Betakaroten er av en gruppe røde, oransje og gule pigmenter som kalles karotenoider, men er betakaroten farlig?
Betakaroten er et naturlig forekommende pigment som gir gulrød farge til mange frukter og grønnsaker. Det er også en viktig kilde til vitamin A, et næringsstoff som er essensielt for syn, hudhelse, og immunforsvaret. Til tross for betakarotens fordeler, har det vært bekymringer om potensielle helserisikoer knyttet til høyt inntak, særlig gjennom kosttilskudd. Denne artikkelen vil utforske disse bekymringene i detalj og gi en omfattende vurdering av om betakaroten er farlig.
Hva er betakaroten?
Betakaroten er en type karotenoid, en gruppe pigmenter som finnes naturlig i planter. Karotenoider fungerer som antioksidanter og hjelper til med å beskytte celler mot skade fra frie radikaler. Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen, som er nødvendig for mange viktige prosesser, inkludert opprettholdelse av synet, støtte til immunsystemet, og fremme av sunn hud og slimhinner (Biesalski et al., 2002).
Relatert: Næringsinnhold i byggryn
Betakarotens helsemessige fordeler
Syn og øyehelse
Vitamin A er essensielt for synet. Betakaroten omdannes til retinol, som er en form av vitamin A som brukes av netthinnen i øyet for å danne rhodopsin, et pigment som er nødvendig for å se i svakt lys (Olson, 1999). En tilstrekkelig mengde betakaroten kan bidra til å forhindre nattblindhet og redusere risikoen for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) (Seddon et al., 1994).
Immunforsvaret
Vitamin A spiller en viktig rolle i å opprettholde immunforsvaret. Det bidrar til utviklingen av immunceller og fremmer riktig funksjon av slimhinner, som fungerer som en barriere mot infeksjoner (Stephensen, 2001). Betakaroten som en kilde til vitamin A kan derfor støtte immunsystemet og bidra til å redusere risikoen for infeksjoner.
Hudhelse
Betakaroten er også kjent for sine fordeler for hudhelsen. Som en antioksidant beskytter det huden mot oksidativt stress forårsaket av UV-stråling og miljøforurensninger (Heinrich et al., 2003). Det kan også bidra til å redusere risikoen for solbrenthet ved å øke hudens naturlige forsvar (Stahl et al., 2000).
Relatert: Karbohydrater i søtpotet
Potensielle risikoer ved betakaroten
Til tross for de mange fordelene, er det viktig å vurdere potensielle risikoer ved høyt inntak av betakaroten, spesielt gjennom kosttilskudd.
Økt risiko for lungekreft hos røykere
En av de mest betydningsfulle bekymringene knyttet til betakaroten er økt risiko for lungekreft hos røykere. Store kliniske studier, som ATBC-studien (Alpha-Tocopherol, Beta-Carotene Cancer Prevention Study) og CARET-studien (Beta-Carotene and Retinol Efficacy Trial), har vist at høydose betakarotentilskudd kan øke risikoen for lungekreft hos røykere (The Alpha-Tocopherol, Beta Carotene Cancer Prevention Study Group, 1994; Omenn et al., 1996). Disse funnene har ført til betydelig bekymring og retningslinjer som advarer mot betakarotentilskudd for røykere.
Karotenodermi
Høyt inntak av betakaroten kan også føre til en ufarlig tilstand kjent som karotenodermi, hvor huden blir guloransje. Dette skjer fordi betakaroten lagres i huden. Selv om tilstanden ikke er farlig, kan den være kosmetisk uønsket (Micozzi et al., 1990).
Interaksjon med andre næringsstoffer
Betakaroten kan også interagere med andre næringsstoffer. For eksempel kan høye doser betakaroten redusere nivåene av vitamin E i kroppen (Jialal et al., 1991). Derfor er det viktig å opprettholde en balansert inntak av forskjellige vitaminer og næringsstoffer for å unngå ubalanser.
Er betakaroten farlig?
Når betakaroten tas oralt: Betakaroten er trygt hos voksne og barn når det tas i passende mengder for visse medisinske forhold. Imidlertid anbefales ikke betakarotentilskudd til generell bruk. Betakarotentilskudd kan være farlig når det tas oralt i høye doser, spesielt når de tas på lang sikt. Høye doser betakaroten kan gjøre hud gul eller oransje. Det er en økende bekymring for at å ta høye doser antioksidanttilskudd som betakaroten kan gjøre mer skade enn godt. Noe forskning viser at å ta høye doser betakarotentilskudd kan øke risikoen for død av alle årsaker, øke risikoen for visse kreftformer og muligens gi andre alvorlige bivirkninger. I tillegg er det også bekymring for at å ta store mengder multivitamin pluss et eget betakarotentilskudd, øker sjansen for å utvikle avansert prostatakreft hos menn.
Anbefalt dose av betakaroten
Betakaroten og andre karotenoider gir omtrent 50% av vitamin A som trengs i kostholdet. Anbefalt dose betakaroten er 6mg. Betakaroten finnes i frukt, grønnsaker og fullkorn. men kan også lages på et laboratorium. Betakaroten brukes mot en arvelig lidelse preget av følsomhet for lys (erytropoietisk protoporphyria eller EPP). Det brukes også for å forhindre visse kreftformer, hjertesykdommer, grå stær og mange andre tilstander, men det er ingen gode vitenskapelige bevis for å støtte disse bruksområdene.
Det er mange globale helsemyndigheter som anbefaler å få betakaroten og andre antioksidanter fra mat i stedet for tilskudd. Å spise fem porsjoner frukt og grønnsaker daglig gir 6-8 mg betakaroten.
Forholdsregler ved bruk av betakaroten
- Graviditet og amming: Betakaroten er sikkert når det tas oralt i passende mengder. Store doser beta-karotentilskudd anbefales imidlertid ikke til generell bruk under graviditet og amming.
- Barn: Betakaroten er sikkert når det brukes oralt og i tilpassede mengder.
- Angioplastikk, en hjerteprosedyre: Det er en viss bekymring for at når antioksidant vitaminer, inkludert betakaroten, brukes sammen, kan de ha skadelige effekter etter angioplastikk. De kan forstyrre helbredelse. Ikke bruk betakaroten og andre antioksidant vitaminer før eller etter angioplastikk uten anbefaling fra helsepersonell.
- Asbesteksponering: Hos personer som har blitt utsatt for asbest, kan betakarotentilskudd øke risikoen for kreft. Ikke bruk betakarotentilskudd hvis du har blitt utsatt for asbest.
- Betakaroten og røyking: Hos mennesker som røyker, kan betakarotentilskudd øke risikoen for kreft i tykktarmen, lunge og prostata. Ikke ta betakaroten tilskudd hvis du røyker.
Naturlige kilder vs. tilskudd
Det er en betydelig forskjell mellom å få betakaroten fra naturlige matkilder og fra kosttilskudd. Matvarer som gulrøtter, søtpoteter, spinat, og andre grønnsaker og frukter inneholder ikke bare betakaroten, men også en rekke andre næringsstoffer og antioksidanter som kan ha en beskyttende effekt mot sykdommer (Boon et al., 2010).
Matkilder
Naturlige matkilder til betakaroten er generelt trygge og har ikke vært knyttet til de samme risikoene som høydose kosttilskudd. Å inkludere en rekke fargerike frukter og grønnsaker i kostholdet gir ikke bare betakaroten, men også andre viktige næringsstoffer som er gunstige for helsen.
Kosttilskudd
Kosttilskudd kan være gunstige for personer med spesifikke ernæringsmessige behov eller mangler. Imidlertid kan høydose betakarotentilskudd, spesielt hos røykere og tidligere røykere, øke risikoen for negative helseeffekter, som tidligere nevnt. Derfor er det viktig å konsultere en helsepersonell før man starter med betakarotentilskudd, spesielt hvis man har en historie med røyking eller andre risikofaktorer for lungekreft.
Retningslinjer for trygg bruk av betakaroten
For å maksimere fordelene av betakaroten og minimere risikoene, er det viktig å følge noen grunnleggende retningslinjer.
Balansert kosthold
Fokus på et balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker er den beste måten å få tilstrekkelig betakaroten på. Matkilder er generelt tryggere og gir flere helsemessige fordeler sammenlignet med kosttilskudd.
Moderasjon
Selv om betakaroten har mange fordeler, er moderasjon nøkkelen. Unngå høydose kosttilskudd med mindre det er spesifikt anbefalt av en helsepersonell.
Konsulter helsepersonell
Før du starter med betakarotentilskudd, spesielt hvis du er røyker eller har andre risikofaktorer, bør du konsultere helsepersonell for å diskutere potensielle risikoer og fordeler.
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JULESALG i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Konklusjon
Betakaroten er en viktig kilde til vitamin A og har mange helsemessige fordeler, inkludert støtte til syn, immunforsvar og hudhelse. Imidlertid kan høydose kosttilskudd av betakaroten være forbundet med økt risiko for lungekreft hos røykere og andre bivirkninger. For de fleste mennesker er det beste å få betakaroten gjennom et balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker. Ved å følge retningslinjene for trygg bruk, kan man nyte fordelene av betakaroten samtidig som man minimerer risikoene.
Referanser
- Biesalski, H. K., Chichili, G. R., Frank, J., von Lintig, J., & Nohr, D. (2002). Conversion of β-carotene to retinal pigment. Vitamins and Hormones, 65, 1-20.
- Boon, C. S., McClements, D. J., Weiss, J., & Decker, E. A. (2010). Factors influencing the chemical stability of carotenoids in foods. Critical Reviews in Food Science and Nutrition, 50(6), 515-532.
- Heinrich, U., Gartner, C., Wiebusch, M., Eichler, O., Sies, H., Tronnier, H., & Stahl, W. (2003). Supplementation with beta-carotene or a similar amount of mixed carotenoids protects humans from UV-induced erythema. Journal of Nutrition, 133(1), 98-101.
- Jialal, I., Traber, M., & Devaraj, S. (1991). Low-density lipoprotein oxidation and vitamin E supplementation. Nutrition Reviews, 49(9), 285-295.
- Micozzi, M. S., Brown, E. D., Edwards, B. K., Bieri, J. G., Taylor, P. R., Khachik, F., … & Beecher, G. (1990). Plasma carotenoid response to chronic intake of selected foods and beta-carotene supplements in men. The American Journal of Clinical Nutrition, 52(3), 512-519.
- Omenn, G. S., Goodman, G. E., Thornquist, M. D., Balmes, J., Cullen, M. R., Glass, A., … & Barnhart, S. (1996). Effects of a combination of beta carotene and vitamin A on lung cancer and cardiovascular disease. New England Journal of Medicine, 334(18), 1150-1155.
- Olson, J. A. (1999). Carotenoids and human health. Archives of Biochemistry and Biophysics, 385(1), 2-5.
- Seddon, J. M., Ajani, U. A., Sperduto, R. D., Hiller, R., Blair, N., Burton, T. C., … & Willett, W. (1994). Dietary carotenoids, vitamins A, C, and E, and advanced age-related macular degeneration. JAMA, 272(18), 1413-1420.
- Stahl, W., Heinrich, U., Jungmann, H., von Laar, J., Schietzel, M., Sies, H., & Tronnier, H. (2000). Increased dermal carotenoid levels assessed by noninvasive reflection spectroscopy correlate with serum levels in humans. Journal of Nutrition, 130(4), 779-783.
- Stephensen, C. B. (2001). Vitamin A, infection, and immune function. Annual Review of Nutrition, 21(1), 167-192.
- The Alpha-Tocopherol, Beta Carotene Cancer Prevention Study Group. (1994). The effect of vitamin E and beta carotene on the incidence of lung cancer and other cancers in male smokers. New England Journal of Medicine, 330(15), 1029-1035.