Høyt blodtrykk og trening

Denne artikkelen går i dybden på hvordan trening kan bidra til å redusere risikoen for høyt blodtrykk, hvilke treningsformer som er mest gunstige, samt hvilke hensyn man bør ta dersom man allerede har forhøyet blodtrykk.

Høyt blodtrykk (hypertensjon) er en av de største folkehelseutfordringene i vår moderne tid. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) rammer denne tilstanden over en milliard mennesker på verdensbasis (World Health Organization, 2021). Høyt blodtrykk er en tilstand som over tid kan føre til alvorlige komplikasjoner, blant annet hjerte- og karsykdommer. Samtidig viser forskning at regelmessig fysisk aktivitet kan ha en gunstig effekt på blodtrykket og den generelle hjertehelsen (Pescatello et al., 2019).

Hva er høyt blodtrykk?

Blodtrykk måles i millimeter kvikksølv (mmHg) og består av to tall: systolisk og diastolisk blodtrykk. Systolisk blodtrykk er trykket i blodårene når hjertet trekker seg sammen, mens diastolisk blodtrykk er trykket i hvilefasen mellom hjerteslagene (Whelton et al., 2018). Et normalt blodtrykk anses vanligvis å ligge rundt 120/80 mmHg. Når blodtrykket blir liggende stabilt på 130/80 mmHg eller høyere, regnes det som forhøyet eller høyt (hypertensjon).

Høyt blodtrykk fører til at hjertet og blodårene utsettes for ekstra belastning. Over tid kan dette slite på blodårene, øke risikoen for åreforkalkning (aterosklerose), og dermed øke sannsynligheten for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre komplikasjoner (Whelton et al., 2018). Dette gjør hypertensjon til en stille, men alvorlig folkesykdom som krever grundig oppmerksomhet fra både helsepersonell og enkeltpersoner.

Årsaker til høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk kan være resultat av flere faktorer, både arvelige og miljømessige. Genetikk spiller en betydelig rolle, men livsstil er ofte den mest vesentlige faktoren. Under følger noen av de vanligste årsakene og risikofaktorene for å utvikle hypertensjon:

Overvekt og fedme
Flere studier viser at overvekt og fedme er nært knyttet til høyt blodtrykk. Overflødig fett, særlig rundt buken, er forbundet med metabolsk syndrom, som kan inkludere insulinresistens, høye triglyseridnivåer og forhøyet blodtrykk (Katzmarzyk & Ross, 2017).
Fysisk inaktivitet
Inaktivitet og stillesittende atferd kan svekke hjertets evne til å pumpe blod effektivt og føre til økt perifer motstand i blodårene. Regelmessig trening kan forbedre hjertets kapasitet og redusere den perifere motstanden, noe som bidrar til lavere blodtrykk (Cornelissen & Fagard, 2005).
Høyt inntak av salt
Et kosthold med høyt saltinnhold kan bidra til væskeansamling og økt blodtrykk. De fleste vestlige kosthold er rike på bearbeidede matvarer som har et høyt saltinnhold, noe som øker risikoen for hypertensjon (He et al., 2013).
Stress
Langvarig stress kan påvirke blodtrykket negativt gjennom økt utskillelse av stresshormoner som kortisol og adrenalin, som i sin tur kan øke blodtrykket. Over tid kan stress bidra til permanent forhøyede blodtrykksverdier (Dimsdale, 2008).
Røyking og alkohol
Både røyking og høyt alkoholforbruk er assosiert med forhøyet blodtrykk, blant annet på grunn av negative effekter på blodårenes elastisitet, betennelsesprosesser i blodårene og endringer i hormonbalansen (Bryan et al., 2018).
Alder
Blodårene våre blir mindre elastiske med alderen, og risikoen for høyt blodtrykk øker derfor desto eldre man blir (Whelton et al., 2018).
Genetiske faktorer
Arvelighet spiller en rolle i blodtrykksreguleringen, men gener interagerer alltid med livsstilsfaktorer som kosthold, stress og fysisk aktivitet (Whelton et al., 2018).

Hvorfor er høyt blodtrykk farlig?

Høyt blodtrykk omtales ofte som en «stille drapsmann», ettersom tilstanden ofte ikke gir tydelige symptomer før alvorlige komplikasjoner oppstår. Kronisk hypertensjon overbelaster hjertet og blodårene og kan føre til:

Aterosklerose (åreforkalkning)
Når blodtrykket er høyt over lengre tid, utsettes blodårene for større trykk og stress. Dette kan føre til at fett og kolesterol lettere avleirer seg i åreveggene og skaper plakk, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag (Pescatello et al., 2019).
Hypertrofi av hjertemuskelen
Hjertemuskelen kan bli tykkere og stivere når den må pumpe mot et konstant høyt trykk, noe som kan redusere hjertets funksjon over tid (Krumholz et al., 2017).
Nyreskader
Høyt blodtrykk kan skade små blodårer i nyrene og svekke nyrefunksjonen. I verste fall kan dette føre til kronisk nyresykdom eller nyresvikt (Whelton et al., 2018).
Øyeskader
Høyt blodtrykk kan svekke blodårene i netthinnen, med risiko for synstap eller andre øyekomplikasjoner på lang sikt (Whelton et al., 2018).
Hjerneslag
Når blodårene i hjernen svekkes, kan de sprekke eller tettes igjen, noe som kan resultere i et slag. Dette er en av de mest alvorlige konsekvensene av høyt blodtrykk (Feigin et al., 2014).

Fordi høyt blodtrykk kan medføre en rekke alvorlige helseutfordringer, er det av stor betydning å vurdere forebyggende strategier for å redusere eller stabilisere blodtrykket. Trening er en av de mest veldokumenterte og effektive livsstilsintervensjonene for personer med forhøyet eller høyt blodtrykk (Cornelissen & Fagard, 2005).

Relatert: Trening med høyt blodtrykk

Hvordan trening påvirker blodtrykket

Mekanismer bak treningens effekt

Fysisk aktivitet har flere positive effekter på blodtrykksreguleringen. Når man trener, øker hjertes minuttvolum (mengden blod pumpet ut i minuttet), og blodårene utvider seg for å tilpasse seg det økte blodvolumet. Over tid vil regelmessig trening kunne redusere den totale perifere motstanden i blodårene, samtidig som hjertet blir mer effektivt (Fletcher et al., 2013). Dette bidrar til at blodtrykket i hvilefasen synker.

I tillegg påvirker trening reguleringen av hormoner og nevrotransmittere. Fysisk aktivitet kan øke følsomheten for insulin, redusere stresshormoner og forbedre det autonome nervesystemets balanse mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet (Pescatello et al., 2019). Alt dette kan virke gunstig på blodtrykket.

Blodårenes elastisitet

En sentral faktor ved høyt blodtrykk er at blodårene blir stivere over tid. Regelmessig trening hjelper til med å bevare og forbedre blodårenes elastisitet. Dette skjer ved at trening øker nitrogenoksidproduksjonen i endotelcellene (de cellene som kler innsiden av blodårene), noe som fremmer avslapning av blodårene og reduserer motstand mot blodstrøm (Green et al., 2017).

Hjertefrekvens og hvilepuls

Trening, særlig utholdenhetstrening, bidrar til en lavere hvilepuls. Et hjerte som er vant til å jobbe under høy intensitet, blir mer effektivt, og dermed trenger det ikke å slå like raskt for å forsyne kroppen med blod i hvile. Lavere hvilepuls kan også være assosiert med lavere blodtrykk, ettersom hjertet ikke belastes like mye i hvile (Cornelissen & Fagard, 2005).

Metabolsk helse

En annen indirekte, men viktig, effekt av regelmessig trening, er forbedret metabolsk helse. Trening øker insulinfølsomheten og bidrar til redusert risiko for fedme, diabetes type 2 og dyslipidemi (Pescatello et al., 2019). Alle disse faktorene henger sammen med blodtrykket. Dersom man reduserer overvekt og oppnår en sunnere kroppsvekt, vil blodårene og hjertet avlastes, og faren for forhøyet blodtrykk reduseres.

Hvilke typer trening er mest gunstige?

Aerob trening (utholdenhetstrening)

Aerob trening, også kalt utholdenhetstrening, inkluderer aktiviteter som løping, sykling, svømming og rask gange. Denne typen aktivitet har godt dokumenterte effekter på blodtrykket (Cornelissen & Fagard, 2005). Et treningsprogram som involverer moderat intensitet (ca. 50–70 % av maksimal hjertefrekvens) i minst 30 minutter om dagen, fem dager i uken, kan bidra til å senke både systolisk og diastolisk blodtrykk.

Eksempler på aerob trening:

Rask gange i 30 minutter
Jogging i moderat tempo
Sykling på flat mark
Svømming i moderat tempo
Aerobics og dans

Styrketrening

Styrketrening var tidligere ansett som mindre gunstig for å senke blodtrykket, fordi intens løfting midlertidig kan øke blodtrykket. Nå viser imidlertid nyere forskning at moderat styrketrening har en positiv effekt på både muskelmasse og blodtrykk, så lenge øvelsene utføres med riktig teknikk og med en belastning som er tilpasset individets form (Cornelissen & Fagard, 2005).

Noen retningslinjer anbefaler å kombinere aerob trening med lett til moderat styrketrening for å få best mulig helseeffekt. Styrkeøvelser gir økt muskelstyrke og muskelmasse, noe som kan forbedre blodsukkerkontrollen og energiforbruket i hvile (Pescatello et al., 2019).

Eksempler på styrkeøvelser for personer med høyt blodtrykk:

Kroppsvektøvelser: Knebøy, armhevinger, step-ups
Maskinbaserte øvelser i treningsstudio
Motstandsbånd for lette trekkøvelser
Moderat bruk av frivekter med flere repetisjoner (8–15)

Høyintensiv intervalltrening (HIIT)

Høyintensiv intervalltrening (HIIT) innebærer korte perioder med svært høy intensitet (80–90 % av maks puls), etterfulgt av hvile eller lavintensiv aktivitet. Denne treningsformen kan være svært effektiv for kondisjons- og styrkeforbedring på kort tid. Noen studier indikerer også at HIIT kan redusere blodtrykket hos visse populasjoner (Ross et al., 2016). Likevel bør personer med svært høyt blodtrykk eller andre hjerteproblemer være forsiktige med å starte på et HIIT-program uten medisinsk godkjenning.

Fleksibilitet og yoga

Yoga, tai chi og andre lavintensive aktiviteter kan bidra til stressreduksjon og forbedret kroppskontroll. Selv om de kanskje ikke har like stor effekt på det kardiovaskulære systemet som aerob trening, kan disse aktivitetene senke blodtrykket indirekte ved å redusere stressnivået (Cramer et al., 2014). Spesielt for personer med høyt blodtrykk kan yoga være et nyttig supplement, da det kombinerer bevegelse med pusteteknikker og avspenning.

Intensitetsnivå og varighet

Når man ser nærmere på treningsanbefalinger for personer med høyt blodtrykk, er det generelt enighet om at regelmessig, moderat intensitetstrening er effektivt. Helst bør man trene minst 150 minutter per uke (American College of Sports Medicine [ACSM], 2018). Dette kan deles opp i 30 minutter fem dager i uken, eller etter hva som passer den enkeltes livsstil. For de som foretrekker høyere intensitet, kan 75 minutter i uken med mer intensiv trening være et like bra alternativ (ACSM, 2018).

For å følge utviklingen i egen helse, kan det være nyttig å monitorere hjertefrekvensen under trening. Maksimal hjertefrekvens (MHF) kan estimeres ved formelen 220 minus alder. Dersom du er 40 år, er estimert MHF 180 slag per minutt. Ved moderat intensitet ligger pulsen vanligvis mellom 50–70 % av MHF (i dette eksempelet 90–126 slag per minutt).

Hensyn for personer med allerede høyt blodtrykk

Medisinsk vurdering

Før man begynner med et treningsprogram, bør man vurdere sin generelle helsetilstand. Personer med diagnostisert hypertensjon eller andre hjerte- og karsykdommer bør konsultere legen sin for en grundig vurdering. I mange tilfeller vil legen kunne gi klarsignal til moderat trening, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med en mer tilpasset aktivitet (Whelton et al., 2018).

Overvåking av blodtrykket

For personer med forhøyet blodtrykk er det viktig å ha jevnlig oversikt over egne blodtrykksverdier, enten ved hjemmebasert blodtrykksmåling eller hos lege. Regelmessige målinger kan gi en indikasjon på hvordan treningen påvirker blodtrykket over tid. Det er særlig viktig å følge med på systolisk trykk dersom man gjennomfører styrketrening med tunge vekter (Pescatello et al., 2019).

Oppvarming og nedtrapping

Start hver treningsøkt med 5–10 minutter lett aktivitet for å varme opp muskler og sener, samt forberede hjerte- og karsystemet på belastning. Avslutt økten med rolig aktivitet og uttøyning for å senke pulsen gradvis. Brå stopp i treningen kan medføre svimmelhet og blodtrykksfall hos enkelte (ACSM, 2018).

Unngå Valsalva-manøveren ved styrketrening

Valsalva-manøveren er når man holder pusten og presser mot en lukket strupe under tunge løft. Dette kan føre til en plutselig økning i blodtrykket og bør unngås av personer som allerede har forhøyet blodtrykk (Pescatello et al., 2019). Det anbefales å puste ut under den mest anstrengende fasen av løftet og puste inn når man senker vekten.

Juster intensitet og belastning

For personer med høyt blodtrykk kan det være hensiktsmessig å starte forsiktig og gradvis øke intensiteten og varigheten på treningen (ACSM, 2018). Om en person merker ubehag, brystsmerter eller andre symptomer som kan indikere høy belastning på hjertet, bør treningsintensiteten reduseres, og lege kontaktes om nødvendig.

Treningens rolle i forebygging

Primærforebygging

Primærforebygging innebærer tiltak som forhindrer at sykdom i det hele tatt oppstår. Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av primærforebygging, da det bidrar til å opprettholde en sunn kroppsvekt, redusere stress, styrke hjertet og sikre god blodgjennomstrømning (Fletcher et al., 2013). Dette kan igjen redusere risikoen for at blodtrykket blir for høyt.

Sekundærforebygging

For de som allerede har blitt diagnostisert med forhøyet blodtrykk, handler sekundærforebygging om å stabilisere eller senke blodtrykket. Fysisk aktivitet er et av de mest effektive ikke-medikamentelle tiltakene for å holde hypertensjon under kontroll (Pescatello et al., 2019). Ved mild til moderat hypertensjon kan regelmessig trening i noen tilfeller redusere behovet for blodtrykksmedisiner eller forhindre ytterligere progresjon av sykdommen.

Tertiærforebygging

Tertiærforebygging innebærer å forhindre forverring hos personer som allerede har utviklet alvorlig hypertensjon eller relatert sykdom. Selv i avanserte stadier av hjerte- og karsykdom kan lett til moderat fysisk aktivitet være gunstig for å opprettholde livskvaliteten. Det er imidlertid avgjørende med tett oppfølging av helsepersonell for å sikre at aktiviteten er trygg (Whelton et al., 2018).

Kosthold, livsstil og trening

Kostholdets betydning

Kosthold spiller en grunnleggende rolle i reguleringen av blodtrykk og hjertehelse. En balansert diett som inneholder rikelig med frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteinkilder, kan støtte effekten av trening på blodtrykket. Det er særlig viktig å begrense inntaket av salt, mettet fett og sukker (He et al., 2013).

Kostholdstips:

Velg ferske råvarer fremfor bearbeidede matvarer.
Øk inntaket av kaliumrike matvarer som bananer, spinat og avokado.
Bruk sunne fettyper som olivenolje, nøtter og frø.
Begrens inntaket av rødt kjøtt og velg hvitt kjøtt eller fisk i stedet.
Unngå sukkerholdige drikker og snacks.

Stresshåndtering

Stress kan utløse en kjedereaksjon av fysiologiske responser som øker blodtrykket. Ved å kombinere trening med teknikker for stresshåndtering, som meditasjon eller mindfulness, kan man oppnå en enda bedre effekt på blodtrykksreduksjon (Dimsdale, 2008). Rolige treningsformer som yoga kan være et godt valg for personer som ønsker å redusere både stress og blodtrykk (Cramer et al., 2014).

Søvn

Søvnkvalitet er en viktig faktor for blodtrykksregulering. Studier antyder at mangel på søvn eller dårlig søvnkvalitet kan øke risikoen for hypertensjon (Grandner, 2017). I kombinasjon med regelmessig trening og et balansert kosthold er tilstrekkelig søvn avgjørende for optimal restitusjon og god hjertehelse.

Hvordan komme i gang

Sett konkrete mål

For å gjøre treningen mer motiverende, er det lurt å sette seg konkrete, målbare mål. For eksempel kan man bestemme seg for å gå 30 minutter hver dag, øke antall skritt per dag til 10 000, eller øke motstanden i styrkeøvelser gradvis. Det å dele mål inn i delmål kan gjøre det lettere å følge med på fremgang.

Finn en aktivitet du liker

Trening bør ikke utelukkende handle om prestasjon, men om velvære og helse. Velg en aktivitet du liker—det kan være alt fra rask gange i naturen til dans, sykling eller svømming. Jo mer glede du finner i aktiviteten, desto større er sjansen for at du fortsetter over tid.

Lag en treningsplan

En strukturert treningsplan kan være nyttig for å sikre progresjon. Planen bør ta hensyn til din nåværende fysiske form, eventuelle medisinske begrensninger og tidshensyn i hverdagen. Start gjerne med 2–3 økter per uke og øk gradvis til 4–5 økter dersom du føler deg komfortabel.

Få støtte fra omgivelsene

Fortell venner og familie om målene dine. Kanskje kan du finne en treningspartner, eller melde deg på en gruppetime. Sosial støtte øker sannsynligheten for å holde motivasjonen oppe over tid. Et annet alternativ er å benytte en personlig trener eller få oppfølging av fysioterapeut for å sikre at treningen er trygg og effektiv.

Relatert: Hvor høyt blodtrykk er farlig

Trening hos eldre med høyt blodtrykk

Tilpasning av intensitet

Eldre mennesker har ofte behov for mer skånsomme treningsformer, særlig hvis ledd og muskler er svekket av alder eller sykdom. Aktiviteter som stavgang, sykling på ergometersykkel eller vanngymnastikk kan være gode alternativer. Intensiteten bør tilpasses den enkeltes form, og mange drar nytte av kortere, men hyppigere treningsøkter (Whelton et al., 2018).

Forebygging av fall

Hos eldre er fallrisiko en viktig bekymring. Styrke- og balanseøvelser kan redusere risikoen for fall og samtidig bidra til en viss senkning av blodtrykket (ACSM, 2018). Vektbærende trening med lette vekter og støtte fra en stol eller en vegg under utførelse av øvelsene kan være gunstig for denne aldersgruppen.

Færre skarpe pulstopp

Eldre med høyt blodtrykk bør være forsiktige med brå intensitetsøkninger som kan fremkalle skarpe pulstopp. Kontinuerlig, moderat trening eller intervaller med lav belastning kan være tryggere. Det er også viktig med tilstrekkelig oppvarming og gradvis nedtrapping for å unngå plutselige endringer i blodtrykket.

Viktigheten av individuell tilpasning

Samarbeid med helsepersonell

Dersom du har høyt blodtrykk, er det essensielt å følge opp med helsepersonell. Leger, fysioterapeuter og andre spesialister kan bidra med individuelle anbefalinger og treningstilpasninger. Noen kan ha behov for medikamenter for å regulere blodtrykket, og treningsplanen må da ofte justeres i samsvar med dette (Whelton et al., 2018).

Gradvis progresjon

En vanlig feil er å starte for hardt. For personer som er utrent eller har høyt blodtrykk, kan en bratt økning i treningsbelastning forårsake skade eller uønskede reaksjoner i hjerte- og karsystemet. En gradvis, systematisk økning i intensitet og varighet gir kroppen tid til å tilpasse seg (Pescatello et al., 2019).

Lytt til kroppen

Selv om trening er gunstig, kan det oppstå situasjoner hvor kroppen gir signaler om overbelastning. Dette kan være smerter i brystet, svimmelhet, ujevn hjerterytme eller generell utmattelse. Ved slike symptomer bør du avbryte treningen og eventuelt rådføre deg med helsepersonell.

Myter og misforståelser

“Styrketrening er farlig for personer med høyt blodtrykk”

Det er en utbredt myte at styrketrening er direkte farlig for dem med hypertensjon. Riktig utført, med en belastning tilpasset den enkeltes kapasitet, kan styrketrening ha en positiv effekt på blodtrykket og total helse (Cornelissen & Fagard, 2005). Det viktige er å unngå teknikker som Valsalva-manøveren, samt å unngå for tunge, eksplosive løft.

“Man må trene hardt hver dag for å senke blodtrykket”

En intens treningsøkt i ny og ne har ikke samme langsiktige virkning som regelmessig, moderat trening. Konsistens er nøkkelen, ikke nødvendigvis høy intensitet. For mange kan det være mer hensiktsmessig med lettere daglig bevegelse enn en knallhard treningsøkt én gang i uken (Fletcher et al., 2013).

“Trening alene er nok til å få et normalt blodtrykk”

Selv om trening er svært effektivt, er det viktig å huske at blodtrykket ofte er påvirket av flere faktorer som røyking, alkoholbruk, stress, kosthold og genetikk. I noen tilfeller er medikamentell behandling nødvendig (Whelton et al., 2018). Trening bør ses på som en del av en helhetlig livsstil som inkluderer sunt kosthold og andre forebyggende tiltak.

Veien videre

Langsiktig perspektiv

Det er viktig å tenke langsiktig når man legger om livsstilen for å redusere høyt blodtrykk. Trening fungerer best når det er en varig vane, ikke en midlertidig løsning. For å opprettholde motivasjonen kan det være lurt å variere treningsformer og sette seg nye mål.

Oppfølging og justering

Etter hvert som formen bedres, og blodtrykket eventuelt endres, kan det være aktuelt å justere treningsplanen. Dette kan handle om å øke intensiteten, prøve nye aktiviteter eller fokusere mer på spesifikke områder, som balanse eller styrke. Jevnlig oppfølging av blodtrykksmålinger og helsekontroller er viktig (Whelton et al., 2018).

Kombiner kunnskap og praksis

All kunnskap om trening og høyt blodtrykk er lite verdt om den ikke omsettes i praksis. Sett av tid i hverdagen, finn en aktivitetsform du liker, og vær tålmodig. Over tid vil du sannsynligvis merke positive endringer i energinivå, humør og blodtrykk.

Konklusjon

Høyt blodtrykk er en kompleks tilstand som kan føre til alvorlige helseproblemer som hjerteinfarkt, slag og nyreskader. Å forebygge eller håndtere hypertensjon handler om å ta grep på flere fronter, men forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet er et av de mest virkningsfulle tiltakene. Trening bidrar til å redusere blodtrykket, forbedre hjertets funksjon, øke blodårenes elastisitet og fremme en sunn vektbalanse.

Det finnes en rekke treningsformer som kan tilpasses ulike fysiske forutsetninger, alder og preferanser. Aerob trening, moderat styrketrening og stressreduserende aktiviteter som yoga gir alle et positivt bidrag. Nøkkelen er å starte forsiktig, overvåke blodtrykksnivåene jevnlig og søke profesjonell rådgivning ved behov. I kombinasjon med et hjertevennlig kosthold og gode stresshåndteringsteknikker kan regelmessig trening være et kraftfullt verktøy i forebygging og håndtering av høyt blodtrykk.

Ved å ta langsiktige grep og se helheten av kosthold, aktivitet, søvn og mental helse, kan man både redusere risikoen for å utvikle høyt blodtrykk og leve et mer energisk og helsefremmende liv.

Referanser

American College of Sports Medicine [ACSM]. (2018). ACSM’s Guidelines for Exercise Testing and Prescription (10. utg.). Wolters Kluwer.
Bryan, N. S., Calvert, J. W., Gundewar, S., & Lefer, D. J. (2018). Diet, lifestyle, and cardiovascular diseases: a complex interplay. Journal of the American College of Cardiology, 71(19), 2082–2095.
Cornelissen, V. A., & Fagard, R. H. (2005). Effects of endurance training on blood pressure, blood pressure–regulating mechanisms, and cardiovascular risk factors. Hypertension, 46(4), 667–675.
Cramer, H., Lauche, R., Haller, H., Steckhan, N., Michalsen, A., & Dobos, G. (2014). Effects of yoga on cardiovascular disease risk factors: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiology, 173(2), 170–183.
Dimsdale, J. E. (2008). Psychological stress and cardiovascular disease. Journal of the American College of Cardiology, 51(13), 1237–1246.
Feigin, V. L., Lawes, C. M., Bennett, D. A., & Anderson, C. S. (2014). Stroke epidemiology: a review of population-based studies of incidence, prevalence, and case-fatality in the late 20th century. The Lancet Neurology, 14(8), 771–784.
Fletcher, G. F., Ades, P. A., Kligfield, P., Arena, R., Balady, G. J., Bittner, V. A., … & Spertus, J. A. (2013). Exercise standards for testing and training: a scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 128(8), 873–934.
Grandner, M. A. (2017). Sleep, health, and society. Sleep Medicine Clinics, 12(1), 1–22.
Green, D. J., Hopman, M. T., Padilla, J., Laughlin, M. H., & Thijssen, D. H. (2017). Vascular adaptation to exercise in humans: role of hemodynamic stimuli. Physiological Reviews, 97(2), 495–528.
He, F. J., Li, J., & Macgregor, G. A. (2013). Effect of longer term modest salt reduction on blood pressure: cochrane systematic review and meta-analysis of randomized trials. BMJ, 346, f1325.
Katzmarzyk, P. T., & Ross, R. (2017). Carrying the weight of the world: obesity in the 21st century. Canadian Journal of Cardiology, 33(10), 1228–1234.
Krumholz, H. M., Wang, Y., Chen, J., Drye, E. E., Spertus, J. A., Ross, J. S., … & Nuti, S. V. (2017). Hospital-readmission risk—isolated systolic hypertension in the community. New England Journal of Medicine, 377(20), 1952–1962.
Pescatello, L. S., MacDonald, H. V., Lamberti, L., & Johnson, B. T. (2019). Exercise for hypertension: a prescription update integrating existing recommendations with emerging research. Current Hypertension Reports, 21(11), 79.
Ross, L. M., Porter, R. R., & Durstine, J. L. (2016). High-intensity interval training (HIIT) for patients with chronic diseases. Journal of Sport and Health Science, 5(2), 139–144.
Whelton, P. K., Carey, R. M., Aronow, W. S., Casey, D. E., Collins, K. J., Dennison Himmelfarb, C., … & Wright, J. T. (2018). 2017 ACC/AHA/AAPA/ABC/ACPM/AGS/APHA/ASH/ASPC/NMA/PCNA guideline for the prevention, detection, evaluation, and management of high blood pressure in adults. Hypertension, 71(6), e13–e115.
World Health Organization. (2021). Guideline for the pharmacological treatment of hypertension in adults. WHO.