Hva hjelper mot lavt blodtrykk

Denne artikkelen går i dybden på hva lavt blodtrykk er, undersøker hvordan det kan oppstå, samt ser nærmere på ulike behandlingsformer og råd som kan bidra til å forebygge og dempe problemer knyttet til denne tilstanden.

Lavt blodtrykk, medisinsk kjent som hypotensjon, er en tilstand som kan påvirke mange mennesker i varierende grad. Noen opplever det kun sporadisk, mens andre kan ha vedvarende lavt blodtrykk som krever oppfølging. Fordi symptomer på lavt blodtrykk ofte kan være diffuse – som svimmelhet, ørhet, hodepine og utmattelse – kan det være lett å overse problemet eller feiltolke årsaken. Likevel kan denne tilstanden ha en betydelig innvirkning på hverdagen for dem det gjelder. Mennesker med lavt blodtrykk spør ofte hva som egentlig hjelper, hva de bør gjøre i en akutt situasjon, og hvilke tiltak de kan gjennomføre på lang sikt for å stabilisere blodtrykket og dermed bedre livskvaliteten. Denne artikkelen går i dybden på hva lavt blodtrykk er, undersøker hvordan det kan oppstå, samt ser nærmere på ulike behandlingsformer og råd som kan bidra til å forebygge og dempe problemer knyttet til denne tilstanden. For å sikre at informasjonen som presenteres er troverdig, er den basert på fagkunnskap og anerkjente kilder, inkludert forskningsartikler og retningslinjer fra helsemyndigheter. Artikkelen legger vekt på å være grundig, slik at du som leser skal føle deg bedre rustet til å forstå og håndtere lavt blodtrykk.

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Hva er lavt blodtrykk?

For å forstå hva som hjelper mot lavt blodtrykk, er det nyttig først å ha en klar definisjon av selve begrepet. Blodtrykk er et mål på kraften som blodet utøver mot arterieveggene når det pumpes fra hjertet og ut i kroppen. Blodtrykket måles i to tall: systolisk (det øverste tallet) og diastolisk (det nederste tallet). Systolisk blodtrykk gjenspeiler trykket i blodårene idet hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut, mens diastolisk blodtrykk indikerer trykket i hvilefasen mellom hjerteslagene. Verdier innenfor området 120/80 mmHg (millimeter kvikksølv) regnes ofte som et optimalt blodtrykk, selv om dette kan variere fra person til person. Lavt blodtrykk (hypotensjon) defineres vanligvis som et systolisk trykk på under 90 mmHg eller et diastolisk trykk under 60 mmHg (Helsenorge, 2023). Det er likevel viktig å understreke at noen mennesker naturlig har litt lavere blodtrykk uten at dette nødvendigvis gir noen problemer. Når folk flest tenker på blodtrykksproblemer, er det høyt blodtrykk (hypertensjon) som oftest nevnes, men lavt blodtrykk kan også ha alvorlige konsekvenser dersom det forekommer i ekstrem grad eller hvis det er symptomatisk. Å vite hva som er normalt for sin egen kropp, og være bevisst på symptomer som kan oppstå ved vedvarende lavt blodtrykk, er derfor en nøkkel til å vite om man trenger tiltak.

Årsaker til lavt blodtrykk

Lavt blodtrykk kan ha en rekke årsaker, og for noen kan det være flere faktorer i spill samtidig. For enkelte er lavt blodtrykk en medfødt tilstand som ikke nødvendigvis trenger behandling, mens andre kan oppleve lavt blodtrykk i forbindelse med spesifikke helseplager, livsstilsfaktorer eller midlertidige situasjoner. Nedenfor følger noen vanlige årsaker som kan forårsake eller bidra til lavt blodtrykk:

Genetikk og kroppssammensetning

Noen personer er genetisk disponert for lavere blodtrykksverdier enn andre. I slike tilfeller har de ofte et stabilt, men lavt blodtrykk hele livet, uten at det nødvendigvis gir betydelige symptomer. Kroppens naturlige fysiologi spiller en rolle i hvordan blodårene reguleres og hvor raskt hjertet pumper blod. Har man en slank kroppsbygning og er i god fysisk form, kan man oppleve litt lavere blodtrykk enn personer med overvekt.

Dehydrering og væskebalanse

Væskemangel eller dehydrering er en av de mest vanlige årsakene til lavt blodtrykk (Hansen, 2021). Når kroppen ikke har nok væske, reduseres blodvolumet, og det blir mindre press mot arterieveggene. Dette kan igjen gi symptomer som hodepine, svimmelhet og trøtthet. Dehydrering kan oppstå i forbindelse med feber, oppkast, diaré eller rett og slett at man drikker for lite vann, spesielt i varmt klima eller når man trener mye.

Plutselig oppreisning

Ortostatisk hypotensjon, en type lavt blodtrykk som oppstår når man reiser seg raskt fra sittende eller liggende stilling, er heller ikke uvanlig. Kroppen rekker rett og slett ikke å regulere blodårene raskt nok, og blodet “faller” ned i beina. Resultatet er et kortvarig blodtrykksfall som kan gi ørhet og svimmelhet i noen sekunder. Som oftest vil dette regulere seg raskt, men enkelte opplever mer langvarige episoder som må tas på alvor (Larsen & Pedersen, 2019).

Hormonforstyrrelser

Hormonforstyrrelser i binyrene, som for eksempel Addison sykdom (primær binyrebarksvikt), kan gi lavt blodtrykk (Norsk Helseinformatikk, 2020). Forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen (hypotyreose) kan også påvirke blodtrykket og resultere i verdier som er lavere enn normalt. Siden hormoner er involvert i å regulere væskebalansen, blodårers sammentrekning og hjertefrekvens, kan en hvilken som helst ubalanse ha innvirkning på blodtrykket.

Kosthold

ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |

Mangel på enkelte næringsstoffer, særlig jern og vitamin B12, kan føre til anemi (lav blodprosent), noe som i sin tur kan bidra til lavt blodtrykk. Et kosthold med lite salt – kombinert med allerede lavt blodtrykk – kan dessuten påvirke sirkulasjonen negativt. For høyt saltinntak er generelt ikke å anbefale, men i sjeldne tilfeller kan noen med vedvarende lavt blodtrykk ha behov for moderat økt saltinntak. Dette bør imidlertid alltid skje i samråd med lege.

Medisiner

Visse medikamenter kan gi lavt blodtrykk som bivirkning. Dette gjelder blant annet blodtrykksmedisiner mot hypertensjon, visse typer antidepressiva, vanndrivende midler og medisiner mot erektil dysfunksjon. I tillegg kan narkotiske stoffer og alkohol påvirke blodtrykket. Ved mistanke om at en medisin forårsaker lavt blodtrykk, bør lege konsulteres, slik at man eventuelt kan justere doseringen eller finne et annet preparat.

Hjertesykdom og andre underliggende tilstander

Hjertesykdommer som svekker hjertepumpens funksjon, kan senke blodtrykket. Eksempler er hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Det finnes også mer sjeldne tilstander, blant annet nevrologiske sykdommer, som kan påvirke blodtrykksreguleringen. Dersom man har en alvorlig underliggende tilstand, vil behandlingen av denne som regel være avgjørende for å få kontroll over blodtrykket.

Symptomer på lavt blodtrykk

Mens noen lever fint med lave blodtrykksverdier uten ubehag, kan andre oppleve mer eller mindre plagsomme symptomer:

Svimmelhet og ørhet

Dette er kanskje de mest vanlige tegnene på lavt blodtrykk. Følelsen av at man må sette seg ned eller at “verden går rundt” når man reiser seg opp raskt, skyldes at hjernen midlertidig får for lite blodtilførsel. For mange kan dette vare i noen sekunder, men hvis det fortsetter og man blir veldig svimmel, kan det føre til besvimelse.

Tretthet og konsentrasjonsvansker

Kronisk lavt blodtrykk kan forårsake en vedvarende utmattelse eller slapphet, noe som gjør det vanskelig å opprettholde fokus på arbeidsoppgaver eller studier. En mulig forklaring er at kroppen jobber mer med å regulere blodstrømmen for å forsyne vitale organer, noe som krever ekstra energi.

Kald, klam hud

Hvis blodtrykket er lavt, kan blodstrømmen til perifere deler av kroppen reduseres. Dette fører ofte til kalde hender og føtter, eventuelt at huden kan kjennes klam. For noen blir det også en blekhet i ansiktet.

Hodepine

Selv om hodepine oftere assosieres med høyt blodtrykk, kan også lavt blodtrykk gi ubehag i hodet. Ofte er dette knyttet til generell svimmelhet eller redusert blodtilførsel i visse situasjoner.

Kvalme

Noen opplever også kvalme, særlig hvis blodtrykksfallet er raskt. Denne kvalmen kan være ledsaget av en generell følelse av ubehag og uro, og i noen tilfeller kan det være vanskelig å innta mat eller drikke før blodtrykket stabiliserer seg igjen.

Hvorfor er det viktig å gjøre noe med lavt blodtrykk?

Dersom lavt blodtrykk ikke gir symptomer, er det som regel ikke nødvendig med behandling. Men for dem som har tydelige plager, kan det påvirke livskvaliteten betraktelig. Svimmelhetsanfall eller hyppige episoder med besvimelse er ikke bare ubehagelige, men øker også risikoen for fallskader. Hos enkelte pasienter kan det dessuten være et tegn på underliggende problemer, som hjerte- eller hormonforstyrrelser, noe som gjør det viktig å gjennomgå en grundig medisinsk vurdering. Ved å oppsøke lege, få stilt en nøyaktig diagnose og gjennomføre tiltak kan mange oppleve en betydelig forbedring i hverdagen, og i enkelte tilfeller unngå alvorlige helsekomplikasjoner.

Forebygging og livsstilstiltak

En rekke livsstilsvalg og forebyggende tiltak kan bidra til å stabilisere og eventuelt øke blodtrykket. Ofte vil enkle endringer i kosthold, fysisk aktivitet og stressmestring ha god effekt for dem som er plaget av lavt blodtrykk.

Økt væskeinntak

Å drikke nok vann i løpet av dagen er avgjørende for alle, men spesielt viktig for personer med lavt blodtrykk. Dehydrering reduserer blodvolumet, og dermed blodtrykket. En god tommelfingerregel er å innta minst 1,5–2 liter væske daglig, avhengig av kroppsstørrelse, aktivitetsnivå og klima. Ved harde treningsøkter eller varmt klima bør væskeinntaket økes ytterligere. Vann, te uten koffein eller litt juice kan bidra til å holde væskebalansen i sjakk (Helsenorge, 2023).

Et moderat saltinntak

Mens et for høyt saltinntak kan bidra til høyt blodtrykk og andre helseproblemer, kan en moderat økning i saltinntaket være fordelaktig for enkelte med vedvarende lavt blodtrykk. Dette bør likevel gjøres i samråd med helsepersonell. Det finnes alternative salttyper som havsalt eller mineralsalt, men husk at prinsippet om moderasjon fortsatt gjelder.

Regelmessige måltider

For personer med lavt blodtrykk kan det være lurt å fordele måltidene jevnere utover dagen. Dette bidrar til å holde blodsukkeret stabilt, samtidig som fordøyelsessystemet ikke overbelastes. Spiser man store måltider sjeldent, kan mye blod trekkes til fordøyelsessystemet på én gang, noe som igjen kan senke blodtrykket. Mindre, hyppigere måltider – gjerne 4–6 ganger om dagen – med et balansert innhold av karbohydrater, proteiner og fett, kan hjelpe på stabiliteten (Larsen & Pedersen, 2019).

Aktivitet og mosjon

Fysisk aktivitet er viktig for å stimulere sirkulasjon og styrke hjertemuskelen. Regelmessig mosjon, som rask gange, svømming eller sykling, kan øke både blodvolumet og hjertets slagkraft, noe som er gunstig for blodtrykket. Husk å starte rolig hvis du ikke har vært aktiv på en stund. Konsulter gjerne en lege for å finne et treningsopplegg som passer for deg. Styrketrening kan også være effektivt, men sørg for å bruke riktig teknikk, særlig ved øvelser som knebøy og markløft, hvor raske endringer i kroppsstilling kan utløse ortostatisk hypotensjon.

Kompresjonsstrømper

Enkelte personer med lavt blodtrykk kan ha god effekt av å bruke kompresjonsstrømper. Disse hjelper til med å presse blodet i beina tilbake mot hjertet, slik at sirkulasjonen bedres og blodtrykket ikke faller for mye når man står oppreist. Kompresjonsstrømper er spesielt nyttige for dem som opplever hevelser i legger og ankler, eller som har en jobb der de står eller sitter i lange perioder.

Begrenset alkoholinntak

Alkohol virker vanndrivende og kan dermed redusere blodvolumet. Hos personer med allerede lavt blodtrykk kan dette forsterke problemene. Å holde alkoholinntaket lavt, eller unngå alkohol helt, er derfor et fornuftig grep dersom man opplever symptomer som kan knyttes til lavt blodtrykk.

Stressmestring og søvn

Ved stress frigjøres hormoner som kan påvirke blodtrykket i ulik grad, men som oftest stiger blodtrykket under akutt stress. Kronisk stress kan derimot ha en negativ innvirkning på hele kroppen, og i noen tilfeller bidra til at kroppens blodtrykksregulering kommer i ubalanse. Å praktisere avspenningsteknikker, meditasjon, yoga eller en hobby som gir glede og ro, kan være gunstig (Norsk Helseinformatikk, 2020). Tilstrekkelig søvn er også en av de mest betydningsfulle faktorene for å opprettholde god helse og stabilt blodtrykk. De fleste voksne trenger rundt 7–9 timer søvn hver natt, men behovet kan variere.

Relatert: Kjerringråd mot lavt blodtrykk

Medisinsk behandling

Ved varierende eller milde symptomer på lavt blodtrykk er ikke alltid medikamentell behandling nødvendig. Men for dem som opplever store problemer, eller for pasienter med underliggende sykdommer, finnes det ulike behandlingsalternativer som kan være aktuelle.

Legemidler for å øke blodtrykket

Noen pasienter kan få foreskrevet legemidler som virker sammentrekkende på blodårene, slik at blodtrykket stiger. Eksempler kan være midodrin, som brukes mot ortostatisk hypotensjon. Det finnes også andre typer medisiner, blant annet fludrokortison, som hjelper kroppen med å holde på natrium og dermed øker blodvolumet (Hansen, 2021). Disse legemidlene kan imidlertid ha bivirkninger og skal kun brukes i samråd med spesialist.

Justering av eksisterende medisiner

Har man fått påvist at noen av de medisinene man allerede bruker, bidrar til lavt blodtrykk, kan løsningen være så enkel som å skifte preparat eller justere dosen i samråd med lege. I noen tilfeller må lege og pasient veie fordelen av en bestemt medisin mot ulempen ved at blodtrykket blir for lavt. Dette gjelder særlig eldre personer, som gjerne står på flere ulike legemidler samtidig.

Behandling av underliggende tilstand

Hvis lavt blodtrykk skyldes en underliggende tilstand som hjertesvikt, skjoldbruskkjertelsykdom eller binyrebarksvikt, vil behandling av denne tilstanden ofte være avgjørende for å normalisere blodtrykket. Diagnosen stilles gjerne gjennom blodprøver, hormontester, hjerteundersøkelser og annen medisinsk utredning. Behandling kan innebære alt fra hormonell substitusjon (for eksempel ved Addison sykdom) til pacemaker eller kirurgi ved visse hjerteproblemer.

Kosthold og ernæring

Et kosthold som fremmer en sunn blodtrykksregulering, kan være avgjørende for å forebygge og behandle lavt blodtrykk. Mens høyt blodtrykk ofte knyttes til kostholdsrelaterte risikofaktorer som salt og mettet fett, er det en litt annen vektlegging når man ønsker å heve blodtrykket forsiktig. Likevel er de generelle helserådene om balanse og variasjon fortsatt gyldige.

Balansert næringsinntak

Mangel på jern, folat eller vitamin B12 kan føre til anemi, noe som igjen kan senke blodtrykket. Gode kilder til jern inkluderer kjøtt, leverpostei, egg, og grove kornprodukter. Blant grønnsaker er spinat, brokkoli og bønner også rike på jern. Vitamin B12 finner man hovedsakelig i animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter, mens folat blant annet finnes i grønne bladgrønnsaker.

Regelmessig inntak av protein

Protein spiller en viktig rolle i reparasjon av vev og i å opprettholde muskelmasse, men kan også virke stabiliserende på blodtrykket. Kilder til protein er blant annet magert kjøtt, fisk, belgfrukter og meieriprodukter. Har du lavt blodtrykk, kan det å sikre jevnt proteininntak gjennom dagen bidra til å stabilisere energinivå og blodtrykk.

Viktigheten av sunne fettsyrer

Sunne fettsyrer (enumettet og flerumettet fett) fra kilder som olivenolje, avokado, nøtter og fet fisk, spiller en rolle i normal hormonproduksjon og betennelsesdempende prosesser i kroppen. Selv om fett ikke direkte øker blodtrykket, er et sunt kosthold generelt viktig for å holde kroppens systemer i balanse. Desto bedre den generelle helsetilstanden er, desto større er sjansen for at også blodtrykksreguleringen fungerer optimalt.

Drikkevaner

Koffein kan midlertidig øke blodtrykket ved at det stimulerer hjerteaktiviteten og får blodårene til å trekke seg litt sammen. For noen med lavt blodtrykk kan en kopp kaffe eller te om morgenen gi en liten “boost.” Likevel er det lurt å unngå for stort inntak av koffein, da dette kan virke vanndrivende og dermed bidra til dehydrering. Å holde et jevnt nivå av hydrering gjennom vann, te uten koffein eller eventuelt sportsdrikker med elektrolytter kan være en god strategi (Larsen & Pedersen, 2019).

Råd for hverdagen

Mange med lavt blodtrykk leter etter konkrete tips for å mestre hverdagslige utfordringer. Ved å gjøre enkle justeringer i daglige rutiner kan man ofte forhindre eller redusere ubehagelige episoder:

Reis deg sakte

Dersom du har ortostatisk hypotensjon, er det viktig å reise seg rolig fra seng eller stol. Du kan for eksempel sette deg på sengekanten i et par sekunder, bevege beina litt og la sirkulasjonen komme i gang før du reiser deg helt. Dette gir kroppen tid til å regulere blodtrykket, slik at du ikke blir like svimmel.

Unngå langvarig stillstand

Å stå stille over lengre tid kan forverre svimmelhet ved lavt blodtrykk, fordi blodet samler seg i beina. Ved å bøye og strekke leggene eller ta korte gåpauser, holder du sirkulasjonen i gang. Hvis du har en jobb som krever mye ståing, kan bruk av kompresjonsstrømper som nevnt tidligere være et godt tiltak.

Planlegg fysisk aktivitet

Tren gjerne på tidspunkter av dagen der du føler deg mest opplagt, og avslutt økten gradvis. En rask nedtrapping i intensitet, for eksempel ved plutselig å sette seg ned etter en hard treningsøkt, kan gi et brått blodtrykksfall. Tøying og rolig gange etter trening hjelper kroppen med å justere seg.

Lag en god rutine på jobb og hjemme

Hvis du ofte blir svimmel når du bøyer deg ned for å plukke opp ting, kan det hjelpe å bøye knærne i stedet for å bøye overkroppen. Pass på at du ikke reiser deg brått etterpå. Har du dager hvor du føler deg ekstra svak, kan det være lurt å delegere tyngre oppgaver, som handling av tunge varer, til andre familiemedlemmer eller ta flere pauser underveis.

Sitt ned i dusjen ved behov

Noen med lavt blodtrykk kan føle seg svimle av varme dusjer, siden varmen får blodårene til å utvide seg. Hvis du har stor tendens til å bli svimmel i dusjen, kan en dusjkrakk eller en stol i dusjen være et praktisk hjelpemiddel. Du kan også justere temperaturen slik at den ikke er for varm.

Ha tilstrekkelig hvile

Hvile er ikke bare viktig ved høyt blodtrykk; mennesker med lavt blodtrykk kan også ha nytte av korte pauser eller powernaps i løpet av dagen for å opprettholde energinivå og klarhet i hodet. Poenget er å unngå overanstrengelse, ettersom for lite hvile kan trigge stresshormoner og paradoksalt nok føre til ubalanse i blodtrykksreguleringen.

Når bør man oppsøke lege?

Ikke all lavt blodtrykk krever en legekonsultasjon, særlig ikke hvis man er symptomfri. Men det finnes situasjoner hvor det er lurt å få en vurdering:

Nye og uvanlige symptomer

Hvis du plutselig begynner å oppleve vedvarende svimmelhet, hjertebank, brystsmerter eller besvimelser, bør du oppsøke lege. Det er ikke alltid at lavt blodtrykk er den eneste årsaken. Undersøkelser som EKG, blodprøver og eventuelt en “tilt-test” kan være aktuelle for å avdekke ortostatisk hypotensjon eller andre hjerte- og karsykdommer (Norsk Helseinformatikk, 2020).

Underliggende sykdommer

Har du kjente sykdommer i hjertet, nyrene, eller hormonelle forstyrrelser, er det spesielt viktig å følge med på eventuelle endringer i blodtrykket. Lavt blodtrykk kan være tegn på forverring av en eksisterende tilstand, eller at medisiner ikke virker slik de skal.

Vedvarende slapphet og dårlig allmenntilstand

Dersom du over lengre tid føler deg unormalt slapp, sliten eller nedstemt, kan dette være knyttet til at hjernen og musklene ikke får optimal blodstrøm. Legen vil da ofte ta blodprøver, sjekke elektrolyttbalanse og vurdere om du har nok jern, vitaminer og andre næringsstoffer.

Eldre og skrøpelige pasienter

Eldre mennesker har ofte flere diagnoser og bruker flere legemidler samtidig. For dem er risikoen for farlig lavt blodtrykk – og skader som følge av fall – høyere. I slike tilfeller bør blodtrykksmålinger og medisinjusteringer gjøres regelmessig, i samråd med helsepersonell.

Relatert: Farer ved lavt blodtrykk

Myter og misforståelser om lavt blodtrykk

Det finnes flere myter rundt lavt blodtrykk, noen av dem kan føre til at man iverksetter unødvendige eller til og med skadelige tiltak.

“Lavt blodtrykk er alltid farlig”

Lavt blodtrykk er ikke nødvendigvis farlig. Faktisk har flere studier vist at personer med naturlig lavt blodtrykk kan ha lavere risiko for enkelte hjerte- og karsykdommer (Helsenorge, 2023). Det viktige er å vite om man er plaget av symptomer, og i så fall hvorfor.

“Man må spise mye salt for å øke blodtrykket”

Å spise store mengder salt kan skade helsen på andre områder, spesielt hvis man er eldre eller har en underliggende hjerte- eller nyresykdom. En moderat økning i saltinntaket kan hjelpe for noen, men bør alltid gjøres i samråd med lege. Overdrevent saltinntak kan blant annet føre til væskeansamling og skape belastning på hjertet.

“Man trenger ikke legehjelp, lavt blodtrykk går alltid over”

Selv om mange tilfeller av lavt blodtrykk går over av seg selv eller kan håndteres med enkle endringer i livsstil, finnes det situasjoner der lavt blodtrykk er tegn på mer alvorlige problemer. Derfor er det viktig å ta symptomer på alvor og konsultere lege dersom de vedvarer eller forverres.

“Kaffe er løsningen på lavt blodtrykk”

Mens en kopp kaffe kan gi et midlertidig løft i blodtrykket, er effekten forbigående og vil ikke løse problemet på lang sikt. For mye koffein kan dessuten forårsake dehydrering, som igjen kan senke blodtrykket over tid. En generell moderasjon i koffeininntaket er best, og vann bør fortsatt være hovedkilden til væske.

Lavt blodtrykk i ulike livsfaser

Behovene og utfordringene knyttet til lavt blodtrykk kan variere avhengig av alder, kjønn og livssituasjon. Her ser vi nærmere på noen grupper:

Barn og ungdom

Barn og unge har ofte litt lavere blodtrykksverdier enn voksne, i forhold til kroppsvekt og høyde. Det er sjelden et problem så lenge de er friske, spiser variert og er i aktivitet. I puberteten kan hormonelle endringer gi episoder med lavt blodtrykk. Som oftest er dette forbigående. Foreldre bør likevel følge med dersom tenåringen klager mye over tretthet, svimmelhet eller besvimer gjentatte ganger.

Gravide

Lavt blodtrykk er ikke uvanlig i svangerskapet, spesielt i første og andre trimester. Hormonelle endringer gjør at blodårene utvider seg, og blodvolumet øker ikke alltid i samme takt. Gravide kvinner kan oppleve økt svimmelhet og ørhet av denne grunn. Som regel er dette ufarlig og bedres av seg selv i løpet av svangerskapet, men det er lurt å nevne det for jordmor eller lege. I noen tilfeller kan svært lavt blodtrykk påvirke blodtilførselen til morkaken, så tett oppfølging kan være nødvendig for å unngå komplikasjoner (Hansen, 2021).

Eldre

Hos eldre kan lavt blodtrykk være mer problematisk, særlig hvis det fører til fallskader. Blant eldre er ortostatisk hypotensjon spesielt utbredt. Både naturlige aldersforandringer i hjerte-kar-systemet og bruk av blodtrykksmedisiner kan spille inn. Det er viktig at eldre som står på mange medisiner, får jevnlig oppfølging, og at man sjekker for eventuelle underliggende sykdommer eller ubalanser.

Idrettsutøvere

Idrettsutøvere har ofte et lavere hvileblodtrykk enn den generelle befolkningen på grunn av god hjertekapasitet og elasticitet i blodårene. Dette er som regel et tegn på god helse. Likevel kan toppidrettsutøvere oppleve lavt blodtrykk dersom de ikke får i seg nok væske og elektrolytter, spesielt i perioder med intens trening eller i varme klima. Her er god ernæring, regelmessig måling av væskebalansen og rask rehydrering viktige tiltak.

Forskning og fagkunnskap

Forskning på lavt blodtrykk har tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet enn studier på høyt blodtrykk, ettersom hypertensjon er en større folkehelseutfordring. Likevel har noen nyere studier gått i dybden på mekanismene bak ortostatisk hypotensjon, samt utviklet bedre diagnostiske verktøy for å fange opp pasienter som rammes (Hansen, 2021). I klinisk praksis er det nå større bevissthet rundt hvordan en kombinasjon av livsstilstiltak og tilpasset medisinering kan bidra til å lindre plager hos dem som er rammet. Teknologiske fremskritt innenfor bærbare måleapparater har også gjort at flere kan overvåke blodtrykket sitt hjemme, i tillegg til at 24-timers blodtrykksmåling (ambulatorisk blodtrykksmåling) har blitt mer vanlig. For mange pasienter gir dette et mer nøyaktig bilde av blodtrykksvariabiliteten gjennom hele døgnet, noe som kan forbedre tilpasset behandling (Larsen & Pedersen, 2019).

Eksempler på praktiske øvelser og grep

Noen enkle øvelser og grep i hverdagen kan ha en umiddelbar effekt på blodtrykket:

“Fotpumping”

Dersom du sitter stille over lengre tid, kan du “pumpe” med føttene ved å bøye og strekke anklene. Dette hjelper på å få blodet fra føttene opp mot hjertet og kan forhindre at blodtrykket blir for lavt når du reiser deg.

Dype pust

Å puste sakte og dypt kan hjelpe kroppen med å regulere både hjerterytme og blodtrykk. Selv om det ikke alltid vil heve blodtrykket markant, kan det motvirke stresshormoner som i noen tilfeller kan svinge blodtrykket opp og ned. Du kan for eksempel forsøke å puste inn i fire sekunder, holde pusten i fire sekunder og deretter puste ut i fire sekunder.

Drikk litt sportsdrikke

I varme omgivelser eller ved intens fysisk aktivitet kan litt sportsdrikke med elektrolytter være nyttig for å opprettholde væskebalansen. Spesielt hvis du svetter mye, kan du miste både vann og salter som er nødvendige for å opprettholde et stabilt blodtrykk.

Egenmassasje

En lett massasje av legger og føtter kan bidra til å fremme sirkulasjonen og redusere eventuell hevelse. Dette kan være spesielt nyttig om kvelden, etter en dag med mye ståing eller sitting. Massasjen kan gjerne kombineres med fotøvelser eller tøyninger for best mulig effekt.

Relatert: Fra høyt til lavt blodtrykk

Kan lavt blodtrykk være gunstig?

I mange tilfeller er et litt lavere blodtrykk forbundet med bedre helse, spesielt når det gjelder forebygging av hjerte- og karsykdommer. Studier viser at et blodtrykk i det nedre normalområdet ofte gir redusert risiko for slag, hjerteinfarkt og annen kardiovaskulær sykdom (Helsenorge, 2023). Man skal altså ikke umiddelbart se på lavt blodtrykk som noe negativt, så lenge det ikke gir symptomer. I en tid hvor høyt blodtrykk er såpass utbredt i befolkningen, er det mange som paradoksalt nok kunne ønsket seg litt lavere blodtrykksverdier. Likevel er det viktig å understreke at hvis man opplever plager, bør man undersøke årsaken.

Hvordan helsepersonell stiller diagnosen

Dersom du oppsøker lege på grunn av lavt blodtrykk, vil legen vanligvis gjøre flere undersøkelser:

1. Blodtrykksmåling: Legen vil gjerne måle blodtrykket både i liggende stilling, sittende stilling og stående for å se om det er store variasjoner.
2. Blodprøver: Kan avdekke mangel på næringsstoffer, hormonforstyrrelser og andre underliggende problemer.
3. Elektrokardiogram (EKG): Undersøkelse av hjertets elektriske aktivitet som kan påvise rytmeforstyrrelser eller andre hjerteproblemer som kan påvirke blodtrykket.
4. Bildeundersøkelser: Ved mistanke om hjerte- og karsykdom kan det være aktuelt med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi).
5. Tilt-test: Pasienten festes til et bord som vippes gradvis opp i stående stilling, for å måle endringer i blodtrykket over tid. Dette er en nyttig test for å diagnostisere ortostatisk hypotensjon.

Resultatene fra disse undersøkelsene vil gi legen et bedre bilde av hvilke mekanismer som forårsaker det lave blodtrykket. Basert på funnene kan man deretter iverksette målrettede tiltak.

Viktigheten av individuell oppfølging

En viktig del av å håndtere lavt blodtrykk er individuell tilpasning. Det som fungerer for én person, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. Noen kan ha god nytte av økt saltinntak, mens andre absolutt ikke bør øke saltmengden på grunn av underliggende hjerte- eller nyresykdom. Tilsvarende kan noen medisiner være helt uaktuelle i visse situasjoner. Derfor er dialog med helsepersonell sentralt for å finne en behandlingsplan som passer den enkeltes behov og helsemessige forutsetninger (Norsk Helseinformatikk, 2020).

Oppsummering av konkrete tiltak

Gjennomgående kan følgende tiltak være til hjelp for personer som ønsker å stabilisere eller litt øke blodtrykket:

• Drikk rikelig med vann: Sørg for å holde en god væskebalanse. – Spis hyppige, mindre måltider: Holder sirkulasjonen jevn. – Vurder moderat økt saltinntak: Avklares med lege. – Vær aktiv: Regelmessig mosjon stimulerer hjerte og kar. – Reis deg sakte: For å unngå ortostatisk svimmelhet. – Bruk kompresjonsstrømper: Ved behov. – Vurder koffein med måte: Kan gi et lite “løft.” – Følg opp med lege: Særlig dersom du har underliggende sykdommer.

Konklusjon

Lavt blodtrykk trenger ikke å være et problem for alle, men for dem som opplever hyppig svimmelhet, tretthet eller besvimelser, er det viktig å ta grep. Gjennom en kombinasjon av forebyggende livsstilstiltak, som tilstrekkelig væskeinntak og en aktiv livsstil, kan mange oppleve en betydelig bedring. I enkelte tilfeller kan legemidler eller behandling av underliggende sykdommer være nødvendig. Ved å snakke med lege, få en riktig diagnose og finne individuelle løsninger, kan man ofte redusere ubehag og risiko for fallskader. Forskning viser at kunnskap rundt lavt blodtrykk og hvordan det påvirker helsen øker, og dette bidrar til mer presise råd og tiltak for dem som er rammet. Det er ikke ett enkelt råd som hjelper for alle, men et samspill mellom kosthold, aktivitet, væskebalanse og oppfølging av medisinske tilstander. Blir man bevisst på disse faktorene og gjør nødvendige tilpasninger i hverdagen, vil man i de fleste tilfeller kunne håndtere lavt blodtrykk på en effektiv måte, forbedre livskvaliteten og samtidig ivareta en god generell helse.