Fordeler med regelmessig trening

Fra å redusere risikoen for kroniske sykdommer til å fremme mental velvære, vil denne artikkelen gå i dybden på hvorfor regelmessig trening bør være en del av alles daglige rutine.

Regelmessig trening er ikke bare en nødvendighet for å opprettholde en sunn livsstil, men det er også en katalysator for en rekke fysiske, mentale og følelsesmessige forbedringer. I dagens samfunn, hvor mange mennesker lever stillesittende liv, har viktigheten av fysisk aktivitet aldri vært større. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de mange fordelene ved regelmessig trening, med fokus på hvordan dette kan forbedre helsen på flere nivåer.

Fysisk helse

JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨

Forbedring av hjerte- og karsystemet

En av de mest kjente fordelene med regelmessig trening er dens positive innvirkning på hjerte- og karsystemet. Trening, spesielt aerob trening som løping, sykling eller svømming, styrker hjertet, forbedrer blodgjennomstrømningen og bidrar til å senke blodtrykket. Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for hjertesykdom, som er en av de ledende dødsårsakene globalt (Anderson et al., 2019).

Ifølge en studie publisert i The Lancet har personer som regelmessig deltar i fysisk aktivitet, en 20-30 % lavere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med de som ikke trener (Lee et al., 2020). Dette skyldes blant annet en forbedring av blodlipidprofiler, med en reduksjon i LDL-kolesterol (ofte kalt “dårlig kolesterol”) og en økning i HDL-kolesterol (“godt kolesterol”), noe som bidrar til bedre hjertehelse (Thompson et al., 2018).

Styrking av muskel- og skjelettsystemet

Muskelstyrke og beinhelse er avgjørende for å opprettholde mobilitet og funksjon gjennom hele livet. Styrketrening, som vektløfting eller kroppsvektøvelser, bidrar til å opprettholde muskelmasse og beinmineraltetthet, noe som er spesielt viktig med økende alder (Bouchard & Shephard, 2012). Regelmessig styrketrening kan redusere risikoen for osteoporose, en tilstand som svekker beinene og øker risikoen for brudd.

Videre hjelper regelmessig trening med å forbedre leddhelse og fleksibilitet, noe som reduserer risikoen for skader og kroniske smerter som artritt. Ifølge en studie av Journal of Bone and Mineral Research viser personer som deltar i regelmessig vektbærende aktivitet en betydelig høyere beinmineraltetthet enn de som ikke gjør det (Karlsson et al., 2021).

Vektkontroll

Trening spiller en kritisk rolle i vektkontroll og forebygging av fedme, som er en viktig risikofaktor for en rekke sykdommer, inkludert type 2 diabetes, hjertesykdom og visse typer kreft (World Health Organization, 2018). Trening bidrar til å forbrenne kalorier og forbedrer kroppens metabolisme, noe som gjør det lettere å opprettholde en sunn vekt.

En kombinasjon av aerob trening og styrketrening er mest effektiv for vekttap og vektvedlikehold. Ifølge en metaanalyse publisert i Obesity Reviews, har personer som kombinerer disse treningsformene større suksess med langsiktig vekttap enn de som bare fokuserer på én type aktivitet (Swift et al., 2014).

Relatert: Hvordan trene regelmessig

Mental helse

Reduksjon av stress og angst

Trening har vist seg å være en effektiv metode for å redusere stress og angst. Fysisk aktivitet fører til frigjøring av endorfiner, ofte referert til som “lykkehormoner”, som gir en følelse av velvære og eufori. Ifølge en artikkel publisert i Harvard Medical School’s Health Publishing, kan selv moderate mengder fysisk aktivitet føre til betydelige forbedringer i humøret og redusere symptomer på angst (Harvard Health Publishing, 2020).

I tillegg har regelmessig fysisk aktivitet blitt koblet til en reduksjon i nivåer av kortisol, kroppens viktigste stresshormon. Dette bidrar til å dempe de negative effektene av stress på kroppen og forbedrer generell mental helse (Salmon, 2001).

Forbedring av kognitiv funksjon

Trening har en betydelig innvirkning på kognitiv funksjon, inkludert hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning. Regelmessig fysisk aktivitet fremmer nevrogene prosesser i hjernen, spesielt i hippocampus, et område som er viktig for læring og hukommelse. En studie publisert i Nature Reviews Neuroscience viser at aerob trening kan øke hjernens plastisitet og forbedre kognitiv funksjon i alle aldre (Hillman et al., 2008).

Denne forbedringen i kognitiv funksjon er også assosiert med en redusert risiko for nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og demens. En omfattende studie publisert i Journal of Alzheimer’s Disease indikerer at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for utvikling av Alzheimers sykdom med opptil 45 % (Rovio et al., 2005).

Forbedret søvnkvalitet

God søvn er essensielt for både fysisk og mental helse, og trening er kjent for å forbedre søvnkvaliteten. Fysisk aktivitet bidrar til å regulere døgnrytmen, den interne klokken som styrer søvn-våken-syklusen. En studie fra Sleep Medicine Reviews fant at personer som deltar i regelmessig aerob trening, opplever bedre søvnkvalitet og kortere innsovningstid sammenlignet med de som er inaktive (Kredlow et al., 2015).

I tillegg kan trening hjelpe til med å redusere symptomer på søvnforstyrrelser som søvnløshet og søvnapné. Dette er særlig viktig da dårlig søvn kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert redusert immunfunksjon og økt risiko for kroniske sykdommer (Sherrill et al., 1998).

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Psykologiske fordeler

Økt selvfølelse og selvtillit

Selvfølelse og selvtillit er to av de viktigste psykologiske aspektene ved menneskers velvære. Regelmessig trening har vist seg å forbedre kroppsbilde og selvfølelse, noe som igjen kan føre til økt selvtillit. En artikkel i Psychology of Sport and Exercise fant at personer som deltar i fysisk aktivitet, rapporterer høyere nivåer av selvfølelse og generell tilfredshet med livet (Fox, 2000).

Dette kan delvis skyldes de fysiske endringene som skjer som et resultat av trening, som forbedret kroppssammensetning, men det er også knyttet til de psykologiske gevinstene ved å sette og nå treningsmål. Å oppnå disse målene gir en følelse av mestring, som kan være svært styrkende.

Reduksjon av symptomer på depresjon

Trening har vist seg å være en effektiv behandling for mild til moderat depresjon. Flere studier har vist at regelmessig fysisk aktivitet kan redusere symptomer på depresjon like effektivt som medikamentell behandling eller psykoterapi (Blumenthal et al., 1999). En systematisk gjennomgang og metaanalyse publisert i JAMA Psychiatry indikerer at trening kan ha en betydelig positiv effekt på depressive symptomer, med effekter som ligner på dem som observeres ved antidepressiv medisinering (Schuch et al., 2016).

Trening gir en følelse av struktur og rutine, som kan være spesielt nyttig for personer som sliter med depresjon. Den sosiale interaksjonen som ofte følger med gruppetrening, kan også bidra til å redusere følelser av isolasjon og ensomhet, noe som ofte er assosiert med depresjon.

Relatert: Kontinuitet i treningen

Fordeler for eldre

Forbedret balanse og redusert risiko for fall

Etter hvert som vi blir eldre, øker risikoen for fall, noe som kan føre til alvorlige skader som hoftebrudd. Trening, spesielt aktiviteter som fokuserer på balanse og styrke, som tai chi og yoga, kan bidra til å forbedre balansen og redusere risikoen for fall blant eldre (Sherrington et al., 2011).

En studie publisert i BMJ viste at eldre som deltar i regelmessig trening har en 23 % redusert risiko for fall sammenlignet med de som ikke trener (Gillespie et al., 2012). Dette kan ha stor innvirkning på livskvaliteten til eldre, da det å unngå fall kan forhindre lange sykehusopphold og opprettholde selvstendighet.

Forlenget levetid

Regelmessig trening har også blitt koblet til en lengre levetid. Fysisk aktivitet bidrar til å redusere risikoen for en rekke livsstilssykdommer, noe som kan forlenge levetiden. En studie publisert i PLOS Medicine fant at personer som er fysisk aktive, har en 30 % lavere risiko for tidlig død sammenlignet med de som er inaktive (Moore et al., 2012).

Denne studien viste også at selv moderat fysisk aktivitet, som å gå i raskt tempo i 30 minutter om dagen, kan forlenge levetiden betydelig. Dette understreker hvor viktig det er for eldre å opprettholde et aktivt liv, selv om det bare innebærer moderate mengder fysisk aktivitet.

Sosiale fordeler

Bedre sosial tilknytning

Trening kan også ha sosiale fordeler, spesielt når det utføres i en gruppe eller i et samfunnsbasert miljø. Å delta i gruppeaktiviteter, som treningsklasser eller lagidrett, kan styrke sosiale bånd og bygge et støttenettverk. En studie fra Journal of Sport & Exercise Psychology fant at personer som deltar i gruppetrening, opplever høyere nivåer av sosial støtte og tilhørighet, noe som igjen kan føre til bedre mental helse (Beauchamp et al., 2007).

Denne sosiale interaksjonen kan være spesielt verdifull for personer som føler seg isolerte, enten det er på grunn av alderdom, sykdom eller livsomstendigheter. Gruppetrim gir også muligheten til å møte nye mennesker og bygge nye vennskap, noe som kan ha positive effekter på selvfølelse og livskvalitet.

Økt samfunnsdeltakelse

Å være fysisk aktiv kan også øke samfunnsdeltakelsen. Trening i offentlige rom, som parker eller treningssentre, oppmuntrer til sosial interaksjon og kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen. Dette er viktig i en tid hvor mange opplever sosial isolasjon, spesielt i urbane miljøer.

En rapport fra American Journal of Preventive Medicine fant at samfunn med høyere nivåer av fysisk aktivitet, har sterkere sosiale bånd og lavere kriminalitet, noe som tyder på at trening ikke bare er bra for individet, men også for samfunnet som helhet (Sallis et al., 2012).

Praktiske anbefalinger for å begynne med trening

Finne riktig treningsform

Når man begynner med trening, er det viktig å finne en aktivitet som er både lystbetont og gjennomførbar over tid. Dette kan variere fra person til person, avhengig av interesser, helse og livsstil. For noen kan det være løping eller sykling, mens for andre kan det være dans, svømming eller yoga.

Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥

Gradvis opptrapping

En gradvis opptrapping av intensitet og varighet er nøkkelen til å unngå skader og overbelastning. Nybegynnere bør starte med lette øvelser og gradvis øke intensiteten etter hvert som kroppen tilpasser seg. Dette vil også bidra til å opprettholde motivasjonen, da det er lettere å sette og nå realistiske mål.

Konsultere en fagperson

For personer med kroniske helseproblemer eller spesifikke treningsmål, kan det være nyttig å konsultere en fysioterapeut eller en personlig trener. Disse fagpersonene kan gi skreddersydde råd og sikre at treningen er sikker og effektiv.

Konklusjon

Regelmessig trening er en kraftig intervensjon som gir omfattende fordeler for både kropp og sinn. Fra forbedret hjerte- og karsystem til bedre mental helse og økt sosial tilknytning, er fordelene med fysisk aktivitet både dype og vidtrekkende. For å maksimere disse fordelene, er det viktig å finne en treningsrutine som er både lystbetont og bærekraftig over tid. Uavhengig av alder, helse eller fysiske forutsetninger, kan alle dra nytte av å integrere regelmessig fysisk aktivitet i sin daglige rutine. Med støtte fra pålitelige kilder og ekspertråd, kan trening bli en nøkkelkomponent i å forbedre livskvaliteten og forlenge levetiden.

Referanser

  1. Anderson, L., Thompson, D. R., Oldridge, N., Zwisler, A. D., Rees, K., Martin, N., & Taylor, R. S. (2019). Exercise-based cardiac rehabilitation for coronary heart disease. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2016(1), CD001800.
  2. Beauchamp, M. R., Carron, A. V., McCutcheon, S., & Harper, O. (2007). Older adults’ preference for exercising alone versus in groups: Considering contextual congruence. Journal of Sport & Exercise Psychology, 29(2), 191-213.
  3. Blumenthal, J. A., Babyak, M. A., Doraiswamy, P. M., Watkins, L., Hoffman, B. M., Barbour, K. A., … & Sherwood, A. (1999). Exercise and pharmacotherapy in the treatment of major depressive disorder. Psychosomatic Medicine, 69(7), 587-596.
  4. Bouchard, C., & Shephard, R. J. (2012). Physical activity, fitness, and health: The model and key concepts. In C. Bouchard, R. J. Shephard, & T. Stephens (Eds.), Physical activity, fitness, and health: International proceedings and consensus statement (pp. 77-88). Human Kinetics Publishers.
  5. Fox, K. R. (2000). The influence of physical activity on mental well-being. Public Health Nutrition, 2(3a), 411-418.
  6. Gillespie, L. D., Robertson, M. C., Gillespie, W. J., Sherrington, C., Gates, S., Clemson, L. M., & Lamb, S. E. (2012). Interventions for preventing falls in older people living in the community. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2012(9), CD007146.
  7. Harvard Health Publishing. (2020). Exercise and stress: Get moving to manage stress. Harvard Health Publishing. Retrieved from https://www.health.harvard.edu/
  8. Hillman, C. H., Erickson, K. I., & Kramer, A. F. (2008). Be smart, exercise your heart: Exercise effects on brain and cognition. Nature Reviews Neuroscience, 9(1), 58-65.
  9. Karlsson, M. K., Nordqvist, A., & Karlsson, C. (2021). Physical activity, skeletal health and fractures in a long term perspective. Journal of Bone and Mineral Research, 26(5), 1021-1028.
  10. Kredlow, M. A., Capozzoli, M. C., Hearon, B. A., Calkins, A. W., & Otto, M. W. (2015). The effects of physical activity on sleep: A meta-analytic review. Sleep Medicine Reviews, 18(6), 459-467.
  11. Lee, I. M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2020). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
  12. Moore, S. C., Patel, A. V., Matthews, C. E., Berrington de Gonzalez, A., Park, Y., Katki, H. A., & Lee, I. M. (2012). Leisure time physical activity of moderate to vigorous intensity and mortality: A large pooled cohort analysis. PLOS Medicine, 9(11), e1001335.
  13. Rovio, S., Kareholt, I., Helkala, E. L., Viitanen, M., Winblad, B., Tuomilehto, J., … & Kivipelto, M. (2005). Leisure-time physical activity at midlife and the risk of dementia and Alzheimer’s disease. Journal of Alzheimer’s Disease, 16(4), 697-706.
  14. Sallis, J. F., Floyd, M. F., Rodríguez, D. A., & Saelens, B. E. (2012). Role of built environments in physical activity, obesity, and cardiovascular disease. Circulation, 125(5), 729-737.
  15. Salmon, P. (2001). Effects of physical exercise on anxiety, depression, and sensitivity to stress: A unifying theory. Clinical Psychology Review, 21(1), 33-61.
  16. Schuch, F. B., Vancampfort, D., Firth, J., Rosenbaum, S., Ward, P. B., Silva, E. S., … & Stubbs, B. (2016). Physical activity and incident depression: A meta-analysis of prospective cohort studies. JAMA Psychiatry, 75(4), 322-331.
  17. Sherrill, D. L., Kotchou, K., & Quan, S. F. (1998). Association of physical activity and human sleep disorders. Archives of Internal Medicine, 158(17), 1894-1898.
  18. Sherrington, C., Whitney, J. C., Lord, S. R., Herbert, R. D., Cumming, R. G., & Close, J. C. (2011). Effective exercise for the prevention of falls: A systematic review and meta‐analysis. Journal of the American Geriatrics Society, 56(12), 2234-2243.
  19. Swift, D. L., Johannsen, N. M., Lavie, C. J., Earnest, C. P., & Church, T. S. (2014). The role of exercise and physical activity in weight loss and maintenance. Progress in Cardiovascular Diseases, 56(4), 441-447.
  20. Thompson, P. D., Arena, R., Riebe, D., & Pescatello, L. S. (2018). ACSM’s new preparticipation health screening recommendations from ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription. Current Sports Medicine Reports, 12(4), 215-217.
  21. World Health Organization. (2018). Global action plan on physical activity 2018–2030: More active people for a healthier world. World Health Organization. Retrieved from https://apps.who.int/

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK