Gå ned i vekt og bli raskere på 800 meter

Denne artikkelen skal gå i dybden på hvordan vekttap kan hjelpe deg med å bli raskere på 800 meter, hvilke metoder som er mest effektive, og hvilke trenings- og ernæringsstrategier som bør benyttes.

Å forbedre prestasjonen på 800 meter krever ikke bare treningsinnsats, men også et fokus på optimal kroppsvekt. Ved å gå ned i vekt kan du forbedre løpsøkonomien og få en bedre tid på 800 meter, men det er viktig å gå frem på en sunn måte.

Fordeler med å gå ned i vekt for 800-meter prestasjon

Det å gå ned i vekt kan være fordelaktig for mange løpere, spesielt de som konkurrerer i mellomdistanseløp som 800 meter. Her er noen viktige fordeler ved å redusere kroppsvekten for å forbedre prestasjonen:

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Bedre løpsøkonomi

Løpsøkonomi refererer til hvor mye energi som kreves for å løpe med en viss hastighet. En lavere kroppsvekt kan bidra til at kroppen krever mindre energi for å opprettholde en gitt hastighet, noe som gir bedre løpsøkonomi. Studier har vist at en reduksjon i kroppsvekt kan gi opptil 3-5 % forbedring i løpsøkonomi (Saunders et al., 2004).

Redusert belastning på ledd og muskler

Mindre kroppsvekt betyr også mindre belastning på ledd og muskler, noe som kan redusere risikoen for skader og overbelastning. Dette er spesielt viktig for løpere som trener høyt volum eller har hatt tidligere skader (Ferber et al., 2003).

Bedre oksygenopptak

Forholdet mellom kroppsvekt og VO2 maks (maksimalt oksygenopptak) spiller en viktig rolle for mellomdistanseløpere. Ved å redusere kroppsvekten kan VO2 maks per kilo kroppsmassen økes, noe som gir en bedre aerob kapasitet og forbedret prestasjon på 800 meter (Joyner & Coyle, 2008).

Risikoer ved å gå ned i vekt for raskt

Mens det å gå ned i vekt kan være fordelaktig, er det viktig å ikke miste vekt for raskt eller på en usunn måte. Her er noen av risikoene forbundet med raskt vekttap:

Tap av muskelmasse

Raskt vekttap kan ofte resultere i tap av muskelmasse, noe som vil være uheldig for løpere. Muskelstyrke er essensiell for opprettholdelse av løpskraft og fart, spesielt i siste halvdel av 800-meter løpet (Helms et al., 2014).

Forstyrrelser i metabolismen

En drastisk reduksjon i kaloriinntak kan senke metabolismen din, noe som gjør det vanskeligere å vedlikeholde vekttapet på lang sikt. Dette kan også føre til en økt risiko for vektøkning når kostholdet returnerer til et mer normalt kalorinivå (Müller et al., 2016).

Risiko for ernæringsmangler

Hvis du reduserer kaloriinntaket uten å fokusere på å få i deg tilstrekkelig med viktige vitaminer og mineraler, kan du utvikle ernæringsmangler. Dette kan påvirke energi, immunitet og generell helse negativt (Burke & Deakin, 2015).

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Effektive strategier for å gå ned i vekt på en sunn måte

For å forbedre prestasjonen på 800 meter uten å kompromittere helsen, er det viktig å benytte seg av sunne og effektive metoder for vekttap. Her er noen anbefalte strategier:

Gradvis kalorireduksjon

En gradvis reduksjon i kaloriinntaket er nøkkelen til å sikre at vekttapet skjer på en sunn måte, og at muskelmasse bevares. En anbefaling er å redusere kaloriinntaket med 200-300 kcal per dag, avhengig av aktivitetsnivå og energibehov (Thomas et al., 2014).

Høyt proteininntak

For å redusere risikoen for tap av muskelmasse er det viktig å sikre et tilstrekkelig inntak av protein. Proteiner bidrar til å opprettholde muskelmasse, og kan også øke metthetsfølelsen, noe som gjør det enklere å holde seg til et kalorirestriktivt kosthold (Phillips & Van Loon, 2011).

Balansert treningsprogram

Det er viktig at treningsprogrammet ikke bare fokuserer på løping, men også inkluderer styrketrening og mobilitetsøvelser. Styrketrening bidrar til å opprettholde muskelmassen og forbedrer løpsstyrken, mens mobilitetsøvelser hjelper til med å redusere risikoen for skader (Fleck & Kraemer, 2014).

Relatert: Mat for løpere

Kostholdsstrategier for å forbedre prestasjonen på 800 meter

Kostholdet spiller en avgjørende rolle både for vekttap og forbedring av prestasjonen på 800 meter. Her er noen kostholdsstrategier som kan hjelpe deg:

Karbohydratperiodisering

Karbohydrater er den viktigste energikilden under høyintensiv trening som 800 meter. Ved å periodisere karbohydratinntaket kan du tilpasse inntaket etter treningsbelastningen, noe som bidrar til å optimalisere ytelsen og samtidig redusere kroppsvekten (Impey et al., 2018).

Tilstrekkelig med mikronæringsstoffer

For å sikre at kroppen fungerer optimalt, er det viktig å få tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Vitamin D, jern og kalsium er spesielt viktige for løpere for å opprettholde beinhelse og energinivåer (Heikura et al., 2018).

Før- og ettertreningsmåltider

Inntak av et lite måltid bestående av karbohydrater og proteiner før trening kan forbedre prestasjonen, mens et ettertreningsmåltid bidrar til å starte restitusjonsprosessen. Dette kan for eksempel være en smoothie med bær, banan og yoghurt etter en hard økt (Beelen et al., 2010).

Treningsstrategier for å bli raskere på 800 meter

Det å gå ned i vekt alene er ikke nok for å bli raskere på 800 meter. Treningen må også være strukturert og spisset mot å forbedre de fysiologiske kravene for å løpe 800 meter effektivt.

Intervalltrening

Intervalltrening er en av de mest effektive metodene for å forbedre prestasjonen på 800 meter. Ved å gjennomføre både korte (200-400 m) og lengre intervaller (600-800 m), trenes både aerob og anaerob kapasitet, noe som er nødvendig for et vellykket 800-meter løp (Billat et al., 2001).

Tempoløp

Tempoløp innebærer å løpe i et moderat til høyt tempo over en lengre distanse. Dette hjelper med å forbedre laktattoleransen og evnen til å holde et høyt tempo over tid. For 800-meter løpere anbefales det å inkludere tempoløp som varer mellom 10 og 20 minutter (Midgley et al., 2008).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Styrketrening

Styrketrening bidrar til å forbedre løpskraften og øker den generelle styrken. Dette kan gjøres ved hjelp av øvelser som knebøy, utfall, og step-ups, som bidrar til å styrke beinmuskulaturen, noe som igjen gir bedre løpsteknikk og økt hastighet (Beattie et al., 2017).

Mental trening for å forbedre prestasjonen

800 meter er ikke bare en fysisk utfordring, men også en mental utfordring. Mental styrke kan bidra til å opprettholde innsatsen når kroppen er utmattet og øker evnen til å presse seg gjennom den smertefulle siste fasen av løpet.

Visualisering

Visualisering innebærer å se for seg selv gjennomføre løpet perfekt, fra start til slutt. Dette kan bidra til å øke selvtilliten og redusere nervene før konkurransen (MacIntyre et al., 2014).

Målsetting

Sette mål kan være en effektiv måte å holde seg motivert på og bidra til å strukturere treningen. Både kortsiktige mål (for eksempel å forbedre en spesifikk treningsøkt) og langsiktige mål (som å oppnå en ny personlig rekord) er viktige for å opprettholde motivasjonen (Locke & Latham, 2002).

Relatert: Fart når du skal løpe 800 meter

Restitusjon som en del av treningen

Forbedring av prestasjon krever tilstrekkelig restitusjon for å sikre at kroppen får tid til å reparere seg selv og bli sterkere. Mange løpere overser viktigheten av restitusjon i sin jakt etter å bli raskere.

Nok søvn

Søvn er avgjørende for restitusjonen, da det er i løpet av søvnen kroppen reparerer muskelskader og bygger opp energilagrene. Studier har vist at atleter som får minst 8 timer søvn per natt, har bedre prestasjoner enn de som sover mindre (Mah et al., 2011).

Aktiv restitusjon

Aktiv restitusjon, som lett jogging eller svømming, kan bidra til å øke blodsirkulasjonen og dermed øke hastigheten på restitusjonen. Dette kan hjelpe med å redusere muskelstivhet og fremskynde tilfriskning etter harde treningsøkter (Dupont et al., 2004).

Hundrevis av tilbud til knallpris hos MILRAB! GJØR ET KUPP NÅ >> 💥

Ernæringsstøtte under restitusjon

Etter harde treningsøkter er det viktig å gi kroppen de næringsstoffene den trenger for å restituere. Dette inkluderer karbohydrater for å fylle opp glykogenlagrene, proteiner for muskelreparasjon, og elektrolytter for å erstatte det som er tapt gjennom svette (Jentjens & Jeukendrup, 2003).

Relatert: Hvordan bli raskere på 800 meter

Betydningen av vektkontroll for skaderisiko

En sunn kroppsvekt kan bidra til å redusere risikoen for skader, noe som er avgjørende for løpere som ønsker å være konkurransedyktige over tid. Her er noen måter hvor vektkontroll kan bidra til å redusere skaderisikoen:

Mindre belastning på leddene

En lavere kroppsvekt innebærer mindre belastning på leddene, spesielt knærne, noe som kan bidra til å redusere risikoen for belastningsskader som patellofemoralt smertesyndrom (Taunton et al., 2002).

Bedre biomekanikk

Overvekt kan påvirke løpsstilen og øke risikoen for feilbelastninger. En redusert kroppsvekt kan bidra til å forbedre løpsmekanikken, noe som kan redusere risikoen for skader og forbedre den generelle prestasjonen (Ferber et al., 2003).

Konklusjon

Å gå ned i vekt kan bidra til å forbedre prestasjonen på 800 meter, men det er viktig å gjøre det på en sunn og balansert måte. Ved å kombinere gradvis vekttap med riktig trening, balansert kosthold, mental trening, og tilstrekkelig restitusjon, kan du øke sjansene dine for å oppnå bedre resultater uten å risikere helsen din. Det er avgjørende å fokusere på å bevare muskelmassen, opprettholde en høy energitilgang og sikre at kroppen får nok hvile til å bygge seg sterkere. Ved å følge disse prinsippene kan du forbedre prestasjonen din på 800 meter og samtidig holde deg skadefri og sunn.

Referanser

  1. Beattie, K., Carson, B. P., Lyons, M., & Kenny, I. C. (2017). The effect of strength training on performance in endurance athletes. Sports Medicine, 47(3), 511-528.
  2. Beelen, M., Burke, L. M., Gibala, M. J., & van Loon, L. J. C. (2010). Nutritional strategies to promote postexercise recovery. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 20(6), 515-532.
  3. Billat, V. L., Slawinski, J., Bocquet, V., Demarle, A., Lafitte, L., Chassaing, P., & Koralsztein, J. P. (2001). Very short (15s–30s), short (60s) and long (4min–5min) interval training: How to choose the best in function of the physiological profile of the elite runners. Journal of Sports Science and Medicine, 4, 367-381.
  4. Burke, L. M., & Deakin, V. (2015). Clinical sports nutrition (5th ed.). McGraw-Hill Education.
  5. Dupont, G., Akakpo, K., & Berthoin, S. (2004). The effect of in-season, high-intensity interval training in soccer players. Journal of Strength and Conditioning Research, 18(3), 584-589.
  6. Ferber, R., Hreljac, A., & Kendall, K. D. (2003). Suspected mechanisms in the cause of overuse running injuries: A clinical review. Sports Health, 1(3), 242-246.
  7. Fleck, S. J., & Kraemer, W. J. (2014). Designing resistance training programs (4th ed.). Human Kinetics.
  8. Heikura, I. A., Stellingwerff, T., & Burke, L. M. (2018). Self-reported dietary strategies of competitive endurance athletes to manipulate body mass. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 28(4), 333-340.
  9. Helms, E. R., Aragon, A. A., & Fitschen, P. J. (2014). Evidence-based recommendations for natural bodybuilding contest preparation: Nutrition and supplementation. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 11(1), 20.
  10. Impey, S. G., Hearris, M. A., Hammond, K. M., Bartlett, J. D., Louis, J., Close, G. L., & Morton, J. P. (2018). Fuel for the work required: A theoretical framework for carbohydrate periodization and the glycogen threshold hypothesis. Sports Medicine, 48(5), 1031-1048.
  11. Jentjens, R. L., & Jeukendrup, A. E. (2003). Determinants of post-exercise glycogen synthesis during short-term recovery. Sports Medicine, 33(2), 117-144.
  12. Joyner, M. J., & Coyle, E. F. (2008). Endurance exercise performance: The physiology of champions. Journal of Physiology, 586(1), 35-44.
  13. Locke, E. A., & Latham, G. P. (2002). Building a practically useful theory of goal setting and task motivation: A 35-year odyssey. American Psychologist, 57(9), 705-717.
  14. MacIntyre, T. E., Igou, E. R., Campbell, M. J., Moran, A. P., & Matthews, J. (2014). The role of sport psychology consulting in reducing choking under pressure. Sports Medicine, 44(2), 167-178.
  15. Mah, C. D., Mah, K. E., Kezirian, E. J., & Dement, W. C. (2011). The effects of sleep extension on the athletic performance of collegiate basketball players. Sleep, 34(7), 943-950.
  16. Midgley, A. W., McNaughton, L. R., & Jones, A. M. (2008). Training to enhance the physiological determinants of long-distance running performance: Can valid recommendations be given to runners and coaches based on current scientific knowledge? Sports Medicine, 37(10), 857-880.
  17. Müller, M. J., Enderle, J., & Bosy-Westphal, A. (2016). Changes in energy expenditure with weight gain and weight loss in humans. Current Obesity Reports, 5(4), 413-423.
  18. Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(S1), S29-S38.
  19. Saunders, P. U., Pyne, D. B., Telford, R. D., & Hawley, J. A. (2004). Factors affecting running economy in trained distance runners. Sports Medicine, 34(7), 465-485.
  20. Taunton, J. E., Ryan, M. B., Clement, D. B., McKenzie, D. C., Lloyd-Smith, D. R., & Zumbo, B. D. (2002). A prospective study of running injuries: The Vancouver Sun Run «In Training» clinics. British Journal of Sports Medicine, 36(2), 94-101.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA