Hva er mineraler

Selv om kroppen bare trenger små mengder av disse næringsstoffene, er mineraler likevel helt nødvendige for at kroppen skal fungere optimalt.

Mineraler er uorganiske stoffer som finnes naturlig i jorden og som er essensielle for en rekke biologiske prosesser i kroppen. De spiller en avgjørende rolle i å opprettholde god helse og velvære, og er involvert i alt fra beinhelse og væskebalanse til enzymfunksjon og nerveoverføring.

Hva er mineraler?

Mineraler er grunnstoffer som kroppen ikke kan produsere selv, og derfor må de tilføres gjennom kosten. Disse uorganiske stoffene finnes i forskjellige former og mengder i naturen, og mange av dem er avgjørende for ulike biologiske funksjoner. Det er to hovedkategorier av mineraler: makromineraler og sporstoffer (eller mikromineraler). Makromineraler er nødvendige i større mengder, mens sporstoffer trengs i svært små mengder.

Makromineraler

Makromineraler inkluderer kalsium, fosfor, magnesium, natrium, kalium, klorid og svovel. Disse mineralene spiller viktige roller i kroppen, fra å opprettholde skjelettet til å regulere væskebalanse og muskelfunksjon.

Kalsium

Kalsium er det mest kjente mineralet, særlig fordi det er avgjørende for skjelettet. Omtrent 99 % av kroppens kalsium finnes i bein og tenner, hvor det bidrar til å opprettholde strukturen og styrken. Det resterende 1 % finnes i blodet, muskler og andre vev, hvor det spiller en rolle i blodkoagulasjon, muskelsammentrekning og nervefunksjon (Heaney, 2006).

Fosfor

Fosfor er en annen viktig bestanddel av beinvev og er også involvert i energiproduksjon. Adenosintrifosfat (ATP), kroppens primære energibærer, inneholder fosfor. Fosfor er også nødvendig for å opprettholde syre-base-balansen i kroppen (Calvo & Uribarri, 2013).

Magnesium

Magnesium er et essensielt mineral som deltar i mer enn 300 enzymatiske reaksjoner, inkludert de som er ansvarlige for proteinsyntese, muskel- og nervefunksjon, blodsukkerkontroll og blodtrykkregulering. Magnesium bidrar også til strukturen av bein og tenner (Rosanoff, Weaver, & Rude, 2012).

Natrium, kalium og klorid

Disse mineralene fungerer sammen for å opprettholde kroppens væskebalanse, nervefunksjon og muskelsammentrekninger. Natrium er den primære elektrolytten i ekstracellulærvæsken, mens kalium dominerer inne i cellene. Klorid er en annen viktig komponent i å opprettholde væskebalansen og er en del av magesyren, som hjelper til med fordøyelsen (Whelton et al., 2012).

Svovel

Svovel er en del av mange viktige forbindelser i kroppen, inkludert aminosyrer som metionin og cystein, som er grunnlaget for proteiner. Svovel er også nødvendig for syntesen av glutation, en av kroppens mest potente antioksidanter (Medici, Pezzotta, & Di Luca, 2019).

Sporstoffer

Sporstoffer, eller mikromineraler, inkluderer jern, sink, kobber, mangan, jod, selen, fluor, krom og molybden. Selv om kroppen trenger disse mineralene i svært små mengder, er de avgjørende for viktige biologiske funksjoner.

Jern

Jern er essensielt for produksjonen av hemoglobin, proteinet i røde blodceller som transporterer oksygen fra lungene til resten av kroppen. Jern er også en del av mange enzymer og spiller en rolle i energiomsetning og immunsystemets funksjon (Abbaspour, Hurrell, & Kelishadi, 2014).

Sink

Sink er involvert i mer enn 300 enzymatiske prosesser og spiller en kritisk rolle i immunfunksjon, proteinsyntese, sårheling, DNA-syntese og celledeling. Det er også nødvendig for normal vekst og utvikling under graviditet, barndom og ungdomstid (Prasad, 2013).

Kobber

Kobber er nødvendig for produksjonen av røde blodceller, opprettholdelse av nervesystemet, og immunsystemet. Det bidrar også til dannelsen av kollagen, en viktig komponent i bindevev (Olivares & Uauy, 1996).

Mangan

Mangan er involvert i metabolisme av aminosyrer, karbohydrater og kolesterol. Det er også nødvendig for dannelsen av bein og bindevev (Aschner & Aschner, 2005).

Jod

Jod er en viktig komponent i skjoldbruskhormoner, som regulerer kroppens stoffskifte. Manglende jodinntak kan føre til struma og hypotyreose (Zimmermann & Boelaert, 2015).

Selen

Selen er nødvendig for funksjonen av selenoproteiner, som er viktige for antioksidantforsvar, skjoldbruskfunksjon og immunforsvaret (Rayman, 2012).

Fluor

Fluor styrker tannemaljen og bidrar til å forebygge tannråte. Det er også nødvendig for opprettholdelse av beinmasse (Buzalaf, Pessan, Honório, & ten Cate, 2011).

Krom

Krom spiller en rolle i glukosemetabolisme ved å forbedre virkningen av insulin. Det er også involvert i fett- og proteinmetabolisme (Vincent, 2010).

Molybden

Molybden er en kofaktor for enzymer som er involvert i katabolisme av svovelholdige aminosyrer og andre biologisk viktige forbindelser (Hinojosa, 2013).

Relatert: Mineraler og sporstoffer

Mineralenes funksjon i kroppen

Mineralene er fundamentale for en rekke kroppslige funksjoner. Uten disse viktige stoffene ville mange av kroppens biokjemiske prosesser ikke kunne finne sted. La oss gå nærmere inn på noen av de mest kritiske funksjonene mineraler utfører.

Beinhelse og strukturell integritet

Mineraler som kalsium, fosfor og magnesium utgjør hovedkomponentene i beinvev. Kalsium og fosfor danner kalsiumfosfat, den primære mineralbestanddelen i bein, som gir dem deres stivhet og styrke. Magnesium spiller også en viktig rolle i beinhelsen ved å bidra til strukturen av beinmineraler og påvirke aktiviteten til osteoblaster og osteoklaster, celler som er ansvarlige for henholdsvis dannelse og nedbrytning av beinvev (Rondanelli et al., 2021).

Væske- og elektrolyttbalanse

Mineraler som natrium, kalium og klorid er avgjørende for å opprettholde kroppens væske- og elektrolyttbalanse. Disse elektrolyttene er ansvarlige for å opprettholde osmolariteten i kroppsvæsker, som er nødvendig for å regulere blodtrykk, væskefordeling og syre-base-balansen. En korrekt balanse av disse elektrolyttene er også viktig for nerveledning og muskelsammentrekninger (Guyton & Hall, 2011).

Energiomsetning

Mineraler som fosfor, jern, magnesium og mangan er viktige komponenter i kroppens energiproduksjon. Fosfor, som en del av ATP, fungerer som kroppens primære energibærer. Jern er en viktig del av hemoglobin, som transporterer oksygen nødvendig for celleånding, mens magnesium og mangan er kofaktorer i mange av enzymene involvert i metabolisme av karbohydrater, fett og proteiner (Rosanoff et al., 2012).

Immunfunksjon

Flere mineraler, inkludert sink, selen og kobber, er involvert i immunsystemets funksjon. Sink er nødvendig for utvikling og funksjon av immunceller som nøytrofiler og T-lymfocytter, og det påvirker også antioksidantaktivitet. Selen er en komponent av selenoproteiner som beskytter celler mot oksidativ skade, og kobber spiller en rolle i immunsystemets funksjon gjennom sin deltakelse i produksjon av enzymer som beskytter mot infeksjon (Prasad, 2008; Rayman, 2012).

Nervefunksjon

Mineraler som kalsium, magnesium, natrium og kalium er viktige for nervefunksjonen. Disse mineralene er nødvendige for overføring av nerveimpulser gjennom aksjonspotensialer. Kalsium er spesielt viktig for frigjøring av nevrotransmittere i synapser, mens natrium og kalium er avgjørende for å opprettholde membranpotensialet som muliggjør nerveledning (Guyton & Hall, 2011).

Antioksidantforsvar

Selen og sink er to mineraler som spiller en viktig rolle i kroppens antioksidantforsvar. Selen er en del av enzymet glutationperoksidase, som beskytter celler mot oksidativ skade ved å nøytralisere frie radikaler. Sink er også nødvendig for funksjonen av superoksiddismutase, et annet viktig antioksidantenzym som beskytter celler mot oksidativt stress (Prasad, 2013; Rayman, 2012).

Hormonsyntese og regulering

Mineraler som jod og selen er avgjørende for syntesen og funksjonen av hormoner. Jod er en nødvendig komponent i skjoldbruskhormoner, som regulerer kroppens stoffskifte, vekst og utvikling. Selen er også nødvendig for konvertering av tyroksin (T4) til trijodtyronin (T3), den aktive formen av skjoldbruskhormonet (Zimmermann & Boelaert, 2015).

Relatert: Symptomer på jernmangel

Mineralmangel og helsekonsekvenser

Mangel på essensielle mineraler kan føre til en rekke helseproblemer, som varierer avhengig av hvilket mineral som mangler.

Kalsiummangel

Kalsiummangel kan føre til osteoporose, en tilstand der bein blir skjøre og mer utsatt for brudd. Dette skyldes at kroppen begynner å trekke kalsium fra beinene for å opprettholde nødvendige kalsiumnivåer i blodet, noe som reduserer beinmassen over tid. Kalsiummangel kan også føre til hypokalsemi, som kan forårsake muskelkramper, arytmier og nummenhet (Heaney, 2006).

Jernmangel

Jernmangel er en av de vanligste næringsmanglene globalt, og kan føre til jernmangelanemi. Dette er en tilstand der kroppens produksjon av hemoglobin reduseres, noe som fører til symptomer som tretthet, svakhet, svimmelhet og kortpustethet. Jernmangel kan også påvirke immunsystemet og kognitiv funksjon, spesielt hos barn (Abbaspour et al., 2014).

Jodmangel

Mangel på jod kan føre til struma, en tilstand der skjoldbruskkjertelen forstørres. Dette skjer fordi skjoldbruskkjertelen prøver å kompensere for det lave nivået av jod ved å produsere mer av skjoldbruskhormonet tyroksin. Alvorlig jodmangel under graviditet kan føre til kretinisme hos nyfødte, som er preget av mental retardasjon, stunted vekst og andre utviklingsproblemer (Zimmermann & Boelaert, 2015).

Sinkmangel

Sinkmangel kan svekke immunsystemet, redusere sårheling, og forårsake tap av smak og lukt. Hos barn kan det føre til hemmet vekst og utvikling. Sinkmangel kan også føre til økt risiko for infeksjoner, som lungebetennelse og diaré (Prasad, 2008).

Selenmangel

Selenmangel kan føre til Keshan sykdom, en sjelden kardiomyopati som hovedsakelig finnes i Kina. Selenmangel har også vært assosiert med økt risiko for kreft, nedsatt immunfunksjon og kognitiv svikt (Rayman, 2012).

Kosttilskudd og overforbruk av mineraler

Selv om kosttilskudd kan være nyttige for å forebygge eller behandle mineralmangel, kan overforbruk av mineraler gjennom tilskudd føre til toksisitet og alvorlige helseproblemer. For eksempel kan for høyt inntak av jern føre til jernoverbelastning, som kan forårsake skade på organer som lever og hjerte. For mye kalsium kan føre til nyrestein, og overflødig sink kan hemme absorpsjonen av kobber, noe som kan føre til kobbermangel (Institute of Medicine, 2001).

Når er kosttilskudd nødvendig?

Kosttilskudd kan være nødvendig i tilfeller der det er vanskelig å få nok mineraler gjennom kosten alene. Dette kan gjelde for personer med spesifikke helsetilstander, gravide kvinner, eldre, eller personer med restriktive dietter. For eksempel kan personer med cøliaki ha vanskeligheter med å absorbere nok jern, og veganere kan ha behov for ekstra tilskudd av jern, sink og kalsium (Academy of Nutrition and Dietetics, 2016).

Potensielle risikoer ved overforbruk

Overforbruk av mineraler, spesielt gjennom kosttilskudd, kan føre til negative helseeffekter. For eksempel kan overflødig inntak av jern føre til hemokromatose, en tilstand der jern akkumuleres i kroppen og forårsaker skade på organer som lever, hjerte og bukspyttkjertel. For høyt kalsiuminntak kan føre til hyperkalsemi, nyrestein, og forkalkning av bløtvev. Dette understreker viktigheten av å konsultere helsepersonell før man begynner med kosttilskudd (Institute of Medicine, 2001).

Konklusjon

Mineraler er essensielle næringsstoffer som spiller en avgjørende rolle i en rekke biologiske prosesser i kroppen. De er involvert i alt fra opprettholdelse av skjelettstrukturen og væskebalansen til energiproduksjon, immunforsvar, og nervefunksjon. Selv om kroppen bare trenger små mengder av disse stoffene, kan mangel på mineraler føre til alvorlige helseproblemer.

For å sikre tilstrekkelig inntak av mineraler er det viktig å følge et balansert kosthold som inkluderer en variert mengde matvarer som er rike på essensielle mineraler. I noen tilfeller kan kosttilskudd være nødvendig, men det er viktig å være oppmerksom på potensielle risikoer ved overforbruk. Med riktig balanse kan mineraler bidra til å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer.