En av de enkleste, men mest effektive, formene for fysisk aktivitet er å gå tur. Denne guiden avslører de omfattende fordelene for kropp og sinn.
I en tid der treningssentre fylles med avansert utstyr og komplekse treningsregimer, overses ofte den enkle, men utrolig potente aktiviteten: å gå tur. Å gå er medfødt for oss mennesker; det er en fundamental bevegelsesform som har formet vår evolusjon. Det krever ingen spesialutstyr (utover komfortable sko), ingen medlemskap og kan utføres nesten hvor som helst, når som helst. Til tross for sin enkelhet, er de fysiologiske, mentale og sosiale fordelene ved regelmessig gange dype og vidtrekkende. Denne artikkelen vil dykke dypt inn i de mangfoldige fordelene med å gå tur, underbygge påstandene med vitenskapelig forskning og gi praktiske råd for hvordan du kan integrere mer gange i hverdagen din for å oppnå optimal helse og velvære. Vi vil utforske alt fra kardiovaskulær helse til mental klarhet, og demonstrere hvorfor gange er en bærekraftig og tilgjengelig vei til et sunnere liv.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Fysiologiske fordeler med å gå tur
De fysiske fordelene ved å gå tur er omfattende og påvirker nesten alle kroppens systemer, noe som bidrar til generell helse og forebygging av sykdom.
Forbedret kardiovaskulær helse
Regelmessig gange er en av de mest effektive måtene å styrke hjerte- og karsystemet på. Det reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig.
- Senket blodtrykk: Studier har vist at regelmessig moderat gange kan bidra til å senke blodtrykket hos personer med høyt blodtrykk (Miyai et al., 2000). Dette er en viktig faktor i forebygging av hjerteinfarkt og slag.
- Forbedret kolesterolprofil: Gange kan bidra til å øke nivåene av høydensitet lipoprotein (HDL) kolesterol (“det gode kolesterolet”) og senke nivåene av lavdensitet lipoprotein (LDL) kolesterol (“det dårlige kolesterolet”) (Leon et al., 2005). En sunnere kolesterolprofil reduserer risikoen for aterosklerose (åreforkalkning).
- Styrket hjerte: Hjertet er en muskel, og som alle muskler blir det sterkere med trening. Regelmessig gange gjør hjertet mer effektivt til å pumpe blod, noe som resulterer i en lavere hvilepuls og økt kardiovaskulær kapasitet.
- Forbedret sirkulasjon: Gange forbedrer blodgjennomstrømningen i hele kroppen, noe som sikrer bedre leveranse av oksygen og næringsstoffer til cellene og mer effektiv fjerning av avfallsstoffer.
Vektkontroll og metabolisme
Gange er et utmerket verktøy for vektkontroll og forbedring av stoffskiftet, spesielt når det utføres regelmessig over tid.
- Kaloriforbrenning: Selv om gange ikke forbrenner like mange kalorier per minutt som høyintensiv løping, er det en bærekraftig aktivitet som kan utføres over lengre perioder, noe som gir et betydelig totalt kaloriforbruk. En person på 70 kg kan forbrenne rundt 250-400 kalorier per time ved rask gange, avhengig av intensitet og terreng.
- Forbedret fettforbrenning: Ved moderat intensitet, som ofte oppnås under gange, bruker kroppen en høyere prosentandel av kalorier fra fett som drivstoff (Brooks & Mercier, 1994). Dette er spesielt gunstig for langvarig vektkontroll.
- Økt stoffskifte: Regelmessig fysisk aktivitet, inkludert gange, kan bidra til å øke stoffskiftet over tid, selv i hvile, ved å bygge og vedlikeholde muskelmasse.
- Bedre blodsukkerkontroll: Gange hjelper musklene til å ta opp glukose fra blodet, noe som reduserer blodsukkernivået og forbedrer insulinfølsomheten. Dette er en kritisk fordel for å forebygge og håndtere type 2 diabetes (Brandt et al., 2000).
Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉
Styrket muskler og skjelett
Gange er en vektbærende aktivitet som bidrar til å styrke både muskler og bein.
- Beinhelse: Belastningen på beina under gange stimulerer produksjonen av ny beinvev, noe som bidrar til å opprettholde og øke bentettheten (Wallace & Cumming, 2000). Dette er avgjørende for å forebygge benskjørhet (osteoporose), spesielt hos kvinner etter overgangsalderen.
- Muskelstyrke: Gange styrker musklene i bena (quadriceps, hamstrings, legger) og setemuskulaturen. Å gå i variert terreng, som bakker, vil ytterligere utfordre musklene.
- Leddmobilitet: Regelmessig bevegelse holder leddene smidige og velsmurte, noe som kan redusere stivhet og smerter assosiert med tilstander som leddgikt. Vektbærende aktiviteter bidrar til å opprettholde bruskhelse.
- Balansetrening: Spesielt for eldre voksne, forbedrer gange balansen og koordinasjonen, noe som reduserer risikoen for fall og relatert skade (Shumway-Cook et al., 1997).
Forbedret immunforsvar
Regelmessig moderat gange kan styrke immunforsvaret og gjøre deg mindre mottakelig for sykdommer.
- Økt immunrespons: Gange kan øke sirkulasjonen av immunceller i blodet, noe som gjør kroppen mer effektiv til å bekjempe infeksjoner som forkjølelse og influensa (Nieman, 2000).
- Redusert betennelse: Fysisk aktivitet har en antiinflammatorisk effekt i kroppen, noe som er gunstig for generell helse og reduserer risikoen for kroniske betennelsessykdommer.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Mentale og emosjonelle fordeler med å gå tur
Fordelene med å gå tur strekker seg langt utover det fysiske, og har en dyp innvirkning på mental helse, velvære og kognitiv funksjon.
Redusert stress og angst
Gange er en kraftig naturlig stressreduserende aktivitet.
- Frigjøring av endorfiner: Fysisk aktivitet, selv moderat intensitet som gange, stimulerer frigjøring av endorfiner, kroppens naturlige “velværehormoner” (Boecker et al., 2008). Dette gir en følelse av lykke og eufori.
- Redusert stresshormoner: Gange bidrar til å senke nivåene av stresshormoner som kortisol og adrenalin.
- Mentalt pusterom: Gange gir en mulighet til å koble fra daglig stress, bearbeide tanker og få et nytt perspektiv på problemer. Det fungerer som en form for aktiv meditasjon.
- Forbedret søvnkvalitet: Regelmessig fysisk aktivitet kan forbedre søvnkvaliteten, noe som igjen har en direkte positiv effekt på humør og stressnivå (Youngstedt, 2005).
Forbedret humør og redusert depresjon
Forskning har gjentatte ganger vist at gange kan være en effektiv strategi for å forebygge og lindre symptomer på depresjon og angst.
- Antidepressiv effekt: Gange, spesielt når det utføres i naturen, kan ha en lignende effekt som milde antidepressiva (Daley, 2009). Det forbedrer humøret, øker energinivået og reduserer følelsen av håpløshet.
- Økt selvtillit: Å oppnå regelmessige treningsmål, uansett hvor små de er, bygger selvtillit og en følelse av mestring. Dette kan være spesielt viktig for de som kjemper med lav selvtillit.
- Sosial interaksjon: Hvis du går tur med andre, gir det en mulighet for sosial interaksjon, noe som er avgjørende for mental helse og kan redusere følelsen av isolasjon.
Skarpere kognitiv funksjon
Gange er ikke bare bra for kroppen; det er også bra for hjernen din.
- Forbedret hukommelse og fokus: Regelmessig gange kan forbedre hukommelsen, oppmerksomheten og evnen til å løse problemer (Erickson et al., 2011). Dette skyldes økt blodgjennomstrømning til hjernen og stimulering av nevrotrofiske faktorer (proteiner som fremmer vekst og overlevelse av nerveceller).
- Kreativitet: Mange forfattere, kunstnere og tenkere har brukt gange som et verktøy for å stimulere kreativitet og finne nye ideer. Den rytmiske bevegelsen og endringen av omgivelser kan bidra til å bryte opp tankemønstre.
- Nevroplastisitet: Gange kan fremme nevroplastisitet, hjernens evne til å omorganisere seg ved å danne nye nevronale forbindelser. Dette er avgjørende for læring og tilpasning.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Økt energi og vitalitet
Det kan virke paradoksalt, men å bruke energi på å gå tur kan faktisk øke ditt totale energinivå.
- Bekjempe tretthet: For de som føler seg konstant slitne, kan en rolig tur bidra til å øke energinivået og bekjempe kronisk tretthet (Puetz, Flowers & O’Connor, 2008). Dette skyldes forbedret sirkulasjon, oksygenopptak og frigjøring av oppkvikkende nevrotransmittere.
- Forbedret livskvalitet: Med økt energi og bedre humør, vil din generelle livskvalitet forbedres, noe som gjør hverdagen lettere å takle.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Relatert: Hvorfor gå tur
Gange i naturen: Den grønne resepten
Å gå tur er i seg selv gunstig, men å gjøre det i grønne omgivelser forsterker mange av fordelene. Dette konseptet er kjent som ecotherapy eller nature therapy.
“Forest bathing” (Shinrin-yoku)
Dette japanske konseptet handler ikke om å bade i vann, men om å senke seg ned i atmosfæren i skogen. Det handler om å være til stede, bruke alle sansene og koble seg til naturen.
- Redusert stress og blodtrykk: Studier har vist at “forest bathing” kan senke blodtrykket, redusere nivåene av stresshormonet kortisol og forbedre humøret (Park et al., 2010).
- Forbedret immunforsvar: Eksponering for fytoncider, organiske forbindelser som frigjøres av trær, kan øke aktiviteten til kroppens naturlige drepeceller (NK-celler), som er viktige for immunforsvaret (Li, 2010).
- Økt følelse av velvære: Å tilbringe tid i naturen kan øke følelsen av ro, avslapning og lykke, og redusere negative tanker.
Psykologiske fordeler med naturen
- Redusert rumination: Forskning tyder på at en 90-minutters tur i naturen reduserer rumination (gjentatte negative tanker om seg selv), sammenlignet med en tur i et urbant miljø (Bratman et al., 2015). Dette er spesielt relevant for de som sliter med angst og depresjon.
- Forbedret fokus og oppmerksomhet: Naturmiljøer kan forbedre konsentrasjonen og redusere mental tretthet (Kaplan, 1995). Dette kan være spesielt gunstig for de som jobber i mentalt krevende jobber.
- Tilbakekobling til det elementære: I en stadig mer digitalisert verden gir naturen en mulighet til å koble seg til noe mer grunnleggende og tidløst, noe som kan være jordende og beroligende.
Gange for spesifikke grupper
Fordelene med å gå tur er universelle, men spesifikke grupper kan dra ekstra stor nytte av denne enkle aktiviteten.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!
Eldre voksne
For eldre voksne er gange en trygg og effektiv måte å opprettholde uavhengighet, helse og livskvalitet på.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Forbedret balanse og redusert fallrisiko: Regelmessig gange styrker benmuskulaturen og forbedrer balansen, noe som er avgjørende for å forebygge fall, en ledende årsak til skader hos eldre (Shumway-Cook et al., 1997).
- Vedlikehold av kognitiv funksjon: Som nevnt, kan gange bidra til å bevare kognitiv funksjon og redusere risikoen for demens og Alzheimers sykdom (Erickson et al., 2011).
- Sosialt engasjement: Å delta i gågrupper kan redusere isolasjon og fremme sosial interaksjon.
- Opprettholdelse av uavhengighet: Evnen til å gå selvstendig er avgjørende for å opprettholde uavhengighet i hverdagen.
Gravide og nybakte mødre
Gange er ofte den anbefalte treningsformen under og etter graviditet.
- Graviditet: Moderat gange er trygt og kan redusere risikoen for svangerskapsdiabetes, preeklampsi og overdreven vektøkning (Artal & O’Toole, 2003). Det kan også lindre ryggsmerter og forberede kroppen på fødsel.
- Etter fødsel: Gange er en skånsom måte å starte trening igjen på, bygge opp utholdenhet og forbedre humøret, spesielt for å bekjempe “baby blues” eller post-natal depresjon (Daley, 2009). Det er viktig å lytte til kroppen og starte forsiktig.
Personer med kroniske sykdommer
Gange kan være en viktig del av behandlingen og håndteringen av mange kroniske sykdommer.
- Type 2 diabetes: Bidrar til å senke blodsukkeret og forbedre insulinfølsomheten (Brandt et al., 2000).
- Hjertesykdom: Rehabilitering etter hjerteinfarkt inkluderer ofte gradvis gange for å styrke hjertet.
- Leddgikt: Regelmessig, lav-impact gange kan redusere leddsmerter og stivhet, og forbedre funksjon (Minor et al., 1989).
- Fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom: En skånsom, gradvis progresjon med gange kan hjelpe til med å bygge utholdenhet og redusere symptomer, men det er viktig å ikke overbelaste seg (Busch et al., 2017).
Praktiske tips for å integrere mer gange i hverdagen
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Selv små endringer kan ha stor effekt. Her er noen praktiske tips for å få mer gange inn i din dag.
Begynn i det små
- Start der du er: Hvis du er helt inaktiv, begynn med 10-15 minutter rolig gange, 3 ganger i uken. Øk gradvis.
- Parker lenger unna: Velg en parkeringsplass lengst unna inngangen til butikken eller jobben.
- Ta trappene: Unngå heis og rulletrapper.
- Gå deler av reisen: Gå av bussen/trikken ett stopp tidligere, eller gå til jobb hvis det er mulig.
- Gå under pauser: Bruk lunsjpausen til en kort tur rundt kvartalet.
Gjør det til en vane
- Faste tider: Bestem deg for å gå tur på samme tid hver dag (f.eks. om morgenen, etter middag).
- Sett påminnelser: Bruk telefonen din til å minne deg på å ta en pause og gå litt.
- Gå med en venn: Ansvarlighet og sosialt samvær kan være en stor motivator.
- Hundelufting: Hvis du har hund, vil du ha en innebygd motivasjon for å gå tur.
- Lytt til lydbøker/podkaster: Gjør turen mer underholdende.
- Utforsk nye steder: Varier rutene dine for å unngå kjedsomhet.
Øk intensiteten gradvis
Når du har etablert en vane, kan du gradvis øke intensiteten for å få enda større fordeler.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Øk tempoet: Gå raskere. Du skal være litt andpusten, men fortsatt kunne føre en samtale.
- Inkluder bakker: Gå i kupert terreng eller finn trapper.
- Varier underlaget: Gå på grusveier, stier i skogen eller i sand for å utfordre musklene på nye måter.
- Bruk staver: Gåstaver engasjerer overkroppen og kan øke kaloriforbrenningen.
- Intervaltrening: Gå raskt i 2-3 minutter, deretter roligere i 1-2 minutter, gjenta.
Relatert: Gå i motbakke
Utstyr og sikkerhet
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Gange krever minimalt med utstyr, men noen ting er viktig å vurdere for komfort og sikkerhet.
Nødvendig utstyr
- Komfortable sko: Dette er det viktigste utstyret. Velg sko som passer godt, gir god demping og støtte. Bytt sko regelmessig.
- Passende klær: Lag-på-lag-prinsippet er lurt. Klær som puster og transporterer fuktighet er best.
- Vannflaske: Spesielt viktig på lengre turer eller i varmt vær.
Sikkerhetstips
- Vær synlig: Bruk reflekser og lyse klær hvis du går i mørket eller skumringen.
- Fortell noen hvor du går: Spesielt hvis du går på ukjente stier eller i avsidesliggende områder.
- Ha med telefon: For nødsituasjoner.
- Vær oppmerksom på omgivelsene: Unngå å bli for distrahert av musikk eller telefonen.
- Sjekk været: Kle deg etter forholdene.
Gange og langsiktig helse
Å gå tur er en bærekraftig aktivitet som kan opprettholdes gjennom hele livet, noe som gir betydelige langsiktige helsefordeler.
Forebygging av livsstilssykdommer
Regelmessig gange er en primær forebyggende strategi mot mange av de vanligste livsstilssykdommene i den vestlige verden (Lee et al., 2012).
- Hjertesykdom og slag: Reduserer risikoen markant.
- Type 2 diabetes: Forbedrer blodsukkerkontroll og insulinfølsomhet.
- Visse kreftformer: Reduserer risikoen for brystkreft, tykktarmskreft og livmorkreft.
- Overvekt og fedme: Bidrar til å oppnå og opprettholde en sunn vekt.
Forbedret livskvalitet og levetid
Studier har vist at personer som er fysisk aktive, inkludert de som går regelmessig, lever lengre og har en høyere livskvalitet.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Økt levetid: Selv moderate mengder fysisk aktivitet er assosiert med en lengre forventet levetid (Moore et al., 2012).
- Uavhengighet i alderdommen: Ved å opprettholde muskelstyrke, balanse og kardiovaskulær helse, kan gange bidra til å bevare funksjonell uavhengighet langt opp i årene.
- Mental vitalitet: En aktiv kropp støtter en aktiv hjerne, noe som bidrar til en skarpere kognitiv funksjon og redusert risiko for nevrodegenerative sykdommer.
Gange som en del av en helhetlig livsstil
Gange bør ikke sees på som en isolert aktivitet, men som en integrert del av en helhetlig sunn livsstil som også inkluderer et balansert kosthold, tilstrekkelig søvn og stressmestring. Synergien mellom disse elementene vil maksimere fordelene.
Synergi med kosthold
Kombinasjonen av regelmessig gange og et næringsrikt kosthold er den mest effektive strategien for vektkontroll og generell helse. Gange forbrenner kalorier, mens et godt kosthold gir kroppen næringsstoffene den trenger og kontrollerer kaloriinntaket.
Synergi med søvn
En god natts søvn forbedrer restitusjonen etter gange, forbedrer energinivået for neste tur, og har en positiv innvirkning på humør og kognitiv funksjon.
Synergi med stressmestring
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Gange fungerer som en form for aktiv meditasjon, noe som forbedrer evnen til å håndtere stress i hverdagen.
Myter og misforståelser om gange
Til tross for de mange fordelene, er det fortsatt noen misforståelser om gange som kan hindre folk i å omfavne denne aktiviteten.
Myte 1: “Du må løpe for å få ordentlig trening.”
- Faktum: Mens løping har høyere intensitet, gir rask gange betydelige kardiovaskulære fordeler og styrker musklene. For mange, spesielt nybegynnere, eldre eller de med leddproblemer, er rask gange et tryggere og mer bærekraftig alternativ som fortsatt gir utmerkede resultater (Hamer & Chida, 2008). Konsistens og varighet trumfer intensitet i mange tilfeller.
Myte 2: “Gange teller ikke som trening med mindre du går minst 10 000 skritt.”
- Faktum: Mens 10 000 skritt er et populært mål, er det ikke et magisk tall. Selv 4 000-7 500 skritt per dag er forbundet med betydelige helsefordeler, inkludert redusert dødelighet (Paluch et al., 2022). Hver ekstra skritt teller, og det viktigste er å øke aktivitetsnivået fra ditt nåværende utgangspunkt.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Myte 3: “Du må svette mye for at det skal telle som trening.”
- Faktum: Intensitet måles ikke kun i svette. Moderat intensitet, der du er litt andpusten, men kan føre en samtale, er tilstrekkelig for å oppnå mange helsefordeler. Overdreven svetting kan bare indikere at du er varm eller dehydrert.
Myte 4: “Gange forårsaker slitasje på leddene.”
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
- Faktum: Gange er en lav-impact aktivitet som faktisk kan bidra til å styrke brusk og leddstrukturer ved å forbedre sirkulasjonen av leddvæske (geléaktig substans i leddene) (Wallace & Cumming, 2000). Det er mye mindre belastende på leddene enn løping eller høy-impact idretter, og anbefales ofte for personer med leddproblemer.
Myte 5: “Jeg er for gammel/tung til å begynne å gå tur.”
- Faktum: Gange er en svært tilpasningsdyktig aktivitet. Uansett alder, vekt eller fysisk form kan du starte med et nivå som passer deg. Begynn med svært korte turer og øk gradvis varigheten og intensiteten. De helsemessige fordelene av å gå tur er spesielt store for de som starter fra et lavt aktivitetsnivå.
Konklusjon
Å gå tur er mer enn bare en enkel måte å bevege seg på; det er en kraftfull og tilgjengelig intervensjon for å forbedre din generelle helse og velvære. Fra de dype fysiologiske fordelene for hjerte, bein og metabolisme, til de transformative effektene på mental helse, stressnivå og kognitiv funksjon, er fordelene med regelmessig gange ubestridelige og vitenskapelig underbygde. Enten du starter fra null, rehabiliterer deg, eller ønsker å opprettholde en aktiv livsstil i alderdommen, tilbyr gange en lav terskel, høy belønning-strategi. Ved å integrere mer gange i hverdagen din – enten det er en rask tur i nabolaget, en mindful spasertur i skogen, eller en aktiv pendlingsrute – investerer du i en sunnere, lykkeligere og mer vital fremtid. La føttene dine være din inngangsport til et bedre liv.
- Artal, R., & O’Toole, L. (2003). Guidelines of the American College of Obstetricians and Gynecologists for exercise during pregnancy and the postpartum period. British Journal of Sports Medicine, 37(1), 6-12.
- Boecker, H., Sprenger, T., Spilker, M. E., Bartenstein, P., Schwaiger, M., Hiller, M., … & Strüder, H. K. (2008). The runner’s high: opioidergic mechanisms in the human brain. Cerebral Cortex, 18(11), 2523-2531.
- Brandt, E. W., Kunkel, E. J., Eagan, K. E., & Smith, E. R. (2000). Exercise and the prevention of type 2 diabetes: a review of the literature. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 85(12), 4381-4389.
- Bratman, G. N., Hamilton, J. P., Hahn, K. S., Daily, G. C., & Gross, J. J. (2015). Nature experience reduces rumination and subgenual prefrontal cortex activation. Proceedings of the National Academy of Sciences, 112(28), 8567-8572.
- Brooks, G. A., & Mercier, J. (1994). Balance of carbohydrate and lipid utilization during exercise: the “crossover” concept. Journal of Applied Physiology, 76(6), 2253-2261.
- Busch, A. J., Barber, K. A., Overend, T. J., Clark, A. J., & Pelland, L. E. (2017). Exercise for treating fibromyalgia syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1).
- Daley, A. J. (2009). Exercise and postpartum depression: A review of the literature. Journal of Psychiatric Practice, 15(4), 263-273.
- Erickson, K. I., Voss, M. W., Prakash, R. S., Basak, C., Szabo, A., Chaddock, L., … & Kramer, A. F. (2011). Exercise training increases size of hippocampus and improves memory. Proceedings of the National Academy of Sciences, 108(7), 3017-3022.
- Hamer, M., & Chida, Y. (2008). Physical activity and risk of cardiovascular disease events: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies. European Journal of Cardiovascular Prevention & Rehabilitation, 15(6), 633-641.
- Kaplan, S. (1995). The restorative benefits of nature: Toward an integrative framework. Journal of Environmental Psychology, 15(3), 169-182.
- Lee, I. M., Shiroma, I. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., Katzmarzyk, P. T., & Lancet Physical Activity Series Working Group. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: an analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
- Leon, A. S., Sanchez, A., & Price, V. (2005). Role of physical activity in the prevention and control of hypertension. Hypertension, 46(6), 1438-1447.
- Li, Q. (2010). Effect of forest bathing trips on human immune function. Environmental Health and Preventive Medicine, 15(1), 9-17.
- Minor, M. A., Hewett, J. E., Webel, J. R., Zuke, R. M., & Malzahn, D. E. (1989). Efficacy of physical conditioning with aerobic exercise in rheumatoid arthritis. Arthritis & Rheumatism, 32(11), 1396-1405.
- Miyai, N., Shinsaku, F., Hiroshi, T., Noriyuki, S., & Yutaka, S. (2000). Effect of walking on blood pressure in elderly people. Hypertension Research, 23(2), 163-169.
- Moore, S. C., Patel, A. V., Matthews, C. E., Berrington de Gonzalez, L., Park, Y., Katki, H. A., … & Althoff, T. (2012). Leisure time physical activity of moderate to vigorous intensity and mortality: a large pooled cohort analysis. PLoS Medicine, 9(11), e1001335.
- Nieman, D. C. (2000). Immune response to heavy exertion. Journal of Applied Physiology, 88(4), 1475-1482.
- Paluch, A. E., Bajwa, R., Bassett, D. R., … & Kraus, W. E. (2022). Steps per day and all-cause mortality: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. The Lancet Public Health, 7(6), e421-e429.
- Park, B. J., Tsunetsugu, Y., Koga, T., & Sato, M. (2010). The physiological effects of Shinrin-yoku (taking in the forest atmosphere or forest bathing): evidence from field experiments in 24 forests across Japan. Environmental Health and Preventive Medicine, 15(1), 18-26.
- Puetz, T. W., Flowers, S. S., & O’Connor, P. J. (2008). A randomized controlled trial of the effect of walking on fatigue in sedentary women. Psychosomatic Medicine, 70(4), 488-493.
- Shumway-Cook, A., Gruber, W., Baldwin, M., & Liao, S. (1997). The effect of balance training on functional mobility and falls in older adults. Journal of Gerontology: Biological Sciences, 52(4), M232-M239.
- Wallace, B. A., & Cumming, S. P. (2000). Bone density in elite female long-distance runners. Medicine & Science in Sports & Exercise, 32(11), 1877-1882.
- Youngstedt, S. D. (2005). Effects of exercise on sleep. Clinics in Sports Medicine, 24(2), 355-365.