Denne artikkelen går i dybden på farene ved lavt blodtrykk og ser nærmere på årsaker, symptomer, komplikasjoner og forebyggende tiltak.
Lavt blodtrykk, eller hypotensjon som det ofte kalles i medisinske sammenhenger, er et fenomen mange opplever i varierende grad. Noen kan ha et konstant lavere blodtrykksnivå uten nevneverdige plager, mens andre merker fysiske symptomer som svimmelhet, kvalme og ørhet. Denne artikkelen går i dybden på farene ved lavt blodtrykk og ser nærmere på årsaker, symptomer, komplikasjoner og forebyggende tiltak. Målet er å tilby et samlet og nyansert bilde av hvorfor lavt blodtrykk kan være en helserisiko, og hva man kan gjøre for å redusere eventuelle negative følger.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Lavt blodtrykk defineres gjerne som et systolisk blodtrykk (det øverste tallet ved blodtrykksmåling) under 90 mmHg, eller et diastolisk blodtrykk (det nederste tallet) under 60 mmHg (Mayo Clinic, 2021). De eksakte grensene for hva som regnes som «lavt blodtrykk» kan imidlertid variere fra person til person, da det finnes individuelle forskjeller i hva som er et normalt blodtrykksnivå. Like fullt finnes det dokumenterte farer forbundet med å ha et vedvarende lavt blodtrykk – særlig om det ledsages av symptomer som påvirker livskvaliteten og helsetilstanden.
Hva er lavt blodtrykk?
Blodtrykket består av to mål: det systoliske trykket (det høyeste tallet, som måles når hjertet trekker seg sammen) og det diastoliske trykket (det laveste tallet, som måles når hjertet slapper av mellom slagene). Når blodtrykket er for lavt, kan det hindre tilstrekkelig blod- og oksygentilførsel til kroppens organer.
Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg), og et «ideelt» blodtrykk for en voksen regnes ofte for å være rundt 120/80 mmHg (Helsedirektoratet, 2020). Mens mange bekymrer seg for høyt blodtrykk fordi det er forbundet med risiko for hjerte- og karsykdommer, er det viktig å være oppmerksom på at også lavt blodtrykk kan ha uheldige virkninger dersom det blir for lavt eller fører til plager.
Årsaker til lavt blodtrykk
Det finnes mange faktorer som kan bidra til utvikling av lavt blodtrykk, og ofte er det en kombinasjon av flere forhold som spiller inn. For å forstå farene ved lavt blodtrykk, er det viktig å vite hvilke utløsende årsaker som finnes.
Dehydrering
Væskebalansen i kroppen er tett knyttet til blodtrykket. Når man mister mye væske gjennom svette, diaré eller oppkast, kan det føre til lavt blodtrykk på grunn av redusert blodvolum (Lid, Malm & Austad, 2021). Ved dehydrering kan blodårene trekke seg sammen for å kompensere, men denne prosessen kan ikke fortsette ubegrenset. Vedvarende redusert blodvolum over tid kan gi kronisk lavt blodtrykk og potensielt føre til organsvikt om situasjonen er alvorlig og forblir ubehandlet.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Hormonelle endringer
Hormonell ubalanse, spesielt i det autonome nervesystemet eller i binyrene, kan føre til blodtrykksendringer. For eksempel kan en forstyrrelse i binyrene, slik som Addisons sykdom (primær binyrebarksvikt), redusere produksjonen av hormonene aldosteron og kortisol. Disse hormonene spiller en viktig rolle i å regulere natrium-, kalium- og væskebalansen i kroppen, noe som direkte påvirker blodtrykksnivået (Walker, 2017).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Andre vanlige årsaker
- Medikamenter: Visse typer medisiner, som vanndrivende legemidler (diuretika) eller blodtrykksmedisin, kan senke blodtrykket for mye.
- Hjerteproblemer: Uregelmessig hjerterytme, hjerteinfarkt eller svekket hjertepumpefunksjon kan hindre hjertet i å opprettholde et stabilt blodtrykk (Mayo Clinic, 2021).
- Nevrologiske lidelser: Sykdommer i det autonome nervesystemet, som Parkinsons sykdom, kan medføre problemer med blodtrykksreguleringen (Lid, Malm & Austad, 2021).
Fysiske konsekvenser av lavt blodtrykk
Et av de mest åpenbare tegnene på lavt blodtrykk er svimmelhet. Likevel kan hypotensjon gi en rekke andre konsekvenser som ikke alltid er like åpenbare. Mange av disse konsekvensene er relatert til at kroppens organer og vev ikke får nok oksygen og næring.
Svimmelhet og fallfare
Når blodtrykket er for lavt, reduseres blodtilførselen til hjernen. Dette kan manifestere seg som en brå og intens svimmelhetsfølelse, særlig når man reiser seg raskt opp fra sittende eller liggende stilling. En slik situasjon kan kalles ortostatisk hypotensjon og oppstår fordi kroppen ikke reagerer raskt nok med å øke blodtrykket for å motvirke tyngdekraften. Svimmelhet kan føre til fall, som igjen medfører risiko for skader, spesielt blant eldre (Helsedirektoratet, 2020).
Synsforstyrrelser
En annen mulig konsekvens av redusert blodtilførsel til hjernen er forbigående synsforstyrrelser eller «stjerner» i synsfeltet. Mange beskriver det som uklart syn eller tåkesyn når de reiser seg. Dette oppstår fordi øynene og synsnerven ikke får nok blod og oksygen. I utgangspunktet er dette ofte kortvarig og ufarlig, men i kombinasjon med svimmelhet og risiko for fall kan det være problematisk.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Utilstrekkelig blodtilførsel til organer
Dersom blodtrykket er vedvarende lavt, risikerer man at ulike organer i kroppen ikke får tilstrekkelig tilførsel av blod og oksygen. Når organer som hjerte, nyrer eller hjerne ikke får det oksygenet de trenger, kan det over tid utvikle seg funksjonssvikt. Dette er kanskje særlig kritisk for eldre eller personer med eksisterende sykdommer, der marginene for hva kroppen tåler, allerede er små (Lid, Malm & Austad, 2021).
Relatert; Grenseverdier for lavt blodtrykk
Kjente farer og komplikasjoner
Farene ved lavt blodtrykk kan være betydelige. Blant de vanligste formene for skade eller komplikasjon er fallskader, men det finnes også mer alvorlige aspekter.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Hjerteproblemer
Lavt blodtrykk kan i noen tilfeller indikere en underliggende hjertesykdom, særlig dersom hypotensjonen kommer plutselig og ledsages av symptomer som rask puls, brystsmerter eller åndenød (Mayo Clinic, 2021). Ved for eksempel hjertesvikt pumper ikke hjertet effektivt nok, og blodtrykket kan derfor bli farlig lavt. En slik situasjon utgjør en akutt risiko som krever medisinsk oppfølging.
Personer med kronisk hjertesvikt eller alvorlig hjerterytmeforstyrrelse kan derfor være mer utsatt for farene ved lavt blodtrykk enn befolkningen for øvrig (Helsedirektoratet, 2020).
Nyresvikt og organdysfunksjon
Nyrer er spesielt følsomme for endringer i blodtrykk, siden de er avhengige av en stabil blodstrøm for å filtrere avfallsstoffer og regulere væskebalansen i kroppen. Vedvarende lavt blodtrykk kan gi utilstrekkelig blodtilførsel til nyrene, noe som kan medføre permanent svekkelse av nyrefunksjonen. På samme måte kan også andre organer – som lever og hjernen – påvirkes over tid. Organer som ikke får tilstrekkelig oksygen og næring, kan svekkes eller i verste fall stenge ned (Walker, 2017).
Betydelig reduksjon i livskvalitet
For noen kan lavt blodtrykk gi daglige plager som svimmelhet, hodepine, trøtthet og en vedvarende følelse av utmattelse. Dette kan påvirke konsentrasjonsevnen, arbeidsevnen og den generelle livskvaliteten (Lid, Malm & Austad, 2021). Når man i tillegg må ta hensyn til fallfare, kan det begrense sosial deltakelse og fysisk aktivitet, noe som igjen kan føre til ytterligere helsesvekkelse på grunn av inaktivitet og isolasjon.
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
GARMIN
VIVOACTIVE 6
BODY BATTERY
Hvordan diagnostisere lavt blodtrykk
For å få bekreftet at et vedvarende lavt blodtrykk er årsaken til ubehag eller symptomer, er det nødvendig med en grundig medisinsk vurdering. Vanligvis starter dette med regelmessig måling av blodtrykket i ulike situasjoner og posisjoner (liggende, sittende og stående).
Måling av blodtrykk
Blodtrykket måles vanligvis ved hjelp av en mansjett rundt overarmen som fylles med luft, før luften slippes gradvis ut. Trykket i mansjetten måles elektronisk eller manuelt med et stetoskop. Helsepersonell vurderer verdiene og sammenligner dem med eventuelle symptomer eller bekymringer pasienten har (Helsedirektoratet, 2020).
Det kan være lurt å ta blodtrykksmålinger på ulike tidspunkter i løpet av dagen, fordi blodtrykket kan variere gjennom døgnet, og i forskjellige sammenhenger (for eksempel etter fysisk aktivitet eller et større måltid). Ved mistanke om ortostatisk hypotensjon kan helsepersonell be pasienten om å reise seg brått opp for å se hvor mye blodtrykket faller.
Kliniske tester
I tillegg til tradisjonell blodtrykksmåling kan helsepersonell utføre flere tester for å vurdere hjerte- og karsystemets respons på forskjellige belastninger. Noen vanlige tester inkluderer:
- EKG (elektrokardiogram): Registrerer hjertets elektriske aktivitet og kan avsløre rytmeforstyrrelser.
- Ekkokardiografi: Ultralyd av hjertet for å undersøke struktur og pumpefunksjon.
- Blodprøver: For å se etter hormonelle ubalanser, elektrolyttforstyrrelser eller anemi (lav blodprosent), som alle kan påvirke blodtrykket.
- Tilt-test: Pasienten festes til et bord som kan heves og senkes for å simulere endringer i kroppsposisjon og se hvordan blodtrykket reagerer (Mayo Clinic, 2021).
Behandling og forebygging
Når man skal behandle lavt blodtrykk, er det først og fremst viktig å finne og behandle den underliggende årsaken. For eksempel kan det være nødvendig å regulere medisinbruk eller justere kostholdet for å sikre tilstrekkelig inntak av natrium og væske. Det finnes også flere livsstilsendringer som kan bidra til å holde blodtrykket på et mer stabilt nivå.
Endringer i kosthold
For noen vil et økt inntak av salt (natrium) kunne hjelpe på blodtrykksnivået, da natrium binder vann i kroppen og dermed kan øke blodvolumet. Men her er det viktig å være forsiktig, ettersom for mye salt kan føre til andre helseproblemer som høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer (Helsedirektoratet, 2020). Det anbefales derfor at man rådfører seg med helsepersonell før man gjør store endringer i saltinntaket.
Et balansert kosthold med rikelig grønnsaker, frukt, fullkornsprodukter og proteinkilder av høy kvalitet bidrar til god allmenntilstand. Jevn tilførsel av næringsstoffer gjennom dagen kan dessuten virke stabiliserende på blodtrykket for personer som opplever lavt blodtrykk (Walker, 2017).
Hydrering
Mange som opplever lavt blodtrykk, vil ha nytte av å øke væskeinntaket, særlig vann. Nok væske gjennom dagen bidrar til et større blodvolum og kan dermed avhjelpe de verste symptomene på hypotensjon. Dette er særlig viktig i varmt klima, ved trening eller ved sykdom som fører til tap av væske (Lid, Malm & Austad, 2021).
For noen kan koffeinholdige drikker som kaffe og te midlertidig øke blodtrykket. Dette bør imidlertid ikke være en fast strategi for å regulere blodtrykk, siden det kan føre til svingninger og eventuelle bivirkninger knyttet til stort koffeininntak, som uro, hjertebank og dårlig søvnkvalitet.
Fysiske tiltak og trening
Regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å stabilisere blodtrykket ved å bedre hjertefunksjonen og øke sirkulasjonen. Samtidig er det viktig å finne en treningsform som ikke gjør at blodtrykket faller raskt, eller som skaper overdreven belastning. Aktiviteter som yoga, pilates, svømming eller lett styrketrening kan være gode alternativer (Mayo Clinic, 2021).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Dersom svimmelhet eller ørhet oppstår under trening, bør man avbryte aktiviteten og finne rolig hvileposisjon. For personer med ortostatisk hypotensjon kan det være nyttig å reise seg gradvis fra sittende eller liggende stilling og unngå raske endringer i kroppsstilling.
Relatert: Symptomer på høyt blodtrykk
Når bør man oppsøke lege?
Lavt blodtrykk uten symptomer er sjelden farlig. Likevel bør man være oppmerksom på at plutselig eller vedvarende lavt blodtrykk med påfølgende symptomer kan være tegn på underliggende problemer, som hjertesykdom, anemi eller hormonelle forstyrrelser (Walker, 2017).
Symptomer du bør ta på alvor
- Vedvarende svimmelhet eller ørhet: Dersom dette går utover daglig funksjon og livskvalitet.
- Besvimelse: I kombinasjon med lavt blodtrykk kan det indikere alvorlige hjerte- eller nevrologiske lidelser.
- Rask puls, brystsmerter eller åndenød: Dette kan være tegn på hjerteproblemer som krever akutt hjelp.
- Redusert allmenntilstand over tid: Konstant tretthet, nedsatt appetitt eller forvirring kan peke i retning av kroniske tilstander knyttet til lavt blodtrykk (Lid, Malm & Austad, 2021).
Å rådføre seg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell er særlig viktig for eldre, da risikoen for fallskader og komplikasjoner øker med alderen. I tillegg er det viktig for alle med eksisterende hjerte- og karsykdommer, nyresykdommer eller andre kroniske lidelser å holde et øye med blodtrykket og søke medisinsk råd ved uvanlige endringer.
Avsluttende betraktninger
Lavt blodtrykk er på mange måter en usynlig tilstand som kan skape store utfordringer for dem som rammes. I mange tilfeller er lavt blodtrykk ufarlig og kan til og med være et tegn på god fysisk form. Men når hypotensjonen blir for kraftig, eller når den fører til hyppig svimmelhet, utmattelse og andre symptomer, kan det få alvorlige konsekvenser.
Farene ved lavt blodtrykk handler ikke minst om risiko for fallskader, ulykker og redusert organfunksjon. Mens noen opplever at enkle endringer i kosthold og vanninntak er nok for å holde blodtrykket i sjakk, kan andre trenge medisinsk oppfølging og mer omfattende behandlingstiltak. Med riktig informasjon og god oppfølging fra helsepersonell kan de fleste med lavt blodtrykk leve et godt og aktivt liv, uten større begrensninger.
Oppsummert er det viktig å ta alle symptomer på alvor, særlig dersom lavt blodtrykk oppstår plutselig eller i kombinasjon med andre faresignaler som brystsmerter og besvimelse. Både diagnostisering og behandling bør tilpasses individuelt, avhengig av årsakene bak hypotensjonen. For mange mennesker vil en kombinasjon av riktig kosthold, tilstrekkelig hydrering og en passelig dose fysisk aktivitet være nok for å unngå komplikasjoner. Når lavt blodtrykk går utover hverdagen, er det imidlertid avgjørende å ha tett dialog med lege for å utelukke underliggende sykdommer og finne frem til egnede løsninger.
I et samfunn hvor fokuset ofte rettes mot farene ved høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, er det viktig å huske at lavt blodtrykk også kan utgjøre en betydelig helseutfordring. Ved å være klar over de vanligste årsakene, symptomene og farene, kan man sette inn nødvendige tiltak på et tidlig stadium og forhindre mer alvorlige komplikasjoner. På den måten opprettholdes best mulig helse og livskvalitet, selv om blodtrykket skulle ligge under det som generelt regnes som normalt.
Referanser
- Helsedirektoratet. (2020). Forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no
- Lid, T. G., Malm, S., & Austad, B. (2021). Blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer. Tidsskrift for Den norske legeforening, 141(7), 1–5. Hentet fra https://tidsskriftet.no
- Mayo Clinic. (2021). Low blood pressure (hypotension). Hentet fra https://www.mayoclinic.org
- Walker, B. R. (2017). Regulation of blood pressure by the hypothalamus and the autonomic nervous system. Comprehensive Physiology, 7(3), 1199–1242.