Hva gjør gluten med kroppen

I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva gluten er, hvordan det påvirker kroppen, og hvilke grupper mennesker som bør være forsiktige med inntak av gluten.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Gluten har i de siste tiårene blitt et omdiskutert tema, spesielt i forbindelse med helse og kosthold. Mange spør seg hva gluten egentlig gjør med kroppen, og om det er skadelig eller ufarlig for folk flest. I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva gluten er, hvordan det påvirker kroppen, og hvilke grupper mennesker som bør være forsiktige med inntak av gluten. Vi vil også drøfte om det er nødvendig for personer uten glutenintoleranse å redusere gluten i kostholdet sitt.

Hva er gluten?

Gluten er et protein som finnes naturlig i visse kornsorter, inkludert hvete, rug og bygg (Sofi et al., 2014). Det fungerer som en slags lim som binder deigen sammen, og det gir brød og andre bakervarer deres karakteristiske elastisitet og struktur. Gluten består hovedsakelig av to proteiner, gliadin og glutenin, som aktiveres når de kommer i kontakt med vann (Shewry et al., 2016). Disse proteinene er de viktigste komponentene i deig og gir brødet sin seighet og luftighet.

Gluten i ulike kornsorter

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

SPOR HELSE!

Det er viktig å merke seg at gluten ikke finnes i alle kornsorter. For eksempel er ris, mais og havre naturlig glutenfritt. Men i mange kommersielle produkter kan havre forurenses med gluten under produksjon og pakking, derfor anbefales det at de med cøliaki eller glutenintoleranse velger havre merket som glutenfri (Comino et al., 2015).

Hvordan påvirker gluten kroppen?

For de fleste mennesker er gluten relativt ufarlig og forårsaker ingen merkbare bivirkninger. Imidlertid kan gluten utløse alvorlige reaksjoner hos enkelte personer, spesielt de som lider av cøliaki, glutenintoleranse eller hveteallergi.

Cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom hvor kroppen reagerer på gluten som om det var et farlig fremmedlegeme (Green & Cellier, 2007). Når en person med cøliaki spiser gluten, angriper immunsystemet tynntarmens slimhinne, noe som fører til betennelse og skader på tarmtottene som er ansvarlige for næringsopptak. Dette kan resultere i alvorlige ernæringsmangler, vekttap, diaré, tretthet og anemi (Lundin & Sollid, 2014).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Personer med cøliaki må unngå gluten fullstendig for å hindre skade på tarmen og lindre symptomer. Det finnes per i dag ingen kur for cøliaki, og den eneste behandlingen er en livslang, streng glutenfri diett (Catassi et al., 2013).

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse

En annen gruppe mennesker som kan oppleve negative effekter av gluten, er de med ikke-cøliakisk glutenintoleranse (NCGS). Dette er en tilstand hvor personer får symptomer som likner på cøliaki når de spiser gluten, men uten at de har den autoimmune responsen eller skade på tarmen (Catassi et al., 2015). Symptomene inkluderer magesmerter, oppblåsthet, diaré eller forstoppelse, hodepine, tretthet og leddsmerter.

Forskning på NCGS er fortsatt på et tidlig stadium, og det er foreløpig uklart hva som forårsaker denne tilstanden. Noen studier antyder at det kan være andre komponenter i hvete, som fruktaner, som utløser symptomer hos disse pasientene (Biesiekierski et al., 2013). Likevel er det mange som opplever bedring i symptomer ved å redusere eller eliminere gluten fra kostholdet.

Hveteallergi

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Hveteallergi er en annen tilstand der gluten kan forårsake problemer, men dette er ikke det samme som cøliaki eller NCGS. Hveteallergi er en klassisk allergisk reaksjon der immunsystemet reagerer på proteiner i hvete, inkludert, men ikke begrenset til, gluten (Sapone et al., 2012). Symptomer kan variere fra mildt ubehag til alvorlige allergiske reaksjoner som anafylaksi. Behandlingen er å unngå hvete, men personer med hveteallergi kan fortsatt ofte spise andre kornsorter som er naturlig glutenfrie.

Relatert: Hva inneholder gluten

Bør personer uten glutenintoleranse unngå gluten?

De siste årene har det blitt populært å adoptere en glutenfri diett, selv for personer som ikke har cøliaki eller NCGS. Mange mener at glutenfri kost kan gi bedre helse, mer energi og bedre fordøyelse. Men hva sier forskningen om dette?

Fordeler ved glutenfri diett for friske personer

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Noen rapporterer om forbedret velvære når de fjerner gluten fra kostholdet, selv om de ikke har cøliaki eller NCGS (Gaesser & Angadi, 2012). Det er imidlertid viktig å merke seg at mange av disse forbedringene kan skyldes andre faktorer enn bare å kutte ut gluten. Når folk velger glutenfritt, kutter de ofte ut prosesserte matvarer og raffinerte kornprodukter, noe som kan føre til et sunnere kosthold generelt (Reilly, 2016).

Potensielle ulemper ved glutenfri diett

Selv om en glutenfri diett kan være nødvendig for noen, er det ikke uten risiko for de som ikke har medisinsk grunn til å unngå gluten. Glutenfri produkter inneholder ofte mindre fiber og kan være tilsatt mer sukker eller fett for å kompensere for den tapte teksturen og smaken (Missbach et al., 2015). I tillegg kan personer som følger en glutenfri diett risikere mangel på viktige næringsstoffer som folsyre, jern, kalsium og B-vitaminer (Thompson et al., 2005).

Forskning har også antydet at friske personer som fjerner gluten fra kostholdet, kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer (Lebwohl et al., 2017). Dette skyldes at mange glutenfrie produkter mangler fullkorn, som er viktige for hjertehelsen.

Relatert: Hva er gluten

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

SJEKK UTVALGET >>

MILRABDAGER

Gluten og tarmens mikrobiom

En av de mest interessante områdene innen glutenforskning er hvordan gluten påvirker tarmens mikrobiom, altså samlingen av mikroorganismer som lever i tarmen. Flere studier har vist at gluten kan påvirke balansen av bakterier i tarmen, noe som kan ha konsekvenser for både tarmhelsen og immunsystemet (De Palma et al., 2009).

Cøliaki og mikrobiom

Hos personer med cøliaki ser man ofte en ubalanse i tarmbakteriene, noe som kan bidra til betennelse og immunsystemets reaksjon på gluten (Sjöberg et al., 2013). En glutenfri diett kan hjelpe med å gjenopprette denne balansen, men det er fortsatt usikkert hvor mye mikrobiomet spiller en rolle i selve sykdommen.

Glutenfri diett og friske personer

For personer uten glutenintoleranse er det fortsatt uklart om glutenfri diett påvirker mikrobiomet positivt eller negativt. Noen studier antyder at en glutenfri diett kan redusere nivået av gunstige bakterier i tarmen, noe som kan ha negative konsekvenser for tarmhelsen på lang sikt (Nistal et al., 2012).

Konklusjon

Gluten har en kompleks rolle i menneskets kropp. For personer med cøliaki eller glutenintoleranse kan gluten være skadelig, og de må derfor unngå det. For friske personer uten intoleranse er det ingen bevis for at gluten er skadelig, og å følge en glutenfri diett kan faktisk ha noen negative effekter, som mangel på næringsstoffer og redusert inntak av fiber. Det er viktig å forstå forskjellen mellom nødvendigheten av glutenfri diett for medisinske årsaker og det å velge det av andre grunner. Gluten kan for noen forårsake store plager, mens for andre kan det være en helt ufarlig del av kostholdet.