Er havremelk ultraprosessert

I denne artikkelen skal vi se nærmere på om havremelk kan klassifiseres som et ultraprosessert produkt, hvordan produksjonsprosessen foregår, og hvilke helsemessige implikasjoner dette kan ha.

Havremelk har vokst i popularitet som et plantebasert alternativ til kumelk. Men i dagens kostholdsdebatt oppstår det stadig diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper ved ulike matvarer, spesielt når det gjelder ultraprosesserte produkter. I denne artikkelen skal vi se nærmere på om havremelk kan klassifiseres som et ultraprosessert produkt, hvordan produksjonsprosessen foregår, og hvilke helsemessige implikasjoner dette kan ha. Vi vil belyse begrepet ultraprosessering, fordeler og ulemper med havremelk, samt hvordan dets status som et potensielt ultraprosessert produkt kan påvirke helsefordelene som ofte tilskrives havremelk.

Hva er ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat refererer til produkter som gjennomgår omfattende industrielle prosesser og inneholder ingredienser som ofte ikke finnes i et vanlig kjøkkenmiljø. Denne typen mat blir fremstilt ved å blande forskjellige komponenter som oljer, sukkerarter, fett, stivelse, og andre ingredienser som ofte er produsert gjennom kjemiske prosesser. Fokuset er på å forstå hvordan slike produkter kan ha en innvirkning på kosthold og helse.

Ifølge Monteiro et al. (2019) kan ultraprosesserte matvarer øke risikoen for helseproblemer som fedme, høyt blodtrykk og diabetes type 2. Dette skyldes høyt innhold av tilsatt sukker, salt, fett, og ulike tilsetningsstoffer som kan bidra til dårlig ernæringskvalitet og usunne spisevaner. Klassifiseringen av mat som ultraprosessert eller ikke er basert på NOVA-systemet, som deler matvarer inn i fire hovedkategorier, fra uprosesserte eller minimalt prosesserte til ultraprosesserte (Monteiro et al., 2019).

Black Week hos Treningspartner! Opptil 68% rabatt på tredemøller, romaskiner, spinningsykler og crossfitmaskiner og treningsutstyr. Sikre deg tilbudene nå – kjøp i dag! >>🏃💪

Hvordan produseres havremelk

Produksjonsprosessen av havremelk kan gi en pekepinn på om produktet kan regnes som ultraprosessert. Havremelk fremstilles ved å bløtlegge havre i vann, blende den opp for å lage en jevn væske, og deretter sile av fiber. Denne prosessen etterlater en hvitaktig, kremet væske som kan brukes på samme måte som kumelk. Men for at havremelk skal ha en holdbarhet som gjør den praktisk for forbrukere, og for at den skal ha en tiltalende smak og tekstur, må den gjennomgå flere behandlinger.

Havremelk fra butikk inneholder ofte tilsetningsstoffer som stabilisatorer, emulgatorer, og noen ganger tilsatt sukker eller andre smaksforsterkere. Den inneholder også vitaminer og mineraler som er tilsatt for å gjøre den ernæringsmessig sammenlignbar med kumelk, som for eksempel vitamin B12, kalsium, og vitamin D (Vanga & Raghavan, 2018). For at havremelk skal klassifiseres som ultraprosessert, avhenger det av graden av behandling og de ulike tilsetningsstoffene som brukes i produksjonen.

Er havremelk ultraprosessert

Spørsmålet om havremelk er ultraprosessert er avhengig av hvordan den blir fremstilt. Havremelk som fremstilles hjemme, med kun havre og vann, kan regnes som minimalt prosessert. Det er først når man tilsetter ulike stoffer for å bedre konsistens, holdbarhet og smak, at produktet kan falle inn i kategorien ultraprosessert.

Ifølge NOVA-klassifiseringssystemet vil havremelk som inneholder stabilisatorer, emulgatorer og tilsatt sukker være ultraprosessert (Monteiro et al., 2019). Dette skyldes at slike ingredienser er produkter av industrielle prosesser som ikke finnes naturlig i vanlige husholdninger. Slike ingredienser blir brukt for å forbedre tekstur, smak, og holdbarhet, noe som gjør produktet mer tiltalende for forbrukerne, men som også kan ha en negativ effekt på helsen dersom produktet konsumeres hyppig.

Ingredienser i havremelk som kan være ultraprosessert

For å bedre forstå om havremelk kan klassifiseres som ultraprosessert, er det viktig å se nærmere på ingrediensene. Typiske ingredienser i kommersielt tilgjengelig havremelk inkluderer:

  • Vann og havre: Disse er de grunnleggende komponentene i havremelk og regnes som minimalt prosesserte.
  • Vegetabilske oljer: Ofte blir solsikkeolje eller rapsolje tilsatt for å gi en rikere tekstur. Disse oljene kan være raffinerte og dermed regnes som ultraprosesserte.
  • Stabilisatorer og emulgatorer: Ingredienser som gellan gum og lecitin blir ofte brukt for å forhindre at ingrediensene skiller seg. Disse stoffene blir produsert gjennom komplekse industrielle prosesser og kan derfor bidra til å klassifisere produktet som ultraprosessert (Fardet, 2016).
  • Tilsatt sukker eller smakstilsetninger: Sukker og andre søtningsmidler blir noen ganger lagt til for å forbedre smaken. Høyt inntak av tilsatt sukker har vært knyttet til økt risiko for en rekke helseproblemer (Malik et al., 2010).
  • Berikede vitaminer og mineraler: For at havremelk skal være ernæringsmessig sammenlignbar med kumelk, blir vitaminer og mineraler som vitamin D, B12 og kalsium ofte tilsatt. Disse syntetiske tilsetningene kan bidra til å klassifisere produktet som ultraprosessert, selv om formålet med berikning er å øke den ernæringsmessige verdien (Vanga & Raghavan, 2018).

Helsemessige konsekvenser av ultraprosessert havremelk

Negative aspekter ved ultraprosessering

En av de viktigste bekymringene rundt ultraprosessert mat er dens potensielle sammenheng med en rekke livsstilssykdommer. Studier har vist at et høyt inntak av ultraprosessert mat er assosiert med økt risiko for fedme, metabolsk syndrom, høyt blodtrykk og kardiovaskulære sykdommer (Srour et al., 2019). Dette skyldes ofte høyt innhold av kalorier, tilsatt sukker, og kunstige tilsetningsstoffer, som alle kan bidra til dårligere helse.

Ultraprosesserte produkter mangler ofte viktige fiber, vitaminer, og mineraler som finnes i minimalt prosesserte eller uprosesserte matvarer. Selv om havremelk ofte berikes med vitaminer og mineraler, kan kvaliteten på slike tilsetninger variere fra de som finnes naturlig i mat. I tillegg inneholder mange typer havremelk tilsatt sukker, noe som kan bidra til økt kaloriforbruk og dermed økt risiko for fedme og tilhørende helseproblemer (Malik et al., 2010).

Potensielle helsefordeler med havremelk

Til tross for at havremelk kan klassifiseres som ultraprosessert, finnes det også positive aspekter ved å velge havremelk over andre typer melk. Havremelk er et godt alternativ for de som ønsker å redusere inntaket av animalske produkter, noe som kan bidra til lavere kolesterolnivåer og redusert risiko for hjertesykdommer (Li, 2014). I tillegg er havremelk ofte beriket med kalsium og vitamin D, som er viktige for beinhelsen.

Havre inneholder også betaglukan, en type løselig fiber som kan bidra til å redusere kolesterolnivåer og forbedre hjertets helse (Whitehead et al., 2014). Selv om en del av fiberen fjernes under prosessen med å lage havremelk, kan noe betaglukan fremdeles være til stede, og dette kan ha gunstige effekter på helsen.

Relatert: Er melk ultraprosessert

Bør man bekymre seg for ultraprosessering i havremelk?

I vurderingen av om havremelk er et sunt valg eller ikke, er det viktig å se på helhetsbildet. Ultraprosessert mat har fått et dårlig rykte på grunn av deres sammenheng med helseproblemer, men ikke all ultraprosessert mat er like skadelig. Havremelk inneholder ikke de samme mengdene fett og sukker som mange andre ultraprosesserte produkter, og den inneholder næringsstoffer som kan være gunstige for helsen, spesielt når den brukes som en del av et balansert kosthold.

Forbrukere som er bekymret for ultraprosessering kan vurdere å lage havremelk hjemme for å redusere mengden tilsetningsstoffer. Dette vil gi et produkt som er minimalt prosessert og uten kunstige tilsetningsstoffer, men det vil ikke ha de samme berikningene som kommersiell havremelk, som kalsium og vitamin D. Det kan derfor være nødvendig å sikre at disse næringsstoffene inntas fra andre kilder i kostholdet (Vanga & Raghavan, 2018).

Relatert: Er melk sunt for voksne

SALG på parkas: Opptil 70% på parkas hos MILRAB! Se tilbudene før de forsvinner >> ⏳🧥❄️

Alternativer til havremelk

Det finnes flere plantebaserte alternativer til havremelk, som soya-, mandel-, ris-, og kokosmelk. Hver av disse alternativene har sine fordeler og ulemper, og graden av ultraprosessering varierer avhengig av merke og produksjonsmetode. Soyamelk er et populært alternativ som ofte har et høyt proteininnhold, mens mandelmelk kan være et lavkalorialternativ. Både soya- og mandelmelk kan imidlertid inneholde tilsatte stoffer som stabilisatorer og søtningsmidler, og dermed klassifiseres som ultraprosesserte produkter (Rojas-Rojas et al., 2021).

Det kan derfor være nyttig å sammenligne ingredienslister og næringsinnhold når man velger plantebaserte melkealternativer, og velge de variantene som har minst mulig tilsetningsstoffer og tilsatt sukker. Alternativt kan man prøve å lage sine egne plantebaserte melketyper hjemme for å ha full kontroll over ingrediensene.

Oppsummering og konklusjon

Spørsmålet om hvorvidt havremelk er ultraprosessert avhenger i stor grad av hvordan den er fremstilt og hvilke ingredienser som er tilsatt. Havremelk som er fremstilt med stabilisatorer, emulgatorer, tilsatt sukker og berikede vitaminer og mineraler kan klassifiseres som ultraprosessert, ifølge NOVA-klassifiseringssystemet. Selv om ultraprosessert mat ofte er forbundet med helseproblemer, kan havremelk fremdeles være et godt alternativ for mange forbrukere, spesielt de som ønsker å redusere inntaket av animalske produkter.

Havremelk har en del helsefordeler, inkludert lavere innhold av mettet fett og mulig tilstedeværelse av betaglukan som kan bidra til å redusere kolesterolnivåer. Samtidig er det viktig å være bevisst på at enkelte varianter kan inneholde tilsatt sukker og andre ingredienser som gjør dem mindre sunne. For de som ønsker å unngå ultraprosessert mat, kan hjemmelaget havremelk være et godt alternativ, selv om det da mangler noen av de berikede næringsstoffene som finnes i kommersielle produkter.

Forbrukere bør derfor vurdere sine egne helsebehov og preferanser når de velger hvilken type havremelk eller annen plantebasert melk de vil bruke. Havremelk kan være en del av et sunt og balansert kosthold, men det er viktig å være oppmerksom på hvilke ingredienser produktet inneholder og hvordan det passer inn i ens daglige næringsinntak.

Referanser

  1. Fardet, A. (2016). Minimally processed foods are more satiating and less hyperglycemic than ultra-processed foods: A preliminary study with 98 ready-to-eat foods. Food & Function, 7(5), 2338-2346.
  2. Li, Y. (2014). Dietary fiber intake and mortality from cardiovascular disease and all cancers: A meta-analysis of prospective cohort studies. Journal of Nutrition, 144(4), 591-600.
  3. Malik, V. S., Pan, A., Willett, W. C., & Hu, F. B. (2010). Sugar-sweetened beverages and weight gain in children and adults: A systematic review and meta-analysis. American Journal of Clinical Nutrition, 98(4), 1084-1101.
  4. Monteiro, C. A., Cannon, G., Levy, R. B., Moubarac, J. C., Jaime, P. C., Martins, A. P., … & Louzada, M. L. (2019). Ultra-processed foods: What they are and how to identify them. Public Health Nutrition, 22(5), 936-941.
  5. Rojas-Rojas, C. A., Orrego-Alzate, C. E., & Alzate-Gaviria, L. M. (2021). Comparison of nutritional composition and environmental impact of plant-based and dairy milk: A review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 61(1), 41-50.
  6. Srour, B., Fezeu, L. K., Kesse-Guyot, E., Allès, B., Debras, C., Druesne-Pecollo, N., … & Touvier, M. (2019). Ultra-processed food intake and risk of cardiovascular disease: Prospective cohort study (NutriNet-Santé). BMJ, 365, l1451.
  7. Vanga, S. K., & Raghavan, V. (2018). How well do plant based alternatives fare nutritionally compared to cow’s milk? Journal of Food Science and Technology, 55(1), 10-20.
  8. Whitehead, A., Beck, E. J., Tosh, S., & Wolever, T. M. S. (2014). Cholesterol-lowering effects of oat beta-glucan: A meta-analysis of randomized controlled trials. American Journal of Clinical Nutrition, 100(6), 1413-1421.

Om forfatteren