Er ultraprosessert mat farlig

I denne artikkelen skal vi gå i dybden på hva ultraprosessert mat er, hvilken effekt det kan ha på helsen, og hvordan man kan ta informerte valg når det gjelder kostholdet.

Ultraprosessert mat har de siste årene blitt et omdiskutert tema, spesielt når det gjelder dens potensielle helserisikoer. Mange stiller spørsmål ved om denne typen mat kan være skadelig for helsen, og hvordan den påvirker kroppen på kort og lang sikt.

Hva er ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat refererer til produkter som gjennomgår omfattende industriprosesser der naturlige ingredienser endres eller kombineres med ulike tilsetningsstoffer. Disse produktene inneholder ofte ingredienser som ikke ville vært å finne i et hjemmekjøkken, som kunstige smaksforsterkere, konserveringsmidler og stabilisatorer (Monteiro et al., 2019). Typiske eksempler på ultraprosessert mat er snacks, ferdigretter, brus og kjeks.

Black Week hos Treningspartner! Opptil 68% rabatt på tredemøller, romaskiner, spinningsykler og crossfitmaskiner og treningsutstyr. Sikre deg tilbudene nå – kjøp i dag! >>🏃💪

Klassifisering av matvarer

Matvarer kan deles inn i ulike kategorier basert på deres prosesseringsgrad. NOVA-klassifiseringssystemet deler matvarer inn i fire hovedgrupper:

  1. Uprosesserte eller minimalt prosesserte matvarer – Dette inkluderer frukt, grønnsaker, korn og kjøtt som har gjennomgått lite eller ingen prosessering.
  2. Bearbeidede kulinariske ingredienser – Matvarer som olje, sukker og salt, som brukes i matlaging.
  3. Bearbeidede matvarer – Mat som ost, hermetiske grønnsaker og brød, som har gjennomgått enkel prosessering.
  4. Ultraprosesserte matvarer – Industrielt fremstilt mat med mange ingredienser, inkludert tilsetningsstoffer (Monteiro et al., 2018).

Ultraprosesserte matvarer er ofte laget for å være smakfulle og lett tilgjengelige, noe som kan bidra til deres popularitet, men dette kan også ha uheldige konsekvenser for helsen.

Hvordan ultraprosessert mat påvirker helsen

Det er mange studier som viser at et kosthold høyt på ultraprosesserte matvarer kan ha negative helseeffekter. Når man ser på disse helseeffektene, er det viktig å vurdere både de direkte og indirekte konsekvensene av å konsumere denne typen mat.

Vektøkning og fedme

En av de mest dokumenterte konsekvensene ved høyt inntak av ultraprosessert mat er risikoen for vektøkning og fedme. Ultraprosessert mat er ofte kaloririk, men mangler essensielle næringsstoffer, og inneholder ofte store mengder sukker, fett og salt (Hall et al., 2019). Dette kan bidra til å øke energiinntaket og dermed føre til vektøkning over tid. I tillegg er disse matvarene ofte utformet for å være svært smakfulle og avhengighetsskapende, noe som gjør at mange spiser mer enn de trenger.

Metabolsk helse

Ultraprosessert mat kan også ha negative effekter på metabolsk helse. Flere studier har koblet høyt inntak av denne typen mat til insulinresistens, type 2-diabetes og metabolsk syndrom (Srour et al., 2019). Dette skyldes i stor grad det høye innholdet av raffinerte karbohydrater og tilsatt sukker, som raskt øker blodsukkernivåene og belaster bukspyttkjertelen.

Hjerte- og karsykdommer

Forskning har vist en økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer som har et kosthold rikt på ultraprosesserte matvarer. Dette skyldes ofte det høye innholdet av mettet fett, transfett og salt, som kan bidra til høyt blodtrykk og økte kolesterolnivåer (Fiolet et al., 2018). Et kosthold rikt på slike matvarer er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre hjerte- og karsykdommer.

Psykisk helse

I tillegg til de fysiske helseeffektene, kan ultraprosessert mat også ha en påvirkning på psykisk helse. Noen studier har antydet at et kosthold rikt på ultraprosessert mat kan være koblet til økt risiko for depresjon og angst (Adjibade et al., 2019). Dette kan skyldes de lave næringsverdiene i denne typen mat, som mangler viktige vitaminer og mineraler som spiller en rolle i hjernens helse og funksjon.

Hva driver konsumet av ultraprosessert mat

For å forstå hvorfor ultraprosessert mat utgjør en så stor del av mange menneskers kosthold, er det viktig å se på de ulike faktorene som driver konsumet.

SALG på parkas: Opptil 70% på parkas hos MILRAB! Se tilbudene før de forsvinner >> ⏳🧥❄️

Tilgjengelighet og bekvemmelighet

Ultraprosessert mat er ofte billig, lett tilgjengelig, og krever minimal tilberedningstid. Dette gjør det til et attraktivt alternativ for mange, spesielt i en hektisk hverdag. Mange forbrukere foretrekker disse produktene fordi de er praktiske og tidseffektive (Monteiro et al., 2019).

Markedsføring og reklame

Matindustrien bruker store ressurser på å markedsføre ultraprosesserte produkter, ofte med fokus på smak, bekvemmelighet og livsstilsaspekter. Reklame er spesielt rettet mot barn og unge, som er mer mottakelige for markedsføringsstrategier (Cairns et al., 2013). Dette bidrar til å skape en kulturell norm der konsum av ultraprosessert mat oppfattes som en del av hverdagen.

Sosioøkonomiske faktorer

Inntekt og utdanning spiller også en rolle i forbruket av ultraprosessert mat. Personer med lavere inntekt har ofte større sannsynlighet for å velge disse produktene, ettersom de er billigere enn ferske, uprosesserte alternativer (Vandevijvere et al., 2019). Manglende kunnskap om ernæring kan også bidra til at man velger ultraprosesserte matvarer framfor sunnere alternativer.

Relatert: Hvorfor er ultraprosessert mat usunt

Hvordan redusere inntaket av ultraprosessert mat

For å beskytte helsen og redusere risikoen for de negative effektene av ultraprosessert mat, er det flere tiltak som kan settes inn. Dette innebærer både individuelle valg og strukturelle endringer i samfunnet.

Individuelle tiltak

Velge mer uprosesserte matvarer

En av de enkleste måtene å redusere inntaket av ultraprosessert mat på er å velge mer uprosesserte eller minimalt prosesserte matvarer. Dette inkluderer frukt, grønnsaker, nøtter, belgfrukter og ferskt kjøtt. Ved å lage mat fra bunnen av, har man større kontroll over hvilke ingredienser som inngår i maten, og kan dermed unngå mange av de tilsetningsstoffene som finnes i ultraprosessert mat (Monteiro et al., 2019).

Lese ingredienslister

Å lese ingredienslistene på produktene man kjøper, kan være en effektiv strategi for å unngå ultraprosesserte matvarer. Lange ingredienslister med mange ukjente eller kjemiske navn kan være en indikasjon på at produktet er ultraprosessert. Jo færre ingredienser og jo mer gjenkjennelige de er, desto bedre er det sannsynligvis for helsen (Monteiro et al., 2019).

Strukturelle tiltak

Regulering av reklame

For å redusere konsumet av ultraprosessert mat, kan myndighetene innføre strengere reguleringer for markedsføring av disse produktene, spesielt rettet mot barn. Studier har vist at barn er spesielt sårbare for reklame, og at dette påvirker deres matvalg i stor grad (Cairns et al., 2013).

Beskatning og subsidier

En annen tilnærming er å innføre skatter på ultraprosesserte produkter, samtidig som sunnere alternativer subsidieres. Dette kan gjøre det mer attraktivt å velge ferske, uprosesserte matvarer framfor ultraprosesserte alternativer (Vandevijvere et al., 2019).

Kritikk av begrepet “ultraprosessert mat”

Selv om det er bred enighet om at ultraprosessert mat kan ha negative helseeffekter, har begrepet også blitt kritisert av noen eksperter. Noen mener at begrepet er for bredt og inkluderer matvarer som kanskje ikke nødvendigvis er skadelige i moderasjon. For eksempel kan noen typer ferdigretter og bearbeidede matvarer fortsatt ha næringsverdi, og det er viktig å ikke demonisere alle typer bearbeidet mat (Gibney, 2019).

Treningspartner har Black Week! – opptil 68% rabatt! Tredemøller, romaskiner, spinningsykler og crossfitmaskiner og treningsutstyr på salg. Ikke gå glipp av tilbudene – kjøp nå! >> 🏃‍♀️🏃‍♀️

Nyansering av debatten

Det er viktig å nyansere debatten om ultraprosessert mat. Ikke all bearbeidet mat er skadelig, og bearbeidelse kan til og med gjøre noen matvarer tryggere eller mer næringsrike. For eksempel kan pasteurisering bidra til å drepe skadelige bakterier, og berikelse av matvarer med vitaminer og mineraler kan bidra til å øke næringsinnholdet i visse produkter (Gibney, 2019).

Relatert: Eksempler på ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat og folkehelse

Folkehelsen er i stor grad påvirket av hva folk spiser, og derfor er inntaket av ultraprosessert mat en viktig faktor i folkehelsepolitikken. Økningen i livsstilssykdommer som fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer har ført til økt oppmerksomhet rundt betydningen av kosthold (Srour et al., 2019).

Kostholdsråd fra helsemyndigheter

Mange helsemyndigheter anbefaler å redusere inntaket av ultraprosessert mat som en del av et balansert og sunt kosthold. For eksempel har Verdens helseorganisasjon (WHO) kommet med anbefalinger om å begrense inntaket av tilsatt sukker, salt og mettet fett, som ofte finnes i høye mengder i ultraprosessert mat (WHO, 2015).

Utfordringer i folkehelsearbeidet

Et av de store problemene i folkehelsearbeidet er å endre forbruksvaner i befolkningen. Ultraprosessert mat er dypt integrert i mange menneskers kosthold, og kulturelle normer, tilgjengelighet og smakspreferanser gjør det utfordrende å redusere konsumet (Vandevijvere et al., 2019).

Konklusjon

Ultraprosessert mat har blitt et dominerende innslag i moderne kosthold, mye på grunn av sin tilgjengelighet, bekvemmelighet og markedsføring. Samtidig viser et økende antall studier at denne typen mat kan ha alvorlige negative helseeffekter, inkludert økt risiko for fedme, metabolsk sykdom, hjerte- og karsykdommer og psykiske lidelser. Selv om begrepet “ultraprosessert” ikke er uten kritikk, er det tydelig at redusert inntak av slike matvarer kan bidra til bedre helse og forebygge livsstilssykdommer.

For å redusere risikoen knyttet til ultraprosessert mat, bør både individer og myndigheter ta grep. Individuelt kan man fokusere på å velge mer uprosesserte matvarer, lese ingredienslister, og unngå produkter med mange tilsetningsstoffer. Samtidig kan myndighetene bidra med reguleringer, beskatning og opplysning for å endre forbruksvaner og gjøre sunne alternativer mer attraktive.

For å fremme folkehelsen er det viktig med en helhetlig tilnærming som ikke bare fokuserer på å redusere inntaket av ultraprosessert mat, men også på å øke bevisstheten om fordelene ved å velge uprosesserte og minimalt prosesserte matvarer. Dette vil kunne bidra til en bedre helse for hele befolkningen.

Referanser

  1. Adjibade, M., Lemogne, C., Julia, C., Hercberg, S., Galan, P., Assmann, K. E., & Lallée, E. (2019). Prospective association between ultra-processed food consumption and incident depressive symptoms in the French NutriNet-Santé cohort. BMC Medicine, 17(1), 78.
  2. Cairns, G., Angus, K., Hastings, G., & Caraher, M. (2013). Systematic reviews of the evidence on the nature, extent and effects of food marketing to children. A retrospective summary. Appetite, 62, 209-215.
  3. Fiolet, T., Srour, B., Sébédio, J. L., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Mejean, C., … & Touvier, M. (2018). Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: Results from NutriNet-Santé prospective cohort. BMJ, 360, k322.
  4. Gibney, M. J. (2019). Ultra-processed foods: definitions and policy issues. Current Developments in Nutrition, 3(2), nzy077.
  5. Hall, K. D., Ayuketah, A., Brychta, R., Cai, H., Cassimatis, T., Chen, K. Y., … & Zhou, M. (2019). Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: An inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metabolism, 30(1), 67-77.
  6. Monteiro, C. A., Cannon, G., Moubarac, J. C., Levy, R. B., Louzada, M. L. C., & Jaime, P. C. (2018). The UN decade of nutrition, the NOVA food classification and the trouble with ultra-processing. Public Health Nutrition, 21(1), 5-17.
  7. Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J. C., Louzada, M. L. C., Rauber, F., … & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: what they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936-941.
  8. Srour, B., Fezeu, L. K., Kesse-Guyot, E., Alles, B., Debras, C., Druesne-Pecollo, N., … & Touvier, M. (2019). Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ, 365, l1451.
  9. Vandevijvere, S., Chow, C. C., Hall, K. D., Umali, E., & Swinburn, B. A. (2019). Increased food energy supply as a major driver of the obesity epidemic: a global analysis. Bulletin of the World Health Organization, 93(7), 446-456.
  10. World Health Organization. (2015). Guideline: Sugars intake for adults and children. World Health Organization.

Om forfatteren