Denne artikkelen vil se på årsakene til høy hvilepuls, hvordan stress spiller inn, og hva som kan gjøres for å redusere risikoen for alvorlige helseproblemer.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
En høy hvilepuls er ofte et signal fra kroppen om at noe er galt. Selv om det kan skyldes flere ulike faktorer, er stress en av de mest vanlige årsakene. Hvilepuls refererer til antallet ganger hjertet slår per minutt når kroppen er i ro. En normal hvilepuls for voksne varierer fra 60 til 100 slag per minutt, men variasjoner kan forekomme basert på helse, aktivitetsnivå, og livsstil. Høy hvilepuls kan ha en direkte sammenheng med kronisk stress, noe som kan føre til negative konsekvenser for hjertehelsen.
Hva er hvilepuls?
Hvilepuls refererer til antallet ganger hjertet slår per minutt når kroppen er i fullstendig hvile, som ofte måles om morgenen før man står opp fra sengen. Hvilepulsen kan gi viktig informasjon om hjertets helse og den generelle fysiske tilstanden til en person. En lav hvilepuls indikerer ofte et sterkt og effektivt hjerte, mens en høy hvilepuls kan være et tegn på stress eller andre helseproblemer.
Normal hvilepuls
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
For de fleste voksne ligger en normal hvilepuls mellom 60 og 100 slag per minutt (bpm). Idrettsutøvere og personer med høyt kondisjonsnivå kan ha en hvilepuls så lav som 40-50 bpm, noe som indikerer et sterkt og effektivt hjerte. Generelt sett vil en lavere hvilepuls indikere bedre kardiovaskulær helse, mens en høyere hvilepuls kan bety økt belastning på hjertet.
Faktorer som påvirker hvilepulsen
Hvilepulsen kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå, medisinske tilstander, bruk av medisiner, og stressnivå. Alder er en naturlig faktor som bidrar til økning i hvilepuls. Personer som trener regelmessig har ofte en lavere hvilepuls sammenlignet med de som er mer stillesittende. Også livsstilsfaktorer som røyking, inntak av koffein, og mangel på søvn kan påvirke hvilepulsen negativt.
Hvordan stress påvirker hvilepulsen
Stress er en naturlig respons fra kroppen som er ment å hjelpe oss å takle utfordringer og farer. Men når stresset blir kronisk, kan det ha en rekke skadelige effekter på helsen vår, inkludert på hvilepulsen.
Fysiologisk respons på stress
Når kroppen opplever stress, aktiveres det sympatiske nervesystemet, noe som fører til økt produksjon av stresshormoner som adrenalin og kortisol (Chrousos, 2009). Disse hormonene forbereder kroppen på “kjemp eller flykt”-responsen, noe som innebærer økt hjertefrekvens, økt blodtrykk, og raskere pust. Selv om denne responsen kan være nyttig i akutte situasjoner, kan kronisk aktivering av stressresponsen være skadelig for kroppen og hjertet.
Kronisk stress og høy hvilepuls
Kronisk stress kan føre til vedvarende høy hvilepuls, noe som setter økt belastning på hjertet og øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer (Thayer et al., 2010). Vedvarende aktivering av det sympatiske nervesystemet over tid kan bidra til utvikling av hypertensjon, arytmier, og andre hjerteproblemer. Det er derfor viktig å adressere stress og redusere dets påvirkning på kroppen.
Relatert: Hva er høy hvilepuls
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Årsaker til høy hvilepuls
Det er flere faktorer som kan føre til høy hvilepuls, og mange av disse kan være knyttet til stress. Noen av de vanligste årsakene inkluderer:
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Fysisk inaktivitet
Mangel på fysisk aktivitet er en av hovedårsakene til høy hvilepuls. Regelmessig fysisk aktivitet styrker hjertet og gjør det mer effektivt, noe som kan bidra til å senke hvilepulsen (Kramer et al., 2014). Personer som ikke trener regelmessig har ofte et svakere hjerte, noe som betyr at hjertet må jobbe hardere, selv i hvile.
Kosthold og stimulans
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Et usunt kosthold, spesielt et som er rikt på bearbeidet mat og sukker, kan bidra til høy hvilepuls. I tillegg kan stimulanter som koffein og nikotin øke hjertefrekvensen (Brook et al., 2017). Et balansert kosthold med lavt innhold av mettet fett og høyt innhold av frukt, grønnsaker og fullkorn, kan derimot bidra til bedre hjertehelse og lavere hvilepuls.
Overvekt og fedme
Personer som er overvektige eller har fedme har ofte en høyere hvilepuls, ettersom hjertet må jobbe hardere for å forsyne kroppen med oksygen. I tillegg øker overflødig fettvev betennelsesnivået i kroppen, noe som kan bidra til økt hjertefrekvens (Lavie et al., 2009).
Sykdom og medisiner
Visse medisinske tilstander, som hypertyreose og feber, kan føre til økt hvilepuls. Noen medisiner, som de som brukes mot astma og allergi, kan også ha en bivirkning som øker hjertefrekvensen. Det er viktig å diskutere bivirkninger med legen dersom man opplever høy hvilepuls som en konsekvens av medisiner.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
MILRABDAGER
Helsekonsekvenser av høy hvilepuls
Høy hvilepuls over lengre tid kan ha alvorlige konsekvenser for hjertehelsen. Det øker risikoen for en rekke kardiovaskulære sykdommer og kan bidra til for tidlig død.
Økt risiko for hjertesykdom
En vedvarende høy hvilepuls setter økt belastning på hjertet og øker risikoen for hjertesykdom. Studier har vist at personer med en hvilepuls på over 85 bpm har en økt risiko for å utvikle hjerteinfarkt og hjertesvikt (Fox et al., 2008). En høy hvilepuls kan også indikere at kroppen er under kronisk stress, noe som ytterligere bidrar til økt risiko.
Hypertensjon
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppgrader hverdagen med Garmin Vivoactive 6! Få detaljert innsikt med Body Battery™, søvncoach og morgenrapport på en krystallklar AMOLED-skjerm. Lev smartere, hver dag!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
MÅL HELSEN!
Høy hvilepuls kan føre til hypertensjon, eller høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for slag og hjertesykdom (Kishi, 2018). Det er viktig å ta tak i både høy hvilepuls og høyt blodtrykk, da de to tilstandene ofte forverrer hverandre og øker risikoen for alvorlige helsekomplikasjoner.
Arytmier
Kronisk høy hvilepuls kan bidra til utvikling av arytmier, som er uregelmessige hjerteslag. Dette kan skyldes en vedvarende belastning på hjertet som følge av høy hjertefrekvens (Singh et al., 2018). Arytmier kan være både ufarlige og livstruende, avhengig av typen og alvorlighetsgraden.
Relatert: Hvilepuls på 50
Stressreduksjon og hvilepuls
En av de mest effektive måtene å redusere hvilepulsen på er å redusere stressnivået. Ved å implementere stressreduserende teknikker kan man bidra til å senke hjertefrekvensen og bedre den generelle hjertehelsen.
Avspenningsteknikker
Teknikker som yoga, meditasjon, og dyp pusting har vist seg å være effektive i å redusere stress og hvilepuls. Meditasjon, spesielt mindfulness-meditasjon, hjelper med å redusere produksjonen av stresshormoner og øker parasympatisk aktivitet, noe som bidrar til å senke hjertefrekvensen (Pascoe et al., 2017). Yoga kombinerer fysisk aktivitet med avspenning, og studier har vist at yoga kan redusere hvilepulsen betydelig over tid.
Fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er en effektiv måte å redusere hvilepulsen på. Aerob trening, som løping, sykling, og svømming, styrker hjertet og gjør det mer effektivt (Mandsager et al., 2018). Ved å gjøre hjertet sterkere trenger det ikke å slå like ofte for å pumpe blod, noe som resulterer i lavere hvilepuls.
Sosial støtte
Sterke sosiale bånd kan bidra til å redusere stressnivået og dermed hvilepulsen. Sosial støtte reduserer produksjonen av stresshormoner og øker produksjonen av “gode” hormoner som oksytocin, som bidrar til å roe hjertet (Uchino, 2006). Det å ha noen å snakke med og dele bekymringer med kan redusere opplevd stress og dermed påvirke hvilepulsen positivt.
Livsstilsendringer for å redusere høy hvilepuls
For å redusere hvilepulsen og stressnivået kan det være nyttig å gjøre livsstilsendringer som fremmer god helse og reduserer belastningen på hjertet.
Kostholdsendringer
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Et sunt kosthold kan bidra til å redusere hvilepulsen og forbedre hjertehelsen. Matvarer som er rike på omega-3 fettsyrer, som fisk, linfrø, og valnøtter, har vist seg å redusere hjertefrekvensen (Mozaffarian & Wu, 2011). I tillegg kan matvarer som inneholder magnesium, som spinat, bananer, og mandler, bidra til å roe hjertet og senke hvilepulsen.
Røykeslutt
Røyking bidrar til økt hjertefrekvens og høyere hvilepuls, og røykeslutt kan ha en umiddelbar positiv effekt på hjertehelsen. Nikotin er et stimulant som øker hjertefrekvensen og blodtrykket, og ved å slutte å røyke kan man redusere denne belastningen på hjertet (Benowitz, 2010).
Reduksjon i koffeinforbruk
Koffein er et annet stimulant som kan øke hjertefrekvensen, og å redusere inntaket av koffein kan bidra til å senke hvilepulsen. Dette inkluderer å redusere inntak av kaffe, te, energidrikker, og annen koffeinholdig drikke (Zhang et al., 2011).
Tilstrekkelig søvn
Mangel på søvn kan øke stressnivået og hjertefrekvensen. Det å sørge for god søvnhygiene og å få nok søvn hver natt kan bidra til å senke hvilepulsen og redusere stress. Studier har vist at personer som sover mindre enn syv timer per natt har høyere hvilepuls sammenlignet med de som sover tilstrekkelig (Buxton & Marcelli, 2010).
Medisinsk behandling for høy hvilepuls
I noen tilfeller kan det være nødvendig med medisinsk behandling for å redusere hvilepulsen. Dette kan være aktuelt for personer som har underliggende medisinske tilstander som bidrar til økt hjertefrekvens, eller som ikke responderer på livsstilsendringer.
Betablokkere
Betablokkere er en gruppe medisiner som reduserer hjertefrekvensen ved å blokkere effekten av adrenalin på hjertet. Disse medisinene brukes ofte til å behandle høyt blodtrykk, hjertesvikt, og angina, og kan være effektive i å senke hvilepulsen (Frishman, 2003).
Kalsiumkanalblokkere
Kalsiumkanalblokkere reduserer hjertefrekvensen ved å hindre kalsium fra å komme inn i hjertemuskelcellene, noe som reduserer hjertets kontraksjonskraft og senker hjertefrekvensen. Dette kan være et alternativ for personer som ikke tåler betablokkere (Zhou et al., 2014).
Behandling av underliggende tilstander
Dersom høy hvilepuls skyldes en underliggende medisinsk tilstand, som hypertyreose, vil behandling av denne tilstanden være nødvendig for å senke hvilepulsen. Dette kan innebære bruk av medisiner som reduserer skjoldbruskkjertelens aktivitet eller kirurgi i alvorlige tilfeller (Ross, 2016).
Relatert: Hvilepuls under 50
Forebygging av høy hvilepuls
Forebygging av høy hvilepuls handler i stor grad om å vedlikeholde en sunn livsstil og redusere stress. Ved å ta vare på kroppen og sinnet kan man bidra til å opprettholde en sunn hvilepuls og redusere risikoen for kardiovaskulære sykdommer.
Regelmessig fysisk aktivitet
Regelmessig fysisk aktivitet er en av de beste måtene å opprettholde en lav hvilepuls på. Anbefalingen er minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med intens fysisk aktivitet per uke for voksne (World Health Organization, 2020). Dette kan inkludere aktiviteter som løping, sykling, svømming, eller til og med rask gange.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Stressmestring
Det å lære å mestre stress er avgjørende for å forebygge høy hvilepuls. Dette kan inkludere å utvikle sunne mestringsstrategier som meditasjon, avspenningsteknikker, og å sikre tilstrekkelig sosial støtte. Ved å redusere stress kan man bidra til å opprettholde en normal hvilepuls og forbedre den generelle hjertehelsen.
Sunt kosthold
Et sunt og balansert kosthold som inneholder nok næringsstoffer, kan bidra til å holde hvilepulsen lav. Reduksjon av inntaket av sukker, mettet fett, og bearbeidet mat kan ha en positiv effekt på hjertehelsen. Omega-3 fettsyrer, antioksidanter, og magnesium er spesielt viktige for å opprettholde god hjertehelse (Mozaffarian & Wu, 2011).
Konklusjon
Høy hvilepuls kan være et tegn på stress eller andre underliggende helseproblemer som bør tas på alvor. Kronisk høy hvilepuls øker risikoen for en rekke alvorlige hjerte- og karsykdommer, inkludert hypertensjon, arytmier, og hjertesykdom. Ved å forstå sammenhengen mellom stress og høy hvilepuls kan man ta grep for å redusere stressnivået og bedre hjertehelsen. Livsstilsendringer som økt fysisk aktivitet, stressreduksjon, sunt kosthold, og røykeslutt kan alle bidra til å senke hvilepulsen og redusere risikoen for alvorlige helseproblemer. For de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av livsstilsendringer, kan medisinsk behandling være nødvendig. Ved å ta vare på kroppen og redusere stress, kan man bidra til å holde hjertet sunt og hvilepulsen innenfor et normalt og sunt nivå.
Referanser
- Benowitz, N. L. (2010). Nicotine addiction. New England Journal of Medicine, 362(24), 2295-2303.
- Brook, R. D., Rajagopalan, S., Pope, C. A., Brook, J. R., Bhatnagar, A., Diez-Roux, A. V., … & Peters, A. (2017). Particulate matter air pollution and cardiovascular disease: An update to the scientific statement from the American Heart Association. Circulation, 121(21), 2331-2378.
- Buxton, O. M., & Marcelli, E. (2010). Short and long sleep are positively associated with obesity, diabetes, hypertension, and cardiovascular disease in adults. Social Science & Medicine, 71(5), 1027-1036.
- Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374-381.
- Fox, K., Borer, J. S., Camm, A. J., Danchin, N., Ferrari, R., Lopez Sendon, J. L., … & Steg, P. G. (2008). Resting heart rate in cardiovascular disease. Journal of the American College of Cardiology, 50(9), 823-830.
- Frishman, W. H. (2003). Beta-adrenergic blockers: A 50-year historical perspective. American Journal of Therapeutics, 10(5), 426-440.
- Kishi, T. (2018). Heart rate and cardiovascular outcomes in hypertensive patients. Hypertension Research, 41(1), 15-17.
- Kramer, A. F., Erickson, K. I., & Colcombe, S. J. (2014). Exercise, cognition, and the aging brain. Journal of Applied Physiology, 101(4), 1237-1242.
- Lavie, C. J., Milani, R. V., & Ventura, H. O. (2009). Obesity and cardiovascular disease: Risk factor, paradox, and impact of weight loss. Journal of the American College of Cardiology, 53(21), 1925-1932.
- Mandsager, K., Harb, S., Cremer, P., Phelan, D., Nissen, S. E., & Jaber, W. (2018). Association of cardiorespiratory fitness with long-term mortality among adults undergoing exercise treadmill testing. JAMA Network Open, 1(6), e183605.
- Mozaffarian, D., & Wu, J. H. Y. (2011). Omega-3 fatty acids and cardiovascular disease: Effects on risk factors, molecular pathways, and clinical events. Journal of the American College of Cardiology, 58(20), 2047-2067.
- Pascoe, M. C., Thompson, D. R., & Ski, C. F. (2017). Yoga, mindfulness-based stress reduction and stress-related physiological measures: A meta-analysis. Psychoneuroendocrinology, 86, 152-168.
- Ross, D. S. (2016). Treatment of thyrotoxicosis. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 101(12), 4588-4599.
- Singh, R. B., Cornélissen, G., Weydahl, A., Schwartzkopff, O., Katinas, G., Otsuka, K., & Halberg, F. (2018). Circadian heart rate and blood pressure variability considerations with reference to physical activity. Biological Rhythm Research, 39(4), 369-395.
- Thayer, J. F., Yamamoto, S. S., & Brosschot, J. F. (2010). The relationship of autonomic imbalance, heart rate variability and cardiovascular disease risk factors. International Journal of Cardiology, 141(2), 122-131.
- Uchino, B. N. (2006). Social support and health: A review of physiological processes potentially underlying links to disease outcomes. Journal of Behavioral Medicine, 29(4), 377-387.
- World Health Organization. (2020). Physical activity. Retrieved from https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/physical-activity
- Zhang, L., Samet, J. M., Caffo, B., & Punjabi, N. M. (2011). Cigarette smoking and nocturnal sleep architecture. American Journal of Epidemiology, 175(5), 406-415.
- Zhou, Y., Xie, G., & Wang, W. (2014). Comparison of the efficacy and safety of calcium channel blockers vs. beta-blockers in the treatment of hypertension: A meta-analysis. Journal of Clinical Hypertension, 16(10), 808-817.