Denne artikkelen vil gi en grundig gjennomgang av hva som gjør snus farlig, og hvilke konsekvenser det kan ha for helse, tannhelse, hjerte- og karsystemet, og kreftutvikling.
Bruken av snus har økt i popularitet de siste tiårene, spesielt i Norge og Sverige. Selv om det ofte ses på som et mindre skadelig alternativ til røyking, er det fortsatt mange potensielle helserisikoer knyttet til snusbruk. Denne artikkelen vil gi en grundig gjennomgang av hva som gjør snus farlig, og hvilke konsekvenser det kan ha for helse, tannhelse, hjerte- og karsystemet, og kreftutvikling. Målet med artikkelen er å informere om risikoene, samt belyse både kjente og mindre kjente sider av snusbruk.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Hva er snus?
Snus er en form for fuktig tobakksprodukt som plasseres under overleppen. Det inneholder en rekke stoffer, inkludert nikotin, som er det primære avhengighetsskapende stoffet. Nikotin har en rekke virkninger på kroppen, inkludert økt hjertefrekvens og blodtrykk. Snus kommer i to hovedformer: løs snus og porsjonssnus, og begge inneholder skadelige stoffer som kan ha alvorlige konsekvenser for helsen.
Relatert: Hva gjør nikotin med kroppen
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Helseeffekter av snusbruk
Nikotinavhengighet
Nikotin er et av de mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner til. Snus inneholder store mengder nikotin, og regelmessig bruk kan raskt føre til avhengighet. Nikotin virker ved å stimulere frigjøringen av dopamin i hjernen, noe som gir en følelse av nytelse og velvære. Dette gjør at brukeren føler et sterkt behov for å fortsette bruken. Nikotinavhengighet kan være svært vanskelig å overvinne, og mange som forsøker å slutte med snus opplever abstinenssymptomer som irritabilitet, rastløshet og konsentrasjonsvansker (Benowitz, 2010).
Risiko for kreft
Selv om snus ikke er like farlig som sigarettrøyking når det gjelder risiko for lungekreft, inneholder det likevel kreftfremkallende stoffer. Forskning viser at langvarig bruk av snus kan øke risikoen for kreft i munnhulen, spiserøret, bukspyttkjertelen og kanskje også andre deler av kroppen (Luo et al., 2007). Det er påvist at nitrosaminer, en gruppe kjemikalier som finnes i tobakk, er blant de viktigste kreftfremkallende stoffene i snus. Disse stoffene dannes under produksjonen av snus og kan skade DNA, noe som kan føre til utvikling av kreftceller.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Hjerte- og karsykdommer
Snusbruk er også assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nikotin har en rekke effekter på hjerte og blodårer, inkludert økt hjertefrekvens og høyt blodtrykk. Langvarig bruk av snus kan dermed føre til økt risiko for hjerteinfarkt og slag (Hansson et al., 2009). Selv om noen hevder at snus er et mindre skadelig alternativ til røyking, viser forskning at snusbrukere fortsatt har høyere risiko for hjerteproblemer sammenlignet med de som ikke bruker tobakk overhodet.
Skader på tannhelse
Snus kan ha betydelige negative effekter på tannhelsen. Regelmessig bruk av snus fører til misfarging av tennene, dårlig ånde, og økt risiko for tannkjøttsykdommer. Tannkjøttet der snusen plasseres kan trekke seg tilbake, noe som gir en synlig eksponering av tannrøttene og kan føre til økt følsomhet og tannråte. I tillegg kan snusbruk øke risikoen for kreft i munnhulen (Roosaar et al., 2008).
Myter om snus
“Snus er tryggere enn sigaretter”
Det er en vanlig oppfatning at snus er et tryggere alternativ til sigaretter, siden det ikke innebærer inhalering av røyk. Selv om det er sant at snusbruk ikke fører til lungekreft på samme måte som sigaretter, er det viktig å forstå at det fortsatt er en rekke alvorlige helserisikoer forbundet med snus. Risikoen for kreft i munnhulen, hjertesykdom og avhengighet er fremdeles høye (Hergens et al., 2005). Det er også viktig å merke seg at snus kan fungere som en inngangsport til sigarettrøyking for enkelte brukere, særlig blant unge.
“Snus hjelper deg med å slutte å røyke”
Noen hevder at snus kan være et effektivt hjelpemiddel for å slutte å røyke. Mens noen studier viser at snus kan hjelpe enkelte røykere med å redusere forbruket av sigaretter, er det også risiko for at brukere utvikler en ny avhengighet til snus i stedet for å slutte helt med nikotinprodukter (Foulds et al., 2003). I tillegg er det fortsatt en betydelig helserisiko knyttet til snusbruk, selv om det kan virke mindre farlig enn røyking.
Snus og graviditet
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Bruk av snus under graviditet er spesielt bekymringsfullt. Nikotin fra snus kan krysse placenta og påvirke fosterets utvikling. Studier viser at snusbruk under graviditet øker risikoen for dødfødsel, lav fødselsvekt og for tidlig fødsel (Baba et al., 2013). I tillegg kan nikotineksponering under graviditeten påvirke barnets hjerneutvikling og føre til langsiktige atferdsproblemer.
Relatert: Friske lunger etter røykeslutt
Snusbruk blant unge
En bekymringsfull trend er den økende bruken av snus blant unge, særlig i Norge og Sverige. Ungdom kan være mer utsatt for å utvikle nikotinavhengighet, og tidlig snusbruk kan føre til en livslang avhengighet. Forskning viser også at de som begynner med snus i ung alder, har større sannsynlighet for å begynne å røyke senere i livet (Galanti et al., 2008). Det er derfor viktig å iverksette forebyggende tiltak for å redusere snusbruken blant unge.
Regulering av snus
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Snus er strengt regulert i mange land, inkludert EU, hvor salg av snus er forbudt i de fleste medlemslandene unntatt Sverige. Dette forbudet er basert på bekymringer om de helsemessige konsekvensene av snusbruk. I Norge har snus blitt mer populært etter røykeloven ble innført, men myndighetene har implementert tiltak for å redusere bruken, inkludert aldersgrenser og krav om helseadvarsler på emballasjen.
Tiltak for å redusere snusbruk
For å redusere snusbruk i befolkningen, har norske helsemyndigheter innført en rekke tiltak. Dette inkluderer opplysningskampanjer som fokuserer på de negative helsevirkningene av snus, samt støtte til de som ønsker å slutte. Nikotinavhengighet er utfordrende å overvinne, men det finnes effektive behandlingsmetoder, inkludert nikotinerstatningsprodukter og rådgivningstjenester (Stead et al., 2012).
Konklusjon
Snus er ikke et risikofritt alternativ til røyking. Selv om det kan være mindre skadelig på noen områder, er det fortsatt mange alvorlige helseproblemer knyttet til snusbruk, inkludert risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer, tannproblemer og nikotinavhengighet. Det er derfor viktig at folk er klar over farene ved snusbruk og vurderer å slutte, særlig for de som allerede er avhengige. Regelmessig snusbruk har potensial til å skade kroppen på flere måter, og det bør tas på alvor både av brukerne selv og av helsemyndighetene.
Referanser
- Baba, S., Wikström, A. K., Stephansson, O., & Cnattingius, S. (2013). Snuff use during pregnancy and risk of stillbirth and early neonatal mortality. Journal of Epidemiology & Community Health, 67(7), 610-616.
- Benowitz, N. L. (2010). Nicotine addiction. New England Journal of Medicine, 362(24), 2295-2303.
- Foulds, J., Ramstrom, L., Burke, M., & Fagerström, K. (2003). Effect of smokeless tobacco (snus) on smoking and public health in Sweden. Tobacco Control, 12(4), 349-359.
- Galanti, M. R., Rosendahl, I., Post, A., & Gilljam, H. (2008). Early gender differences in adolescent tobacco use–the experience of a Swedish cohort. Scandinavian Journal of Public Health, 36(6), 654-661.
- Hansson, J., Galanti, M. R., Magnusson, C., Hergens, M. P., Fredlund, P., Ahlbom, A., & Alfredsson, L. (2009). Use of snus and risk for cardiovascular disease: Results from incident case-referent study in Sweden. Journal of Internal Medicine, 266(6), 627-637.
- Hergens, M. P., Lambe, M., Pershagen, G., & Ye, W. (2005). Risk of hypertension amongst Swedish male snuff users: A prospective study. Journal of Internal Medicine, 258(4), 307-313.
- Luo, J., Ye, W., Zendehdel, K., Adami, J., Adami, H. O., Boffetta, P., & Nyren, O. (2007). Oral use of Swedish moist snuff (snus) and risk for cancer of the mouth, lung, and pancreas in male construction workers: A retrospective cohort study. Lancet, 369(9578), 2015-2020.
- Roosaar, A., Johansson, A. L. V., Sandborgh-Englund, G., Axéll, T., & Nyrén, O. (2008). A long-term follow-up study on the natural course of snus-induced lesions among Swedish snus users. International Journal of Cancer, 123(1), 168-173.
- Stead, L. F., Perera, R., Bullen, C., Mant, D., Hartmann-Boyce, J., Cahill, K., & Lancaster, T. (2012). Nicotine replacement therapy for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews, (11), CD000146.