ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Hvor fort bør man løpe 5 km

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg et dypere perspektiv på 5 km-tider. Vi skal undersøke hva som statistisk sett regnes som gode tider for ulike grupper, men viktigere; vi skal gå i dybden på faktorene som bestemmer din potensielle fart.

5 kilometer – en distanse som favner bredt i løpeverdenen. Den er lang nok til å være en reell utfordring, men kort nok til å være overkommelig for de fleste. Fra parkløp og lokale mosjonsløp til elitenivå på bane, er 5 km en arena der løpere på alle nivåer kan teste formen, jage personlige rekorder og oppleve gleden ved å presse seg selv. Men med populariteten følger et uunngåelig spørsmål: Hvor fort bør man egentlig løpe 5 km? Hva er en “god” tid?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Svaret er, som så ofte ellers, sammensatt. Det finnes ingen universell standard for hva som er en “bra” 5 km-tid, fordi det avhenger fullstendig av individuelle faktorer som alder, kjønn, genetikk, treningsbakgrunn og personlige mål. Å sammenligne seg blindt med andre kan være demotiverende og lite konstruktivt.

Denne artikkelen tar sikte på å gi deg et dypere perspektiv på 5 km-tider. Vi skal undersøke hva som statistisk sett regnes som gode tider for ulike grupper, men viktigere; vi skal gå i dybden på faktorene som bestemmer din potensielle fart. Videre vil vi belyse hvordan du kan finne ditt nåværende nivå og ikke minst, utforske effektive strategier for å forbedre din egen 5 km-tid. Målet er å gi deg kunnskapen og verktøyene du trenger for å sette realistiske mål, trene smartere og finne gleden i din personlige løpsreise, uavhengig av hva klokka viser for andre.

Hva er egentlig en “god” 5 km tid? Perspektiver og statistikk

La oss starte med å adressere elefanten i rommet: ønsket om å vite hva som objektivt sett er en “god” tid. Selv om vi straks skal understreke viktigheten av individuelt fokus, kan det være nyttig med noen generelle referansepunkter for å sette egne prestasjoner i perspektiv.

Basert på resultater fra mosjonsløp og generelle løpsstandarder, kan vi belyse noen omtrentlige kategorier for 5 km-tider (merk at dette er grove generaliseringer):

  • Nybegynner / Førstegangsløper: For mange som nettopp har startet med løping, er målet kanskje å fullføre distansen uten å stoppe. Tider over 35 minutter er helt vanlig i denne fasen. Å komme under 40 eller 35 minutter er en flott milepæl.
  • Mosjonist: Løpere som trener noen ganger i uken og har løpt en stund, sikter ofte mot tider mellom 25 og 35 minutter. Å bryte 30-minuttersgrensen er et populært og oppnåelig mål for mange dedikerte mosjonister.
  • Godt trent mosjonist: Med mer strukturert trening og erfaring, begynner mange å nærme seg eller bryte 25-minuttersgrensen. Tider mellom 20 og 25 minutter indikerer et solid treningsgrunnlag og god løpsform. Dette krever vanligvis regelmessig og målrettet trening over tid.
  • Erfaren / Rask løper: Å løpe 5 km på under 20 minutter regnes som svært raskt for amatørløpere, både menn og kvinner. Dette nivået krever betydelig talent, dedikert trening med fokus på både volum og intensitet, og ofte flere års løpserfaring.
  • Sub-elite / Elite: På nasjonalt og internasjonalt nivå er tidene enda skarpere. Gode mannlige klubbløpere kan løpe ned mot 15-16 minutter, mens eliten løper under 14 eller til og med under 13 minutter (verdensrekorden for menn er 12:35.36, satt av Joshua Cheptegei i 2020). For kvinner regnes tider under 17 minutter som svært sterkt på nasjonalt nivå, mens eliten løper under 15 minutter (verdensrekorden for kvinner i et rent kvinneløp er 14:05.20, satt av Faith Kipyegon i 2023, og i blandet løp 14:19, satt av Ejgayehu Taye i 2021 – merk at regler for rekordsetting kan variere).

Gjennomsnittstider: Ser man på store mosjonsløp, varierer gjennomsnittstiden ofte rundt 30-35 minutter, men dette påvirkes sterkt av deltakerprofilen (andel nybegynnere vs. erfarne løpere). Det er viktigere å se på median-tiden eller tider innenfor din egen alders- og kjønnsklasse for en mer relevant sammenligning.

Viktigheten av kontekst: Disse tallene er bare pekepinner. En 60-åring som løper på 28 minutter kan ha gjort en vel så imponerende prestasjon som en 25-åring som løper på 22 minutter, når man tar hensyn til alder. Løypeprofil (kupert vs. flat), underlag (asfalt vs. terreng) og værforhold (vind, temperatur, fuktighet) har også stor innvirkning på sluttiden.

Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉

Konklusjonen må være at en “god” tid er høyst relativ. Den beste definisjonen på en god tid er en tid du er fornøyd med, basert på ditt utgangspunkt, din innsats og din progresjon. Fokuset bør ligge på personlig forbedring fremfor blind sammenligning.

Faktorer som bestemmer din 5 km fart: Hva spiller inn?

Hvor fort akkurat du kan løpe 5 km, avhenger av et komplekst samspill mellom en rekke faktorer. Å forstå disse kan hjelpe deg å sette realistiske mål og identifisere områder for forbedring. La oss gå i dybden på de viktigste faktorene:

Alder: Hvordan tiden påvirker prestasjonen

Alder er en uunngåelig faktor. De fleste løpere når sitt fysiologiske høydepunkt for utholdenhetsprestasjoner et sted mellom slutten av tenårene og midten av 30-årene. Etter dette begynner den maksimale aerobe kapasiteten (VO2max) og muskelmassen gradvis å reduseres. Studier viser en gjennomsnittlig nedgang i VO2max på rundt 10% per tiår etter 30-årsalderen for stillesittende personer, men denne nedgangen kan reduseres betydelig med regelmessig trening. Mange erfarne løpere opprettholder et høyt nivå eller til og med setter personlige rekorder godt opp i 40- og 50-årene takket være smart trening, erfaring og optimalisert løpsøkonomi. Konseptet med aldersgradering (age grading) brukes ofte i løpsresultater for å kunne sammenligne prestasjoner på tvers av aldersgrupper ved å beregne en prosentvis score mot verdensrekorden for den alderen.

Kjønn: Fysiologiske forskjeller

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

I gjennomsnitt har menn en fysiologisk fordel når det gjelder løpsprestasjon på distanser som 5 km. Dette skyldes primært:

  • Høyere gjennomsnittlig VO2max-potensial.
  • Større muskelmasse og lavere gjennomsnittlig fettprosent.
  • Høyere nivåer av hemoglobin i blodet (som transporterer oksygen).
  • Større hjerte- og lungekapasitet.

Disse forskjellene forklarer hvorfor de raskeste tidene for menn generelt er lavere enn for kvinner. Det er imidlertid viktig å understreke at det er stor individuell variasjon innenfor hvert kjønn, og en godt trent kvinne vil selvfølgelig løpe raskere enn en utrent mann.

Genetikk: Ditt naturlige utgangspunkt

Få en aktiv hverdag med Garmin Vivoactive!

Se vår anmeldelse her >>

Klar? Handle hos Milrab! 🛒

Genene dine legger et visst grunnlag for ditt løpepotensial. Noen er født med en høyere andel trege (Type I) muskelfibre, som er gunstig for utholdenhet, mens andre har mer av de raske (Type II) fibrene, som er bedre for sprint. Ditt medfødte potensial for VO2max, kroppsbygning (f.eks. lengde på lemmer, benstruktur) og evne til å respondere på trening er også delvis genetisk bestemt. Men selv om genetikken setter noen ytre rammer, er det viktig å huske at trening spiller en enorm rolle. De aller fleste har et betydelig uutnyttet potensial som kan realiseres gjennom dedikert og riktig trening, uavhengig av genetisk “flaks”.

Treningsbakgrunn og erfaring

Dette er en av de mest påvirkelige faktorene. Hvor lenge du har løpt, hvor konsistent du har trent, og hvilken type trening du har gjort tidligere, har stor betydning. En person som har bygget en solid aerob base over flere år, vil ha et helt annet utgangspunkt enn en som nettopp har startet. Erfaring med intervalltrening, terskeltrening og riktig pacing er også avgjørende for å få ut potensialet sitt på en 5 km. Konsistens over tid er nøkkelen.

Kroppsvekt og komposisjon

Å løpe er i prinsippet å flytte sin egen kroppsvekt fremover. Jo mer vekt du må flytte, desto mer energi kreves det. Overflødig kroppsvekt, spesielt i form av fettmasse, vil derfor øke energikostnaden ved løping og bremse deg ned. Studier har vist en klar sammenheng mellom lavere kroppsvekt (innenfor et sunt område) og bedre løpstider, spesielt på lengre distanser. Fokus bør ligge på en sunn kroppskomposisjon med en lav fettprosent og tilstrekkelig muskelmasse, oppnådd gjennom en kombinasjon av trening og et balansert kosthold.

Løpeteknikk og løpsøkonomi

Hvor effektivt du løper – din løpsøkonomi – har stor betydning for farten du kan holde. Løpsøkonomi handler om hvor mye oksygen (og dermed energi) du bruker på en gitt fart. En løper med god løpsøkonomi bruker mindre energi enn en mindre effektiv løper på samme hastighet. Faktorer som påvirker løpsøkonomien inkluderer:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Biomekanikk: Steglengde, stegfrekvens, fotlanding, kroppsholdning, armbruk.
  • Muskelstyrke og stabilitet: God styrke i legger, lår, sete og kjerne bidrar til kraftfullt fraspark og stabilitet, som reduserer unødvendige sidebevegelser.
  • Fleksibilitet og mobilitet: God bevegelsesutslag i hofter og ankler kan bidra til et mer effektivt steg.

Løpsøkonomi kan forbedres gjennom teknikkøvelser, styrketrening og rett og slett ved å løpe mye.

Motivasjon og mental innstilling

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Nysgjerrig på Garmin Forerunner? 🤔

Vår test gir deg svarene! 

Klar for kjøp? Se Milrab-pris her!

En 5 km løpt på maksimal intensitet er ubehagelig. Evnen og viljen til å presse seg gjennom dette ubehaget, holde fokus når det blir tungt, og tro på egen kapasitet, er avgjørende for å oppnå sitt potensial. En god pacingstrategi, der man unngår å starte for hardt, er også en viktig mental og taktisk ferdighet.

Eksterne faktorer: Løype og vær

Selv med identisk form, vil tiden din variere basert på ytre forhold. En flat asfaltløype på en kjølig, vindstille dag gir de raskeste tidene. En kupert terrengløype i sterk vind eller trykkende varme vil uunngåelig føre til en saktere tid. Det er viktig å ta hensyn til disse faktorene når du vurderer en prestasjon eller sammenligner tider fra ulike løp.

Hvordan finne din nåværende 5 km fart og potensial

Før du kan sette deg mål om forbedring, må du ha en idé om ditt nåværende nivå. Her er noen metoder:

Løp en 5 km test eller konkurranse

Den mest nøyaktige måten å finne din nåværende 5 km-tid på, er å løpe distansen med maksimal innsats.

  • Konkurranse: Meld deg på et lokalt 5 km-løp. Konkurranseelementet og stemningen kan ofte hjelpe deg å presse ut det lille ekstra.
  • Selv-test (Time Trial): Finn en flat og nøyaktig oppmålt strekning (f.eks. en friidrettsbane eller en kjent GPS-målt runde). Varm godt opp (10-15 min rolig jogg + noen dynamiske øvelser og stigningsløp). Løp de 5 kilometerne så jevnt og raskt du klarer. Start kontrollert, ikke spurt ut fra start. Prøv å holde en jevn innsats og øk gjerne litt mot slutten hvis du har krefter igjen. Jogg rolig ned etterpå.

Gjenta gjerne testen med noen ukers eller måneders mellomrom for å måle progresjon.

Bruk kortere testløp for å estimere

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!

Hvis en full 5 km test virker uoverkommelig, kan du bruke tiden fra et kortere testløp til å estimere din 5 km-kapasitet. Løp for eksempel en 1500m, 1 engelsk mil (1609m) eller 3000m test med maksimal innsats. Det finnes ulike formler og online kalkulatorer (som baserer seg på f.eks. Jack Daniels’ VDOT-system eller Riegels formel) som kan gi et anslag på 5 km-tiden din basert på resultatet fra en kortere distanse. Husk at dette kun er estimater, da de ikke fullt ut fanger opp den spesifikke utholdenheten som kreves for 5 km.

Vurder din nåværende trening og følelse

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Selv uten en formell test, kan treningsloggen din gi noen hint. Hvilket tempo holder du på intervalløktene (f.eks. 1000m-drag)? Hva er tempoet ditt på terskeløkter? Hvordan føles den generelle formen? Dette gir en mer subjektiv vurdering, men kan hjelpe deg å plassere deg selv i en omtrentlig tidskategori.

Potensialvurdering: Hva er realistisk?

Å estimere potensialet ditt er vanskeligere, da det avhenger av mange av faktorene nevnt tidligere (genetikk, treningsrespons etc.). Det viktigste er å fokusere på forbedring fra ditt nåværende nivå. For de fleste nybegynnere og mosjonister er det betydelig rom for forbedring med riktig trening. En forbedring på 10-20% eller mer i løpet av det første året med strukturert trening er ikke uvanlig. For mer erfarne løpere blir forbedringene naturlig nok mindre og krever mer spesifikk innsats.

Sett deg S.M.A.R.T.-mål (Spesifikke, Målbare, Attraktive, Realistiske, Tidsbestemte). Et realistisk mål kan være å forbedre tiden din med 1-2 minutter i løpet av de neste 6 månedene, avhengig av utgangspunktet. Konsulter gjerne en erfaren trener for å få hjelp til å vurdere potensialet og sette passende mål.

Relatert: Treningsprogram for deg som skal løpe 5 km

Strategier for å løpe en raskere 5 km: Nøkler til forbedring

Å løpe en rask 5 km krever en kombinasjon av høy aerob kapasitet, evnen til å holde høy fart over tid (god laktatterskel), god løpsøkonomi og evnen til å mobilisere fart i sluttfasen. Denne seksjonen tar sikte på å gi deg konkrete strategier og treningstyper som adresserer disse områdene:

Øk den aerobe kapasiteten: Grunnlaget for all løping

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Selv om 5 km er en relativt kort distanse sammenlignet med maraton, er den fortsatt primært aerob (rundt 80-90% av energien kommer fra aerobe prosesser for de fleste). En solid aerob base er derfor helt fundamental.

  • Rolige langturer: Ikke undervurder viktigheten av en ukentlig lengre tur (f.eks. 8-15 km, avhengig av nivå) i rolig tempo (pratepuls/Sone 2). Disse turene bygger mitokondrier, kapillærer og forbedrer fettforbrenningen, noe som gir deg bedre utholdenhet og raskere restitusjon.
  • Mengdetrening: Øk gradvis den totale ukentlige løpemengden. Mer tid på beina, selv i rolig fart, bidrar til å styrke muskler, sener og den aerobe motoren. Vær forsiktig med å øke for raskt for å unngå skader (maks 10% økning per uke er en vanlig tommelfingerregel).

Forbedre VO2max: Hev taket for din prestasjon

VO2max representerer kroppens maksimale evne til å ta opp og utnytte oksygen under intens aktivitet. En høy VO2max er sterkt korrelert med prestasjon på mellom- og langdistanser, inkludert 5 km. Den beste måten å forbedre VO2max på er gjennom intervalltrening med høy intensitet.

  • Intervalltrening: Dette innebærer å løpe kortere drag i høy fart (typisk rundt eller litt raskere enn din nåværende 5 km-konkurransefart), med pauser mellom dragene for å hente seg inn. Intensiteten bør være såpass høy at du puster tungt og utfordrer hjerte- og lungesystemet maksimalt.
    • Eksempler:
      • 6-8 x 800 meter i 5 km-fart, med like lang joggepause som dragtid.
      • 5-6 x 1000 meter i 5 km-fart, med 2-3 minutter joggepause.
      • 10-12 x 400 meter litt raskere enn 5 km-fart, med 1-1.5 minutter joggepause.
      • Pyramideintervaller (f.eks. 400m, 800m, 1200m, 800m, 400m).
  • Frekvens: En til to VO2max-økter per uke er vanligvis tilstrekkelig, avhengig av total treningsmengde og erfaring. Sørg for god oppvarming før og nedjogg etter økten.

Øk laktatterskelen: Hold høyere fart lenger

Laktatterskelen (også kalt anaerob terskel) er den høyeste intensiteten du kan opprettholde over lengre tid (ca. 30-60 min) uten at melkesyre hoper seg opp i musklene i betydelig grad. En høyere terskel betyr at du kan holde en høyere prosentandel av din VO2max før du stivner. Dette er svært viktig for 5 km, da løpet foregår i en intensitet som ligger nær eller litt over terskel for mange.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Terskeltrening (Tempo runs): Dette er økter som løpes i en “kontrollert hard” intensitet, typisk en fart du teoretisk kunne holdt i ca. en time. Det skal føles anstrengende, men ikke full sprint. Du skal kunne si korte setninger, men ikke føre en lang samtale.
    • Eksempler:
      • Kontinuerlig tempo: 20-30 minutter sammenhengende løping i terskelfart etter oppvarming.
      • Terskelintervaller: Lengre intervaller med kortere pauser, f.eks. 3-4 x 2000 meter i terskelfart med 2-3 minutter joggepause, eller 5-6 x 1 engelsk mil (1609m) i terskelfart med 1-2 minutter pause.
  • Frekvens: En terskeløkt per uke er et godt utgangspunkt for de fleste løpere.

Forbedre løpsøkonomien: Løp mer effektivt

Å bruke mindre energi på samme fart er en “gratis” måte å løpe raskere på.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

  • Teknikkarbeid: Fokuser på god holdning (rak i ryggen, lett fremoverlent fra anklene), avslappede skuldre, effektiv armpendel (primært fremover/bakover), og en fotlanding som skjer relativt under hoften, ikke langt foran kroppen. Unngå overdreven vertikal bevegelse (hopping).
  • Løpsspesifikke driller: Inkluder øvelser som høye kneløft, spark bak, tripping og skipping i oppvarmingen for å forbedre koordinasjon og bevissthet rundt bevegelsesmønsteret.
  • Styrketrening: En sterk kjerne (mage/rygg) gir stabilitet. Sterke ben og setemuskler gir kraft i frasparket og bedre støtdemping. Øvelser som knebøy, utfall, markløft, plankevarianter og hofteløft er gunstige. Plyometrisk trening (spensthopp) kan også forbedre elastisiteten og kraftutviklingen, men bør introduseres gradvis.
  • Stigningsløp (Strides): Etter rolige turer, legg inn 4-6 korte (ca. 80-100 meter) akselerasjoner der du gradvis øker farten til ca. 90% av maksfart, fokuserer på god teknikk, og jogger rolig tilbake. Dette forbedrer nevromuskulær respons og teknikk i høyere fart uten å være like belastende som en full intervalløkt.

Utvikle fart og stegfrekvens

Selv om 5 km er en utholdenhetsdistanse, kreves det også evne til å løpe fort, spesielt mot slutten.

  • Kortere intervaller: Inkluder noen økter med kortere, raskere drag (f.eks. 8-12 x 200 meter eller 6-8 x 300 meter) med fokus på høy fart og god teknikk. Pausene kan være lengre for å sikre kvalitet på dragene.
  • Bakkesprinter: Korte, maksimale sprinter opp en slak motbakke (ca. 8-12 sekunder) bygger styrke og kraft i frasparket. Jogg eller gå rolig ned som pause.
  • Fokus på stegfrekvens: En høyere stegfrekvens (rundt 180 steg per minutt er ofte ansett som et optimalt mål, men det er individuelt) kan bidra til en mer effektiv løpestil og redusere belastningen ved landingen. Dette kan trenes bevisst eller ved hjelp av metronom-apper.

Periodisering og treningsplanlegging

For å oppnå best mulig resultat, bør treningen være strukturert og følge prinsipper for periodisering.

  • Strukturert plan: Følg en treningsplan som balanserer ulike typer økter (rolige turer, intervaller, terskel, styrke) og inkluderer tilstrekkelig hvile og restitusjon. Planen bør gradvis øke belastningen over tid.
  • Periodisering: Del treningsåret inn i faser (f.eks. grunntrening, spesifikk trening, konkurranseperiode, aktiv hvile) med ulikt fokus og intensitet. Dette sikrer variasjon, forebygger overtrening og hjelper deg å toppe formen til viktige løp.
  • Lytt til kroppen: Ingen plan er perfekt. Lær deg å kjenne kroppens signaler og juster treningen ved behov. Ikke tren hvis du er syk eller har smerter. Hvile er en like viktig del av treningen som selve løpingen.
  • Vurder en trener: En erfaren løpetrener kan hjelpe deg med å lage en skreddersydd plan, gi teknikkveiledning og motivere deg underveis.

Riktig pacing i konkurranse

En av de vanligste feilene på 5 km er å starte altfor hardt i ren entusiasme, for så å stivne fullstendig halvveis.

  • Jevn eller negativ splitt: Den beste strategien for de fleste er å sikte mot en jevn fart gjennom hele løpet, eller en negativ splitt, der andre halvdel løpes litt raskere enn første. Dette krever disiplin i starten.
  • Bruk GPS-klokke (med fornuft): En GPS-klokke kan hjelpe deg å holde kontroll på tempoet, spesielt på de første kilometerne. Men ikke stol blindt på den – lær deg å kjenne hvordan riktig innsats føles.
  • Øv på pacing: Bruk intervall- og terskeløkter til å øve på å holde et bestemt tempo. Løp gjerne noen testløp med fokus på jevn fart.

Relatert: Effektiv trening for å løpe 5 km på 30 minutter

Eksempel på treningsuker for ulike nivåer

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

For å gi en mer konkret idé om hvordan trening kan struktureres, skisseres her noen forenklede eksempler. Husk at dette er illustrasjoner, og en optimal plan må tilpasses individuelt.

Nybegynner (Mål: Fullføre / <35 min):

  • Fokus: Bygge løpsglede og grunnleggende utholdenhet. Konsistens er viktigere enn fart.
  • Økter per uke: 3-4
    • Økt 1: Rolig løping/jogging, 20-30 min (inkluder gåpauser ved behov).
    • Økt 2: Rolig løping/jogging, 25-35 min.
    • Økt 3 (Valgfri): Lett fartslek (f.eks. 5-6 x 1 min litt raskere løping med 2 min rolig jogg/gange mellom) innlagt i en rolig tur på 20-25 min.
    • Økt 4 (Helg): Litt lengre rolig tur, 30-45 min (fokus på tid på beina, ikke fart).

Mosjonist (Mål: <30 min / <25 min):

  • Fokus: Øke aerob kapasitet, introdusere mer intensitet.
  • Økter per uke: 4-5
    • Økt 1: Rolig tur, 30-45 min.
    • Økt 2: Intervalløkt (VO2max), f.eks. 8-10 x 400m eller 5-6 x 800m i planlagt 5 km-fart eller litt raskere, med joggepauser. Total varighet inkl. oppvarming/nedjogg: 45-60 min.
    • Økt 3: Rolig tur, 30-40 min (eller hviledag).
    • Økt 4: Terskeløkt/Tempo, f.eks. 20 min sammenhengende i terskelfart, eller 3-4 x 1500m i terskelfart med kort pause. Total varighet: 40-50 min.
    • Økt 5 (Helg): Langtur, 60-75 min i rolig tempo (Sone 2).

Erfaren løper (Mål: <20 min):

  • Fokus: Optimalisere alle systemer, mer spesifikk trening, høyere volum.
  • Økter per uke: 5-6+
    • Økt 1: Rolig tur / Restitusjonsjogg, 40-50 min.
    • Økt 2: Intervalløkt (VO2max), f.eks. 6 x 1000m i 5 km-fart, eller kortere/raskere intervaller som 12-16 x 400m. God oppvarming/nedjogg.
    • Økt 3: Rolig tur, 50-60 min.
    • Økt 4: Terskeløkt, f.eks. 25-35 min kontinuerlig, eller lengre terskelintervaller som 4-5 x 2000m.
    • Økt 5: Rolig tur, 40-50 min, evt. med stigningsløp på slutten.
    • Økt 6 (Helg): Langtur, 75-90 min rolig tempo, kan evt. inkludere noen fartsøkninger eller en progressiv avslutning.
    • Tillegg: 1-2 økter med styrketrening og/eller teknikkdriller per uke.

Konklusjon: Fokuser på din reise, ikke bare klokka

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Så, hvor fort bør du løpe 5 km? Svaret ligger ikke i en tabell eller i andres resultater, men i din egen kropp, ditt eget potensial og din egen innsats. Mens det er nyttig å kjenne til generelle standarder og hva som er mulig, er den mest meningsfulle målestokken din egen progresjon.

Vi har undersøkt de mange faktorene som spiller inn, fra alder og genetikk til trening og mental innstilling. Vi har belyst hvordan du kan finne ditt nåværende nivå og gått i dybden på de treningsstrategiene som beviselig virker for å forbedre prestasjonen – bygging av aerob base, heving av VO2max og laktatterskel, forbedring av løpsøkonomi og utvikling av fart.

En “god” 5 km-tid er en tid som reflekterer ditt beste forsøk på dagen, basert på dine forutsetninger og forberedelser. Det er en tid som viser fremgang fra der du startet, og som motiverer deg til å fortsette å utforske ditt potensial. Fokuser på å implementere smart og konsistent trening, lytt til kroppen din, vær tålmodig, og viktigst av alt: Finn gleden i selve løpingen og den personlige reisen mot å bli en bedre versjon av deg selv – uansett hva sluttiden blir.

Referanser

  1. Bassett, D. R., & Howley, E. T. (2000). Limiting factors for maximum oxygen uptake and determinants of endurance performance. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32(1), 70-84.
  2. Billat, V. L., Slawinski, J., Bocquet, V., Demarle, A., Lafitte, L., Chassaing, P., … & Koralsztein, J. P. (2001). Intermittent runs at the velocity associated with maximal oxygen uptake enables subjects to remain at maximal oxygen uptake for a longer time than intense but submaximal runs. European Journal of Applied Physiology, 85(1-2), 155-161.
  3. Bishop, D., Jones, E., & Woods, K. (2008). Recovery following interval training: a comparison of the efficacy of two hydrotherapy techniques in runners. European Journal of Applied Physiology, 103(5), 525-532.
  4. Cheuvront, S. N., & Kenefick, R. W. (2014). Dehydration: physiology, assessment, and performance effects. Comprehensive Physiology, 4(1), 257-285.
  5. Cumming, J., & Ramsey, R. (2009). Imagery interventions in sport. Advances in Applied Sport Psychology: A Review, 1(2), 5-36.
  6. Daniels, J. (2013). Daniels’ Running Formula (3rd ed.). Human Kinetics.
  7. Foster, C., de Koning, J. J., Hettinga, F., Lampen, J., Dodge, C., Bobbert, M., & Porcari, J. P. (2012). Effect of competitive distance on energy expenditure during simulated competition. International Journal of Sports Physiology and Performance, 7(3), 171-178.
  8. Hatzigeorgiadis, A., Zourbanos, N., Goltsios, C., & Theodorakis, Y. (2009). Investigating the functions of self-talk: The effects of motivational self-talk on self-efficacy and performance in young tennis players. Journal of Sports Sciences, 27(9), 975-983.
  9. Hill, J. A., Howatson, G., van Someren, K. A., Leeder, J., & Pedlar, C. R. (2014). Compression garments and recovery from exercise-induced muscle damage: a meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 48(18), 1340-1346.
  10. Jones, A. M., & Carter, H. (2000). The effect of endurance training on parameters of aerobic fitness. Sports Medicine, 29(6), 373-386.
  11. Kerksick, C., Harvey, T., Stout, J., Campbell, B., Wilborn, C., Kreider, R., … & Antonio, J. (2017). International Society of Sports Nutrition position stand: nutrient timing. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 14(1), 33.
  12. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  13. McGowan, C. J., Pyne, D. B., Thompson, K. G., & Rattray, B. (2015). Warm-up strategies for sport and exercise: Mechanisms and applications. Sports Medicine, 45(11), 1523-1546.
  14. Midgley, A. W., McNaughton, L. R., & Jones, A. M. (2007). Training to enhance the physiological determinants of long-distance running performance. Sports Medicine, 37(10), 857-880.
  15. Nigg, B. M., Baltich, J., Hoerzer, S., & Enders, H. (2015). Running shoes and running injuries: mythbusting and a proposal for two new paradigms: ‘preferred movement path’ and ‘comfort filter’. British Journal of Sports Medicine, 49(20), 1290-1294.
  16. Seiler, S., & Tonnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: the role of intensity and duration in endurance training. Sports Science, 27(3), 45-53.
  17. Willy, R. W., & Halsey, L. G. (2014). Use of technology to enhance load monitoring and performance outcomes in the athlete. Journal of Sports Sciences, 32(7), 604-609.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar

Close the CTA