Gluten allergi test

Glutenallergi er ikke det samme som glutenintoleranse, som er en mindre alvorlig tilstand. For å kunne stille en korrekt diagnose er det nødvendig med en grundig gluten allergi test.

Glutenallergi, eller mer korrekt kjent som cøliaki, er en autoimmun sykdom som innebærer en intoleranse for proteinet gluten, som finnes i hvete, bygg og rug. Denne sykdommen rammer flere hundre tusen mennesker over hele verden og kan medføre alvorlige helseproblemer dersom den ikke diagnostiseres og behandles riktig.

Hva er glutenallergi?

Glutenallergi, eller cøliaki, er en tilstand hvor kroppens immunsystem reagerer på gluten, et protein som finnes i kornsortene hvete, bygg og rug. Denne autoimmune reaksjonen fører til at tarmtottene i tynntarmen skades, noe som gir redusert evne til å absorbere næringsstoffer. Symptomene på glutenallergi varierer fra person til person, men kan inkludere alt fra magesmerter, dié, vekttap, trøtthet, hudutslett og andre symptomer knyttet til næringsmangel.

Det er viktig å merke seg at glutenallergi ikke er det samme som hveteallergi eller glutenintoleranse. Hveteallergi innebærer en allergisk reaksjon på proteiner i hvete, mens glutenintoleranse (også kjent som ikke-cøliakisk glutensensitivitet) ikke er en allergisk eller autoimmun reaksjon, men gir likevel symptomer ved inntak av gluten.

Hvordan fungerer en gluten allergi test?

Det finnes flere måter å teste for glutenallergi på, og de mest brukte metodene inkluderer blodprøver, genetiske tester og tynntarmsbiopsi. For å få en korrekt diagnose kreves ofte en kombinasjon av disse testene.

Blodprøver

En gluten allergi test begynner som regel med en blodprøve som ser etter spesifikke antistoffer. Disse antistoffene, som anti-transglutaminase (tTG) og deamidert gliadinpeptid (DGP), produseres av immunsystemet som en respons på gluteninntak. Dersom resultatene fra blodprøven indikerer en unormal mengde av disse antistoffene, er det sannsynlig at personen har cøliaki.

Blodprøven kan også brukes til å overvåke effekten av en glutenfri diett etter at diagnosen er stilt. Når en person med cøliaki går over til et glutenfritt kosthold, vil antistoffnivåene gradvis synke, noe som kan bekreftes ved hjelp av nye blodprøver.

Genetisk testing

En annen metode for glutenallergi testing er genetisk testing. Denne typen test brukes for å se etter spesifikke gener, HLA-DQ2 og HLA-DQ8, som er assosiert med cøliaki. Disse genene er nærmest påkrevd for å utvikle cøliaki, og å ikke ha disse genene kan nesten helt utelukke diagnosen. Men det er viktig å huske at det å ha disse genene ikke betyr at man nødvendigvis har eller kommer til å få cøliaki. Rundt 30-40 % av befolkningen har HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, men bare en liten andel av disse utvikler sykdommen.

Genetisk testing er særlig nyttig i tilfeller der resultatene fra andre tester er uklare, eller når det finnes andre familiemedlemmer med cøliaki. Dette kan hjelpe med å bestemme risikoen for å utvikle sykdommen.

Tynntarmsbiopsi

Den mest definitive måten å stille diagnosen cøliaki på er gjennom en tynntarmsbiopsi. Dette innebærer å ta en liten vevsprøve fra tynntarmen, som deretter analyseres for å se om tarmtottene er skadet. Dette er ofte nødvendig for å bekrefte diagnosen etter en positiv blodprøve.

Tynntarmsbiopsien gjennomføres ved hjelp av en endoskopi, hvor et tynt, fleksibelt rør med kamera føres gjennom munnen og ned til tynntarmen. Selve prosedyren er relativt rask og utføres vanligvis under lett sedasjon.

Symptomer på glutenallergi

Symptomene på glutenallergi kan variere betydelig fra person til person, og kan til og med være forskjellige hos barn og voksne. Det er derfor viktig å være oppmerksom på ulike symptomer som kan oppstå ved cøliaki.

Vanlige symptomer hos voksne

Hos voksne kan symptomene inkludere:

• Magesmerter og oppblåsthet: Dette er noen av de mest vanlige symptomene på glutenallergi. Mange opplever kroniske magesmerter og oppblåsthet etter inntak av gluten.
• Diaré eller forstoppelse: Mange med cøliaki sliter med fordøyelsesproblemer som dié eller forstoppelse.
• Vekttap: Uforklarlig vekttap kan forekomme, siden kroppen ikke er i stand til å absorbere næringsstoffene effektivt.
• Trøtthet og slapphet: Næringsmangel kan føre til kronisk trøtthet og mangel på energi.
• Jernmangelanemi: Manglende opptak av jern fra tarmen kan forårsake jernmangelanemi, som gir symptomer som tretthet og blek hud.

Symptomer hos barn

Barn med glutenallergi kan oppleve litt andre symptomer enn voksne. Disse inkluderer:

• Vekstproblemer: Barn med cøliaki kan ha problemer med å vokse normalt på grunn av næringsmangel.
• Kronisk dié: Hyppige episoder med dié kan være et tegn på glutenallergi hos barn.
• Irritabilitet: Barn som sliter med glutenallergi kan ofte virke irritable eller urolige.
• Magesmerter: Magesmerter og oppblåsthet er også vanlig hos barn som reagerer på gluten.

Relatert: Peanøtt allergi

Hvorfor er tidlig diagnose viktig?

En tidlig diagnose av glutenallergi er essensiell for å unngå langsiktige komplikasjoner. Ubehandlet cøliaki kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert osteoporose (på grunn av redusert opptak av kalsium og vitamin D), infertilitet, og i sjeldne tilfeller til og med tarmkreft. Å diagnostisere og starte en glutenfri diett tidlig kan forhindre mange av disse komplikasjonene og forbedre livskvaliteten betydelig.

Ifølge Helsedirektoratet (2023) er det mange som kan ha cøliaki uten å vite det, siden symptomene kan være diffuse og overlappe med andre tilstander. Derfor er det viktig å oppsøke lege dersom man mistenker at man kan ha glutenallergi, slik at man kan få en korrekt diagnose.

Gluten allergi test: Hvem bør teste seg?

Det kan være vanskelig å vite om man bør teste seg for glutenallergi, spesielt siden symptomene kan variere så mye. Generelt sett bør man vurdere å teste seg dersom man opplever kroniske fordøyelsesproblemer, uforklarlig vekttap, jernmangelanemi eller andre symptomer nevnt tidligere.

Personer med en familiehistorie med cøliaki har også økt risiko for å utvikle sykdommen og bør vurdere å teste seg, selv om de ikke opplever klare symptomer. Dette er fordi cøliaki har en genetisk komponent, og risikoen for å utvikle sykdommen er høyere dersom nære familiemedlemmer har diagnosen (Rubio-Tapia et al., 2013).

Glutenfri diett som behandling

Den eneste kjente behandlingen for glutenallergi er å følge en streng glutenfri diett. Dette innebærer at alle matvarer som inneholder hvete, bygg og rug må unngås. I tillegg må man være oppmerksom på skjult gluten i bearbeidede matvarer, sauser og til og med noen medisiner.

Hvordan sette opp en glutenfri diett?

Å sette opp en glutenfri diett kan være utfordrende, spesielt i begynnelsen. Det er viktig å lese ingredienslisten på alle matvarer nøye og unngå produkter som inneholder hvete, bygg eller rug. Mange dagligvarebutikker tilbyr nå glutenfrie alternativer til vanlige matvarer, som brød, pasta og kaker.

Naturlig glutenfrie matvarer inkluderer:

• Frukt og grønnsaker
• Kjøtt, fisk og egg
• Melkeprodukter
• Ris, mais, quinoa og bokhvete

Ifølge Norsk Cøliakiforening (2022) kan det være nyttig å samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog for å sikre at man får i seg alle nødvendige næringsstoffer, spesielt når man nylig har begynt med en glutenfri diett.

Utfordringer ved glutenfri diett

Selv om en glutenfri diett er den eneste behandlingen for glutenallergi, kan det være krevende å følge den. Mange matvarer inneholder skjult gluten, og det kan være vanskelig å spise ute uten å risikere kontaminasjon. I tillegg kan glutenfrie produkter være dyrere enn deres glutenholdige motparter, noe som kan være en økonomisk byrde for mange familier.

Det er også viktig å være klar over at glutenfrie produkter ofte kan være lavere på fiber, jern og B-vitaminer, som man vanligvis finner i berikede hvetemelprodukter. Derfor er det viktig å være bevisst på sitt kosthold og sikre at man får i seg tilstrekkelige mengder av disse næringsstoffene fra andre kilder (Case, 2005).

Alternativer til glutenholdige matvarer

For personer med glutenallergi finnes det mange alternativer til glutenholdige matvarer som kan hjelpe med å opprettholde et variert og balansert kosthold.

Glutenfri meltyper

Det finnes mange typer glutenfritt mel som kan brukes til baking og matlaging. Noen av de mest populære inkluderer:

• Mandelmel: Et proteinrikt mel laget av malte mandler, som egner seg godt til kaker og kjeks.
• Kokosmel: Et fiberrikt mel som kan brukes i baking, men krever mer væske enn vanlig hvetemel.
• Rismel: Et mildt mel som egner seg godt til tykning av sauser og supper.
• Bokhvetemel: Til tross for navnet er bokhvete glutenfritt og har en nøtteaktig smak som passer godt i pannekaker og brød.

Naturlig glutenfrie kornsorter

I tillegg til glutenfritt mel finnes det flere kornsorter og frø som er naturlig glutenfrie og som kan brukes som alternativer til hvete, bygg og rug:

• Quinoa: Et proteinrikt frø som kan brukes som tilbehør eller i salater.
• Hirse: Et mildt korn som kan brukes i frokostblandinger eller som tilbehør til middagsretter.
• Amarant: Et lite frø som kan brukes i grøter eller bakverk.

Relatert: Paranøtter allergi

Livet med glutenallergi

Å leve med glutenallergi krever tilpasning og planlegging, men med riktig kunnskap og støtte kan de fleste leve et sunt og normalt liv. Mange opplever at de føler seg bedre og har mer energi etter å ha lagt om til en glutenfri diett, og mange av symptomene på cøliaki forsvinner etter kort tid uten gluten.

Sosiale utfordringer

En av de største utfordringene ved å leve med glutenallergi er de sosiale aspektene. Mange sosiale sammenkomster dreier seg rundt mat, og det kan være vanskelig å forklare til venner og familie hvorfor man ikke kan spise det samme som alle andre. Det er viktig å være åpen og ærlig om diagnosen, og å forklare at selv en liten mengde gluten kan være skadelig.

Ifølge Norsk Cøliakiforening (2022) kan det være nyttig å informere verten på forhånd når man er invitert i selskap, eller tilby å ta med egen mat for å unngå risikoen for kontaminasjon. Det finnes også mange restauranter som tilbyr glutenfrie alternativer, men det er viktig å stille spørsmål og forsikre seg om at maten er tilberedt trygt.

Psykiske aspekter

For mange kan det å få diagnosen cøliaki være en lettelse, siden det gir svar på mange ubehagelige symptomer. Samtidig kan det være en stor omveltning å endre kostholdet så drastisk, og noen opplever sorg over å måtte gi opp matvarer de er glad i. Det er derfor viktig å søke støtte fra familie, venner og gjerne fra en lokal eller nasjonal cøliakiforening.

Det finnes også støttegrupper og nettforum hvor man kan utveksle erfaringer og få tips til hvordan man kan håndtere hverdagen med cøliaki. Å ha en støttegruppe kan være til stor hjelp for å takle de psykiske utfordringene som kan oppstå etter diagnosen.

Konklusjon

Glutenallergi, eller cøliaki, er en alvorlig autoimmun sykdom som krever riktig diagnose og behandling for å unngå alvorlige helsekomplikasjoner. En gluten allergi test er essensiell for å stille riktig diagnose og kan inkludere blodprøver, genetisk testing og tynntarmsbiopsi. Den eneste behandlingen for cøliaki er en streng glutenfri diett, noe som kan være utfordrende, men som er nødvendig for å opprettholde god helse.

Ved å være oppmerksom på symptomer, søke riktig medisinsk hjelp og følge en glutenfri diett kan personer med cøliaki leve et sunt og tilfredsstillende liv. Støtte fra familie, venner og cøliakiforeninger kan være til stor hjelp i denne prosessen. Det er viktig å huske at en tidlig diagnose og riktig behandling kan gjøre en stor forskjell i livskvaliteten til de som lever med glutenallergi.