Forskning på ultraprosessert mat

Denne artikkelen vil se nærmere på forskningen som omhandler ultraprosessert mat, inkludert hvordan den produseres, dens effekter på helsen, og hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere forbruket av slike matvarer.

Mat har alltid vært en essensiell del av menneskers liv, og i dag står matindustrien ovenfor store endringer og utfordringer, spesielt når det kommer til bearbeidede og ultraprosesserte matvarer. Ultraprosessert mat utgjør en betydelig del av kostholdet til mange mennesker, spesielt i den vestlige verden, men er samtidig knyttet til en rekke helseutfordringer.

Hva er ultraprosessert mat?

Ultraprosessert mat refererer til matvarer som gjennomgår omfattende industrielle prosesser, og ofte inneholder ingredienser som ikke finnes naturlig i hjemmelaget mat. Slike matvarer inneholder ofte tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, kunstige søtningsmidler, smaksforsterkere og emulgatorer (Monteiro et al., 2019). Typiske eksempler inkluderer brus, frosne ferdigretter, kaker, kjeks, og mange typer ferdigmatprodukter. Prosesseringen gjør maten holdbar over lengre tid, men det kan føre til tap av viktige næringsstoffer og tilføre stoffer som potensielt kan være skadelige.

Relatert: Er ultraprosessert mat farlig

Hvorfor er ultraprosessert mat problematisk?

Helseeffekter forbundet med ultraprosessert mat

En økende mengde forskning viser at et høyt inntak av ultraprosesserte matvarer er forbundet med flere helseproblemer, inkludert fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og noen typer kreft (Fiolet et al., 2018; Srour et al., 2019). Disse matvarene har en tendens til å være energitette, men næringsfattige, og de inneholder ofte mye sukker, salt og fett – ingredienser som i overkant kan være helseskadelige.

I tillegg har studier vist at ultraprosesserte matvarer kan bidra til utviklingen av inflammatoriske tilstander i kroppen (Monteiro et al., 2019). Betennelser er ofte knyttet til kroniske sykdommer, og å redusere betennelsesnivået gjennom kostholdet kan derfor være en viktig forebyggende tiltak. Ved å erstatte ultraprosesserte produkter med naturlige og lite bearbeidede matvarer, kan risikoen for slike sykdommer reduseres betydelig.

Psykologiske aspekter ved inntak av ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat er ofte utviklet for å være “hyper-smakfull,” det vil si at den kombinerer høye mengder sukker, fett og salt for å trigge belønningssentre i hjernen (Gearhardt et al., 2011). Denne typen mat kan derfor være vanedannende, og noen forskere har til og med sammenlignet det med rusavhengighet. Inntak av slike produkter kan føre til et mønster der folk spiser selv når de ikke er sultne, noe som bidrar til vektøkning og fedme.

Det er også dokumentert at et høyt forbruk av ultraprosessert mat kan være forbundet med psykiske helseproblemer som angst og depresjon (Adjibade et al., 2019). Dette skyldes blant annet at disse matvarene ofte mangler viktige næringsstoffer som omega-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler, som spiller en rolle i hjernens funksjon og mental helse.

Hvordan ultraprosessert mat produseres

Produksjonsprosessen av ultraprosessert mat innebærer ofte flere steg som gjør produktet mindre naturlig og mer holdbart. Typiske prosesser inkluderer ekstrudering, hydrolyse, og bruk av emulgatorer og konserveringsmidler for å forlenge holdbarheten (Monteiro et al., 2018). Disse prosessene fjerner ofte viktige næringsstoffer som fiber, vitaminer og mineraler, samtidig som de tilfører kunstige ingredienser for å forbedre smak, konsistens og holdbarhet.

Enkelte produsenter bruker ingredienser som kunstige søtningsmidler for å redusere kaloriinnholdet i produktene, men samtidig øke søtmen. Selv om dette kan gjøre maten mindre kaloritett, har flere studier reist bekymring rundt de potensielle helseeffektene av slike stoffer, inkludert deres mulige bidrag til forstyrrelser i tarmfloraen (Suez et al., 2014).

Sammenheng mellom ultraprosessert mat og folkehelse

Ultraprosessert mat og fedmeepidemien

Den globale fedmeepidemien har økt dramatisk de siste årene, og flere eksperter peker på inntaket av ultraprosesserte matvarer som en av hovedårsakene (Popkin, 2020). Disse produktene er ofte billige, lett tilgjengelige og krever lite tilberedningstid, noe som gjør dem til et attraktivt valg for mange, spesielt i travle hverdager. Men de inneholder høye mengder kalorier, sukker, salt og fett, som øker risikoen for overvekt og fedme.

Videre har forskning vist at personer som konsumerer store mengder ultraprosessert mat har høyere risiko for fedme, uavhengig av fysisk aktivitet og andre faktorer (Hall et al., 2019). Dette tyder på at det er noe unikt ved disse produktene som bidrar til vektøkning, kanskje på grunn av deres lave næringstetthet og høye energiinnhold.

Ultraprosessert mat og kroniske sykdommer

Studier har vist en klar sammenheng mellom inntak av ultraprosesserte matvarer og økt risiko for kroniske sykdommer som type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse krefttyper (Srour et al., 2019; Rico-Campà et al., 2019). En mulig forklaring er at slike matvarer inneholder stoffer som er knyttet til betennelsesreaksjoner i kroppen, og som igjen kan bidra til utviklingen av disse sykdommene.

For eksempel har en studie utført i Frankrike vist at personer som konsumerer store mengder ultraprosessert mat har en økt risiko for å utvikle kreft, sammenlignet med de som har et mer naturlig kosthold (Fiolet et al., 2018). Denne forskningen viser hvor viktig det er å redusere inntaket av slike matvarer for å forebygge alvorlige helseproblemer.

Tiltak for å redusere inntaket av ultraprosessert mat

Offentlige helsekampanjer og reguleringer

Flere land har begynt å innføre reguleringer og helsekampanjer for å redusere forbruket av ultraprosesserte matvarer. Eksempler på dette inkluderer sukkeravgifter, merking av usunne produkter, og opplysningskampanjer som oppfordrer til økt inntak av naturlige og lite bearbeidede matvarer (Moodie et al., 2013). Slike tiltak har vist seg å ha en viss effekt, men mange forskere argumenterer for at det kreves enda strengere reguleringer for å redusere forbruket av disse produktene.

En annen strategi som har vist seg å være effektiv er å fremme et plantebasert kosthold. Ved å øke tilgjengeligheten og redusere prisen på sunne, lite bearbeidede matvarer, kan forbrukerne lettere ta sunnere valg (Monteiro et al., 2019).

Kostholdsråd og utdanning

Forbrukernes kunnskap om ultraprosessert mat og dens effekter på helsen er avgjørende for å redusere forbruket. Helsemyndigheter og utdanningsinstitusjoner spiller en viktig rolle i å gi opplæring og informasjon om hvordan man kan identifisere og unngå ultraprosesserte produkter (Vandevijvere et al., 2019). Dette inkluderer å gi praktiske råd om hvordan man kan lage mat fra bunnen av og oppmuntre til økt bruk av ferske råvarer.

Flere ernæringseksperter anbefaler at folk prøver å tilberede mest mulig av maten selv, ved å bruke ferske ingredienser og minimalt med halvfabrikata. Dette reduserer inntaket av skjulte tilsetningsstoffer og sukker, som ofte finnes i ultraprosesserte produkter.

Relatert: Hvordan unngå ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat og miljøet

Bærekraftige kostholdsvaner

Ikke bare har ultraprosessert mat negative konsekvenser for helsen, men produksjonen av slike matvarer kan også ha en skadelig effekt på miljøet. Produksjonen av ultraprosesserte produkter krever ofte betydelige mengder energi og ressurser, og bidrar til økt klimagassutslipp (Clark et al., 2019). Mange av ingrediensene som brukes i ultraprosesserte matvarer, som palmeolje og soya, er dessuten forbundet med avskoging og tap av biologisk mangfold.

Ved å redusere forbruket av ultraprosessert mat, og øke inntaket av mer naturlige, plantebaserte matvarer, kan vi bidra til å redusere klimaavtrykket vårt. Dette kan også bidra til en mer rettferdig fordeling av matressurser, siden produksjonen av bærekraftige matvarer ofte krever mindre ressurser og gir mindre avfall enn produksjonen av ultraprosesserte produkter.

Matindustriens rolle

Matindustrien spiller en sentral rolle i å redusere forbruket av ultraprosesserte produkter. Flere produsenter har begynt å utvikle sunnere alternativer, med mindre salt, sukker og fett, og med mer naturlige ingredienser (Vandevijvere et al., 2019). Samtidig er det viktig at forbrukerne er bevisste på markedsføringstaktikker som forsøker å fremstille ultraprosesserte produkter som sunne, for eksempel ved å legge til noen vitaminer eller mineraler.

Myndighetene kan også spille en viktig rolle ved å stille strengere krav til matprodusenter, og sikre at det finnes regler for hva som kan markedsføres som “sunne” produkter. Dette kan bidra til å gi forbrukerne bedre informasjon og redusere forvirringen rundt hva som faktisk er sunt.

Konklusjon

Ultraprosessert mat er blitt en stor del av kostholdet for mange mennesker, men økende forskning viser at disse produktene kan ha betydelige negative effekter på helsen og miljøet. De er ofte knyttet til fedme, kroniske sykdommer og mental helse, samtidig som produksjonen deres bidrar til økt miljøbelastning. Ved å øke kunnskapen om konsekvensene av ultraprosesserte matvarer og fremme sunnere, bærekraftige alternativer, kan vi redusere avhengigheten av disse produktene og forbedre folkehelsen. Dette krever en innsats fra både myndigheter, matindustrien og forbrukerne selv.

Å ta ansvarlige valg i hverdagen, som å redusere forbruket av ultraprosessert mat, lage mer mat fra bunnen av, og velge naturlige ingredienser, kan bidra til bedre helse og et mer bærekraftig samfunn.