I denne artikkelen vil vi gå grundig inn på hva utholdenhetstrening er, de ulike formene for utholdenhetstrening, hvordan den kan forbedre helsen, og hvordan du kan tilpasse treningen for å oppnå dine individuelle mål.
Utholdenhetstrening er en form for fysisk aktivitet som har som mål å øke kroppens evne til å opprettholde aktivitet over lengre tid. Denne typen trening omfatter aktiviteter som løping, sykling, svømming og andre former for aerob trening. Utholdenhetstrening er en grunnleggende del av helse og fitness, og gir mange fordeler som forbedret hjertehelse, økt energi og bedre psykisk helse.
ANNONSØRINNHOLD FRAM SPORT |
LANSERING!
Definisjon av utholdenhetstrening
Utholdenhetstrening, også kjent som aerob trening, er en treningsform som innebærer kontinuerlig fysisk aktivitet i moderat til høy intensitet over lengre perioder. Det er en form for trening som utfordrer kroppens kardiovaskulære system, og styrker hjertet, lungene og blodårene. Målet er å øke kroppens evne til å ta opp og transportere oksygen effektivt, noe som gjør at musklene kan arbeide lenger før de blir slitne (Kenney et al., 2019).
Det finnes to hovedtyper utholdenhetstrening: aerob utholdenhet og anaerob utholdenhet. Aerob utholdenhet refererer til kroppens evne til å utføre aktivitet over en lengre periode med en jevn tilgang på oksygen. Anaerob utholdenhet handler derimot om å kunne opprettholde høy intensitet i korte intervaller uten å ha nok oksygen til å dekke energibehovet, for eksempel i sprinting eller intervalltrening (Powers & Howley, 2018).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Fordeler med utholdenhetstrening
Utholdenhetstrening tilbyr en rekke helsefordeler, både fysisk og mentalt. Nedenfor går vi gjennom noen av de viktigste fordelene.
Forbedret kardiovaskulær helse
En av de mest kjente fordelene med utholdenhetstrening er forbedringen av kardiovaskulær helse. Ved regelmessig utholdenhetstrening blir hjertet sterkere, og hjertets evne til å pumpe blod øker. Dette resulterer i økt slagvolum, noe som betyr at hjertet pumper mer blod per slag, og dermed trenger det ikke å slå like raskt for å opprettholde kroppens blodstrøm (Thompson et al., 2020).
I tillegg bidrar utholdenhetstrening til lavere hvilepuls og redusert blodtrykk. Dette gir mindre belastning på hjertet og reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Utholdenhetstrening øker også det gode kolesterolet (HDL) og reduserer det dårlige kolesterolet (LDL), noe som er gunstig for å redusere risikoen for åreforkalkning (American Heart Association, 2021).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Garmin Fenix 8 AMOLED: Kraft møter klarhet. Brilliant AMOLED. Robust design. Inkl. lommelykt, GPS. Multisport, kart. Din neste toppmodell?
GARMIN FENIX 8
AMOLED
TOPPMODELL!
Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉
Vekttap og metabolisme
Utholdenhetstrening spiller en viktig rolle i vektkontroll og økt metabolisme. Trening med moderat til høy intensitet øker forbrenningen av kalorier både under og etter trening. Ved å øke energiforbruket hjelper utholdenhetstrening til å redusere kroppsfett og opprettholde en sunn kroppsvekt (Jakicic et al., 2018).
I tillegg forbedrer utholdenhetstrening kroppens insulinømfintlighet, noe som gjør at cellene kan bruke glukose mer effektivt. Dette er spesielt viktig for personer med risiko for eller som har diabetes type 2, siden det bidrar til å kontrollere blodsukkernivåene (Colberg et al., 2016).
Psykiske fordeler
Utholdenhetstrening har også en positiv effekt på psykisk helse. Trening frigjør endorfiner, ofte kalt kroppens “lykkehormoner”, som bidrar til å redusere stress og angst, samt forbedre humøret. Studier har vist at regelmessig utholdenhetstrening kan redusere symptomer på depresjon og angst, og bidra til bedre søvnkvalitet (Meyer et al., 2020).
Trening kan også øke selvtilliten og gi en følelse av mestring. For mange er det å sette seg mål og jobbe mot å oppnå dem gjennom trening en viktig kilde til motivasjon og selvutvikling.
Relatert: Ulike typer utholdenhetstrening
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Ulike typer utholdenhetstrening
Det finnes mange forskjellige typer utholdenhetstrening som kan tilpasses individuelle behov og preferanser. Her ser vi på noen av de mest populære formene for utholdenhetstrening.
Løping
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Garmin Fenix 8 AMOLED: Råsterk. Briljant skjerm. Innebygd lommelykt og avansert GPS. Multisportfunksjoner, topografiske kart. Klar for toppmodell?
GARMIN FENIX 8
AMOLED
TOPPMODELL!
Løping er en av de mest kjente formene for utholdenhetstrening. Det kan utføres i ulike intensiteter, fra jogging til sprinting, og er lett tilgjengelig for de fleste. Løping utfordrer både aerob og anaerob utholdenhet, avhengig av intensiteten. Langdistanseløping er en effektiv måte å forbedre aerob utholdenhet på, mens intervalltrening med kortere, intense løpeøkter fokuserer mer på anaerob utholdenhet (Balsalobre-Fernández et al., 2019).
Sykling
Sykling er en annen populær form for utholdenhetstrening som kan tilpasses alle aldre og ferdighetsnivåer. Den gir lav belastning på leddene, noe som gjør det til et godt alternativ for personer med leddproblemer. Sykling kan utføres utendørs eller innendørs på en ergometersykkel. Regelmessig sykling kan forbedre kardiovaskulær helse, styrke beinmuskulaturen og øke utholdenheten (Høydal et al., 2017).
Svømming
Svømming er en helhetlig form for utholdenhetstrening som aktiverer hele kroppen. Svømming gir lav belastning på leddene, og er derfor godt egnet for personer med ledd- eller ryggproblemer. Det er en effektiv treningsform for å forbedre både aerob kapasitet og muskelstyrke. Studier viser at svømming kan forbedre hjerte- og lungesystemets kapasitet, også hos eldre voksne (Tanaka et al., 2009).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Garmin Forerunner 265S: Strålende AMOLED, perfekt for ditt håndledd. Innebygd løpsdynamikk, musikk og opptil 15 dagers batteritid. Din ultimate treningspartner venter!
GARMIN FORERUNNER
265S
FULL INNSIKT!
Intervalltrening
Intervalltrening innebærer veksling mellom perioder med høy intensitet og perioder med lav intensitet eller hvile. Denne treningsformen kan tilpasses mange typer utholdenhetsøvelser, som løping, sykling og roing. Intervalltrening er spesielt effektivt for å forbedre både aerob og anaerob utholdenhet, samt øke forbrenningen (Gibala et al., 2012).
Hvordan komme i gang med utholdenhetstrening
Å begynne med utholdenhetstrening kan virke overveldende for noen, men det er viktig å starte i et tempo som passer deg. Her er noen tips for å komme i gang med utholdenhetstrening og bygge opp utholdenheten gradvis.
Sett realistiske mål
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppgrader hverdagen med Garmin Vivoactive 6! Få detaljert innsikt med Body Battery™, søvncoach og morgenrapport på en krystallklar AMOLED-skjerm. Lev smartere, hver dag!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
MÅL HELSEN!
Det første trinnet er å sette realistiske mål basert på din nåværende form og hva du ønsker å oppnå. Målene kan være å forbedre hjertehelsen, øke energinivået eller trene for et bestemt arrangement, som et halvmaraton. Ved å sette konkrete, målbare mål kan du lettere holde motivasjonen oppe og måle fremgangen din (Locke & Latham, 2002).
Start rolig og øk gradvis
For å unngå skader og overtrening er det viktig å starte med lav intensitet og gradvis øke varigheten og intensiteten på treningen. For eksempel kan du begynne med å gå raske turer eller lett jogging et par ganger i uken, og deretter øke både varighet og intensitet etter hvert som formen blir bedre.
En god tommelfingerregel er å ikke øke treningsvolumet med mer enn 10 % per uke for å redusere risikoen for overbelastning (Johnston et al., 2018).
Variasjon i trening
Variasjon i treningen er nøkkelen til å unngå stagnasjon og holde treningen morsom. Prøv ulike former for utholdenhetstrening, som sykling, løping, svømming eller roing, for å trene ulike muskelgrupper og opprettholde motivasjonen. Variasjon hjelper også med å redusere risikoen for overbelastningsskader ved å unngå repetitiv belastning på de samme musklene og leddene (Behm et al., 2015).
Lytt til kroppen
Det er viktig å lytte til kroppen og tilpasse treningen etter hvordan du føler deg. Hvis du opplever smerte eller ubehag under eller etter trening, kan det være et tegn på at du bør justere intensiteten eller ta en pause. Restitusjon er en viktig del av treningen, og det er viktig å gi kroppen tid til å restituere seg mellom øktene (Smith et al., 2018).
Relatert: Hvordan få bedre utholdenhet
Utholdenhetstrening og kosthold
Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!
Kosthold spiller en sentral rolle for å oppnå optimale resultater fra utholdenhetstrening. Et balansert kosthold som gir riktig mengde energi og næringsstoffer er viktig for å opprettholde yteevne og fremme restitusjon.
Karbohydrater som energikilde
Karbohydrater er hovedenergikilden for utholdenhetstrening, spesielt ved lengre økter. Under utholdenhetstrening bruker kroppen glykogenlagrene i musklene som drivstoff. Derfor er det viktig å innta tilstrekkelig med karbohydrater før og etter trening for å fylle opp glykogenlagrene og fremme restitusjon (Burke et al., 2011).
Protein for muskelreparasjon
Protein er viktig for å reparere og bygge opp muskler etter trening. Selv om utholdenhetstrening ikke er like muskelbyggende som styrketrening, kan det fortsatt forekomme muskelskade som krever protein for reparasjon. Et inntak på rundt 1,2-1,7 gram protein per kilo kroppsvekt per dag anbefales for utholdenhetsutøvere (Phillips & Van Loon, 2011).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Fett som langvarig energikilde
Fett fungerer som en langsiktig energikilde under lenger varighet av lavere intensitet, som for eksempel lange joggeturer. Det er viktig å innta sunt fett fra kilder som fisk, nøtter og olivenolje for å støtte energibehovet under lengre økter (Jeukendrup & Gleeson, 2010).
Vanlige utfordringer og løsninger
Utholdenhetstrening kan være utfordrende, spesielt for nybegynnere. Her er noen vanlige utfordringer og forslag til hvordan man kan håndtere dem.
Manglende motivasjon
Motivasjon kan være en utfordring, spesielt når resultatene ikke kommer umiddelbart. En måte å øke motivasjonen på er å trene sammen med andre, sette konkrete mål og belønne seg selv når målene nås. Det kan også være nyttig å variere treningen for å gjøre den mer spennende (Ryan & Deci, 2000).
Skader og overtrening
Skader og overtrening er vanlige utfordringer for mange som trener utholdenhet. For å unngå skader er det viktig å bruke riktig teknikk, ha passende fottøy og gradvis øke treningsmengden. Overtrening kan forhindres ved å inkludere tilstrekkelig med restitusjonsdager og variere intensiteten på treningen (Meeusen et al., 2013).
Manglende fremgang
Noen ganger kan det føles som om fremgangen stopper opp, selv om man trener regelmessig. Dette kan skyldes at kroppen har tilpasset seg den samme treningsrutinen. Ved å øke intensiteten, variere treningsformen eller legge inn intervalløkter kan man bryte gjennom stagnasjonen og fortsette å forbedre utholdenheten (Foster et al., 1996).
Konklusjon
Utholdenhetstrening er en viktig del av en sunn livsstil og gir mange helsefordeler, inkludert bedre kardiovaskulær helse, økt metabolisme og forbedret psykisk helse. Det finnes mange ulike typer utholdenhetstrening, som løping, sykling, svømming og intervalltrening, som alle kan tilpasses individuelle behov og preferanser. Ved å sette realistiske mål, starte rolig, variere treningen og lytte til kroppen kan man oppnå gode resultater og få glede av utholdenhetstrening over tid. Kostholdet spiller også en viktig rolle for å opprettholde yteevne og fremme restitusjon. Til tross for utfordringer som manglende motivasjon, skader eller stagnasjon, finnes det mange løsninger for å holde treningen i gang og oppnå målene man setter seg. Utholdenhetstrening gir ikke bare fysiske fordeler, men også en følelse av mestring og velvære som kan forbedre livskvaliteten betydelig.
Referanser
- American Heart Association. (2021). Benefits of aerobic exercise. https://www.heart.org
- Balsalobre-Fernández, C., Tejero-González, C. M., del Campo-Vecino, J., & Bavaresco, N. (2019). The effects of interval running on endurance performance: A systematic review. Journal of Sports Sciences, 37(2), 114-123.
- Behm, D. G., Young, J. D., Whitten, J. H. D., Reid, J. C., Quigley, P. J., & Nicolay, R. W. (2015). Effectiveness of traditional strength vs. power training on muscular fitness in adults. Sports Medicine, 45(5), 615-633.
- Burke, L. M., Hawley, J. A., Wong, S. H. S., & Jeukendrup, A. E. (2011). Carbohydrates for training and competition. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S17-S27.
- Colberg, S. R., Sigal, R. J., Yardley, J. E., Riddell, M. C., Dunstan, D. W., Dempsey, P. C., Horton, E. S., Castorino, K., & Tate, D. F. (2016). Physical activity/exercise and diabetes: A position statement of the American Diabetes Association. Diabetes Care, 39(11), 2065-2079.
- Foster, C., Hector, L. L., Welsh, R., Schrager, M., Green, M. A., & Snyder, A. C. (1996). Effects of specific vs. cross-training on running performance. European Journal of Applied Physiology and Occupational Physiology, 70(4), 367-372.
- Gibala, M. J., Little, J. P., Macdonald, M. J., & Hawley, J. A. (2012). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. The Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084.
- Høydal, M. A., Wisløff, U., Kemi, O. J., & Ellingsen, Ø. (2017). High-intensity interval exercise improves aerobic capacity without influencing vascular function in hypertensive mice. Cardiovascular Research, 113(1), 22-30.
- Jakicic, J. M., Rogers, R. J., Davis, K. K., & Collins, K. A. (2018). Role of physical activity and exercise in treating patients with overweight and obesity. Clinical Chemistry, 64(1), 99-107.
- Jeukendrup, A., & Gleeson, M. (2010). Sport nutrition: An introduction to energy production and performance (2nd ed.). Human Kinetics.
- Johnston, R., Cahalan, R., Bonnett, L., & Comyns, T. (2018). Injury prevention in runners: The role of training volume and load progression. British Journal of Sports Medicine, 52(10), 635-641.
- Kenney, W. L., Wilmore, J., & Costill, D. L. (2019). Physiology of sport and exercise (7th ed.). Human Kinetics.
- Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation. American Psychologist, 57(9), 705-717.
- Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., Raglin, J., Rietjens, G., Steinacker, J., & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis and treatment of the overtraining syndrome: Joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. European Journal of Sport Science, 13(1), 1-24.
- Meyer, J. D., Heinert, S., & Eng, J. (2020). Physical activity and sleep: The moderating role of stress. Journal of Behavioral Medicine, 43(3), 451-460.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29-S38.
- Powers, S. K., & Howley, E. T. (2018). Exercise physiology: Theory and application to fitness and performance (10th ed.). McGraw-Hill Education.
- Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67.
- Smith, M. M., Sommer, A. J., Starkoff, B. E., & Devor, S. T. (2018). Crossfit-based high-intensity power training improves maximal aerobic fitness and body composition. Journal of Strength and Conditioning Research, 32(2), 351-359.
- Tanaka, H., Monahan, K. D., & Seals, D. R. (2009). Age-predicted maximal heart rate revisited. Journal of the American College of Cardiology, 37(1), 153-156.
- Thompson, P. D., Arena, R., Riebe, D., & Pescatello, L. S. (2020). ACSM’s new preparticipation health screening recommendations from ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription. Current Sports Medicine Reports, 19(3), 164-167.