Hvor fort du skal løpe langturer

I denne artikkelen vil vi se på hva som kan være optimal hastighet for langturer, basert på vitenskapelig forskning og eksperterfaringer.

Langturer er en essensiell del av treningen for løpere på alle nivåer. De bygger utholdenhet, forbedrer aerob kapasitet og forbereder kroppen og sinnet på utfordringene med lengre løpsdistanser. Men hvor fort skal du løpe disse langturer? Dette spørsmålet er avgjørende, ettersom riktig tempo kan maksimere fordelene og minimere risikoen for skader.

Hvorfor langturer er viktige

Langturer er grunnlaget for utholdenhetstrening. De styrker hjertemuskelen, øker antall mitokondrier i musklene, forbedrer kroppens evne til å forbrenne fett som drivstoff, og øker mentale utholdenheten.

Fysiologiske fordeler

  1. Kardiovaskulær helse: Langturer bidrar til å øke slagvolumet, mengden blod hjertet pumper per slag. Dette reduserer hvilepulsen og forbedrer generell hjertehelse (Seiler & Tønnessen, 2009).
  2. Mitokondriell tetthet: Regelmessige langturer øker antall og størrelsen på mitokondriene i musklene, som er ansvarlige for energiomdanning (Hawley, 2002).
  3. Fettforbrenning: Ved å løpe i et moderat tempo over lengre tid, lærer kroppen å bruke fett som en viktigere energikilde, noe som er essensielt for å opprettholde energinivået under lange løp (Jeukendrup, 2011).

Mentale fordeler

  1. Mental utholdenhet: Langturer krever mental styrke for å overvinne utmattelse og monotoni. Dette bygger den mentale robustheten som er nødvendig i konkurransesituasjoner.
  2. Strategisk planlegging: Langturer gir mulighet til å praktisere hydrering, ernæring og løpestrategier i et realistisk scenario.

Relatert: SpurtBMR

Optimal hastighet for langturer

Faktorer å vurdere

Optimal hastighet for langturer varierer avhengig av flere faktorer:

  1. Treningsmål: Målet med treningen (maraton, ultraløp, generell utholdenhet) påvirker hvilken hastighet som er mest hensiktsmessig.
  2. Erfaringsnivå: Nybegynnere bør fokusere på å fullføre distansen komfortabelt, mens erfarne løpere kan eksperimentere med tempoet for å maksimere fordelene.
  3. Fysisk tilstand: Dagens form, inkludert hvile, ernæring og generelt velvære, påvirker hvor raskt man bør løpe.

Generelle retningslinjer

  1. Nybegynnere: For de som er nye til langturer, er det viktig å fokusere på komfort og utholdenhet. En generell retningslinje er å løpe i et tempo hvor du kan føre en samtale uten å bli for anpusten. Dette tilsvarer ofte 60-70% av maksimal hjertefrekvens (Karvonen & Vuorimaa, 1988).
  2. Erfarne løpere: Erfarne løpere kan benytte seg av ulike treningssoner for å optimere treningen. En vanlig anbefaling er å løpe langturer i «pratetempo», som tilsvarer 70-75% av maksimal hjertefrekvens (Seiler, 2010).

Bestemmelse av optimal hastighet

Hjertefrekvens

Bruk av hjertefrekvensmonitor kan hjelpe løpere å holde seg i riktig sone. Formelen for maksimal hjertefrekvens er ofte 220 minus alder, men denne kan variere betydelig (Tanaka, Monahan, & Seals, 2001). Langturer bør holdes mellom 60-75% av denne maksimale hjertefrekvensen for optimal utholdenhetstrening.

Perceived Effort

Borg-skalaen for opplevd anstrengelse (RPE) kan også brukes som en veiledning. Langturer bør føles som en anstrengelse på 3-4 på en skala fra 1-10, hvor 10 er maksimal anstrengelse (Borg, 1982).

Pace-baserte metoder

For de som foretrekker å trene etter tempo, kan man beregne et egnet langturfart basert på konkurransefart. For eksempel kan maratonløpere sikte på å løpe langturer 1-1.5 minutter per kilometer saktere enn deres mål maratonfart (Daniels, 2013).

Estimere hastighet med SpurtCoach

Hvis du har som mål å øke farten på langturene, innenfor gitte pulssoner, kan du bruke fartskalkulatoren SpurtCoach, som enkelt og raskt kan beregne farten din. Legg inn tid du ønsker å bruke på langturen og distanse, så vil løpekalkulatoren beregne din gjennomsnittsfart. Sett deg realistiske fartsmål, og vi vil igjen understreke at det er intensiteten som bør være styrende for hvilken fart du skal holde.

SpurtCoach

Tilpasning av langturer etter individuelle behov

Nybegynnere

For nybegynnere er det viktig å begynne rolig og gradvis øke lengden på turene. Etabler en solid base med kortere langturer før du øker lengden. Start med en frekvens på én langtursøkt per uke og øk distansen med 10% per uke for å unngå skader (Gabbett, 2016).

Avanserte løpere

Mer erfarne løpere kan variere lengden og intensiteten på langturer for å simulere konkurranseforhold og forbedre spesifikke aspekter av utholdenheten. For eksempel kan de inkludere fartsøkninger mot slutten av langturen eller inkorporere kupert terreng for å bygge styrke og utholdenhet (Hansen et al., 2011).

Vanlige feil og hvordan unngå dem

Å løpe for fort

En vanlig feil er å løpe langturer for fort. Dette kan føre til overtrening og øker risikoen for skader. Husk at langturer handler om utholdenhet, ikke fart. Hold et tempo hvor du føler deg komfortabel og kan opprettholde samtale.

Å ignorere restitusjon

Langturer legger stor belastning på kroppen, og tilstrekkelig restitusjon er avgjørende for å dra nytte av treningen. Sørg for å inkludere hviledager og lette treningsdager etter langturer for å fremme restitusjon (Kellmann, 2002).

Å overse ernæring og hydrering

Under langturer er det viktig å holde kroppen tilstrekkelig hydrert og energisert. Eksperimenter med ulike hydrerings- og ernæringsstrategier for å finne det som fungerer best for deg. En tommelfingerregel er å innta 30-60 gram karbohydrater per time under langturer som varer mer enn 90 minutter (Burke, 2010).

Relatert: SpurtMarathon

Praktiske tips for langturer

Planlegging og forberedelse

  1. Kartlegg ruten: Planlegg ruten på forhånd og sørg for at den er tilpasset ditt nivå og mål.
  2. Værforhold: Ta hensyn til værforholdene. Kle deg etter vær og ta med nødvendig utstyr som vannflaske og gels.

Underveis i løpet

  1. Hydrering: Drikk jevnlig små mengder vann for å unngå dehydrering.
  2. Ernæring: Innta lett fordøyelige karbohydrater som gels eller sportsdrikke for å opprettholde energinivået.
  3. Pacing: Start rolig og øk tempoet gradvis om nødvendig. Husk å lytte til kroppen.

Etter løpet

  1. Nedkjøling: Avslutt langturen med 5-10 minutter med lett jogging eller gange for å fremme restitusjon.
  2. Strekk ut: Utfør lette tøyningsøvelser for å redusere muskelspenning og fremme fleksibilitet.
  3. Ernæring: Innta et måltid eller en snack rik på karbohydrater og protein innen 30-60 minutter etter langturen for å fylle opp glykogenlagrene og støtte muskelreparasjon.

Konklusjon

Langturer er en uunnværlig del av løpstreningen, og riktig tempo er avgjørende for å maksimere fordeler og minimere risikoen for skader. Ved å følge retningslinjene for optimal hastighet, tilpasse treningen etter individuelle behov, og unngå vanlige feil, kan løpere på alle nivåer dra nytte av langturer. Husk å planlegge, hydrere og restituere godt for å sikre en trygg og effektiv treningsprosess.

Referanser

  1. Borg, G. A. (1982). Psychophysical bases of perceived exertion. Medicine & Science in Sports & Exercise, 14(5), 377-381.
  2. Burke, L. M. (2010). Fueling strategies to optimize performance: training high or training low? Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20(2), 48-58.
  3. Daniels, J. (2013). Daniels’ Running Formula. Human Kinetics.
  4. Gabbett, T. J. (2016). The training—injury prevention paradox: should athletes be training smarter and harder? British Journal of Sports Medicine, 50(5), 273-280.
  5. Hansen, D., Dendale, P., Berger, J., Meeusen, R., & Musch, L. (2011). Low-volume interval training does not elicit cardiac fatigue and attenuates exercise-induced oxidative stress in healthy elderly. European Journal of Applied Physiology, 111(4), 669-676.
  6. Hawley, J. A. (2002). Adaptations of skeletal muscle to prolonged, intense endurance training. Clinical and Experimental Pharmacology and Physiology, 29(3), 218-222.
  7. Jeukendrup, A. E. (2011). Nutrition for endurance sports: marathon, triathlon, and road cycling. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S91-S99.
  8. Karvonen, M. J., & Vuorimaa, T. (1988). Heart rate and exercise intensity during sports activities. Practical Applications, 67(10), 3-8.
  9. Kellmann, M. (2002). Underrecovery and overtraining: different concepts—similar impact? Medicine & Science in Sports & Exercise, 34(7), 1369-1374.
  10. Seiler, S. (2010). What is best practice for training intensity and duration distribution in endurance athletes? International Journal of Sports Physiology and Performance, 5(3), 276-291.
  11. Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sports Science, 27(5), 45-53.
  12. Tanaka, H., Monahan, K. D., & Seals, D. R. (2001). Age-predicted maximal heart rate revisited. Journal of the American College of Cardiology, 37(1), 153-156.

Om forfatteren

Legg inn kommentar