Denne artikkelen har som mål å belyse hva det vil si å trene hardt, hvordan man kan måle treningsintensitet, og hvilke faktorer som spiller inn for å sikre at treningen gir optimale resultater.
I en verden der trening er en stadig mer integrert del av hverdagen for mange, blir spørsmålet “hvor hardt trener du?” viktigere enn noen gang. Ulike treningsprogrammer, personlige mål og helsetilstander påvirker hvor intenst man kan eller bør trene.
Hva betyr det å trene hardt?
Treningens intensitet er et subjektivt begrep som kan variere fra person til person. For noen kan en moderat joggetur anses som hard trening, mens for andre kan det innebære å løfte tunge vekter eller delta i høyintensive intervalløkter. I treningssammenheng defineres ofte intensitet basert på faktorer som hjertefrekvens, opplevd anstrengelse, og oksygenopptak.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Hjertefrekvens som mål for intensitet
En av de mest brukte metodene for å måle hvor hardt man trener, er å overvåke hjertefrekvensen. Det er en direkte sammenheng mellom hjertefrekvensen og intensiteten på treningen. For å finne ut hvilken intensitet du trener på, kan du måle hjertefrekvensen som en prosentandel av din maksimale hjertefrekvens (MHR).
Hvordan beregne maksimal hjertefrekvens
Maksimal hjertefrekvens kan beregnes ved å bruke formelen: 220 minus alder. For eksempel, hvis du er 30 år gammel, vil din maksimale hjertefrekvens være omtrent 190 slag per minutt. Basert på denne beregningen kan du deretter definere treningsintensiteten:
- Lav intensitet: 50-60 % av MHR
- Moderat intensitet: 60-70 % av MHR
- Høy intensitet: 70-85 % av MHR
- Maksimal intensitet: 85 % eller høyere av MHR
Opplevd anstrengelse (RPE-skala)
En annen metode for å vurdere hvor hardt du trener, er å bruke RPE-skalaen (Rate of Perceived Exertion), som er en subjektiv måling av hvor anstrengende du opplever treningen. Skalaen går fra 6 til 20, der 6 er svært lett aktivitet og 20 er maksimal anstrengelse. For eksempel vil en RPE på 12-14 korrespondere med moderat intensitet, mens en RPE på 17-19 indikerer høy intensitet.
Relatert: Sone 4 løping med hard intensitet
Hvorfor bør du bry deg om intensiteten på treningen din?
Treningsintensitet er avgjørende for å oppnå bestemte treningsmål, enten det er vektnedgang, styrkeoppbygging, utholdenhetsforbedring eller generell helse. Ved å variere intensiteten på treningen kan du optimalisere resultatene og unngå vanlige treningsfeller som stagnasjon og overtrening.
Tilpasset treningsintensitet til dine mål
Når du setter deg treningsmål, bør intensiteten tilpasses disse målene. Hvis målet ditt er å øke styrken, vil høyintensiv styrketrening være nødvendig. For utholdenhetsidretter som løping eller sykling vil periodisering av treningen med både lav, moderat og høy intensitet kunne forbedre prestasjonen på lang sikt.
Styrketrening og intensitet
I styrketrening måles intensitet ofte i forhold til antall repetisjoner og prosentandel av maksimal løftekapasitet (1RM). For å bygge muskelmasse (hypertrofi) anbefales det å løfte vekter som ligger på 60-80 % av din 1RM med moderate repetisjoner (6-12). For maksimal styrke bør intensiteten økes til 85 % eller mer av 1RM med færre repetisjoner (1-5).
Utholdenhetstrening og intensitet
For utholdenhetstrening er det vanlig å bruke begreper som lav-, moderat- og høyintensitetsøkter. Lange, rolige økter (LSD, long slow distance) ligger ofte på 60-70 % av maksimal hjertefrekvens, mens høyintensive intervaller (HIIT) kan ligge over 85 % av maksimal hjertefrekvens.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Effekten av høyintensitetstrening
Høyintensiv trening, som HIIT, har vist seg å gi betydelige helsefordeler, selv om treningsøktene er korte. Studier har vist at bare 10-20 minutter med høyintensiv trening kan forbedre hjertehelse, øke fettforbrenning og forbedre den aerobe kapasiteten betydelig (Gibala et al., 2012).
Fordeler med høyintensitetstrening
En av hovedfordelene med høyintensiv trening er tidsbesparelsen. Siden treningen er så effektiv, kan du oppnå resultater på kortere tid sammenlignet med tradisjonell, moderat intensitetstrening. I tillegg har HIIT-økter vist seg å forbedre både anaerob og aerob kapasitet, noe som betyr at du blir bedre rustet til å prestere i ulike typer fysisk aktivitet (Helgerud et al., 2007).
Ulemper og risikoer ved høyintensitetstrening
Til tross for de mange fordelene med høyintensitetstrening, er det også risikoer forbundet med denne treningsformen. Personer som ikke er vant til høy intensitet, kan oppleve muskel- og leddskader, samt økt risiko for hjertekomplikasjoner hvis de har underliggende helsetilstander. Det er viktig å bygge opp gradvis intensitet og sørge for tilstrekkelig restitusjon mellom øktene (Laursen & Jenkins, 2002).
Hvordan unngå overtrening
Selv om det er viktig å trene hardt for å oppnå resultater, er det like viktig å unngå overtrening. Overtrening oppstår når kroppen ikke får tilstrekkelig tid til å restituere mellom øktene, noe som kan føre til svekket ytelse, økt skaderisiko og redusert motivasjon.
Tegn på overtrening
Noen vanlige tegn på overtrening inkluderer:
- Konstant tretthet eller utmattelse
- Redusert ytelse til tross for økt treningsmengde
- Søvnproblemer
- Økt hvilepuls
- Irritabilitet eller humørsvingninger
Hvis du opplever disse symptomene, kan det være nødvendig å redusere treningsmengden eller ta en pause for å tillate kroppen å restituere fullt ut.
Balansen mellom intensitet og restitusjon
For å unngå overtrening er det viktig å balansere hard trening med tilstrekkelig hvile og restitusjon. Dette kan innebære å inkludere lavintensive dager, sørge for tilstrekkelig søvn, og følge et variert treningsprogram med perioder med lavere intensitet (Smith, 2003).
Relatert: Trene løping i pulssone 5 med maksimal intensitet
Hva er riktig intensitet for deg?
Selv om høyintensitetstrening har sine fordeler, er det viktig å huske på at riktig intensitet for deg vil avhenge av dine mål, fysisk form, og personlige preferanser. Hvis målet ditt er å oppnå generell helse og velvære, kan moderat intensitet med en blanding av styrke- og utholdenhetstrening være tilstrekkelig.
Vurder din egen treningskapasitet
Når du vurderer hvor hardt du bør trene, er det viktig å ta hensyn til din nåværende fysiske tilstand, eventuelle skader, og hvor mye tid du har tilgjengelig. En person som trener for å konkurrere, vil naturlig nok ha en høyere treningsintensitet enn noen som bare ønsker å opprettholde en aktiv livsstil.
Individuelle variasjoner
Noen personer responderer bedre på lavintensitetstrening, mens andre oppnår bedre resultater med høyere intensitet. Forskning viser at genetiske faktorer spiller en rolle i hvordan kroppen responderer på ulike typer trening, noe som betyr at ikke alle vil ha samme effekt av en bestemt treningsform (Bouchard et al., 1999).
Konklusjon
Å forstå hvor hardt du trener, er avgjørende for å oppnå dine treningsmål, enten det er å forbedre utholdenhet, bygge muskler eller forbedre helsen. Intensitet kan måles på flere måter, fra hjertefrekvens til opplevd anstrengelse, og bør tilpasses individuelle mål og forutsetninger. Selv om høyintensitetstrening har mange fordeler, er det også viktig å unngå overtrening ved å balansere intensitet med hvile. Uansett mål er det viktig å tilpasse treningen etter egne behov, kroppens signaler og helsetilstand.
- Bouchard, C., An, P., Rice, T., Skinner, J. S., Wilmore, J. H., Gagnon, J., … & Rao, D. C. (1999). Familial aggregation of VO2max response to exercise training: results from the HERITAGE Family Study. Journal of Applied Physiology, 87(3), 1003-1008.
- Gibala, M. J., Little, J. P., Macdonald, M. J., & Hawley, J. A. (2012). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084.
Helgerud, J., Høydal, K., Wang, E., Karlsen, T., Berg, P., Bjerkaas, M., … & Hoff, J. (2007). Aerobic high-intensity intervals improve VO2max more than moderate training. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(4), 665-671.
Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
Smith, L. L. (2003). Overtraining, excessive exercise, and altered immunity: is this a T helper-1 versus T helper-2 lymphocyte response? Sports Medicine, 33(5), 347-364.