ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Forbrenning når man går

Gåing er menneskets mest fundamentale bevegelse, men også et av våre kraftigste verktøy for helse og vektkontroll. La oss utforske den overraskende vitenskapen bak forbrenningen i hvert skritt.

Mer enn bare skritt: hva er egentlig forbrenning?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

I en tid der avanserte treningsformer og kompliserte dietter dominerer mediebildet, er det lett å overse den enkleste, mest tilgjengelige og mest fundamentale formen for fysisk aktivitet: å gå. Mange avfeier det som “bare en gåtur”, en aktivitet forbeholdt de som ikke “trener på ordentlig”. Men denne holdningen er bygget på en grov undervurdering av den komplekse og betydelige fysiologiske prosessen som settes i gang for hvert eneste skritt vi tar. Å gå er ikke bare en måte å komme seg fra A til B på; det er en kraftfull motor for energiforbruk, en regulator for vår metabolske helse, og en medisin for vårt mentale velvære.

For å virkelig forstå hvor mange kalorier du forbrenner når du går, må vi først zoome ut og se på det store bildet av kroppens energiforbruk. Forbrenningen din er ikke en statisk enhet, men et dynamisk system sammensatt av flere komponenter som jobber sammen døgnet rundt.

Energiforbrukets fire komponenter: en oversikt over TDEE

Ditt totale daglige energiforbruk (TDEE – Total Daily Energy Expenditure) er summen av all energien du bruker i løpet av 24 timer. Det kan deles inn i fire hovedkategorier:

  1. Basalforbrenning (BMR – Basal Metabolic Rate): Dette er den største posten på energibudsjettet, og utgjør typisk 60-75% av ditt totale forbruk. BMR er energien kroppen din bruker i fullstendig hvile for å opprettholde livsviktige funksjoner som pust, sirkulasjon, organfunksjon og temperaturregulering. Den påvirkes av faktorer som alder, kjønn, kroppsvekt og muskelmasse.
  2. Matens termiske effekt (TEF – Thermic Effect of Food): Kroppen bruker energi på å fordøye, absorbere og prosessere maten du spiser. Denne prosessen utgjør rundt 10% av ditt daglige energiforbruk. Protein har en betydelig høyere TEF enn fett og karbohydrater.
  3. Treningsaktivitet (EAT – Exercise Activity Thermogenesis): Dette er energien du forbrenner under planlagt, strukturert trening, som en løpetur, en styrkeøkt eller en gruppetime. For de fleste utgjør dette en relativt liten del av det totale energiforbruket, ofte bare 5-10%, med mindre man er en eliteutøver.
  4. Ikke-treningsrelatert aktivitetstermogenese (NEAT – Non-Exercise Activity Thermogenesis): Dette er den skjulte helten i energiforbruket. NEAT omfatter all energien du bruker på fysisk aktivitet som ikke er formell trening. Det inkluderer alt fra å gå til jobben, ta trappene, rydde i huset, jobbe i hagen, til å fikle med en penn ved skrivebordet. For mange mennesker kan NEAT utgjøre en mye større del av det daglige energiforbruket enn selve treningsøkten.

Gåing kan falle inn under både EAT (hvis det er en planlagt treningsøkt) og NEAT (hvis det er en del av din daglige bevegelse). Å forstå kraften i å øke sin NEAT gjennom mer gåing i hverdagen, er en av de viktigste nøklene til langsiktig vektkontroll.

MET-verdien: en vitenskapelig målestokk for aktivitetens intensitet

For å kunne sammenligne energiforbruket ved ulike aktiviteter, bruker forskere en måleenhet kalt MET (Metabolic Equivalent of Task).

Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉

  • 1 MET er definert som energiforbruket i fullstendig hvile (tilsvarer din BMR).
  • En aktivitet med en MET-verdi på 3, betyr at du forbrenner tre ganger så mye energi som du gjør i hvile.

Gåing har ulike MET-verdier avhengig av hastighet og terreng, noe som gir oss en standardisert måte å beregne forbrenningen på:

  • Rolig gange (ca. 3 km/t): 2.0-2.5 METs
  • Moderat gange (ca. 5 km/t): 3.0-3.5 METs
  • Rask gange (ca. 6.5 km/t): 4.5-5.0 METs
  • Gåing i motbakke: 5.0-8.0+ METs

Disse verdiene er helt sentrale når vi skal regne ut det faktiske kaloriforbruket.

Drivstoffet under gåturen: kroppens bruk av fett og karbohydrater

Under en gåtur, som er en lav- til moderatintensiv aktivitet, er kroppens primære energikilde fett. Det aerobe energisystemet er dominerende, og det er svært effektivt på å omdanne lagret kroppsfett til brukbar energi (ATP). Dette er en av de store fordelene med gåing for de som ønsker å redusere kroppsfett.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Selv om en høyere prosentandel av energien kommer fra fett under gåing sammenlignet med høyintensiv løping, er det viktig å huske at det totale antallet kalorier som forbrennes per tidsenhet er lavere. Men fordi gåing er en aktivitet man kan holde på med lenge uten å bli utmattet, kan det totale energiforbruket over en lang tur bli svært betydelig.

Kalorikalkulator for å estimere kaloriforbruk når du går

SpurtCalorie lar deg raskt og enkelt estimere din forbrenning når du går, og gir deg et estimat over hvor mange kalorier du kan forbrenne når du går tur.

Legg inn din vekt, og velg Gå tur (lav intensitet) eller Gå tur (moderat intensitet) for å se hvor mange kalorier du kan forbrenne. Legg deretter inn hvor mange minutter gåturen tok.

Få en aktiv hverdag med Garmin Vivoactive!

Se vår anmeldelse her >>

Klar? Handle hos Milrab! 🛒

Gitt at du veier 65 kg og går tur med lav intensitet i 60 minutter, vil det tilsvare en forbrenning av kalorier på 228 kcal. Går du tur med moderat intensitet i 60 minutter, vil det tilsvare et kaloriforbruk på 260 kcal.

Relatert: SpurtCalorie

Hvor mange kalorier forbrenner man egentlig ved å gå?

Dette er kjernespørsmålet mange lurer på. Det finnes ikke ett enkelt svar, da forbrenningen er svært individuell og avhenger av en rekke faktorer.

Faktorene som bestemmer din personlige forbrenning

  1. Kroppsvekt: Dette er den viktigste faktoren. En tyngre person må bruke mer energi for å flytte kroppen sin enn en lettere person. En person på 100 kg vil forbrenne betydelig flere kalorier enn en person på 60 kg, selv om de går nøyaktig samme tur i samme hastighet.
  2. Gåhastighet: Jo fortere du går, jo høyere blir intensiteten (høyere MET-verdi), og jo flere kalorier forbrenner du per minutt. Å øke farten fra 4 km/t til 6 km/t kan nesten doble energiforbruket.
  3. Terreng og helning: Å gå i motbakke er en av de mest effektive måtene å øke forbrenningen på. Du jobber mot tyngdekraften, noe som krever en dramatisk økning i muskelarbeid og energiforbruk. Å gå på ujevnt underlag, som en skogssti, krever også mer energi enn å gå på flat asfalt, da små stabiliseringsmuskler må jobbe hardere.
  4. Varighet: Ganske enkelt: jo lenger du går, jo flere kalorier forbrenner du totalt.
  5. Individuelle faktorer: Alder, kjønn, muskelmasse og generell kondisjon kan også spille en liten rolle i den nøyaktige forbrenningen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

En praktisk formel for å estimere forbrenningen

Selv om online kalkulatorer er enkle å bruke, kan det være nyttig å forstå den grunnleggende formelen som ligger bak. En vanlig og anerkjent formel bruker MET-verdien:

Kaloriforbruk per minutt = (MET-verdi × 3.5 × kroppsvekt i kg) / 200

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Nysgjerrig på Garmin Forerunner? 🤔

Vår test gir deg svarene! 

Klar for kjøp? Se Milrab-pris her!

La oss ta et eksempel: En person på 80 kg som går en tur med moderat hastighet (ca. 5 km/t), en aktivitet med en MET-verdi på ca. 3.5.

  • Forbrenning per minutt = (3.5 METs × 3.5 × 80 kg) / 200 = 980 / 200 = 4.9 kcal per minutt.
  • Forbrenning på en 60-minutters tur = 4.9 kcal/min × 60 min = 294 kcal.

Hvis den samme personen øker farten til rask gange (ca. 6.5 km/t, MET-verdi på 5.0):

  • Forbrenning per minutt = (5.0 METs × 3.5 × 80 kg) / 200 = 1400 / 200 = 7.0 kcal per minutt.
  • Forbrenning på en 60-minutters tur = 7.0 kcal/min × 60 min = 420 kcal.

Dette illustrerer tydelig hvordan en økning i hastighet markant øker energiforbruket.

Tabeller og eksempler: fra rolig spasertur til rask gange

For å gi et mer visuelt bilde, her er et estimat av kaloriforbruk for en 30-minutters gåtur for personer med ulik kroppsvekt og ved ulik intensitet.

KroppsvektRolig gange (~4 km/t)Moderat gange (~5 km/t)Rask gange (~6.5 km/t)
60 kg~90 kcal~110 kcal~160 kcal
75 kg~110 kcal~140 kcal~200 kcal
90 kg~135 kcal~165 kcal~240 kcal
105 kg~155 kcal~195 kcal~280 kcal

Disse tallene er estimater og vil variere basert på individuelle faktorer.

NEAT: den undervurderte superkraften for økt forbrenning

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!

Mens mange er opptatt av kaloriene de brenner under en 30-minutters planlagt gåtur, overser de den enorme kraften som ligger i å øke sin generelle hverdagsaktivitet. Det er her NEAT kommer inn i bildet.

Hva er non-exercise activity thermogenesis (NEAT)?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Som nevnt er NEAT energiforbruket fra all fysisk aktivitet som ikke er formell trening. Det er summen av tusenvis av små bevegelser gjennom dagen. Forskjellen i NEAT mellom individer er enorm og er en av hovedårsakene til at noen kan “spise hva de vil uten å legge på seg”, mens andre legger på seg bare de ser på en kake. Forskjellen ligger ikke nødvendigvis i en “rask” eller “treg” forbrenning (BMR), men i hvor mye de ubevisst beveger seg gjennom dagen. En person med en aktiv jobb og en generelt rastløs natur kan forbrenne mange hundre, og i noen tilfeller over tusen, flere kalorier per dag gjennom NEAT enn en person med en stillesittende kontorjobb.

Hvorfor din daglige bevegelse kan være viktigere enn treningsøkten

Tenk på det slik: en 30-minutters gåtur forbrenner kanskje 150 kcal. Men ved å gjøre små endringer som øker din NEAT gjennom hele dagen, kan du enkelt øke ditt totale energiforbruk med 300-500 kcal eller mer. Det er her gåing viser sitt sanne potensial, ikke bare som en treningsform, men som en integrert del av en aktiv livsstil. Målet er ikke bare å gå én tur om dagen, men å redusere den totale stillesittende tiden og øke den generelle bevegelsen.

Praktiske strategier for å dramatisk øke din NEAT gjennom gåing

  • Innfør en morgen- eller kveldstur: Start eller avslutt dagen med en 15-20 minutters tur.
  • Gå til/fra jobb: Hvis mulig, gå hele eller deler av veien. Gå av bussen ett stopp tidligere. Parker bilen lenger unna inngangen.
  • “Walking meetings”: Bytt ut sittende møter med gående møter. Dette øker kreativiteten i tillegg til forbrenningen.
  • Lunsjpausetur: Bruk 20 minutter av lunsjpausen til en rask tur utendørs. Det vil også gi deg mer energi for andre halvdel av arbeidsdagen.
  • Ta trappene: Alltid.
  • “Pomodoro-gåing”: For hver 25-50 minutter med stillesittende arbeid, reis deg og gå i 5 minutter.
  • Sosial gåing: Bytt ut kafé-treffet med et gå-treff med en venn.
  • Gå mens du snakker i telefonen: Unngå å sette deg ned under telefonsamtaler.

Ved å implementere flere av disse strategiene, kan du enkelt legge til 5000-7000 ekstra skritt og et betydelig høyere energiforbruk i din daglige rutine, uten at det føles som formell trening.

Strategier for å maksimere forbrenningen på din gåtur: en verktøykasse

Hvis du ønsker å gjøre den planlagte gåturen din om til en mer potent treningsøkt, finnes det en rekke effektive strategier for å øke intensiteten og energiforbruket.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Strategi 1: øk hastigheten – fra rusling til rask gange

Den enkleste måten å øke forbrenningen på er å gå fortere. Rask gange, eller “power walking”, innebærer å holde et tempo der du blir andpusten, men fortsatt kan snakke i korte setninger. Fokuser på å bruke armene aktivt (bøyde i ca. 90 grader) for å drive deg fremover. Å øke farten fra en rolig 4 km/t til en rask 7 km/t kan mer enn doble kaloriforbruket per minutt.

Strategi 2: inkorporer motbakker – naturens egen motstandstrening

Å gå i motbakke er en av de mest effektive måtene å skru opp intensiteten på. Det er en kombinasjon av kondisjons- og styrketrening. Du jobber mot tyngdekraften, noe som legger en betydelig belastning på muskulaturen i setet, hamstrings og legger. Forbrenningen øker dramatisk. Du kan enten finne en kupert runde som du går, eller du kan bruke en tredemølle og justere stigningen (incline). Å gå med en stigning på 5-10% på tredemølla kan øke forbrenningen med 50-100% sammenlignet med å gå på flatmark.

Strategi 3: bruk staver (nordic walking) – å engasjere overkroppen

Nordic walking, eller stavgang, er en teknikk der man bruker spesialdesignede staver for å engasjere overkroppen aktivt i gåbevegelsen. Ved å bruke armer, skuldre og ryggmuskler i tillegg til beina, øker du den totale muskelmassen som er i arbeid. Forskning viser at stavgang kan øke kaloriforbruket med 20-45% sammenlignet med vanlig gange i samme hastighet, uten at den opplevde anstrengelsen nødvendigvis øker like mye.

Strategi 4: legg inn vekt – bruk av vektvest

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Å øke den totale vekten du må flytte, øker energiforbruket. Den tryggeste og mest effektive måten å gjøre dette på er ved å bruke en vektvest. En vektvest fordeler den ekstra vekten jevnt over overkroppen. Start med en lett vekt (f.eks. 5-10% av din kroppsvekt) og øk gradvis. Dette vil gjøre hver eneste bakke og hvert eneste skritt mer krevende. Unngå å bruke vekter på ankler eller i hendene, da dette kan endre gangmønsteret ditt på en uheldig måte og øke risikoen for skader.

Strategi 5: varier terrenget – fra asfalt til skogssti

Å gå på et mykt og ujevnt underlag som en skogssti, sand eller snø, er mer krevende enn å gå på flat asfalt. Kroppen må bruke flere små stabiliseringsmuskler i føttene, anklene og hoftene for å opprettholde balansen, noe som øker energiforbruket. I tillegg er det mer skånsomt for leddene.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Strategi 6: gå-intervaller – å leke med farten

Du trenger ikke å løpe for å trene intervaller. Gå-intervaller er en fin måte å øke intensiteten og den totale forbrenningen på, uten den høye støtbelastningen fra løping.

  • Eksempel:
    • 5-10 minutter rolig oppvarming.
    • 2 minutter med så rask gange du klarer.
    • 2 minutter med rolig gange.
    • Gjenta denne syklusen 5-8 ganger.
    • Avslutt med 5-10 minutter rolig nedkjøling.

Relatert: Hvor mange kalorier er 10000 skritt?

Utover forbrenning: de helhetlige helsefordelene ved å gå

Å kun fokusere på kaloriforbrenning er å overse de kanskje viktigste fordelene ved en daglig gåtur. Gåing er en helhetlig medisin for kropp og sinn.

Mental helse: stressreduksjon, kreativitet og humør

Den rytmiske, bilaterale bevegelsen av å gå har en beroligende effekt på nervesystemet. Det kan redusere nivåene av stresshormonet kortisol og øke frigjøringen av endorfiner. Mange opplever at en gåtur, spesielt i naturen, er en effektiv måte å klarne tankene, redusere grubling og finne kreative løsninger på problemer.

Hjerte- og karhelse: senket blodtrykk og kolesterol

Regelmessig rask gange er en veldokumentert metode for å forbedre hjertehelsen. Det styrker hjertemuskelen, gjør blodårene mer elastiske, senker hvilepulsen, reduserer høyt blodtrykk og kan forbedre balansen mellom det “gode” (HDL) og det “dårlige” (LDL) kolesterolet.

Skjelett- og leddhelse: skånsom styrking

Gåing er en vektbærende aktivitet, noe som betyr at den stimulerer til vedlikehold og oppbygging av benmasse og dermed forebygger benskjørhet. Samtidig er støtbelastningen betydelig lavere enn ved løping, noe som gjør det til en svært skånsom aktivitet for leddene, selv for personer med artrose. Bevegelsen bidrar til å “smøre” leddene ved å stimulere produksjonen av leddvæske.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Blodsukkerregulering og redusert risiko for livsstilssykdommer

En kort gåtur etter et måltid kan ha en betydelig positiv effekt på blodsukkerkontrollen ved å hjelpe musklene med å ta opp glukose fra blodet. Regelmessig fysisk aktivitet som gåing er en av de viktigste faktorene for å forebygge type 2-diabetes, metabolsk syndrom og visse typer kreft.

Å bygge en vane: et praktisk program for å komme i gang

Den største utfordringen er ofte ikke selve gåingen, men å etablere en varig vane.

Målet om 10 000 skritt: myte, motivasjon eller begge deler?

Målet om 10 000 skritt om dagen er ikke et vitenskapelig fastsatt magisk tall, men stammer fra en japansk markedsføringskampanje for en skritteller på 1960-tallet. Likevel har det vist seg å være et ekstremt effektivt og motiverende mål for folk flest. Nyere forskning viser at helsegevinstene øker betydelig opp mot ca. 7500-8000 skritt om dagen, og flater deretter noe ut. Uansett er 10 000 skritt et utmerket mål som sikrer at du får et høyt nivå av daglig aktivitet. Bruk det som et motiverende verktøy, men ikke se på det som en absolutt regel. Hvert skritt teller.

Et 8-ukers progressivt gå-program for nybegynnere

  • Mål: Bygge en vane med regelmessig gåing og gradvis øke varigheten.
  • Fokus: Konsistens fremfor intensitet.
  • Uke 1-2: Gå 15-20 minutter, 3-4 dager i uken.
  • Uke 3-4: Gå 25-30 minutter, 4-5 dager i uken.
  • Uke 5-6: Gå 35-40 minutter, 4-5 dager i uken. Introduser en litt lengre tur (ca. 60 min) i helgen.
  • Uke 7-8: Gå 45 minutter, 4-5 dager i uken. Prøv å øke tempoet på en av de kortere turene.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Eksempler på gå-økter for ulike mål

  • Fettforbrennings-turen: En lengre tur på 60-90 minutter i jevnt, moderat tempo (RPE 4-5).
  • Kondisjons-turen: En 45-minutters tur som inkluderer en kupert runde eller en planlagt intervalløkt (se over).
  • Den mindfulle turen: En 20-minutters tur i rolig tempo i naturen, der du legger bort telefonen og fokuserer på pusten og sanseinntrykkene.

Praktiske hensyn: utstyr, teknikk og sikkerhet

Sko: din viktigste investering

Du trenger ikke dyrt utstyr for å gå, men et par gode sko er en fornuftig investering. Velg sko som er designet for gåing eller løping, med god demping og støtte. Sørg for at de er store nok (ca. en tommelbredde med plass foran tærne).

Riktig gå-teknikk for effektivitet og skadeforebygging

  • Holdning: Se rett frem, ikke ned. Hold skuldrene avslappet og trukket lett tilbake. Unngå å krumme ryggen.
  • Armbruk: Bøy armene i ca. 90 grader og la dem pendle naturlig fra skuldrene, ikke fra albuene.
  • Fotavvikling: Land på hælen og rull gjennom foten til du sparker fra med tåballen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Sikkerhetstips for gåturer utendørs

  • Vær synlig: Bruk refleks eller lyse klær, spesielt i mørketiden.
  • Vær oppmerksom: Unngå å bruke hodetelefoner med for høyt volum, slik at du hører trafikk og omgivelsene.
  • Informer noen: Fortell noen hvor du går, spesielt hvis du går alene i et øde område.

Konklusjon

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Forbrenningen du oppnår ved å gå er et resultat av en kompleks, men forståelig, interaksjon mellom din kroppsvekt, fart og terrenget du navigerer i. Men å redusere gåing til kun et verktøy for kaloriforbrenning, er å overse dens sanne, transformative kraft. Det er en inngangsport til en mer aktiv livsstil, en medisin for sinnet, en beskytter av hjertet og et bolverk mot aldersrelatert forfall. Ved å omfavne gåingen, ikke som en triviell nødvendighet, men som en fundamental og potent form for bevegelse, investerer du i den mest verdifulle ressursen du har: din egen helse og vitalitet, ett skritt av gangen.

Referanser

  1. Ainsworth, B. E., Haskell, W. L., Herrmann, S. D., Meckes, N., Bassett Jr, D. R., Tudor-Locke, C., … & Leon, A. S. (2011). 2011 Compendium of Physical Activities: a second update of codes and MET values. Medicine and Science in Sports and Exercise, 43(8), 1575–1581.
  2. Brooks, G. A. (2018). The science and translation of lactate shuttle theory. Cell Metabolism, 27(4), 757-785.
  3. Church, T. S., Thomas, D. M., Tudor-Locke, C., Katzmarzyk, P. T., Earnest, C. P., Rodarte, R. Q., … & Blair, S. N. (2011). Trends over 5 decades in U.S. occupation-related physical activity and their associations with obesity. PloS one, 6(5), e19657.
  4. Hall, K. D., Heymsfield, S. B., Kemnitz, J. W., Klein, S., Schoeller, D. A., & Speakman, J. R. (2012). Energy balance and its components: origins and measurement. The lancet, 379(9818), 826-837.
  5. I-Min, L., Shiroma, E. J., Kamada, M., Sesso, H. D., & Lee, I. M. (2019). Association of step volume and intensity with all-cause mortality in older women. JAMA Internal Medicine, 179(8), 1105–1112.
  6. Levine, J. A. (2002). Non-exercise activity thermogenesis (NEAT). Best Practice & Research Clinical Endocrinology & Metabolism, 16(4), 679–702.
  7. Morris, J. N., & Hardman, A. E. (1997). Walking to health. Sports Medicine, 23(5), 306–332.
  8. Penedo, F. J., & Dahn, J. R. (2005). Exercise and well-being: a review of mental and physical health benefits associated with physical activity. Current Opinion in Psychiatry, 18(2), 189-193.
  9. Warburton, D. E., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. (2006). Health benefits of physical activity: the evidence. Canadian Medical Association Journal, 174(6), 801–809.

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar

Close the CTA