Gå eller løpe på tredemølle

I denne artikkelen vil vi se på fordelene og ulempene ved både å gå og løpe på tredemølle, med fokus på hvordan man kan tilpasse treningen for å oppnå ønskede resultater.

Trening på tredemølle har lenge vært en populær treningsmetode, både blant mosjonister og idrettsutøvere. Den gir muligheten til å trene innendørs, uavhengig av vær og temperatur, og kan tilpasses ulike nivåer av kondisjon og treningsmål. Et spørsmål som ofte oppstår, er om det er best å gå eller løpe på tredemølle. Svaret avhenger av flere faktorer, inkludert individuelle mål, helsetilstand, og personlige preferanser.

Fordeler med å gå på tredemølle

Å gå på tredemølle er en lav-intensitetsaktivitet som kan gi en rekke helsefordeler uten å påføre kroppen for mye belastning. Dette er spesielt viktig for personer som har skader, eller som er i en fase hvor de skal bygge opp grunnkondisjon.

JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨

Lav risiko for skader

En av de største fordelene ved å gå på tredemølle er den lave risikoen for skader. Løping, spesielt på harde overflater som asfalt, kan føre til slitasjeskader på knær, hofter og rygg. Å gå, derimot, gir mindre støtbelastning på leddene, noe som gjør det til et mer skånsomt alternativ, spesielt for eldre individer eller de som gjenoppretter fra skader (Paterson & Warburton, 2010).

Vektkontroll og fettforbrenning

Selv om løping forbrenner flere kalorier per time enn gange, kan gange fortsatt være effektivt for vektkontroll og fettforbrenning, spesielt når det kombineres med høyere varighet eller høyere helling på tredemøllen. Gange på en bratt helling øker hjertefrekvensen, noe som kan gjøre treningen mer intensiv uten behov for å løpe (Hall et al., 2013).

Forbedring av mental helse

Å gå på tredemølle kan også ha en positiv effekt på mental helse. Forskning viser at selv lav-intensitetstrening som gange kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon. Dette gjør det til et ideelt alternativ for de som ønsker å forbedre sin psykiske velvære gjennom fysisk aktivitet (Schuch et al., 2016).

Fordeler med å løpe på tredemølle

Løping på tredemølle tilbyr en høyere intensitetstrening enn gange, og er derfor en foretrukket treningsmetode for dem som ønsker å forbedre kondisjon raskere eller forbrenne flere kalorier på kortere tid.

Forbedring av kardiovaskulær helse

Løping er kjent for å være en svært effektiv måte å forbedre kardiovaskulær helse på. Det øker hjertefrekvensen raskt, og regelmessig løping kan styrke hjertet, senke blodtrykket, og forbedre blodstrømmen i kroppen (Thompson et al., 2020). For dem som ønsker å forbedre utholdenhet eller forberede seg til løpskonkurranser, er tredemølleløping et utmerket verktøy.

Kaloriforbrenning

Når det kommer til kaloriforbrenning, er løping overlegent gange. Avhengig av hastighet og intensitet kan løping på tredemølle forbrenne mellom 600 og 900 kalorier per time, sammenlignet med 200-400 kalorier ved gange (Ainsworth et al., 2011). Dette gjør løping til et mer effektivt alternativ for de som har som mål å gå ned i vekt på kortere tid.

Muskelbygging og utholdenhet

Løping på tredemølle krever mer av kroppen, både fysisk og mentalt. Muskler i bena, spesielt leggmuskulaturen og quadriceps, blir sterkt aktivert under løping. I tillegg trener løping også kjernemuskulaturen for å stabilisere kroppen under bevegelse. Denne helkroppstreningen bidrar til å styrke muskulaturen og forbedre den generelle utholdenheten (Rønnestad & Mujika, 2013).

Relatert: Løping på tredemølle

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Når er gange et bedre valg?

Selv om løping kan virke som det beste alternativet for de som ønsker å forbrenne kalorier og forbedre kondisjonen raskt, er det tilfeller hvor gange kan være et bedre valg.

For nybegynnere og eldre

Gange er et utmerket valg for nybegynnere eller eldre personer som kanskje ikke har utviklet grunnkondisjonen som kreves for løping. Gange på tredemølle tillater dem å forbedre utholdenheten gradvis, uten å risikere skader som ofte kan oppstå ved mer intensiv trening (Caspersen et al., 2019).

Under restitusjon fra skade

Personer som kommer seg etter skader, kan dra nytte av å gå på tredemølle, da det gir en mer skånsom måte å holde kroppen i bevegelse på. Dette er spesielt relevant for de som har opplevd skader i ledd eller muskler, som kan bli ytterligere belastet ved løping (Martinez-Calderon et al., 2021).

Reduksjon av stress

Å gå kan også bidra til stressreduksjon. Lav-intensitetsaktiviteter som gange har vist seg å være en effektiv måte å redusere stresshormoner som kortisol, noe som kan forbedre den mentale helsen (Hamer et al., 2010). Dette kan gjøre gange til et bedre valg for dem som bruker trening som et verktøy for å håndtere stress.

Når er løping et bedre valg?

Selv om gange har sine fordeler, er det situasjoner der løping på tredemølle er å foretrekke.

For å oppnå vekttap raskere

Løping er det klart bedre valget for de som ønsker å gå ned i vekt raskt. Med en høyere kaloriforbrenning per time, gir løping raskere resultater når det kommer til vekttap. For personer med begrenset tid til trening, kan løping også være mer effektivt, siden det krever mindre tid for å oppnå betydelige resultater (Slentz et al., 2004).

Forbedring av kondisjon

Personer som har som mål å forbedre kondisjonen raskt, vil ha mer nytte av løping enn gange. Løping krever mer av hjertet og lungene, noe som øker kapasiteten til kardiovaskulærsystemet over tid. Dette gjør løping til en viktig komponent for de som trener til løpskonkurranser eller andre utholdenhetsutfordringer (Buchheit & Laursen, 2013).

Trening på høy intensitet

Intervalltrening og høyintensitetstrening (HIIT) på tredemølle er to treningsformer som gir raske resultater, både for vekttap og kondisjon. Løping på tredemølle gir mulighet til å utføre intervaller på en kontrollert måte, noe som gjør det lettere å variere intensiteten og sørge for at man trener i ønsket sone (Laursen & Jenkins, 2002).

Relatert: Gå på tredemølle

Kombinasjon av gange og løping

En av de mest effektive måtene å dra nytte av både gangens og løpingens fordeler på tredemølle, er å kombinere de to i en treningsøkt. En slik kombinasjon kan både forbedre utholdenhet og styrke muskulaturen samtidig som det holder treningen interessant og utfordrende.

Intervalltrening

Intervalltrening, der du veksler mellom perioder med løping og gange, er en effektiv måte å forbedre kondisjonen og forbrenne kalorier på. Dette kan også være en mer skånsom måte å introdusere løping for de som ikke er vant til det, da de kan ta pauser ved å gå mellom intervallene (Gibala et al., 2006).

Progressiv treningsplan

For personer som ønsker å gå fra å gå til å løpe, kan en progressiv treningsplan som gradvis øker mengden løping i forhold til gange være en effektiv tilnærming. Dette kan bidra til å bygge kondisjon og styrke uten å påføre kroppen for mye belastning på én gang (Kenney et al., 2020).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥

Tredemølle vs. utendørstrening

En vanlig diskusjon innen tredemølletrening er hvorvidt det er like effektivt som utendørs trening. Selv om tredemølle gir en rekke fordeler, er det også noen forskjeller sammenlignet med å gå eller løpe utendørs.

Kontroll og variasjon

Tredemøller gir muligheten til å kontrollere hastighet, helling og varighet på treningen nøyaktig, noe som kan være nyttig for målrettet trening. I tillegg kan tredemøller simulere terreng som kanskje ikke er tilgjengelig i nærmiljøet, for eksempel ved å justere hellingen for å etterligne oppoverbakker (Jones & Doust, 1996).

Naturopplevelse

En av fordelene med utendørs trening er naturopplevelsen, som mange finner beroligende og motiverende. Det er også forsket på at utendørs trening kan ha ekstra mentale helsefordeler sammenlignet med innendørs trening, takket være eksponering for dagslys og frisk luft (Thompson Coon et al., 2011).

Konklusjon

Enten du velger å gå eller løpe på tredemølle, vil begge treningsformene gi betydelige helsefordeler. Gange er et utmerket valg for de som søker en lav-intensitetstrening, spesielt nybegynnere, eldre, eller de som er i ferd med å komme seg etter en skade. Løping er mer intensivt og egner seg for de som ønsker å forbedre kondisjonen raskt eller oppnå raskere vekttap. En kombinasjon av begge kan være den mest balanserte tilnærmingen for de fleste. Uansett hva du velger, er det viktig å tilpasse treningen til ditt nivå og dine mål for å få mest mulig ut av øktene.

Referanser

  1. Ainsworth, B. E., Haskell, W. L., Herrmann, S. D., Meckes, N., Bassett, D. R., Jr., Tudor-Locke, C., … & Leon, A. S. (2011). 2011 Compendium of Physical Activities: A second update of codes and MET values. Medicine and Science in Sports and Exercise, 43(8), 1575-1581.
  2. Buchheit, M., & Laursen, P. B. (2013). High-intensity interval training, solutions to the programming puzzle: Part I: Cardiopulmonary emphasis. Sports Medicine, 43(5), 313-338.
  3. Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (2019). Physical activity, exercise, and physical fitness: Definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, 100(2), 126-131.
  4. Gibala, M. J., Little, J. P., Macdonald, M. J., & Hawley, J. A. (2006). Physiological adaptations to low-volume, high-intensity interval training in health and disease. Journal of Physiology, 590(5), 1077-1084.
  5. Hall, C., Figueroa, A., Fernhall, B., & Kanaley, J. A. (2013). Energy expenditure of walking and running: Comparison with prediction equations. Medicine and Science in Sports and Exercise, 36(12), 2128-2134.
  6. Hamer, M., Stamatakis, E., & Steptoe, A. (2010). Dose-response relationship between physical activity and mental health: The Scottish Health Survey. British Journal of Sports Medicine, 43(5), 111-116.
  7. Jones, A. M., & Doust, J. H. (1996). A comparison of three treadmill protocols for the determination of maximum oxygen uptake in runners. Journal of Sports Sciences, 14(4), 343-350.
  8. Kenney, W. L., Wilmore, J. H., & Costill, D. L. (2020). Physiology of sport and exercise. Human Kinetics.
  9. Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training: Optimising training programmes and maximising performance in highly trained endurance athletes. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
  10. Martinez-Calderon, J., Caballero-Valero, P., Pino-Fernandez, I., & Luque-Suarez, A. (2021). Low-intensity aerobic exercise reduces pain in patients with chronic musculoskeletal pain: A systematic review and meta-analysis. Pain Physician, 24(3), 141-152.
  11. Paterson, D. H., & Warburton, D. E. (2010). Physical activity and functional limitations in older adults: A systematic review related to Canada’s Physical Activity Guidelines. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 7(1), 38.
  12. Rønnestad, B. R., & Mujika, I. (2013). Optimizing strength training for running and cycling endurance performance: A review. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 24(4), 603-612.
  13. Schuch, F. B., Vancampfort, D., Richards, J., Rosenbaum, S., Ward, P. B., & Stubbs, B. (2016). Exercise as a treatment for depression: A meta-analysis adjusting for publication bias. Journal of Psychiatric Research, 77, 42-51.
  14. Slentz, C. A., Duscha, B. D., Johnson, J. L., Ketchum, K., Aiken, L. B., Samsa, G. P., … & Kraus, W. E. (2004). Effects of the amount of exercise on body weight, body composition, and measures of central obesity: STRRIDE—A randomized controlled study. Archives of Internal Medicine, 164(1), 31-39.
  15. Thompson, P. D., Arena, R., Riebe, D., & Pescatello, L. S. (2020). ACSM’s new preparticipation health screening recommendations from ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription. Current Sports Medicine Reports, 14(1), 21-26.
  16. Thompson Coon, J., Boddy, K., Stein, K., Whear, R., Barton, J., & Depledge, M. H. (2011). Does participating in physical activity in outdoor natural environments have a greater effect on physical and mental wellbeing than physical activity indoors? A systematic review. Environmental Science & Technology, 45(5), 1761-1772.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK