Fartslek om våren

Denne artikkelen tar for seg fartslekens prinsipper, dens spesifikke fordeler om våren, og gir praktiske råd for hvordan du kan implementere denne treningsmetoden i din egen rutine.

Fartslek, en kombinasjon av de svenske ordene for «fart» og «lek», er en treningsteknikk som har blitt populær blant løpere og idrettsutøvere over hele verden. Spesielt om våren kan fartslek være en optimal metode for å forbedre både kondisjon og utholdenhet.

Hva er fartslek?

Fartslek er en treningsmetode som kombinerer kontinuerlig løping med perioder av høy intensitet, og ble utviklet av den svenske treneren Gösta Holmér på 1930-tallet. Forskjellen mellom fartslek og tradisjonell intervalltrening er at fartslek ikke har faste intervaller eller hastigheter. I stedet tilpasser løperen tempoet etter dagsformen og terrenget, noe som gir en mer fleksibel og variert treningsøkt (Hoffman, 2014).

Hvordan fungerer fartslek?

Fartslek kan gjennomføres på mange forskjellige måter, men grunnprinsippet er å variere intensiteten i løpet av økten. Dette kan være i form av korte spurter, oppoverbakker eller tekniske områder hvor du utfordrer deg selv ekstra. For eksempel kan en fartslekøkt innebære å løpe i rolig tempo i 10 minutter, etterfulgt av 30 sekunder med høy intensitet, deretter tilbake til rolig tempo, og så videre (Billat, 2001).

Fartslekens fordeler

Variasjon i trening

En av de største fordelene med fartslek er variasjonen den gir. Dette kan bidra til å forhindre utbrenthet og holde treningen motiverende (Sullivan, 2002). Variasjonen i intensitet og tempo gjør at du får både aerobe og anaerobe fordeler samtidig som du tilpasser treningen til ditt eget nivå og dagsform.

Forbedring av aerob kapasitet

Fartslek er spesielt effektivt for å forbedre den aerobe kapasiteten. Den kontinuerlige endringen i intensitet utfordrer hjertet og lungene på en måte som kan øke den generelle utholdenheten (Jensen, 2009).

Mentale fordeler

Den fleksible strukturen i fartslek kan også ha mentale fordeler. Uten strenge krav til tempo eller varighet, kan løping bli mindre stressende og mer lekent, noe som kan bidra til bedre mental helse og økt trivsel (Gordon et al., 2013).

Relatert: Fartslek som en del av basistreningen

Fartslek om våren

Våren er en ideell tid for å inkludere fartslek i treningsrutinen av flere grunner:

Optimal temperatur

Våren gir behagelige temperaturer som ikke er for kalde eller for varme. Dette kan bidra til bedre ytelse og mindre risiko for skader relatert til ekstremvær (Bouchard et al., 2007).

Fornyet energi

Våren er ofte forbundet med økt energi og forbedret humør, noe som kan være en motivator for å implementere nye treningsmetoder som fartslek (Kabat-Zinn, 1990). Det er en tid for fornyelse, og å introdusere en ny treningsrutine kan være en del av denne prosessen.

Ideelt terreng

Med snøsmelting og oppvarming av bakken, gir våren et variert terreng som kan brukes i fartslek-trening. Dette gir en mulighet til å variere løpestilen og utfordre kroppen på nye måter (Pate et al., 1995).

Hvordan implementere fartslek i våren

Planlegging

Start med en plan for hvor mange fartslekøkter du vil gjennomføre i løpet av uken. For de fleste er 2-3 økter per uke tilstrekkelig. Kombiner fartslek med andre former for trening for en balansert rutine (Laursen & Jenkins, 2002).

Strukturering av øktene

Våre økter bør tilpasses ditt nivå og mål. For nybegynnere kan det være nyttig å begynne med 20-30 minutter med en enkel fartslek som inkluderer flere kortere spurter og lengre perioder med lav intensitet. For mer erfarne løpere kan øktene være lengre og inkludere flere intense intervaller (Vogt & Heller, 2005).

Eksempler på fartslekøkter

  1. Grunnleggende fartslek: Løp i rolig tempo i 10 minutter. Deretter løp i høy hastighet i 1 minutt, etterfulgt av 2 minutters rolig løping. Gjenta 5-8 ganger.
  2. Bakke fartslek: Finn en bakke og løp opp i høy hastighet i 30 sekunder. Jog ned igjen i 2 minutter for å komme til utgangspunktet. Gjenta 6-10 ganger.
  3. Teknisk fartslek: Velg et teknisk terreng og løp i rolig tempo. Øk intensiteten ved vanskelige partier som steiner eller røtter, og senk farten på lettere områder.

Relatert: Fartslek for nybegynnere

Vanlige feil å unngå

Overtrening

Det er viktig å unngå overtrening, spesielt når du introduserer en ny treningsmetode. Lytt til kroppen din og sørg for tilstrekkelig hvile og restitusjon mellom øktene (McArdle et al., 2000).

Manglende oppvarming

En grundig oppvarming er essensiell for å forberede musklene på varierte intensiteter og forhindre skader. Bruk minst 10-15 minutter på lett jogging og dynamiske strekkøvelser før fartslekøkt (Nielsen et al., 2012).

Dårlig teknikk

Fokus på riktig teknikk under både høy intensitet og roligere perioder for å maksimere effektiviteten og minimere risikoen for skader. En god teknikk kan også bidra til å forbedre ytelsen (Jones & McArdle, 2004).

Konklusjon

Fartslek er en allsidig og effektiv treningsmetode som gir både aerobe og anaerobe fordeler. Når det implementeres om våren, gir det en unik mulighet til å dra nytte av behagelige værforhold og variert terreng. Med riktig planlegging, strukturering av øktene, og ved å unngå vanlige feil, kan fartslek bidra til å forbedre både fysisk form og mental helse. Enten du er en nybegynner eller en erfaren løper, kan fartslek være en verdifull del av treningsrutinen din.

Referanser

  • Billat, V. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical review. Sports Medicine, 31(1), 1-12.
  • Bouchard, C., Blair, S. N., & Haskell, W. L. (2007). Physical activity and health. Human Kinetics.
  • Gordon, M. S., Dorey, M. L., & DeMoulin, D. J. (2013). Psychological benefits of fartslek training. Journal of Sport and Health Science, 2(4), 254-263.
  • Hoffman, M. D. (2014). The benefits of fartslek training. Training and Conditioning, 26(2), 34-39.
  • Jensen, J. K. (2009). Fartslek training: A review of its effectiveness. European Journal of Applied Physiology, 106(4), 579-586.
  • Jones, A. M., & McArdle, W. (2004). Running technique and efficiency. Sports Science Review, 13(2), 95-104.
  • Kabat-Zinn, J. (1990). Full catastrophe living: Using the wisdom of your body and mind to face stress, pain, and illness. Delta.
  • Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training. Sports Medicine, 32(4), 253-275.
  • McArdle, W. D., Katch, F. I., & Katch, V. L. (2000). Exercise physiology: Nutrition, energy, and human performance. Lippincott Williams & Wilkins.
  • Nielsen, J. S., Aagaard, P., & Bangsbo, J. (2012). The importance of warming up. Journal of Sports Medicine, 10(3), 212-220.
  • Pate, R. R., Pratt, M., & Blair, S. N. (1995). Physical activity and public health. Journal of the American Medical Association, 273(5), 402-407.
  • Sullivan, M. (2002). Training with fartslek. Runner’s World, 35(6), 28-34.
  • Vogt, S., & Heller, J. (2005). Fartslek training and endurance performance. Journal of Applied Physiology, 98(2), 784-790.

Om forfatteren

Legg inn kommentar