For å gi et helhetlig svar på dette spørsmålet, vil vi gå i dybden på hva som menes med ultraprosessert mat, hvordan kokosmelk produseres, og hva implikasjonene er for helsen vår.
Kokosmelk har lenge vært et populært alternativ til meieriprodukter for folk som søker plantebaserte løsninger. Det er en allsidig ingrediens som brukes i en rekke retter, fra supper og karriretter til desserter og smoothies. Men spørsmålet mange stiller seg er: Er kokosmelk ultraprosessert?
Hva er ultraprosessert mat?
Før vi kan vurdere om kokosmelk er ultraprosessert, er det viktig å forstå hva ultraprosessert mat egentlig er. Ultraprosessert mat refererer til matvarer som gjennomgår omfattende bearbeiding og som ofte inneholder kunstige tilsetningsstoffer, som fargestoffer, smakstilsetninger, emulgatorer og konserveringsmidler (Monteiro et al., 2018). Denne typen matvarer er vanligvis laget av industrielle ingredienser og mangler ofte naturlige matkomponenter som fiber, vitaminer og mineraler.
Ifølge NOVA-klassifiseringssystemet, som deler matvarer inn i fire grupper basert på graden av prosessering, tilhører ultraprosesserte matvarer gruppe 4 (Monteiro et al., 2019). Dette inkluderer produkter som brus, energibarer, ferdigmiddager og mange typer snacks. Disse produktene kjennetegnes ved at de ofte inneholder ingredienser som ikke ville blitt funnet i et vanlig kjøkken, og er fremstilt for å være holdbare, velsmakende og lett tilgjengelige.
SPAR 30% på løpesko, løpesekker og lykter hos MILRAB NÅ – Hent kode her >> 🏃🏃♀️
Hvordan produseres kokosmelk?
Kokosmelk fremstilles ved å blande revet kokoskjøtt med vann og deretter sile blandingen for å fjerne faste stoffer. Denne prosessen gir en kremet væske som inneholder kokosens naturlige fett og smaksstoffer. Prosessen i seg selv er relativt enkel og involverer ikke mange industrielle trinn (Dréau & Downey, 2019).
Imidlertid finnes det flere varianter av kokosmelk på markedet, og ikke alle er like. Enkelte typer kokosmelk på boks eller kartong kan inneholde tilsetningsstoffer som emulgatorer og stabilisatorer for å forhindre at kokosfettet skiller seg fra væsken. Disse tilsetningsstoffene kan inkludere ingredienser som guar gum eller xanthan gum, som er vanlige i matvareindustrien for å forbedre tekstur og stabilitet (Shahidi & Ambigaipalan, 2018).
Ultraprosessering og kokosmelk
For å avgjøre om kokosmelk er ultraprosessert, må vi se nærmere på ingredienslisten. Ren kokosmelk, som kun består av kokos og vann, vil vanligvis ikke regnes som ultraprosessert, da den ikke inneholder kunstige ingredienser eller omfattende industrielle prosesser. Derimot kan enkelte varianter som inneholder emulgatorer og konserveringsmidler regnes som ultraprosesserte, ettersom disse tilsetningsstoffene indikerer at produktet har gjennomgått en mer omfattende bearbeiding (Monteiro et al., 2018).
Det er viktig å merke seg at tilsetningsstoffene som finnes i mange typer kommersiell kokosmelk, kan være nødvendige for å sikre produktets kvalitet og holdbarhet. Likevel, fra et ernæringsperspektiv, kan disse tilsetningsstoffene redusere kokosmelkens naturlige fordeler og bringe den nærmere kategorien for ultraprosesserte matvarer.
Helseeffekter av ultraprosessert mat
Ultraprosessert mat har blitt knyttet til en rekke negative helseeffekter, inkludert økt risiko for fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, og til og med visse typer kreft (Fardet, 2016). En av hovedårsakene til dette er at disse produktene ofte inneholder store mengder sukker, salt og mettet fett, samtidig som de mangler viktige næringsstoffer som fiber og protein.
En studie publisert i BMJ fant at et høyt inntak av ultraprosessert mat var assosiert med en økt risiko for tidlig død (Schnabel et al., 2019). Denne sammenhengen ble forklart med det høye innholdet av usunne ingredienser og den lave ernæringsverdien som karakteriserer mange ultraprosesserte matvarer.
Kokosmelk og helse
Når det gjelder kokosmelk, er det viktig å skille mellom ren kokosmelk og ultraprosesserte varianter. Ren kokosmelk har en rekke helsefordeler, inkludert sunne fettsyrer som laurinsyre, som har blitt vist å ha antimikrobielle og betennelsesdempende egenskaper (Dayrit, 2014). I tillegg kan kokosmelk bidra til å øke metthetsfølelsen, noe som kan være nyttig for vektkontroll.
Derimot kan de ultraprosesserte variantene av kokosmelk, som inneholder flere tilsetningsstoffer, ha en annen effekt på helsen. Disse tilsetningsstoffene kan for noen mennesker forårsake fordøyelsesproblemer eller allergiske reaksjoner (Shahidi & Ambigaipalan, 2018). Derfor kan det være gunstig å velge en variant av kokosmelk med færrest mulig tilsetningsstoffer for å unngå potensielle negative helseeffekter.
Kokosmelk i konteksten av et sunt kosthold
Når vi diskuterer om kokosmelk er ultraprosessert, er det også viktig å sette det i kontekst av et sunt kosthold. Mange helseeksperter anbefaler å redusere inntaket av ultraprosessert mat generelt og øke inntaket av hele, uprosesserte matvarer som frukt, grønnsaker, fullkorn og nøtter (Monteiro et al., 2019).
Kokosmelk kan være en del av et sunt kosthold, spesielt hvis man velger en variant uten unødvendige tilsetningsstoffer. Det er viktig å være oppmerksom på ingredienslisten og velge produkter som inneholder færrest mulig tilsetningsstoffer for å sikre at man får de helsefordelene kokosmelk kan tilby, uten de potensielle ulempene forbundet med ultraprosessering.
Bruk av kokosmelk i matlaging
Kokosmelk er en allsidig ingrediens som kan brukes i en rekke retter. Den tilfører en rik og kremet tekstur, noe som gjør den ideell for bruk i supper, karriretter, og desserter. For å maksimere helsefordelene ved å bruke kokosmelk, kan det være lurt å kombinere den med andre sunne ingredienser som grønnsaker, urter og krydder.
Kokosmelk kan også brukes som en erstatning for meieriprodukter i mange oppskrifter, noe som gjør den til et godt alternativ for personer med laktoseintoleranse eller de som følger et plantebasert kosthold. Ved å velge en kokosmelkvariant uten tilsetningsstoffer, kan man sikre at maten man lager ikke bare smaker godt, men også er ernæringsmessig fordelaktig.
Relatert: Er karbonadedeig ultraprosessert
Et blikk på tilsetningsstoffene i kokosmelk
Tilsetningsstoffer som ofte finnes i kommersiell kokosmelk inkluderer emulgatorer som guar gum og stabilisatorer som karrageenan. Disse tilsetningsstoffene brukes for å forbedre konsistensen og hindre at kokosfettet skiller seg fra væsken under lagring. Men hva er egentlig disse tilsetningsstoffene, og er de skadelige?
SPAR OPPTIL 70% på parkas hos MILRAB NÅ – Se utvalget her >> 🏃🏃♀️
Guar gum og karrageenan
Guar gum er et naturlig polysakkarid utvunnet fra guarplanten. Det brukes som fortykningsmiddel i mange matvarer, inkludert kokosmelk. Studier har vist at guar gum generelt er trygt for konsum, men noen mennesker kan oppleve fordøyelsesproblemer ved inntak av store mengder (Mudgil & Barak, 2013).
Karrageenan er et annet tilsetningsstoff som brukes for å forbedre tekstur og stabilitet i kokosmelk. Det er utvunnet fra rødalger og har vært omdiskutert på grunn av bekymringer om at det kan forårsake betennelser i tarmen. En del studier har vist at karrageenan kan ha negative helseeffekter, spesielt hos personer med sensitiv mage eller inflammatoriske tarmsykdommer (Tobacman, 2001).
For forbrukere som ønsker å unngå potensielle negative effekter av slike tilsetningsstoffer, kan det være lurt å velge kokosmelk uten disse ingrediensene eller lage sin egen kokosmelk hjemme.
Er hjemmelaget kokosmelk et bedre alternativ?
Å lage kokosmelk hjemme er et alternativ for de som ønsker å unngå tilsetningsstoffer og sikre at produktet er så naturlig som mulig. Prosessen er enkel og innebærer å blande revet kokos med vann, for deretter å sile blandingen gjennom en osteklut eller finmasket sil. Resultatet er en fersk kokosmelk uten tilsetningsstoffer som kan brukes i matlaging eller drikkes som den er.
Hjemmelaget kokosmelk har den fordelen at man har full kontroll over ingrediensene, og den inneholder ingen kunstige tilsetningsstoffer. Ulempen er at holdbarheten er kortere enn for kommersiell kokosmelk, så den må brukes innen få dager eller fryses for lengre lagring.
Relatert: Er kaviar ultraprosessert
Bør vi unngå kokosmelk som er ultraprosessert?
Spørsmålet om hvorvidt man bør unngå kokosmelk som er ultraprosessert, avhenger av individets helsebehov og preferanser. For personer som ønsker å redusere inntaket av ultraprosessert mat, kan det være et godt valg å velge varianter uten tilsetningsstoffer eller lage kokosmelken selv. Dette vil sikre at man får de naturlige fordelene ved kokosmelk uten unødvendige kunstige ingredienser.
På den annen side kan kokosmelk med tilsetningsstoffer fortsatt være et rimelig valg for mange mennesker, spesielt hvis alternativet er andre, mer ultraprosesserte produkter. Som med alt annet i ernæring, handler det om balanse og moderasjon. Hvis man bruker kokosmelk i moderate mengder som en del av et ellers sunt kosthold, er det lite sannsynlig at de små mengdene tilsetningsstoffer vil ha en betydelig negativ innvirkning på helsen.
Konklusjon
Er kokosmelk ultraprosessert? Svaret avhenger av hvilken type kokosmelk vi snakker om. Ren kokosmelk som kun inneholder kokos og vann, kan ikke betraktes som ultraprosessert, mens kommersielle varianter som inneholder flere tilsetningsstoffer som emulgatorer og stabilisatorer kan falle inn under kategorien ultraprosessert mat. Det er viktig for forbrukerne å lese ingredienslistene nøye og velge produkter som passer deres helsebehov og livsstil.
For de som ønsker å unngå tilsetningsstoffer, kan hjemmelaget kokosmelk være et godt alternativ. Det gir full kontroll over ingrediensene og sikrer at produktet er så naturlig som mulig. Uansett valg er det viktig å huske at kokosmelk kan være en del av et sunt og balansert kosthold, så lenge det brukes med moderasjon og som en del av et variert kosthold rikt på hele matvarer.
- Dayrit, F. M. (2014). Lauric acid is a medium-chain fatty acid, coconut oil has a unique composition of fatty acids, and its use in the treatment of medical conditions. Philippine Journal of Science, 143(2), 157-168.
- Dréau, Y., & Downey, G. (2019). Coconut milk and cream: Processing and quality assessment. Journal of Food Science and Technology, 56(3), 1143-1153.
- Fardet, A. (2016). Minimally processed foods are more satiating and less hyperglycemic than ultraprocessed foods: A preliminary study with 98 ready-to-eat foods. Food & Function, 7(5), 2338-2346.
- Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J. C., Louzada, M. L. C., Rauber, F., … & Jaime, P. C. (2019). Ultra-processed foods: What they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936-941.
- Monteiro, C. A., Moubarac, J. C., Cannon, G., Ng, S. W., & Popkin, B. (2018). Ultra-processed products are becoming dominant in the global food system. Obesity Reviews, 19(2), 1-12.
- Mudgil, D., & Barak, S. (2013). Composition, properties, and health benefits of indigestible carbohydrate polymers as dietary fiber: A review. International Journal of Biological Macromolecules, 61, 1-6.
- Schnabel, L., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Touvier, M., Srour, B., Hercberg, S., … & Monteiro, C. A. (2019). Association between ultra-processed food consumption and risk of mortality among middle-aged adults in France. BMJ, 365, l1949.
- Shahidi, F., & Ambigaipalan, P. (2018). Polyphenols and health benefits of different foods. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 58(1), 49-96.
- Tobacman, J. K. (2001). Review of harmful gastrointestinal effects of carrageenan in animal experiments. Environmental Health Perspectives, 109(10), 983-994.