s disease. Nature, 537(7618), 50-56.
  18. Todd, S., Barr, S., Roberts, M., & Passmore, A. P. (2013). Survival in dementia and predictors of mortality: A review. International Journal of Geriatric Psychiatry, 28(11), 1109-1124.
  19. Van der Flier, W. M., & Scheltens, P. (2005). Epidemiology and risk factors of dementia. Journal of Neurology, Neurosurgery & Psychiatry, 76(suppl 5), v2-v7.

Om forfatteren

LUKK