Hvor lenge ammer man

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på anbefalinger, fordeler, utfordringer og individuelle hensyn knyttet til ammeperioden, samt gi praktiske råd for mødre som ønsker å finne den beste løsningen for seg selv og sitt barn.

Amming er en av de mest naturlige og nærende måtene en mor kan gi barnet sitt en god start i livet. Det er et tema som har blitt grundig studert og diskutert over tid, både fra et helsemessig og kulturelt perspektiv. Spørsmålet “Hvor lenge skal man amme?” kan ha ulike svar, avhengig av råd fra helsemyndigheter, kulturelle normer, og individuelle preferanser.

Anbefalinger fra helsemyndigheter

Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre ledende helsemyndigheter gir klare anbefalinger for hvor lenge amming bør opprettholdes. WHO anbefaler eksklusiv amming de første seks månedene av barnets liv, noe som innebærer at barnet kun får morsmelk og ingen annen mat eller væske, med unntak av vitaminer, mineraltilskudd eller medisiner hvis nødvendig (WHO, 2021). Etter seks måneder bør fast føde introduseres gradvis, samtidig som amming fortsetter opp til to år eller lenger, basert på barnets og morens ønsker.

Disse anbefalingene er basert på omfattende forskning som viser at amming gir viktige helsemessige fordeler, både for barnet og moren. Barn som blir ammet har blant annet redusert risiko for infeksjoner, allergier og kroniske sykdommer (Victora et al., 2016). For moren kan amming redusere risikoen for brystkreft og eggstokkreft, og det fremmer også båndet mellom mor og barn (Kramer & Kakuma, 2012).

Fordeler ved langtidsamming

Langtidsamming, definert som amming utover det første leveåret, har blitt stadig mer anerkjent for sine mange fordeler. For barnet kan langtidsamming styrke immunsystemet, noe som bidrar til bedre beskyttelse mot sykdommer som diaré, luftveisinfeksjoner og øreinfeksjoner (Oddy, 2017). Morsmelk inneholder også antistoffer som hjelper barnet å bekjempe infeksjoner og sykdommer, samt viktige næringsstoffer som bidrar til en sunn vekst og utvikling.

For moren kan langtidsamming bidra til en raskere restitusjon etter fødselen, og det kan også spille en rolle i naturlig fødselskontroll ved å undertrykke eggløsning (Labbok, 2001). I tillegg er amming knyttet til en redusert risiko for postpartumdepresjon, noe som kan være en viktig faktor for mødres mentale helse (Dennis & McQueen, 2009).

Utvikling av immunforsvaret

Barnets immunforsvar er i utvikling de første leveårene, og morsmelk spiller en avgjørende rolle i denne prosessen. Morsmelk er rik på antistoffer, leukocytter og andre immunaktive komponenter som beskytter mot patogener (Ballard & Morrow, 2013). Dette gjør amming til en viktig beskyttelse mot sykdommer i barndommen. Videre forskning har også vist at langtidsamming kan redusere risikoen for autoimmune sykdommer som diabetes type 1 og cøliaki senere i livet (Norris & Scott, 1997).

Relatert: Kul i brystet amming

Sosiale og kulturelle faktorer

Det finnes mange forskjellige oppfatninger om hvor lenge amming skal fortsette, og disse er ofte kulturelt betinget. I noen kulturer er langtidsamming normen, mens det i andre kan være mer vanlig å slutte å amme tidligere, enten på grunn av sosiale forventninger eller mangel på støtte. I Norge har synet på amming utviklet seg de siste tiårene, med en sterkere vektlegging av de helsemessige fordelene. Ifølge Helsedirektoratet ammer rundt 80 % av norske mødre fortsatt når barnet er seks måneder gammelt, mens rundt 40 % ammer ved 12 måneder (Helsedirektoratet, 2020).

Amming og arbeid

En av de vanligste årsakene til at mødre slutter å amme tidlig, er at de vender tilbake til arbeid. Selv om mange land, inkludert Norge, har politikk som støtter mødre som ønsker å kombinere amming og arbeid, kan det fortsatt være utfordrende å balansere jobb og ammebehov. Ammepauser, tilgang til gode ammefasiliteter på arbeidsplassen, og forståelse fra arbeidsgivere er viktige faktorer for å opprettholde amming etter at man har vendt tilbake til jobb (Johnston & Esposito, 2007).

Når bør man slutte å amme?

Det finnes ingen universelt riktig tidspunkt for å slutte å amme, da det avhenger av individuelle forhold. Mange mødre velger å amme til barnet er ett eller to år, mens andre velger å fortsette lenger. Noen av faktorene som kan påvirke denne beslutningen inkluderer barnets utvikling, mors helse, sosiale forhold, og personlige preferanser.

Barnets utvikling

Barn utvikler seg i ulikt tempo, og behovet for amming kan variere fra barn til barn. Rundt seks måneders alder begynner barn å bli interessert i fast føde, og dette er også tiden da morsmelk gradvis blir en supplementerende kilde til næring, heller enn den primære. Likevel fortsetter morsmelk å være en viktig kilde til næringsstoffer, selv etter at barnet har begynt å spise fast føde (Gartner et al., 2005).

Mors helse og velvære

For noen mødre kan helseproblemer eller andre omstendigheter gjøre det nødvendig å avslutte amming tidligere enn planlagt. Brystinfeksjoner, lav melkeproduksjon eller medisinske tilstander som krever medisiner som ikke er kompatible med amming, kan gjøre amming utfordrende (Lawrence & Lawrence, 2010). Det er viktig at mødre føler seg støttet i sine valg, uansett når de velger å avslutte amming.

Relatert: Ømme bryst ved amming

Praktiske råd for mødre

For mødre som vurderer hvor lenge de skal amme, kan det være nyttig å ta hensyn til både barnets behov og egne preferanser. Her er noen praktiske råd:

• Vær fleksibel: Det kan være lurt å ha en fleksibel tilnærming til amming. Noen barn mister interessen for amming tidligere enn andre, mens noen fortsetter å vise sterk interesse langt inn i småbarnsalderen.
• Søk støtte: Amming kan være en utfordrende prosess, spesielt hvis man opplever problemer som sårhet, lav melkeproduksjon eller vansker med å få til god suging. Helsestasjoner, ammehjelpen og andre mødre kan være gode ressurser for støtte og råd.
• Balanse mellom amming og fast føde: Når fast føde introduseres, bør det skje gradvis, og amming kan fortsatt være en viktig del av barnets kosthold. Pass på å tilby morsmelk før fast føde til barnet er godt etablert med det nye kostholdet (Kramer & Kakuma, 2012).

Amming i ulike livsfaser

Det er viktig å understreke at amming ikke er en enhetlig prosess som passer for alle mødre og barn. Her er en oversikt over hvordan amming kan variere i ulike livsfaser:

Første seks måneder

I løpet av de første seks månedene er eksklusiv amming sterkt anbefalt. Barnets fordøyelsessystem er fortsatt under utvikling, og morsmelk er skreddersydd for å møte barnets behov for næringsstoffer og væske. Amming bør skje på barnets signaler, vanligvis hver 2-3 time, noe som bidrar til å opprettholde en jevn melkeproduksjon (Gartner et al., 2005).

Seks til tolv måneder

Fra seks måneders alder kan barnet begynne å få fast føde, men morsmelk fortsetter å være en viktig kilde til næring. I denne perioden kan barnet gradvis få mer solid mat, mens amming tilpasser seg barnets utvikling og behov. Amming kan også tilby komfort og trygghet, spesielt i perioder med sykdom eller stress (Victora et al., 2016).

Over tolv måneder

Når barnet har passert ett år, kan amming fortsette som et supplement til et variert kosthold. Noen barn velger å fortsette å amme i flere år, mens andre mister interessen tidligere. Langtidsamming kan bidra til å styrke barnets immunforsvar og tilby nærhet og trygghet i småbarnsårene (Oddy, 2017).

Konklusjon

Det finnes ingen fasit på hvor lenge man skal amme, da det er en svært individuell beslutning som avhenger av barnets utvikling, mors helse, og familiens situasjon. Verdens helseorganisasjon og andre helsemyndigheter anbefaler amming i minst to år, men det er viktig at mødre føler seg støttet i sine valg, enten de velger å amme i kortere eller lengre perioder. Uansett hvor lenge man ammer, gir morsmelk viktige helsefordeler som støtter både barnets og morens velvære. Gjennom å kombinere kunnskap fra pålitelige kilder med praktiske råd kan mødre ta velinformerte valg som passer best for dem og deres barn.