I denne artikkelen ser vi på vi hva løpere kan lære oss om motivasjon, med fokus på deres erfaringer, strategier og innsikter.
Motivasjon er en kompleks og fascinerende mekanisme som driver mennesker til å oppnå mål, overvinne utfordringer og fullføre oppgaver. For løpere, både profesjonelle og amatører, er motivasjon en sentral faktor i både trening og konkurranser. I denne artikkelen utforsker vi hva løpere kan lære oss om motivasjon, med fokus på deres erfaringer, strategier og innsikter. Vi dykker ned i hvordan løpere opprettholder sin drivkraft, hva som motiverer dem til å overvinne barrierer, og hvordan disse erfaringene kan anvendes til å forbedre motivasjon i andre områder av livet.
Motivert for å løpe
De som har trent løping en stund har antakelig vært innom alle nivå på skalaen, med tanke på motivasjon. Motivasjon for løping vil gå i bølgedaler, og det er helt normalt. Målet bør imidlertid være å holde seg på den øvre delen av motivasjonsskalaen så mye som mulig. Motivasjon er ferskvare, ikke ulikt trening, og må vedlikeholdes. Hva løpere kan fortelle om motivasjon, kan du dra nytte av når du skal holde motivasjonen oppe for løping.
Løperens motivasjon
Motivasjon er ofte delt inn i to hovedkategorier: indre og ytre motivasjon. Indre motivasjon kommer fra personlig tilfredsstillelse og glede ved selve aktiviteten, mens ytre motivasjon er drevet av eksterne belønninger som medaljer, premier eller anerkjennelse. Løpere opplever begge former for motivasjon i sitt daglige arbeid.
Indre motivasjon hos løpere
For mange løpere er indre motivasjon en sterk drivkraft. De finner glede i å sette seg mål, forbedre sine ferdigheter, og oppleve følelsen av å oppnå noe gjennom eget arbeid. Ifølge Deci og Ryan (2000) er indre motivasjon knyttet til følelsen av autonomi, kompetanse og tilknytning. For løpere kan dette innebære glede over personlig utvikling, mestringsfølelse og en dyp kjærlighet til sporten.
Ytre motivasjon hos løpere
Ytre motivasjon er også viktig for mange løpere. Dette kan omfatte konkurranser, belønninger og anerkjennelse. Forskning av Pintrich (2003) viser at ytre motivasjon kan være en kraftfull drivkraft, spesielt når løperne trenger ekstra insentiver for å opprettholde innsatsen gjennom tøffe treningsperioder eller konkurranser.
Når motivasjonen når et bunnivå
Alle løpere har opplevd over en kortere eller lenger periode, at motivasjonen for løping er på bunn. Det kan være flere årsaker til det. Er du en fersk løper, og har i iveren trent for mye og for fart, kan det fort føre til at motivasjonen dropper som en stein. Som nybegynner er det kanskje enda viktigere å trene på en måte som opprettholder motivasjonen, fordi du enda ikke har etablert løping som en fast rutine. Da kan det i verste fall bli bråstopp som en følge av sviktende motivasjon. Også mer erfarne løpere kan oppleve at motivasjonen for trening er lavere i perioder. Også her kan årsaken være for mye og for hard trening, og den sviktende motivasjonen kan også ha sammenheng med manglende resultater av treningen. For lite variert trening kan også være en viktig faktor for motivasjonen din.
Når motivasjonen er på topp
Når motivasjonen er på topp, og man føler at all trening går av selv, da er løperne i sitt ess. Da er du i det man kan kalle flytsonen. Du kan ha fremgang og tåle trening med varierende intensitet godt. Det er likevel viktig å holde igjen litt når motivasjonen er på et toppnivå, fordi du raskt kan bikke over og trene for mye og for hardt. En utflating i formkurven vil på et eller annet tidspunkt komme, og det er ingen grunn til å framprovosere den, heller bygge overskudd og sørge for å opprettholde motivasjonen på et høyt nivå.
Hvordan løpere opprettholder motivasjonen
Løpere bruker en rekke strategier for å opprettholde motivasjonen, spesielt når de møter utfordringer. Disse strategiene kan gi nyttige lærdommer for alle som ønsker å forbedre sin egen motivasjon.
Målsetting
En av de mest effektive motivasjonsstrategiene som løpere benytter, er målsetting. Målsetting gir en klar retning og hjelper løpere med å holde fokus. Locke og Latham (2002) viser i sin forskning at spesifikke og utfordrende mål fører til høyere prestasjoner sammenlignet med vage eller enkle mål.
Løpere setter både kortsiktige mål (som å fullføre en trening på en bestemt tid) og langsiktige mål (som å kvalifisere seg til en stor konkurranse). Denne tilnærmingen gir dem en kontinuerlig følelse av fremgang og prestasjon, som er essensielt for opprettholdelse av motivasjonen.
Positiv selvprat
Positiv selvprat er en annen viktig motivasjonsstrategi blant løpere. Dette innebærer å bruke oppmuntrende og støttende ord til seg selv under trening og konkurranser. Forskning av Hardy (2006) viser at positiv selvprat kan forbedre både prestasjon og følelser av selvtillit. Løpere bruker ofte denne teknikken for å håndtere stress og tvil, spesielt under press.
Visualisering
Visualisering er en teknikk der løpere forestiller seg selv utføre en aktivitet eller oppnå et mål. Ifølge research av Weinberg og Gould (2011) kan visualisering forbedre både teknisk utførelse og mental forberedelse. Løpere som bruker visualisering kan se for seg det perfekte løpet, noe som hjelper dem å bygge selvtillit og redusere angst før konkurranser.
Rutiner og vaner
Rutiner og vaner spiller en betydelig rolle i å opprettholde motivasjonen. Løpere utvikler ofte en fast treningsrutine som gir struktur og disiplin i hverdagen. Ifølge Baumeister og Tierney (2011) er vaner en viktig faktor for å opprettholde langsiktig motivasjon, da de reduserer behovet for konstant beslutningstaking og gir en stabil base for prestasjon.
Overvinne motgang og stress
Løpere står ofte overfor motgang, som skader, nedturer i prestasjoner eller personlige utfordringer. Hvordan de håndterer disse utfordringene gir innsikt i hvordan man kan håndtere stress og opprettholde motivasjonen under vanskelige tider.
Mestringsstrategier
Løpere bruker ulike mestringsstrategier for å håndtere motgang. En studie av Lazarus og Folkman (1984) identifiserer to hovedtyper av mestringsstrategier: problemfokusert og følelsesfokusert mestring. Problemfokusert mestring innebærer å adressere de konkrete problemene, som å søke medisinsk hjelp for en skade. Følelsesfokusert mestring innebærer å håndtere følelsesmessige reaksjoner, for eksempel ved å bruke avslapningsteknikker eller snakke med trenere og støttepersoner.
Resiliens
Resiliens, eller evnen til å komme seg etter motgang, er en annen viktig egenskap for løpere. Ifølge Grotberg (1995) er resiliens knyttet til personlig styrke og evnen til å tilpasse seg endringer. Løpere utvikler ofte resiliens gjennom å møte og overvinne utfordringer, noe som gjør dem i stand til å håndtere fremtidige vanskeligheter med større styrke og selvtillit.
Støtte fra fellesskapet
Støtte fra trenere, lagkamerater og familie er essensielt for løpere, spesielt i perioder med motgang. En studie av Weiss og Wiese-Bjornstal (2009) viser at sosial støtte kan forbedre både fysisk og psykisk velvære. Løpere som har et sterkt støtteapparat har en tendens til å være mer motiverte og i stand til å håndtere stress bedre.
Læring fra løperes erfaringer
Erfaringene til løpere gir verdifulle lærdommer som kan anvendes i andre områder av livet. Hva kan vi lære av deres tilnærming til motivasjon?
Sett konkrete mål
En av de viktigste lærdommene fra løpere er viktigheten av konkrete mål. Enten det gjelder personlig utvikling, karriere eller andre livsmål, kan tydelige og spesifikke mål gi retning og motivasjon.
Utvikle gode vaner
Vaner spiller en kritisk rolle i opprettholdelse av motivasjonen. Løpere viser oss verdien av å utvikle positive vaner som kan støtte langsiktig fremgang. Dette kan omfatte rutiner for trening, ernæring, og mental forberedelse.
Bruk positiv selvprat
Positiv selvprat er ikke bare nyttig for løpere, men kan også anvendes i andre sammenhenger. Ved å bruke oppmuntrende ord til seg selv kan man forbedre selvtillit og prestasjon i ulike situasjoner.
Håndtere motgang effektivt
Løperes mestringsstrategier gir oss innsikt i hvordan vi kan håndtere motgang og stress. Ved å bruke både problemfokuserte og følelsesfokuserte strategier kan vi bedre takle utfordringer og opprettholde motivasjonen gjennom vanskelige tider.
Motivasjon er alfa og omega når du trener løping
Motivasjon kan for være forskjellen på om du trener løping eller ikke. Trener du løping, men har liten motivasjon, vil det ubønnhørlig gå utover kvaliteten på treningen din. Løpetreningen kan bli halvhjertet, og du antakelig stagnere når du når et visst punkt. Målet ditt må være å være lengst mulig der motivasjonen er på topp, og sørge for å opprettholde den, også i perioder det er litt mer krevende å trene løping. Det får du til ved gjøre løpetreningen gøy og lystbetont, ikke trene for hardt og trene variert. Tilstrekkelig med restitusjon vil også være avgjørende for din motivasjon.
Konklusjon
Løpere tilbyr en dyp forståelse av motivasjon gjennom sine erfaringer og strategier. Deres tilnærming til målsetting, positiv selvprat, visualisering, og håndtering av motgang gir verdifulle innsikter som kan anvendes i mange andre områder av livet. Ved å studere løperes metoder og erfaringer kan vi lære hvordan vi kan forbedre vår egen motivasjon og håndtere utfordringer mer effektivt.
Løpere viser oss at motivasjon er en kompleks og flerfasettert prosess som involverer både indre og ytre faktorer. Deres erfaringer gir oss praktiske verktøy og strategier som kan hjelpe oss å oppnå våre egne mål og overvinne motgang. Ved å anvende disse prinsippene kan vi forbedre vår egen motivasjon og prestasjon, enten vi er idrettsutøvere eller bare ønsker å forbedre våre daglige liv.
- Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower: Rediscovering the greatest human strength. Penguin Books.
- Deci, E. L., & Ryan, R. M. (2000). The “what” and “why” of goal pursuits: Human needs and the self-determination of behavior. Psychological Inquiry, 11(4), 227-268.
- Grotberg, E. H. (1995). A guide to promoting resilience in children: Strengths-based strategies for parents, educators, and counselors. The International Resilience Project.
- Hardy, J. (2006). Speaking clearly: A critical review of self-talk research and practical applications. Sport & Exercise Psychology Review, 2(1), 17-29.
- Lazarus, R. S., & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. Springer Publishing Company.
- Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
- Pintrich, P. R. (2003). A motivational science perspective on the role of student motivation in learning and teaching contexts. Journal of Educational Psychology, 95(4), 667-686.
- Weinberg, R. S., & Gould, D. (2011). Foundations of sport and exercise psychology. Human Kinetics.
- Weiss, M. R., & Wiese-Bjornstal, D. M. (2009). Affirming the importance of social support for the athlete: Insights from research and practice. Journal of Sport & Exercise Psychology, 31(3), 343-363.