Hva hjelper mot abstinenser

Denne artikkelen vil gå i dybden på hva som hjelper mot abstinenser, med fokus på ulike behandlingsmetoder og hvordan man kan lindre symptomer.

Abstinenser oppstår når en person som har vært avhengig av et stoff, plutselig slutter å bruke det. Dette kan føre til en rekke fysiske og psykiske symptomer som ofte er svært ubehagelige. Abstinenser kan oppstå fra ulike stoffer som alkohol, nikotin, narkotiske stoffer eller til og med medisiner som opiater eller beroligende midler.

Hva er abstinenser?

Når kroppen tilpasser seg tilstedeværelsen av et avhengighetsskapende stoff, utvikler den en toleranse for det. Dette betyr at kroppen krever stadig større mengder for å oppnå samme effekt som tidligere. Når stoffet plutselig fjernes, vil kroppen reagere med abstinenssymptomer, ettersom den må justere seg til fraværet av stoffet. Abstinenssymptomer kan variere avhengig av hvilket stoff som er brukt, men vanlige symptomer inkluderer angst, irritabilitet, svetting, skjelvinger, hodepine, kvalme, søvnløshet og i noen tilfeller hallusinasjoner eller anfall (Saitz, 2013).

Fysiske og psykiske abstinenser

Abstinenser kan kategoriseres i to hovedtyper: fysiske og psykiske. Fysiske abstinenser oppstår når kroppen bokstavelig talt blir syk på grunn av fraværet av et stoff den har blitt avhengig av. For eksempel kan alkoholabstinens føre til hjertebank, anfall og til og med delirium tremens, en alvorlig og potensielt dødelig tilstand (Kosten & O’Connor, 2003). Psykiske abstinenser refererer til de følelsesmessige og mentale utfordringene som oppstår når en person prøver å slutte med et avhengighetsskapende stoff. Dette kan inkludere depresjon, angst og sterk trang til å gjenoppta bruken.

Forskjeller mellom stofftyper

Hvilket stoff man er avhengig av spiller en stor rolle i hvordan abstinenssymptomene arter seg. For eksempel har personer som slutter med heroin eller andre opiater ofte sterke fysiske symptomer som muskelsmerter, magekramper og diaré, mens personer som slutter med nikotin ofte opplever mer psykiske symptomer som irritabilitet og rastløshet (Schuckit, 2006). Det er derfor viktig å skreddersy behandlingen av abstinenser basert på hvilket stoff personen er avhengig av.

Behandlingsmetoder for abstinenser

Når man skal behandle abstinenser, er det viktig å ha en helhetlig tilnærming som tar hensyn til både de fysiske og psykiske aspektene. Her er noen av de mest effektive metodene som kan hjelpe:

Medisinsk behandling

For mange er medisinsk hjelp nødvendig for å håndtere de alvorligste abstinenssymptomene. Spesielt ved alkoholabstinens kan medisiner som benzodiazepiner være nødvendige for å forhindre anfall og delirium tremens (Saitz, 2013). Opiatavhengighet kan behandles med substitusjonsmedisiner som metadon eller buprenorfin, som hjelper med å dempe abstinenssymptomene og redusere trangen til å bruke stoffet (Mattick et al., 2014). Antidepressiva og angstdempende medisiner kan også være nyttige for å håndtere de psykiske abstinenssymptomene.

Psykoterapi og kognitiv atferdsterapi (KAT)

Psykoterapi, spesielt kognitiv atferdsterapi (KAT), har vist seg å være svært effektivt for personer som sliter med psykiske abstinenser. KAT hjelper pasienten med å identifisere og endre negative tankemønstre som kan forverre abstinenssymptomene, samt lære mestringsteknikker for å håndtere trangen til å gjenoppta stoffbruken (McHugh et al., 2010). Psykoterapi kan også gi støtte til de som opplever psykiske helseproblemer som depresjon og angst, som ofte er knyttet til abstinenser.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er en av de mest effektive måtene å håndtere abstinenssymptomer på, spesielt de psykiske. Trening frigjør endorfiner, som kan bidra til å forbedre humøret og redusere angst og depresjon. Forskning har vist at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere trangen til å bruke rusmidler, og kan også bidra til bedre søvnkvalitet, som ofte er forstyrret under abstinenser (Linke & Ussher, 2015). Spesielt kondisjonstrening, som løping og sykling, har vist seg å være effektivt.

Kosthold og ernæring

God ernæring spiller også en viktig rolle i å hjelpe kroppen med å komme seg etter rusmisbruk. Mange som er avhengige av rusmidler, har dårlig kosthold og lider av ernæringsmangler. Dette kan forverre abstinenssymptomene. Et sunt og balansert kosthold som er rikt på vitaminer og mineraler, kan bidra til å styrke immunsystemet og gi kroppen de nødvendige ressursene for å takle abstinenser (Brown & Hegde, 2010). For eksempel kan magnesium og B-vitaminer bidra til å redusere angst og muskelspenninger, mens omega-3-fettsyrer kan forbedre humøret.

Relatert: Sukker abstinenser

Støtte fra familie og venner

Sosial støtte er en avgjørende faktor for å lykkes med å håndtere abstinenser. Det er viktig å ha noen som kan støtte deg gjennom prosessen, enten det er familie, venner eller en støttegruppe. Mange opplever også at deltagelse i selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere (AA) eller Anonyme Narkomane (NA) kan være til stor hjelp. Disse gruppene tilbyr et trygt rom hvor man kan dele erfaringer og få støtte fra andre som går gjennom lignende utfordringer (Humphreys, 2004).

Gruppenes betydning

Selvhjelpsgrupper som AA og NA fungerer ikke bare som støttenettverk, men gir også strukturerte program for tilfriskning. 12-trinnsprogrammet, som disse gruppene er kjent for, hjelper med å etablere en rutine for å jobbe med seg selv, forstå årsakene til avhengighet og hvordan man kan leve et liv uten stoffmisbruk (Humphreys, 2004). Dette er en effektiv måte å bygge nye mestringsstrategier og holdbare vaner på.

Alternativ behandling

I tillegg til tradisjonelle behandlingsmetoder kan noen finne hjelp gjennom alternativ behandling. Noen av disse metodene er mindre forsket på, men mange rapporterer at de har hatt positiv effekt på abstinenssymptomer.

Akupunktur

Akupunktur har blitt brukt som en komplementær behandling for å redusere abstinenssymptomer, spesielt i forbindelse med opiatavhengighet. Forskning har vist at akupunktur kan bidra til å lindre fysiske smerter og redusere angst (Zhao et al., 2013). Akupunktur er også kjent for å stimulere produksjonen av endorfiner, som kan bidra til å forbedre humøret og lindre ubehag.

Mindfulness og meditasjon

Mindfulness, som innebærer å være bevisst til stede i øyeblikket uten å dømme, kan være en effektiv metode for å håndtere både fysiske og psykiske abstinenssymptomer. Meditasjon og mindfulness-teknikker kan hjelpe til med å redusere stressnivåer og dempe abstinensrelatert angst og depresjon (Garland et al., 2014). Ved å praktisere mindfulness kan man lære å håndtere negative tanker og følelser som oppstår under abstinenser på en mer konstruktiv måte.

Relatert: Hvorfor kutte ut sukker

Forebygging av tilbakefall

En av de største utfordringene for personer som opplever abstinenser, er å unngå tilbakefall. Selv om det kan være svært vanskelig, finnes det strategier for å redusere risikoen for tilbakefall.

Planlegging og struktur

En av de mest effektive metodene for å unngå tilbakefall er å ha en klar plan og struktur i hverdagen. Dette innebærer å skape rutiner som ikke gir rom for å falle tilbake i gamle vaner. Å lage en plan som inkluderer regelmessig trening, sunn mat, samt å delta i støttegrupper eller terapi, kan være avgjørende for å holde seg rusfri (Marlatt & Witkiewitz, 2005).

Unngå triggere

Mange opplever at spesifikke steder, mennesker eller situasjoner kan trigge trangen til å bruke igjen. Det er derfor viktig å identifisere disse triggerne og utvikle strategier for å unngå dem. For eksempel kan noen ha nytte av å unngå sosiale sammenkomster der alkohol eller narkotika er til stede, mens andre kan trenge å avslutte forhold til personer som fortsatt bruker rusmidler (Marlatt & Witkiewitz, 2005).

Konklusjon

Å håndtere abstinenser er en krevende prosess som krever en helhetlig tilnærming. Det finnes ingen enkel løsning som passer for alle, men ved å kombinere medisinsk behandling, psykoterapi, fysisk aktivitet, kosthold og sosial støtte, kan man øke sjansene for å lykkes. Det er viktig å huske at hver persons reise mot tilfriskning er unik, og det kan ta tid før man finner den rette kombinasjonen av tiltak. Ved å være bevisst på risikoen for tilbakefall og ha en klar strategi for å håndtere triggere, kan man øke sjansene for å opprettholde en rusfri tilværelse. Gjennom tålmodighet og dedikasjon kan man komme seg gjennom abstinensfasen og påbegynne en varig tilfriskning.