Denne artikkelen skal gå i dybden på hva som faktisk skjer med maten i munnen, hvordan ulike strukturer i munnen bidrar til prosessen, og hvorfor denne fasen er avgjørende for kroppens evne til å nyttiggjøre seg maten vi spiser.
Fordøyelsesprosessen er en kompleks reise som begynner i det øyeblikket vi setter mat i munnen. Mange tror kanskje at fordøyelsen kun skjer i magen og tarmene, men det som skjer i munnen er like viktig for å sikre en god fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Hva skjer når maten kommer i munnen?
Når vi fører mat inn i munnen, starter den første fasen av fordøyelsen, også kjent som den orale fasen. Denne fasen involverer en rekke fysiske og kjemiske prosesser som gjør det mulig for kroppen å forberede maten for videre fordøyelse i mage og tarm. I denne fasen blir maten brutt ned til mindre biter, og spyttet spiller en viktig rolle for å starte nedbrytningen av karbohydrater.
Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ ✨
Tyggeprosessen
Tyggeprosessen, eller mastikasjon, er en mekanisk prosess som involverer tennene, kjeven og tungen. Tennene knuser maten i mindre biter, noe som øker overflaten og gjør det enklere for enzymene i fordøyelsessystemet å bryte ned maten senere (McCracken & Aamodt, 2019). Denne prosessen krever koordinasjon mellom ulike muskler og nervebaner for å sikre at maten blir tygget tilstrekkelig før den svelges.
Når vi tygger, blander maten seg også med spytt, som inneholder enzymer og smøremidler som hjelper med å starte nedbrytningen av enkelte næringsstoffer, spesielt karbohydrater. Spyttets viktigste fordøyelsesenzyme, amylase, starter prosessen med å bryte ned stivelse til enklere sukkerarter.
Spyttets rolle
Spytt, produsert av spyttkjertlene, har flere viktige funksjoner i fordøyelsen. For det første hjelper det til med å smøre maten, slik at den lettere kan transporteres ned gjennom spiserøret. Spytt inneholder også enzymer som amylase, som bryter ned stivelse, samt lipase som begynner nedbrytningen av fett (Humphrey & Williamson, 2001). I tillegg har spytt en beskyttende funksjon, da det inneholder stoffer som hjelper med å holde munnhulen fri for skadelige bakterier.
En annen viktig funksjon av spytt er å bidra til å nøytralisere syrer i munnen som kan forårsake tannskader. Dette er spesielt viktig for å opprettholde en sunn munnhelse, ettersom syre kan føre til erosjon av tannemaljen hvis den ikke nøytraliseres.
Smakssansen
Når maten kommer i kontakt med smaksløkene på tungen, aktiveres smakssansen, som spiller en viktig rolle i både fordøyelse og matopplevelse. Smakssansen bidrar til å forberede fordøyelsessystemet på hva slags mat som er på vei, ved å utløse sekresjon av spytt og magesaft (Breslin, 2013). Smaksløkene kan oppdage fem grunnleggende smaker: søtt, salt, surt, bittert og umami, og hver av disse smakene bidrar til å gi hjernen informasjon om næringsinnholdet i maten.
Relatert: Hvordan brytes fett ned i fordøyelsessystemet
Svelging: Overgangen fra munn til spiserør
Når maten er blitt tygget til en jevn masse, kalt bolus, er neste steg å svelge den. Svelging er en kompleks prosess som involverer både frivillige og ufrivillige bevegelser. Tungen skyver maten bakover mot svelget, hvor svelgerefleksen utløses. Denne refleksen sørger for at maten blir transportert fra munnen til spiserøret, samtidig som at luftrøret lukkes for å hindre at maten går «feil vei» (Logemann, 1998).
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
Svelgerefleksen
Svelgerefleksen er en automatisk prosess som sikrer at maten transporteres trygt fra munnen til magen. Når maten treffer bakre del av svelget, utløses en serie muskelsammentrekninger som fører maten ned i spiserøret. Samtidig lukkes strupelokket for å beskytte luftveiene mot aspirasjon (Feinberg et al., 1992). Denne koordinerte prosessen er avgjørende for å unngå kvelning og sikre at maten havner der den skal.
Hvordan tygging påvirker fordøyelsen senere i systemet
Maten må være godt tygget for at den senere fordøyelsen skal kunne foregå optimalt. Jo bedre maten er tygget, desto lettere blir det for magesekken og tarmene å bryte ned næringsstoffene og absorbere dem. Dårlig tygget mat kan føre til økt belastning på fordøyelsessystemet og i noen tilfeller føre til fordøyelsesproblemer som oppblåsthet og ubehag (Feldman et al., 2010).
Viktigheten av grundig tygging
Grundig tygging gjør at overflaten på maten øker, noe som gir fordøyelsesenzymer lettere tilgang til næringsstoffene. Dette gjelder spesielt for stivelsesholdige matvarer, som må brytes ned av amylase i spyttet før de kan fordøyes videre i tarmen (Pera et al., 2018). I tillegg gir grundig tygging hjernen tid til å registrere at vi spiser, noe som kan bidra til bedre metthetsfølelse og redusert risiko for overspising.
Relatert: Hva skjer hvis man drikker for lite vann
VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒
Hvorfor den orale fasen er viktig for helsen
Den orale fasen av fordøyelsen er ikke bare viktig for å bryte ned maten fysisk, men også for å optimalisere den kjemiske fordøyelsen senere i mage-tarmkanalen. Problemer med tygging eller utilstrekkelig spyttproduksjon kan påvirke hele fordøyelsessystemet negativt og føre til ernæringsmessige mangler eller andre helseproblemer (Humphrey & Williamson, 2001).
Munnhelse og generell helse
God munnhelse er essensielt for hele kroppens helse. Infeksjoner eller betennelser i munnen kan spre seg til resten av kroppen og føre til alvorlige helseproblemer, som hjerte- og karsykdommer (Scannapieco et al., 2003). Derfor er det viktig å opprettholde god munnhygiene, noe som inkluderer regelmessig tannbørsting, bruk av tanntråd, og jevnlige besøk hos tannlegen.
Konklusjon
Maten gjennomgår en rekke viktige prosesser allerede i munnen, fra mekanisk nedbrytning ved tygging til kjemisk nedbrytning ved hjelp av spyttets enzymer. Disse prosessene legger grunnlaget for en effektiv fordøyelse og optimal næringsopptak i resten av fordøyelsessystemet. Ved å forstå viktigheten av den orale fasen av fordøyelsen, kan vi bedre verdsette betydningen av grundig tygging, god munnhelse og bevissthet rundt hvordan vi spiser.
- Breslin, P. A. S. (2013). An evolutionary perspective on food and human taste. Current Biology, 23(9), R409-R418.
- Feinberg, M. J., Ekberg, O., & Segall, L. (1992). Deglutition and its disorders: Anatomy, physiology, clinical diagnosis, and management. Gastroenterology Clinics of North America, 21(3), 487-506.
- Feldman, M., Friedman, L. S., & Brandt, L. J. (2010). Sleisenger and Fordtran’s gastrointestinal and liver disease: Pathophysiology, diagnosis, management. Elsevier Health Sciences.
- Humphrey, S. P., & Williamson, R. T. (2001). A review of saliva: Normal composition, flow, and function. The Journal of Prosthetic Dentistry, 85(2), 162-169.
- Logemann, J. A. (1998). Evaluation and treatment of swallowing disorders. Pro-Ed.
- McCracken, M. S., & Aamodt, K. (2019). The role of mastication in the digestion of food. Journal of Oral Rehabilitation, 46(9), 776-784.
- Pera, P., Bareato, E., & Calza, S. (2018). The importance of mastication: A review. Journal of Clinical and Experimental Dentistry, 10(3), e289-e295.
- Scannapieco, F. A., Bush, R. B., & Paju, S. (2003). Associations between periodontal disease and risk for atherosclerosis, cardiovascular disease, and stroke. A systematic review. Annals of Periodontology, 8(1), 38-53.