Hvor farlig er snus

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvor farlig snus egentlig er. Vi skal diskutere innholdsstoffene i snus, de helsemessige konsekvensene, og hvordan det sammenlignes med andre nikotinprodukter.

Bruken av snus har økt betraktelig de siste tiårene, særlig blant unge voksne i Skandinavia. Dette reiser spørsmål om de potensielle helsefarene forbundet med snusbruk. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hvor farlig snus egentlig er. Vi skal diskutere innholdsstoffene i snus, de helsemessige konsekvensene, og hvordan det sammenlignes med andre nikotinprodukter som sigaretter. Målet med denne artikkelen er å gi leserne grundig informasjon om de farene snusbruk kan innebære, basert på forskningsbasert kunnskap og pålitelige kilder.

Hva inneholder snus?

Snus er et tobakkprodukt som fremstilles av malt tobakksblad, salt, vann og smaksstoffer. Den inneholder også nikotin, som er den avhengighetsskapende komponenten. Snus er tilgjengelig i to hovedformer: tørr snus og fuktig snus. Fuktig snus, som er mest utbredt i Norge og Sverige, legges vanligvis under overleppen og frigjør nikotin sakte over tid. Dette gjør at nikotinopptaket skjer gjennom munnens slimhinner, noe som gir en gradvis, men langvarig effekt.

Nikotin i snus

Nikotin er den viktigste aktive ingrediensen i snus, og det er stoffet som forårsaker avhengighet. Nikotin stimulerer frigjøringen av nevrotransmitteren dopamin i hjernen, noe som gir en følelse av velvære. Det er denne effekten som gjør at mange utvikler en avhengighet til nikotinprodukter som snus og sigaretter. Mengden nikotin i snus varierer, men det er vanligvis mer nikotin i snus enn i en sigarett. Dette gjør snus spesielt vanedannende.

Helsekonsekvenser av snusbruk

Det er flere studier som har undersøkt de helsemessige konsekvensene av snusbruk, og funnene er varierte. Mens noen hevder at snus er mindre skadelig enn sigaretter, er det fortsatt klare risikoer forbundet med bruken. I dette avsnittet skal vi se nærmere på noen av de vanligste helserisikoene knyttet til snusbruk.

Risiko for kreft

En av de største bekymringene knyttet til bruk av snus er risikoen for kreft. Selv om snus ikke involverer røyking, og dermed unngår risikoen for lungekreft som følger med sigarettrøyking, er det en økt risiko for kreft i munn og svelg. Ifølge Kreftregisteret har studier vist at bruk av snus kan øke risikoen for kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret (Kreftregisteret, 2020). Denne risikoen øker med mengden snus som brukes og hvor lenge man har brukt det.

Risiko for hjerte- og karsykdommer

Det er også dokumentert en sammenheng mellom snusbruk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nikotinen i snus påvirker blodårene og øker blodtrykket, noe som kan øke risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag (Lee, 2011). Studier har vist at personer som bruker snus regelmessig, har høyere risiko for å utvikle alvorlige hjerteproblemer enn de som ikke bruker tobakk.

Effekter på munnhelse

Snus har også betydelige negative effekter på munnhelsen. Snusbrukere har økt risiko for tannkjøttsykdommer, erosjon av tannemalje og andre tannproblemer (Lindkvist, 2017). I tillegg kan det føre til misfarging av tennene og sår på slimhinnene i munnen. Langvarig bruk av snus kan også føre til permanent skade på tannkjøttet.

Relatert: Hva gjør snus med kroppen

Snus og graviditet

Bruk av snus under graviditet har blitt stadig mer vanlig, men det er sterke advarsler mot dette. Gravide kvinner som bruker snus, har høyere risiko for komplikasjoner som for tidlig fødsel og lav fødselsvekt (Wikström et al., 2010). Nikotinet i snus kan også påvirke fosterets utvikling negativt. Helsedirektoratet anbefaler på det sterkeste at gravide unngår all bruk av nikotinprodukter, inkludert snus (Helsedirektoratet, 2021).

Påvirkning på fostrets utvikling

Nikotinen i snus kan krysse morkaken og påvirke fosterets hjerterytme og blodtrykk. Dette kan føre til langsiktige helseproblemer hos barnet, som lav fødselsvekt og økt risiko for atferdsproblemer senere i livet (England et al., 2017). Studier har også funnet at bruk av snus under graviditet kan øke risikoen for dødfødsel (England et al., 2017).

Snus vs. sigaretter: Hvilket er farligere?

Mange mener at snus er et tryggere alternativ til sigaretter, siden det ikke involverer inhalering av tobakk og ikke gir samme risiko for lungesykdommer. Men det betyr ikke at snus er uten fare. Selv om det er sant at snusbrukere har lavere risiko for lungekreft og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOL) enn røykere, er risikoen for andre alvorlige helseproblemer fortsatt til stede (Roth, 2014).

Nikotinavhengighet

Begge produktene inneholder nikotin, som er svært avhengighetsskapende. Faktisk kan mengden nikotin i snus være høyere enn i sigaretter, noe som gjør snusbrukere mer utsatt for nikotinavhengighet (Benowitz, 2009). Dette gjør det vanskelig å slutte, og mange snusbrukere sliter med abstinenssymptomer når de forsøker å slutte.

Kreftfaren

Når det gjelder kreftfare, har røykere en mye høyere risiko for lungekreft, mens snusbrukere har en økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret. Det er viktig å merke seg at risikoen for kreft forblir forhøyet for begge produktene, og det finnes ingen “trygg” form for tobakksbruk (Kreftregisteret, 2020).

Relatert: Slutte med snus

Myter om snus

Det finnes mange myter om snus, spesielt blant unge. En vanlig misforståelse er at snus er helt ufarlig fordi det ikke inhaleres som røyk. Denne forestillingen har bidratt til økt popularitet, men det er viktig å korrigere disse feiloppfatningene med faktabasert informasjon.

“Snus hjelper med å slutte å røyke”

En av de mest utbredte mytene er at snus kan hjelpe røykere med å slutte. Selv om det kan være at enkelte røykere bytter til snus som et ledd i røykeslutt, er det ikke bevist at snus er en effektiv røykesluttmetode (Roth, 2014). Dessuten risikerer mange å utvikle en ny avhengighet til snus i stedet for å bli kvitt nikotinavhengigheten.

“Snus er ikke like skadelig som røyk”

Som tidligere nevnt, er det riktig at snus ikke bærer samme risiko for lungekreft som røyk, men det betyr ikke at det er ufarlig. Risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret, samt hjerte- og karsykdommer er fortsatt til stede ved bruk av snus. Det er viktig å formidle at snusbruk også medfører helsefarer, selv om disse er forskjellige fra de farene som følger med røyking.

Konklusjon

Snus er ikke en ufarlig vane, selv om det er et mindre skadelig alternativ til sigaretter på enkelte områder. Det er viktig at både brukere og potensielle brukere er klar over de helserisikoene som følger med snusbruk, som økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer, samt tann- og munnproblemer. For gravide er risikoene enda større, og det anbefales sterkt at de unngår all bruk av nikotinprodukter. På tross av at mange myter om snus florerer, er det viktig å fokusere på forskningsbasert kunnskap for å ta velinformerte helsevalg. Til syvende og sist er det klart at både snus og røyk representerer alvorlige helserisikoer, og det beste valget for helsen er å unngå begge.