ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Egg etter trening

Etter trening er kroppen som en byggeplass klar for gjenoppbygging. Egget er ikke bare en ingrediens; det er naturens egen, perfekt pakkede verktøykasse for jobben som skal gjøres.

Hvorfor er måltidet etter trening så kritisk?

For å fullt ut verdsette rollen et enkelt egg kan spille, må vi først forstå den unike fysiologiske tilstanden kroppen befinner seg i etter en treningsøkt. Trening, uavhengig av om det er en tung styrkeøkt eller en lang løpetur, er i sin essens en katabol (nedbrytende) prosess. Man påfører kroppen et kontrollert stress for å tvinge frem en adaptasjon. Måltidet etter trening er ikke bare en belønning for strevet; det er den avgjørende faktoren som bestemmer kvaliteten på denne adaptasjonen.

Dette måltidet tjener flere kritiske formål: det stopper den treningsinduserte muskelnedbrytningen, starter reparasjons- og oppbyggingsprosessene, og fyller på tømte energilagre. Uten de riktige byggesteinene til rett tid, vil kroppen slite med å restituere seg, og den fulle effekten av treningen kan utebli. Vi skal nå se nærmere på de sentrale mekanismene som gjør dette måltidet så fundamentalt for fremgang.

Det anabole vinduet: myte og virkelighet

I mange år har treningsmiljøer vært preget av konseptet om det “anabole vinduet”. Dette var ideen om et svært kort tidsvindu, ofte 30-60 minutter etter trening, hvor man måtte innta protein og karbohydrater for å oppnå maksimal effekt. Hvis man misset dette vinduet, var muligheten forspilt.

Nyere forskning har nyansert dette bildet betraktelig. Selv om kroppens følsomhet for næringsstoffer, spesielt protein, er forhøyet etter trening, er dette “vinduet” mye større enn tidligere antatt. Det strekker seg i flere timer, kanskje så lenge som 24 timer etter økten, men med en gradvis avtakende følsomhet (Aragon & Schoenfeld, 2013).

Panikken med å måtte styrte en proteinshake idet man forlater treningsstudioet er altså overdrevet. Det som imidlertid er ubestridt, er at inntak av høykvalitetsnæring i timene etter trening er avgjørende. Total protein- og karbohydratinntak gjennom dagen er viktigst, men å plassere et næringsrikt måltid i denne perioden med forhøyet følsomhet er en smart strategi for å optimalisere resultatene.

Reparasjon og gjenoppbygging: muskelproteinsyntesens rolle

Den primære mekanismen bak muskelvekst og -reparasjon kalles muskelproteinsyntese (MPS). Under styrketrening påføres muskelfibrene mikroskopiske skader. Som respons på dette signaliserer kroppen at nye proteiner må syntetiseres for å reparere skadene og bygge fibrene sterkere og større enn før – en prosess kjent som superkompensasjon.

Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉

Denne prosessen er fullstendig avhengig av tilgangen på aminosyrer, som er byggesteinene i protein. Inntak av en komplett proteinkilde etter trening gir kroppen råmaterialene den trenger for å maksimere MPS-raten. Uten dette inntaket vil muskelproteinnedbrytningen (MPB) overstige syntesen, og nettoresultatet blir en katabol tilstand hvor muskelmasse kan gå tapt (Phillips et al., 1997). Et måltid etter trening er derfor det som vipper balansen i favør av oppbygging.

Gjenoppfylling av glykogen: kroppens energilagre

Trening, spesielt utholdenhetstrening og styrketrening med høyt volum, tømmer muskulaturens primære drivstoffkilde: glykogen. Å fylle opp disse lagrene er en kritisk del av restitusjonen, spesielt for utøvere som trener ofte. Utilstrekkelig glykogeninnlagring vil føre til redusert prestasjonsevne i påfølgende økter.

Kroppen er mest effektiv til å lagre glykogen i de første timene etter trening. Inntak av karbohydrater i denne perioden, gjerne i kombinasjon med protein, fører til en rask og effektiv gjenoppfylling. Dette sikrer at du er best mulig forberedt til neste gang du skal yte.

Relatert: Banan etter trening

Eggets anatomi: en komplett næringspakke

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Når vi nå forstår hva kroppen trenger etter trening, kan vi begynne å undersøke hvorfor egget er en så eksepsjonell kandidat til å fylle denne rollen. Et egg er ikke bare en proteinkilde; det er et komplekst, biologisk system pakket med et bredt spekter av næringsstoffer som alle spiller en rolle i restitusjonsprosessen. Vi må dissekere egget i sine to hovedkomponenter for å forstå dets fulle verdi.

Eggehviten: rent protein i sin reneste form

Eggehviten, også kjent som albumen, er det mange kroppsbyggere og fitnessentusiaster tradisjonelt har fokusert på. Den består av omtrent 90 % vann og 10 % protein, og er nesten helt fri for fett og karbohydrater. Proteinet i eggehviten er av ekstremt høy kvalitet.

Proteinkvalitet bedømmes ut fra to hovedkriterier: aminosyreprofil og biotilgjengelighet. Eggehviteprotein inneholder alle de ni essensielle aminosyrene som kroppen ikke kan produsere selv, i et forhold som er svært likt det menneskekroppen trenger. På skalaer for proteinkvalitet, som PDCAAS (Protein Digestibility Corrected Amino Acid Score), skårer egg en perfekt 1.0, på linje med myse- og kaseinprotein fra melk (Hoffman & Falvo, 2004). Dette gjør det til en gullstandard for proteinkvalitet.

Få en aktiv hverdag med Garmin Vivoactive!

Se vår anmeldelse her >>

Klar? Handle hos Milrab! 🛒

Eggeplommen: mer enn bare fett og kolesterol

I mange år ble eggeplommen urettferdig demonisert og ofte kastet i søpla i en misforstått jakt på et fettfritt kosthold. Dette er en ernæringsmessig tragedie, for det er i plommen mesteparten av eggets unike næringsrikdom befinner seg. Mens hviten primært leverer protein, er plommen en veritabel “multivitamin” fra naturen.

Eggeplommen inneholder:

  • Fett: Omtrent 5 gram per store plomme, hovedsakelig bestående av enumettede og flerumettede fettsyrer, som er gunstige for hjertehelsen.
  • Fettløselige vitaminer: Plommen er en rik kilde til vitamin A, D, E og K2. Vitamin D er spesielt viktig, da det spiller en direkte rolle i muskelfunksjon og -styrke, og er et vitamin mange i nordlige strøk har mangel på.
  • Vannløselige vitaminer: Plommen er en av de beste kildene til B-vitaminer, inkludert B12, riboflavin og folat, som alle er essensielle for energimetabolismen.
  • Mineraler: Den er rik på viktige mineraler som jern, sink og selen. Selen er en kraftig antioksidant som kan bidra til å beskytte cellene mot treningsindusert oksidativt stress.
  • Kolin: Et essensielt næringsstoff som er avgjørende for hjernehelse og nervefunksjon, inkludert signaloverføringen til musklene.
  • Karotenoider: Antioksidantene lutein og zeaxantin, som gir plommen dens gule farge, har vist seg å ha anti-inflammatoriske egenskaper.

Å kaste plommen er derfor å kaste den mest næringstette delen av egget.

Hele egget mot eggehviten: en synergistisk effekt

Den mest spennende utviklingen i forskningen på egg og trening er oppdagelsen av at hele egget er mer enn summen av sine deler. En banebrytende studie fra University of Illinois, ledet av Dr. Nicholas Burd og publisert i The American Journal of Clinical Nutrition, kastet nytt lys over dette (van Vliet et al., 2017).

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

I studien fikk en gruppe unge menn spise enten hele egg eller kun eggehviter, med en identisk mengde protein (18 gram), rett etter en styrketreningsøkt. Forskerne målte deretter muskelproteinsyntesen (MPS). Resultatene var slående: gruppen som spiste hele egg hadde en signifikant høyere MPS-respons – omtrent 45 % høyere – enn gruppen som kun spiste eggehviter.

Dette funnet antyder sterkt at næringsstoffene i eggeplommen – vitaminene, mineralene, fettsyrene og kanskje andre ukjente bioaktive komponenter – jobber i synergi med proteinet i hviten for å skape en kraftigere anabol respons. Dette konseptet, kjent som “food matrix”-effekten, understreker viktigheten av å spise hel mat fremfor isolerte næringsstoffer. Næringsstoffene i eggeplommen ser ut til å forsterke signalene som forteller muskelcellene at de skal vokse og reparere seg.

Egg og muskelvekst: den vitenskapelige koblingen

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Nysgjerrig på Garmin Forerunner? 🤔

Vår test gir deg svarene! 

Klar for kjøp? Se Milrab-pris her!

For å forstå nøyaktig hvordan egg fremmer muskelvekst, må vi se nærmere på den biokjemiske signalveien som starter prosessen.

Proteinkvalitet og leucin-terskelen

Ikke alle aminosyrer er like når det gjelder å starte muskelproteinsyntesen. Aminosyren leucin har vist seg å fungere som den primære “tenningspluggen” eller signalmolekylet som aktiverer den sentrale anabole signalveien i cellen, kjent som mTOR-signalveien (Dreyer et al., 2008).

For å få en robust MPS-respons, må man innta nok leucin til å overstige en viss “leucin-terskel”, som antas å være rundt 2.5-3 gram per måltid for de fleste voksne. Egg er en utmerket kilde til leucin. Et stort egg inneholder omtrent 0.5-0.6 gram leucin. Et måltid bestående av 3-4 hele egg vil derfor lett levere den mengden leucin som er nødvendig for å maksimere stimuleringen av muskelvekst etter en treningsøkt.

Dosering: hvor mange egg er optimalt?

Basert på den generelle anbefalingen om å innta 20-40 gram høykvalitetsprotein for å maksimere MPS etter trening, kan vi oversette dette til et antall egg.

  • Et stort egg inneholder ca. 6-7 gram protein.
  • For å nå 20-25 gram protein, vil et måltid med 3-4 hele egg være ideelt.
  • For større individer eller etter en spesielt krevende økt, kan 5 egg være passende for å nærme seg 30-35 gram protein.

Det er viktig å huske at dette er veiledende. Det totale daglige proteininntaket er viktigere enn inntaket i ett enkelt måltid. Men å plassere et måltid med 3-4 egg i timene etter trening er en svært effektiv strategi.

Timing: når bør eggene spises?

Som diskutert tidligere, er det anabole vinduet mer fleksibelt enn antatt. Det er ikke nødvendig å spise eggene i garderoben. Det optimale er å innta et protein- og karbohydratrikt måltid innen 1-3 timer etter avsluttet trening. Dette gir en perfekt balanse mellom å utnytte kroppens forhøyede næringsfølsomhet og praktisk gjennomførbarhet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!

Den store kolesterondebatten: hva sier vitenskapen i dag?

Ingen diskusjon om egg er komplett uten å adressere elefanten i rommet: kolesterol. I flere tiår ble eggeplommen ansett som en ernæringsmessig skurk på grunn av sitt høye innhold av diettkolesterol, og folk ble advart mot å spise mer enn et par egg i uken av frykt for hjerte- og karsykdommer. Denne frykten har vist seg å være i stor grad ubegrunnet for de aller fleste.

En historisk feiltolkning

Advarslene mot diettkolesterol stammet fra en forenklet antagelse: at kolesterolet du spiser, direkte oversettes til høyere kolesterol i blodet. Denne hypotesen fikk fotfeste på 1960- og 70-tallet, men den tok ikke hensyn til kroppens komplekse og sofistikerte system for å regulere sine egne kolesterolnivåer.

Kroppens egen regulering av kolesterol

Leveren produserer mesteparten av kolesterolet i kroppen vår, da det er et livsnødvendig stoff for produksjon av hormoner, D-vitamin og cellemembraner. For de fleste mennesker fungerer kroppen som en termostat: når inntaket av kolesterol fra mat øker, reduserer leveren sin egen produksjon for å opprettholde balansen. Når inntaket er lavt, øker den produksjonen.

Denne homeostatiske mekanismen betyr at diettkolesterol har en overraskende liten innvirkning på blodkolesterolnivåene for omtrent 70 % av befolkningen (Fernandez & Calle, 2010).

Nyere forskning og offisielle kostholdsråd

En overveldende mengde nyere og mer robust forskning, inkludert store meta-analyser og systematiske oversikter, har frikjent egget. Disse studiene har ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom et moderat inntak av egg (opptil 1-2 egg per dag) og økt risiko for hjerte- og karsykdom hos friske personer (Alexander et al., 2016; Drouin-Chartier et al., 2020).

Som et resultat har de fleste store helseorganisasjoner og nasjonale kostholdsråd endret sine anbefalinger. De amerikanske kostholdsrådene fjernet sin øvre grense for diettkolesterol i 2015. Også i Norge anser Helsedirektoratet egg som en del av et sunt og variert kosthold. Fokuset har flyttet seg fra å telle kolesterol til å se på det totale kostholdsmønsteret, med vekt på å redusere mettet fett og transfett.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Finnes det unntak?

Det er viktig å merke seg at en liten andel av befolkningen, såkalte “hyper-respondere”, kan oppleve en større økning i blodkolesterol som respons på diettkolesterol. Dette ser ut til å være genetisk betinget. Personer med visse helsetilstander, som diabetes type 2 eller familiær hyperkolesterolemi, kan også bli rådet til å være mer forsiktige. For den generelle, friske og aktive befolkningen er det imidlertid trygt å inkludere egg i kostholdet.

Mer enn bare protein: eggets andre bidrag til restitusjon

Å redusere egget til kun en proteinkilde er å overse dets mange andre bidrag til en effektiv restitusjon. Næringsstoffene i plommen spiller en aktiv rolle i prosesser som er avgjørende etter trening.

Vitamin D og muskelfunksjon

Vitamin D er unikt fordi det fungerer som et hormon i kroppen. Det finnes reseptorer for vitamin D i muskelvev, og forskning har vist en klar sammenheng mellom tilstrekkelige D-vitaminnivåer og optimal muskelfunksjon, styrke og balanse. Mangel på vitamin D er assosiert med muskelsvakhet og økt risiko for skader. Eggeplommen er en av få naturlige matkilder til dette viktige vitaminet.

B-vitaminer for energimetabolismen

Etter en hard økt må kroppens energiproduksjonssystemer repareres og optimaliseres. B-vitaminer, som riboflavin (B2) og B12, er sentrale koenzymer i de metabolske prosessene som omdanner mat til energi. Et tilstrekkelig inntak er nødvendig for å sikre effektiv energiproduksjon til neste økt.

Antioksidanter: selen, vitamin E og karotenoider

Intens trening produserer frie radikaler og skaper oksidativt stress. Selv om dette er en normal del av adaptasjonsprosessen, kan et overdrevent nivå av oksidativt stress være skadelig. Eggeplommen inneholder et arsenal av antioksidanter som kan bidra til å nøytralisere disse frie radikalene. Selen, vitamin E, og spesielt karotenoidene lutein og zeaxantin, bidrar til å beskytte cellene mot skade og dempe overdreven inflammasjon.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Kolin: en undervurdert hjerne- og muskelnæringsstoff

Kolin er essensielt for å produsere acetylkolin, en nevrotransmitter som er avgjørende for signaloverføringen fra nerver til muskler, og dermed for muskelkontraksjon. Det er også viktig for cellemembranenes integritet. Hard trening kan tære på kroppens kolinlagre, og et tilstrekkelig inntak er viktig for å opprettholde nevromuskulær funksjon. Eggeplommen er en av de rikeste kildene til kolin i kostholdet.

Praktisk tilberedning og oppskrifter for utøvere

Kunnskapen er verdiløs uten praktisk anvendelse. Eggets allsidighet gjør det til en enkel og praktisk matvare for travle utøvere.

Rå vs. kokte egg: hva er best?

Den romantiserte forestillingen om Rocky Balboa som drikker rå egg er en ernæringsmessig dårlig idé. Forskning har vist at biotilgjengeligheten av proteinet i egg er dramatisk mye høyere når egget er kokt. I en studie ble det vist at kun 51 % av proteinet i rå egg ble fordøyd, sammenlignet med 91 % i kokte egg (Evenepoel et al., 1998).

Å koke eller steke egget denaturerer proteinene, noe som gjør dem lettere for kroppens enzymer å bryte ned og absorbere. I tillegg eliminerer varmebehandling risikoen for salmonella-smitte. Konklusjonen er klar: spis eggene dine tilberedt.

Raske og enkle måltider etter trening

  • Hardkokte egg: Den enkleste løsningen. Kok opp en batch i begynnelsen av uken. 2-3 hardkokte egg er en perfekt, bærbar snack å ha i treningsbagen.
  • Eggerøre på grovbrød: En klassiker. Mens 3-4 egg stekes raskt i pannen, ristes et par skiver grovt brød. Måltidet er klart på under 5 minutter og gir en perfekt kombinasjon av protein og karbohydrater.
  • Omelett med grønnsaker: En ypperlig måte å få i seg både protein og mikronæringsstoffer. Fyll en omelett med spinat, paprika, sopp og litt ost for et komplett og mettende restitusjonsmåltid.
  • “Egg-muffins”: Visp sammen egg, grønnsaker og magert kjøtt/ost, og stek i muffinsformer. Disse kan lages i store porsjoner og oppbevares i kjøleskapet for en “grab-and-go”-løsning.

Kombinasjon med karbohydrater for optimal effekt

For å maksimere både muskelreparasjon og glykogenpåfylling, er det ideelt å kombinere egg med en god karbohydratkilde.

  • Speilegg på en seng av søtpotet-terninger og spinat.
  • Stekt ris med grønnsaker, reker og eggerøre blandet inn.
  • Shakshuka: En nordafrikansk og midtøstlig rett der egg posjeres i en krydret tomatsaus, servert med grovt brød til å dyppe i.

Egg i et større ernæringsperspektiv

Selv om egg er en fantastisk matvare, er det viktig å se det som en del av et helhetlig kosthold.

Sammenligning med andre proteinkilder

  • Myseprotein (Whey): Den største fordelen med myseprotein er hastigheten på fordøyelsen. Det gir en svært rask økning av aminosyrer i blodet, noe som kan være en fordel umiddelbart etter trening. Egg fordøyes noe saktere, noe som gir en mer vedvarende frigjøring av aminosyrer. Mange eksperter argumenterer for at en kombinasjon, eller bruken av helmat som egg, gir en mer langvarig anabol respons.
  • Kaseinprotein: Kasein er et svært saktefordøyelig protein, ideelt før leggetid for en jevn aminosyretilførsel gjennom natten.
  • Plantebaserte proteiner: Kilder som soya, erter og ris kan være gode alternativer, men har ofte en lavere proteinkvalitet og leucin-innhold enn egg. Det krever ofte større mengder eller en kombinasjon av ulike plantekilder for å oppnå samme anabole effekt.

Egg posisjonerer seg som en svært biotilgjengelig, næringstett og kostnadseffektiv “gullstandard” blant helmat-proteinkilder.

Bærekraft og dyrevelferd: et økende fokus

I dagens samfunn er det også viktig å vurdere de etiske og miljømessige aspektene ved matvalgene våre. Produksjonen av egg varierer enormt, fra burhøns i trange kår til frittgående og økologiske høner med god plass og tilgang til uteområder. Forbrukere som er opptatt av dyrevelferd og potensielt høyere næringskvalitet (noen studier viser høyere nivåer av omega-3 og vitaminer i egg fra frittgående høner) bør se etter merking som “Frittgående” eller “Økologisk”.

Vanlige spørsmål og myter om egg

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

La oss avslutte med å oppklare noen vanlige spørsmål.

“Kan jeg spise egg hver dag?”

Ja, for de aller fleste friske og aktive individer er det helt trygt å spise 1-3 egg daglig som en del av et balansert kosthold.

“Er brune egg sunnere enn hvite?”

Nei. Fargen på eggeskallet avhenger utelukkende av hønerasen og har ingen innvirkning på eggets næringsinnhold eller smak.

“Hvor lenge holder egg seg?”

Egg er holdbare langt lenger enn “best før”-datoen, spesielt ved oppbevaring i kjøleskap. En enkel test er å legge egget i et glass med vann: et ferskt egg synker, mens et gammelt egg flyter på grunn av den økte størrelsen på luftlommen inni.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Konklusjon

Egget, i all sin enkelhet, representerer et ernæringsmessig mesterverk, nesten perfekt designet for restitusjon etter trening. Det leverer ikke bare protein av høyeste kvalitet for å reparere og bygge muskler, men en hel matrise av vitaminer, mineraler og bioaktive stoffer i plommen som forsterker den anabole responsen. Vitenskapen har frikjent det fra kolesterolmyten og i stedet sementert dets plass som en av de mest effektive, tilgjengelige og kostnadseffektive matvarene en utøver kan spise. Neste gang du avslutter en hard økt, vit at et av de mest avanserte restitusjonsverktøyene du kan finne, venter på deg i en beskjeden pappkartong.

Referanser

  1. Alexander, D. D., Miller, P. E., Vargas, A. J., Weed, D. L., & Cohen, S. S. (2016). Meta-analysis of egg consumption and risk of coronary heart artery disease and stroke. Journal of the American College of Nutrition, 35(8), 704–716.
  2. Aragon, A. A., & Schoenfeld, B. J. (2013). Nutrient timing revisited: is there a post-exercise anabolic window? Journal of the International Society of Sports Nutrition, 10(1), 5.
  3. Dreyer, H. C., Drummond, M. J., Pennings, B., Fujita, S., Cadenas, J. G., Volpi, E., & Rasmussen, B. B. (2008). Leucine-enriched essential amino acid and carbohydrate ingestion following resistance exercise enhances mTOR signaling and protein synthesis in human muscle. American Journal of Physiology. Endocrinology and Metabolism, 294(2), E392–E400.
  4. Drouin-Chartier, J. P., Chen, S., Li, Y., Schwab, A. L., Stampfer, M. J., Sacks, F. M., Rosner, B., Willett, W. C., Hu, F. B., & Bhupathiraju, S. N. (2020). Egg consumption and risk of cardiovascular disease: three large prospective US cohort studies, systematic review, and meta-analysis. BMJ, 368, m513.
  5. Evenepoel, P., Geypens, B., Luypaerts, A., Hiele, M., Ghoos, Y., & Rutgeerts, P. (1998). Digestibility of cooked and raw egg protein in humans as assessed by stable isotope techniques. The Journal of Nutrition, 128(10), 1716–1722.
  6. Fernandez, M. L., & Calle, M. (2010). Revisiting dietary cholesterol recommendations: does the evidence support a limit of 300 mg/d? Current Atherosclerosis Reports, 12(6), 377–383.
  7. Hoffman, J. R., & Falvo, M. J. (2004). Protein – which is best? Journal of Sports Science & Medicine, 3(3), 118–130.
  8. Phillips, S. M., Tipton, K. D., Aarsland, A., Wolf, S. E., & Wolfe, R. R. (1997). Mixed muscle protein synthesis and breakdown after resistance exercise in humans. The American Journal of Physiology, 273(1 Pt 1), E99–107.
  9. van Vliet, S., Shy, E. L., Sawan, S. A., Beals, J. W., West, D. W., Skinner, S. K., Ulanov, A. V., Li, Z., Paluska, S. A., Parsons, C. M., Moore, D. R., & Burd, N. A. (2017). Consumption of whole eggs promotes greater postexercise muscle protein synthesis than consumption of isonitrogenous amounts of egg whites in young men. The American Journal of Clinical Nutrition, 106(6), 1401–1412.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Om forfatteren

Terje Lien

Løping og trening for alle

Legg inn kommentar

Close the CTA