Hva øker blodtrykket

Denne artikkelen ser nærmere på faktorene som kan øke blodtrykket og gir praktisk kunnskap og løsninger for å håndtere denne tilstanden effektivt.

Høyt blodtrykk, også kjent som hypertensjon, er en betydelig helseutfordring over hele verden. Denne tilstanden øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og andre alvorlige helseproblemer. For å forstå hvordan man kan forebygge eller redusere høyt blodtrykk, er det avgjørende å vite hva som bidrar til økt blodtrykk.

Hva er blodtrykk

Blodtrykk er det trykket som blodet utøver mot veggene i blodårene når det pumpes rundt i kroppen. Blodtrykket måles i to verdier: systolisk og diastolisk trykk. Systolisk trykk er trykket når hjertet slår og pumper blod ut i årene, mens diastolisk trykk er trykket når hjertet hviler mellom slagene. Blodtrykk måles i millimeter kvikksølv (mmHg), og en typisk måling kan være 120/80 mmHg, hvor 120 er systolisk trykk og 80 er diastolisk trykk.

For å kunne forstå hva som øker blodtrykket, er det viktig å vite hva som er normalt blodtrykk, og hva som anses som høyt. Normalt blodtrykk anses generelt å være under 120/80 mmHg, mens blodtrykk på over 130/80 mmHg regnes som høyt.

Faktorer som bidrar til høyt blodtrykk

Det finnes mange faktorer som kan bidra til økt blodtrykk. Disse faktorene kan deles inn i to hovedkategorier: livsstilsfaktorer og medisinske faktorer. Nedenfor ser vi på noen av de vanligste årsakene til høyt blodtrykk.

Livsstilsfaktorer

Usunt kosthold

Et ubalansert kosthold er en av de største bidragsyterne til høyt blodtrykk. Et kosthold rikt på mettet fett, transfett, natrium (salt) og sukker kan øke blodtrykket betydelig. Spesielt et høyt inntak av natrium er sterkt knyttet til hypertensjon, da det bidrar til å øke volumet av blodet, noe som legger mer press på blodårene (Mente et al., 2014).

Det er også kjent at mangel på essensielle mineraler som kalium, magnesium og kalsium kan bidra til høyt blodtrykk. Kalium bidrar til å balansere natriumnivåene i kroppen og øker utskillelsen av natrium gjennom urinen, noe som kan bidra til å senke blodtrykket (He & MacGregor, 2010).

Høyt alkoholinntak

Kronisk inntak av store mengder alkohol er en annen livsstilsfaktor som kan bidra til høyt blodtrykk. Alkohol kan forstyrre kroppens evne til å regulere blodtrykket ved å stimulere det sympatiske nervesystemet, noe som fører til økt hjertefrekvens og innsnevring av blodårene (Puddey et al., 2001). Moderat inntak av alkohol kan ha noen helsefordeler, men når forbruket overstiger anbefalte grenser, øker risikoen for hypertensjon.

Mangel på fysisk aktivitet

Inaktivitet er en betydelig risikofaktor for høyt blodtrykk. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å styrke hjertet, slik at det kan pumpe mer effektivt med mindre kraft. Dette reduserer trykket på blodårene og senker blodtrykket. Personer som er fysisk aktive har ofte lavere blodtrykk enn de som er stillesittende (Whelton et al., 2002). Det anbefales å utføre minst 150 minutter med moderat intensitet fysisk aktivitet per uke for å redusere risikoen for høyt blodtrykk.

Røyking

Nikotin, en hovedbestanddel i sigaretter, kan umiddelbart øke blodtrykket ved å forårsake innsnevring av blodårene. Videre skader røyking blodåreveggen, noe som øker risikoen for å utvikle aterosklerose, en tilstand som ytterligere øker blodtrykket. Røyking øker også risikoen for hjerte- og karsykdommer, som er sterkt relatert til hypertensjon (Pryor et al., 2006).

Medisinske faktorer

Genetiske faktorer

Arv spiller en viktig rolle i utviklingen av høyt blodtrykk. Personer med en familiehistorie med hypertensjon har større sannsynlighet for å utvikle tilstanden selv (Lifton et al., 2001). Flere genetiske varianter er identifisert som kan øke risikoen for hypertensjon, og disse kan påvirke faktorer som natriumretensjon og økt perifer motstand i blodårene.

Overvekt og fedme

Overvekt og fedme er viktige risikofaktorer for høyt blodtrykk. Overflødig kroppsvekt krever at hjertet arbeider hardere for å pumpe blod, noe som øker trykket i blodårene. I tillegg bidrar fettvev til økt frigjøring av proinflammatoriske cytokiner og hormonforstyrrelser, som kan påvirke blodtrykket negativt (Hall et al., 2015). Vekttap kan bidra til å senke blodtrykket betydelig hos personer med overvekt eller fedme.

Kronisk stress

Langvarig stress kan øke risikoen for høyt blodtrykk. Stressaktivering av det sympatiske nervesystemet fører til økt utskillelse av stresshormoner som kortisol og adrenalin, som igjen øker hjertefrekvensen og innsnevrer blodårene (Spruill, 2010). I tillegg kan kronisk stress bidra til usunne vaner som overspising, røyking og økt alkoholinntak, som alle kan øke blodtrykket.

Søvnapné

Søvnapné er en tilstand hvor pustingen midlertidig stopper under søvn, og denne tilstanden er assosiert med økt risiko for hypertensjon. Søvnapné kan føre til økt sympatisk aktivering, som igjen bidrar til økt blodtrykk (Peppard et al., 2000). Behandling av søvnapné, som bruk av CPAP (Continuous Positive Airway Pressure), kan bidra til å senke blodtrykket.

Ernæringsfaktorer som påvirker blodtrykket

Ernæring spiller en kritisk rolle i reguleringen av blodtrykket. Utover å begrense natrium og øke kaliuminntaket, finnes det andre viktige ernæringsfaktorer som kan bidra til å regulere blodtrykket.

Høyt saltinntak

Salt er en av de viktigste kostholdsdriverne bak høyt blodtrykk. Et høyt saltinntak kan øke volumet av blodet og dermed øke trykket på blodårene (He & MacGregor, 2010). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at voksne reduserer saltinntaket til mindre enn 5 gram per dag for å redusere risikoen for hypertensjon.

Kaliumrikt kosthold

Kalium er en viktig elektrolytt som bidrar til å balansere natrium i kroppen og hjelper til med å senke blodtrykket. Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker, som er naturlig høyt i kalium, kan være gunstig for å forebygge og kontrollere høyt blodtrykk (Whelton et al., 2002). Bananer, avokado, spinat og søtpoteter er eksempler på matvarer som er rike på kalium.

Magnesium og kalsium

Både magnesium og kalsium spiller viktige roller i reguleringen av blodtrykket. Magnesium bidrar til å slappe av blodårene, noe som bidrar til å redusere blodtrykket. Kalsium er nødvendig for at hjertet og blodårene skal fungere riktig, og tilstrekkelig inntak kan bidra til å senke blodtrykket (Houston, 2011).

Kostholdsmønstre

Flere kostholdsmønstre har vist seg å være effektive for å redusere blodtrykket, inkludert DASH-dietten (Dietary Approaches to Stop Hypertension). DASH-dietten anbefaler et høyt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, magre meieriprodukter og begrensning av salt, sukker og mettet fett (Appel et al., 1997).

Relatert: Hvorfor får man høyt blodtrykk

Hormonelle faktorer som kan påvirke blodtrykket

Hormonelle faktorer kan også spille en viktig rolle i utviklingen av høyt blodtrykk. Hormonene som regulerer blodtrykket inkluderer renin, angiotensin og aldosteron, som alle spiller en rolle i reguleringen av blodvolum og blodåretonus.

Renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS)

Renin-angiotensin-aldosteronsystemet (RAAS) er et hormonelt system som bidrar til å regulere blodtrykket ved å kontrollere blodvolum og perifer motstand i blodårene. Overaktivering av RAAS kan føre til økt innsnevring av blodårene og økt natriumretensjon, noe som kan resultere i høyt blodtrykk (Farquharson & Struthers, 2002).

Kortisol og stresshormoner

Kortisol, ofte referert til som stresshormonet, kan påvirke blodtrykket ved å øke natriumretensjonen og øke aktiviteten i det sympatiske nervesystemet. Kronisk høye nivåer av kortisol kan derfor bidra til vedvarende økt blodtrykk (Manenschijn et al., 2013).

Medisinske tilstander som øker blodtrykket

Visse medisinske tilstander kan forårsake sekundær hypertensjon, som er en type høyt blodtrykk med en identifiserbar underliggende årsak.

Nyresykdom

Nyrene spiller en viktig rolle i reguleringen av blodtrykket ved å kontrollere natrium- og væskebalansen i kroppen. Nyresykdom kan føre til redusert evne til å regulere disse faktorene, noe som kan resultere i høyt blodtrykk (Brewster & Perazella, 2004).

Hormonelle lidelser

Visse hormonelle lidelser, som hyperaldosteronisme og Cushings syndrom, kan forårsake økt produksjon av hormoner som øker blodtrykket. Behandling av disse tilstandene kan bidra til å redusere blodtrykket (Funder et al., 2016).

Diabetes

Diabetes er en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk. Høyt blodsukker kan skade blodårene over tid og øke risikoen for å utvikle hypertensjon. God kontroll av blodsukkernivåene kan bidra til å redusere risikoen for høyt blodtrykk hos personer med diabetes (American Diabetes Association, 2018).

Relatert: Blodtrykk kalkulator

Livsstilsendringer for å redusere blodtrykket

Det er mange tiltak som kan bidra til å redusere blodtrykket og forhindre utviklingen av hypertensjon. Nedenfor presenteres noen av de mest effektive strategiene.

Redusere saltinntaket

Som nevnt tidligere, er salt en viktig bidragsyter til høyt blodtrykk. Ved å redusere saltinntaket kan man senke blodtrykket betydelig. Dette kan oppnås ved å unngå bearbeidede matvarer, som ofte inneholder store mengder salt, og ved å lage mat fra bunnen av med minimale mengder tilsatt salt (He & MacGregor, 2010).

Økt fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en av de beste måtene å senke blodtrykket på. Regelmessig trening styrker hjertet, slik at det kan pumpe mer effektivt med mindre kraft, og dette bidrar til å senke blodtrykket (Whelton et al., 2002). Aerobe øvelser som løping, sykling og svømming er spesielt gunstige.

Vekttap

Vekttap kan bidra til å redusere blodtrykket hos personer som er overvektige eller har fedme. Selv et moderat vekttap på 5-10 % av kroppsvekten kan gi betydelige reduksjoner i blodtrykket (Hall et al., 2015).

Stresshåndtering

Å redusere stress kan ha en positiv effekt på blodtrykket. Teknikker som meditasjon, yoga og pusteøvelser kan bidra til å redusere stressnivåene og dermed blodtrykket (Spruill, 2010).

Medikamentell behandling av høyt blodtrykk

I tilfeller der livsstilsendringer ikke er tilstrekkelige for å kontrollere blodtrykket, kan medikamentell behandling være nødvendig. Det finnes flere typer medisiner som brukes til å behandle høyt blodtrykk, inkludert ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere (ARB), betablokkere, diuretika og kalsiumkanalblokkere (Carey et al., 2018).

ACE-hemmere og ARB

ACE-hemmere og ARB virker ved å blokkere virkningen av angiotensin II, et hormon som innsnevrer blodårene og øker blodtrykket. Ved å hemme produksjonen eller virkningen av angiotensin II, bidrar disse medikamentene til å senke blodtrykket (Farquharson & Struthers, 2002).

Diuretika

Diuretika, også kjent som vanndrivende medisiner, bidrar til å øke utskillelsen av natrium og vann fra kroppen. Dette reduserer blodvolumet og bidrar til å senke blodtrykket (Sica, 2011).

Betablokkere

Betablokkere virker ved å redusere hjertefrekvensen og hjertekontraktiliteten, noe som reduserer mengden arbeid hjertet må gjøre og dermed senker blodtrykket (Wiysonge et al., 2017).

Konklusjon

Høyt blodtrykk er en alvorlig tilstand som øker risikoen for flere livstruende sykdommer, inkludert hjerteinfarkt og hjerneslag. Mange faktorer kan bidra til økt blodtrykk, inkludert livsstilsfaktorer som kosthold, fysisk inaktivitet, røyking og høyt alkoholinntak, samt medisinske faktorer som genetikk, overvekt, stress og søvnapné.

Ved å ta i bruk effektive livsstilsendringer som å redusere saltinntaket, øke fysisk aktivitet, håndtere stress og redusere kroppsvekten, kan man effektivt redusere blodtrykket og forebygge de alvorlige konsekvensene av hypertensjon. For noen kan det være nødvendig å supplere med medikamentell behandling for å oppnå målblodtrykket.

Forebygging og behandling av høyt blodtrykk krever en helhetlig tilnærming, og det er viktig å arbeide sammen med helsepersonell for å utvikle en effektiv behandlingsplan som tar hensyn til individuelle behov og risikofaktorer.