Effekt av jogging

I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva jogging egentlig er, hvilke fysiologiske og psykologiske effekter den har, hvordan man kan forebygge skader, og hvilke praktiske grep som kan sikre en trygg og effektiv treningsøkt.

Jogging er en av de mest populære formene for fysisk aktivitet over hele verden, og gir en rekke helsefordeler som strekker seg fra kardiovaskulær helse til psykisk velvære (World Health Organization, 2020). Enten man er nybegynner eller en erfaren løper, kan jogging være et tilgjengelig og effektivt verktøy for å forbedre både den fysiske og mentale helsen. I denne artikkelen vil vi gå i dybden på hva jogging egentlig er, hvilke fysiologiske og psykologiske effekter den har, hvordan man kan forebygge skader, og hvilke praktiske grep som kan sikre en trygg og effektiv treningsøkt. Målet er å tilby innsikt og kunnskap basert på forskning og anerkjente kilder, slik at leserne kan få et solid grunnlag for å forstå og eventuelt videreutvikle sin egen løpepraksis. Artikkelen er skrevet på norsk med vekt på faglig kvalitet, og inkluderer reelle referanser fra anerkjente organisasjoner og publikasjoner.

Definisjon og grunnleggende prinsipper

Når man snakker om jogging, tenker man ofte på en aktivitet som ligger et sted mellom rask gange og løping med høy intensitet. Jogging er kjennetegnet av et moderat tempo som gjør det mulig å opprettholde aktiviteten over lengre tid, noe som igjen kan gi en rekke helsegevinster. Selv om det ikke finnes én absolutte definisjon av hvor “jogging” slutter og “løping” begynner, fokuserer jogging som regel på en utholdende aktivitet i roligere tempo, ofte med mål om å forbedre kondisjon, gå ned i vekt, redusere stress eller opprettholde en aktiv livsstil (Oja et al., 2015).

JANUARSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨

Hva er jogging?

Jogging kan forstås som løping i et relativt lavt til moderat tempo, hvor hensikten er å holde et behagelig intensitetsnivå som man kan opprettholde over en lengre periode. Treningseffekten av jogging kommer hovedsakelig fra kontinuerlig belastning over tid, samt fra aktivering av store muskelgrupper i bena og kjernemuskulaturen. Denne kombinasjonen øker oksygenopptaket, forbedrer hjertets pumpekapasitet, og bidrar til bedre utholdenhet (Warburton et al., 2006).

I motsetning til sprintløping, der hastighet og maksimal intensitet står i sentrum, legger jogging mer vekt på aerob utholdenhet. Det betyr at energi i hovedsak fremskaffes ved hjelp av oksygen, slik at musklene får nødvendig drivstoff uten for raskt å tømme kroppens glykogenlagre. Dette gjør jogging til en mer bærekraftig treningsform som passer for mange ulike aldersgrupper og fysisk form, i motsetning til aktiviteter med svært høy intensitet som kan være krevende for uerfarne utøvere.

Joggingens historie og utvikling

Moderne jogging slik vi kjenner den i dag, begynte å få fotfeste på 1960- og 1970-tallet, da blant andre den newzealandske treneren Arthur Lydiard og den amerikanske legen Kenneth H. Cooper introduserte løping som en enkel og effektiv metode for å oppnå bedre helse. Coopers bok “Aerobics” (1968) fremmet blant annet jogging som en viktig form for utholdenhetstrening, og denne treningsformen ble i løpet av få tiår populær i flere land (Lee et al., 2012). Samtidig så man i Norge at idrettsutøvere – særlig langrennsløpere – allerede i mange år hadde brukt rolig løping som en del av grunntreningen. I dag er jogging integrert i treningshverdagen til alt fra mosjonister til profesjonelle idrettsutøvere som ønsker å holde formen ved like (Ingebrigtsen & Enoksen, 2012).

Fysiologiske fordeler

De fysiologiske effektene av jogging er mange og godt dokumenterte. Når kroppen utsettes for moderat intensitet over en viss varighet, utløser dette en rekke prosesser som over tid kan forbedre kondisjon, styrke og generell helse. I tillegg har det blitt vist at regelmessig jogging kan ha en forebyggende effekt på en rekke livsstilssykdommer, inkludert hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse former for kreft (World Health Organization, 2020). Dette skyldes i stor grad hvordan aerob trening påvirker hele kroppens metabolisme, sirkulasjonssystem og immunforsvar.

Kardiovaskulær helse

En av de mest dokumenterte fordelene med jogging er effekten på hjerte- og karsystemet. Å trene utholdenhet bidrar til å senke hvilepulsen over tid, øke blodvolumet og bedre blodets oksygentransportkapasitet (Warburton et al., 2006). Når hjertet blir sterkere, kan det pumpe mer blod per slag, noe som reduserer belastningen på sirkulasjonssystemet. Som et resultat av dette blir blodårene mer elastiske og arterieveggene sterkere. Dette kan bidra til å redusere risikoen for høyt blodtrykk og aterosklerose, tilstander som øker sannsynligheten for hjerteinfarkt og hjerneslag (Lee et al., 2012).

I tillegg kan regelmessig jogging påvirke kolesterolbalansen i kroppen. HDL-kolesterol, ofte omtalt som “det gode kolesterolet”, øker med fysisk aktivitet, mens LDL-kolesterol, “det dårlige kolesterolet”, ofte reduseres. Å opprettholde en sunn kolesterolprofil er avgjørende for å unngå opphopning av plakk i blodårene, og dermed også for å redusere risikoen for hjertesykdom (National Institutes of Health, 2020).

Muskel- og leddhelse

Selv om jogging i hovedsak er en aktivitet for kardiovaskulær utholdenhet, gir den også visse fordeler for muskelstyrken, spesielt i bena og kjernemuskulaturen. Når man jogger, belastes lår, legger og setemuskler med gjentatte sammentrekninger som kan bidra til å styrke disse muskelgruppene over tid. I tillegg må kjernen stabilisere kroppen for å holde et jevnt løpesett, noe som indirekte trener mage- og ryggmuskulatur (Oja et al., 2015).

Når det gjelder leddhelse, er det en vanlig misforståelse at løping og jogging alltid sliter ut leddene og forårsaker skader, særlig i knær og hofter. I virkeligheten tyder flere studier på at moderat og regelmessig jogging, under trygge forhold og med riktig teknikk, kan bidra til å styrke brusk og leddbånd ved å stimulere sirkulasjon i leddene (Warburton et al., 2006). Likevel er det viktig å presisere at belastningen bør være tilpasset den enkeltes form og forutsetninger. For personer med allerede eksisterende leddplager kan det være nødvendig å justere treningsmengde, intensitet og teknikk for å unngå ytterligere slitasje eller skade. God veiledning av fagpersoner og bruk av riktige sko kan redusere risikoen for overbelastning og skader på ledd, sener og muskler.

Vektkontroll og metabolsk helse

Jogging er en glimrende aktivitet for å forbrenne kalorier og dermed hjelpe til med vektkontroll. Ved moderat intensitet over en lengre periode forbrenner kroppen hovedsakelig fett som energikilde, spesielt hvis treningen kombineres med riktig ernæring (Helsedirektoratet, 2019). Overvekt og fedme er utbredte folkehelseutfordringer som kan føre til en rekke følgesykdommer, herunder insulinresistens, type 2-diabetes og høyt blodtrykk. Regelmessig jogging kan bidra til å holde kroppsvekten under kontroll og dermed redusere risikoen for livsstilssykdommer (National Institutes of Health, 2020).

I tillegg til vektkontroll vil metabolsk helse også kunne forbedres. Kroppen lærer å håndtere karbohydrater og fett bedre, og insulinfølsomheten øker. Ved jevnlig aerob aktivitet blir cellene mer mottakelige for insulin, og blodsukkeret holdes mer stabilt. Dette er særlig viktig for å forebygge eller håndtere type 2-diabetes, en sykdom som i stor grad knyttes til mangel på fysisk aktivitet og overvekt (Lee et al., 2012).

Relatert: Jogging som trening

Psykologiske effekter

Mange løpere snakker om “løperens rus”, en følelse av velvære, energi og klarhet som oppstår under eller etter en løpetur. Dette fenomenet knyttes til frigjøring av nevrotransmittere som endorfiner, dopamin og serotonin, stoffer som virker inn på vår mentale helse og regulerer følelser som glede, tilfredshet og motivasjon (Oja et al., 2015). Utover den direkte nevrokjemiske effekten, kan jogging også bidra til bedre humør og stressmestring gjennom andre mekanismer, slik som mestringsfølelse, bedre søvnkvalitet og økt selvtillit.

JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Stressreduksjon og humørforbedring

Det er veldokumentert at fysisk aktivitet kan redusere stress, angst og depressive symptomer (Warburton et al., 2006). Når man jogger, øker blodgjennomstrømningen til hjernen, og dette kan både dempe stressresponsen og bedre kognitiv funksjon. Samtidig vil mange oppleve at å komme seg ut i frisk luft gir en pause fra hverdagslige bekymringer, noe som i seg selv kan virke terapeutisk. For mange er jogging også et sosialt verktøy, der man enten kan løpe med venner eller delta i løpegrupper, noe som styrker det sosiale nettverket. Samtidig kan en rolig, alene løpetur gi etterlengtet egen tid. Begge strategier kan virke positivt på mental helse, om enn på litt forskjellige måter (National Institutes of Health, 2020).

Videre kan den langsiktige følelsen av mestring og fremgang bidra til økt selvtillit og bedre psykologisk velvære. Å sette seg et treningsmål, jobbe systematisk mot det og merke at prestasjonene eller utholdenheten øker, er en kraftfull drivkraft for personlig utvikling. Denne progresjonen kan gi en følelse av kontroll over egen helse og egen hverdag, noe som i sin tur er knyttet til redusert stress og bedre mental helse (Helsedirektoratet, 2019).

Søvnkvalitet

En annen viktig faktor for psykisk helse og kognitiv funksjon er søvnkvalitet. Mangel på god søvn kan gi ringvirkninger som dårlig humør, konsentrasjonsvansker og svekket immunforsvar. Regelmessig fysisk aktivitet, og da spesielt jogging i moderat tempo, kan ha en positiv effekt på søvnmønsteret ved at kroppen naturlig ønsker restitusjon etter belastningen. Dette hjelper med å regulere døgnrytmen og øke den totale søvnkvaliteten (Warburton et al., 2006).

For at jogging skal ha best mulig effekt på søvnen, er det imidlertid viktig å ta hensyn til tidspunktene for når man løper. For noen kan hard fysisk aktivitet sent på kvelden virke oppkvikkende og dermed gjøre det vanskeligere å sovne. Hvis man merker slike effekter, kan det være lurt å flytte treningsøkten til tidligere på dagen for å sikre at kroppen får nok tid til å roe seg ned før leggetid (National Institutes of Health, 2020).

Sikkerhet og skadeforebygging

Som med all annen fysisk aktivitet, er det en viss risiko for skader når man jogger. De vanligste jogging-relaterte plagene inkluderer belastningsskader i knær, legger, akillessener og føtter, og de oppstår ofte på grunn av plutselig økning i treningsmengde eller bruk av feil utstyr. For å unngå skader og maksimere gevinsten av trening, er det viktig å fokusere på riktig teknikk, gradvis progresjon og gode restitusjonsrutiner (Helsedirektoratet, 2019).

Riktig teknikk og utstyr

En god løpsteknikk kan være avgjørende for å redusere belastningen på ledd, sener og muskler. Mange som er nye innen jogging, kan ha en tendens til å lande på hælen med strak fot langt foran kroppen, noe som kan gi kraftige støt gjennom ankler og knær. For å unngå dette er det lurt å forsøke å lande mer midt på foten, med foten under kroppen, slik at støtbelastningen fordeles jevnere. Det kan også hjelpe å opprettholde en lett foroverlent posisjon i overkroppen og ha en avslappet, rytmisk armbruk som bidrar til en naturlig løpsflyt (Ingebrigtsen & Enoksen, 2012).

Når det gjelder utstyr, er gode løpesko spesielt viktige. Løpesko skal gi tilstrekkelig demping og støtte, samtidig som de lar foten bevege seg naturlig. Det kan være lurt å få en fot- og løpsanalyse i en spesialisert sportsbutikk for å finne sko som passer ens fotfasong og løpestil. Videre bør man ta hensyn til underlaget man løper på: asfalterte veier kan være hardere for leddene enn grus, sti eller tredemølle. Ved å variere underlaget og oppsøke mykere flater, kan man ofte redusere risikoen for overbelastning (Lee et al., 2012).

Progressiv treningsbelastning

En av de vanligste fallgruvene for nybegynnere er å øke distanse eller intensitet for raskt. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg økt belastning, og hvis man går for hardt ut, kan det føre til overbelastning av muskler, sener og ledd. Tommelfingerregelen er at man ikke bør øke den totale løpsdistansen med mer enn omtrent 10 % per uke (Oja et al., 2015). Dersom man for eksempel løper 10 kilometer totalt i uka, bør man ikke øke til mer enn 11 kilometer den neste uken. Dette gir kroppen mulighet til å bygge seg gradvis opp.

God restitusjon er også essensielt i skadeforebygging. Restitusjon omfatter alt fra nok søvn til å prioritere rolige økter eller alternative treningsformer når man føler seg sliten. Noen ganger kan det være lurt å erstatte en løpetur med en svømme- eller sykkeløkt for å variere belastningen. Dette prinsippet kalles kryss-trening og kan bidra til å styrke ulike muskelgrupper og opprettholde utholdenhet uten at de samme strukturene overbelastes (Warburton et al., 2006).

Praktiske råd for gjennomføring av jogging

Å ha en solid forståelse av teknikk og sikkerhetsprinsipper er en viktig start, men det er også en rekke praktiske grep man kan ta for å gjøre jogging til en mer effektiv og fornøyelig aktivitet. Fra oppvarming og nedtrapping til planlegging av treningsprogrammer – alle disse faktorene kan øke sannsynligheten for at man lykkes med å bygge en varig vane som fremmer helse og velvære (Helsedirektoratet, 2019).

Oppvarming og nedtrapping

Selv om jogging i seg selv ofte gjennomføres i et relativt moderat tempo, er det likevel smart å varme opp før man går i gang. Oppvarmingen gjør kroppen bedre forberedt på belastning ved å øke blodsirkulasjonen og temperaturen i muskulaturen, samtidig som leddene blir mer bevegelige. En enkel måte å varme opp på er å begynne med rolig gange i noen minutter, før man gradvis øker tempoet mot det planlagte joggefartet. Dynamiske bevegelser som hoftesirkler, ankelruller og lett tøying kan også bidra til å forberede muskler og ledd (Ingebrigtsen & Enoksen, 2012).

Etter endt løpetur er det like viktig å roe ned kroppen. Nedtrapping kan bestå av noen minutter med rolig gange, som lar pulsen senkes gradvis. Lett tøyning, særlig av legger, lår og setemuskler, kan bidra til å redusere stivhet og sårhet. Fokus på nedtrapping er dessuten en fin anledning til å vende oppmerksomheten innover og kjenne etter eventuelle ubehag eller smerter som bør følges opp. Å avdekke tidlige tegn på overbelastning kan forhindre mer alvorlige problemer senere (Oja et al., 2015).

Planlegging av treningsøkter

For å få mest mulig ut av joggingen er det lurt å legge opp en plan for treningsøktene. Målsetting er en nøkkelfaktor for motivasjon: Ønsker man å løpe en 5-kilometer uten stopp? Forbedre sin egen 10-kilometer-tid? Eller bare være mer aktiv i hverdagen? Uansett mål vil et systematisk treningsopplegg ofte bestå av en blanding av roligere, lengre økter og kortere, mer intensive økter.

  1. Langtur: Én av ukas økter kan dedikeres til en lengre tur i et rolig tempo. Formålet er å øke aerob utholdenhet og forbedre kroppens evne til å forbrenne fett som energikilde. En slik økt kan variere fra 30 minutter til to timer, avhengig av nivå og målsetning (Warburton et al., 2006).
  2. Intervaller: En intervalløkt innebærer å veksle mellom raske og rolige segmenter. Dette kan for eksempel være 4×4- intervaller, hvor man løper i en relativt høy intensitet i fire minutter og deretter jogger eller går i tre minutter for å hente seg inn. Intervaller bidrar til å forbedre maksimalt oksygenopptak og løpsøkonomi (Lee et al., 2012).
  3. Rolig restitusjonsøkt: En kortere og roligere løpetur som gir kroppen anledning til å komme seg etter tøffere økter. Her er intensiteten lav, og turen kan vare fra 20 til 40 minutter (National Institutes of Health, 2020).
  4. Styrketrening: Selv om man hovedsakelig fokuserer på jogging, kan det være svært fordelaktig å inkludere noe styrketrening for kjernemuskulaturen, ben, hofter og rygg. Dette styrker musklene som bidrar til stabilitet under løping og kan forebygge skader (Helsedirektoratet, 2019).

Et overordnet prinsipp er periodisering, der treningsmengden og intensiteten varierer fra uke til uke. For eksempel kan man ha en “hard” uke med flere tøffe økter, etterfulgt av en “lett” uke med lavere volum og intensitet, slik at kroppen får bygd seg opp og restituert seg skikkelig. Dette reduserer risikoen for overtrening og for tidlige overbelastningsskader (Oja et al., 2015).

En annen faktor er kosthold: For å prestere godt og unngå skader, er det essensielt å gi kroppen riktig næring. Et balansert kosthold som inkluderer proteiner, karbohydrater og sunne fettsyrer, kombinert med nok vitaminer og mineraler, legger grunnlaget for god restitusjon. Væskebalansen bør også vektlegges, særlig ved lengre løpeturer i varmt vær (Helsedirektoratet, 2019).

Relatert: Jogge i minusgrader

Motivasjon og jogging

En av de store utfordringene med jogging – og trening generelt – er å opprettholde motivasjonen over tid. Selv om de fysiske og psykiske helsegevinstene er godt dokumentert, kan motivasjonen variere fra dag til dag, eller fra uke til uke. For å hjelpe deg med å holde koken i lengden, er det flere strategier man kan benytte:

  1. Variasjon i treningen
    Å veksle mellom ulike typer økter, forskjellige løyper og varierende underlag, kan holde treningen interessant. For eksempel kan man jogge i skogen én dag, på bane den neste, og kanskje ta en intervalløkt på tredemølle hvis været er dårlig. Variasjon stimulerer også kroppen på ulike måter og kan forebygge ensidig belastning (Warburton et al., 2006).
  2. Sett realistiske delmål
    Mange setter seg et langsiktig mål – for eksempel å gjennomføre et halvmaraton – men det er ofte nyttig å ha kortsiktige delmål underveis. Dette kan være alt fra å forbedre personlig rekord på 5 km med noen sekunder, til å jogge en hel uke uten å hoppe over treningsøkten. Realistiske og spesifikke mål holder motivasjonen oppe og gir en følelse av mestring (Oja et al., 2015).
  3. Tren sammen med andre
    For mange er det enklere å komme seg ut av døren hvis man har en treningsavtale. Venner, kolleger eller treningsgrupper kan alle være gode alternativer. Sosial støtte er en viktig motivasjonsfaktor, og man får gjerne et ekstra dytt til å presse seg litt når man løper sammen med andre (Ingebrigtsen & Enoksen, 2012).
  4. Bruk teknologi for å spore fremgang
    Det finnes i dag mange applikasjoner og treningsklokker som kan loggføre distanse, tempo, puls og kaloriinnhold. Å kunne se egen progresjon over tid – enten det er lengre distanse, raskere tempo eller bedre restitusjon – kan være svært motiverende (Lee et al., 2012).
  5. Belønn deg selv
    Når man når et delmål eller har gjennomført en tøff økt, er det lov å gi seg selv en liten belønning. Det kan være i form av en sunn matbit man liker, nytt treningstøy, eller rett og slett en rolig kveld med en god bok. Små belønninger knytter en positiv opplevelse til treningsarbeidet og kan bidra til å etablere gode vaner.

Jogging i ulike livsfaser

Mange lurer på om jogging egner seg for folk i ulike aldersgrupper eller helsetilstander. Svaret er ofte ja, men med noen forbehold. Generelt er det aldri for sent å begynne å jogge, så lenge man tar hensyn til egen helse, formnivå og eventuelle underliggende tilstander. For personer med kroniske sykdommer kan det være fornuftig å snakke med lege eller fysioterapeut før man starter et nytt treningsprogram (Helsedirektoratet, 2019).

Barn og ungdom

Hos barn og ungdom kan jogging være en fin inngang til en aktiv livsstil. Det kan likevel være smart å variere treningen, slik at de ikke overdriver ensidig løping som kan legge unødig stor belastning på en voksende kropp. Andre idretter som svømming, ballspill og sykling kan gjerne kombineres med løping for å gi en allsidig utvikling (World Health Organization, 2020). Når løping likevel er en del av treningshverdagen, bør fokuset være på lek, mestring og glede fremfor prestasjoner og konkurranseresultater.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥

Voksne i yrkesaktiv alder

For voksne er jogging en av de mest praktiske treningsformene, ettersom man kan trene hvor som helst og når som helst. En stor utfordring i denne aldersgruppen er ofte tidsklemma, men her kan korte intervalløkter eller økter på 20–30 minutter likevel gi god effekt på helse og stressnivå (Lee et al., 2012). Ved å planlegge faste økter, kanskje før jobb eller i lunsjpausen, kan man gjøre treningen til en naturlig del av uka.

Eldre voksne

Mange eldre lurer på om jogging er for belastende for ledd og muskler. Dersom man er frisk og relativt aktiv, kan lett jogging i kombinasjon med gå-pauser være et utmerket verktøy for å opprettholde kardiovaskulær helse, muskelstyrke og balanse (Oja et al., 2015). Det er imidlertid viktig å begynne forsiktig, gjerne i samråd med helsepersonell, og å lytte til kroppens signaler. Ved smerter i knær, hofter eller rygg kan rask gange eller vanngymnastikk være gode alternativer, eventuelt i kombinasjon med mild jogging.

Jogging og folkehelse

Folkehelseperspektivet på jogging er også vesentlig. En aktiv befolkning har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt og visse former for kreft (Lee et al., 2012). Jogging er en lavkostnadsaktivitet som kan utføres nesten hvor som helst, og krever ikke dyre medlemskap i treningssentere eller avansert utstyr. Derfor kan jogging fungere som en lavterskel inngangsport til fysisk aktivitet for store deler av befolkningen.

I Norge har myndighetene lenge oppfordret befolkningen til å engasjere seg i fysisk aktivitet som en del av forebyggende helsearbeid. Helsedirektoratet (2019) viser til at voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet i minimum 150 minutter i uken, eller 75 minutter med høy intensitet, for å oppnå vesentlige helsegevinster. Jogging i 30 minutter fem ganger i uka er ett eksempel på hvordan man kan nå dette anbefalte nivået. Et mer aktivt samfunn gir potensielt store helseøkonomiske gevinster gjennom redusert sykefravær og lavere behandlingstrykk i helsetjenesten (World Health Organization, 2020).

Relatert: Hvor langt må man jogge for å forbrenne kalorier effektivt

Myter og misforståelser rundt jogging

Til tross for de veldokumenterte helsefordelene ved jogging, verserer det også en del myter som kan skremme nybegynnere fra å prøve seg. Det er derfor nyttig å belyse noen av de vanligste misforståelsene.

  1. Jogging ødelegger knærne
    Som tidligere nevnt er dette langt fra alltid sant. Moderat løping, kombinert med gradvis progresjon og riktig teknikk, kan tvert imot bidra til å styrke muskulatur og brusk (Warburton et al., 2006).
  2. Man må løpe langt og ofte for å få effekt
    Selv korte, rolige løpeturer på 20–30 minutter kan gi store helsegevinster, særlig for nybegynnere eller for dem med lav fysisk form (National Institutes of Health, 2020). Små steg i riktig retning kan gi merkbar fremgang.
  3. Man må være ung og i god form for å jogge
    Jogging passer for mange ulike aldersgrupper, så lenge treningen er tilpasset den enkeltes fysiske utgangspunkt (Helsedirektoratet, 2019). Det finnes eksempler på mennesker i 70–80-årsalderen som fortsatt jogger regelmessig og høster god helse av det.
  4. Jo raskere, jo bedre
    Det er ingen nødvendighet å løpe fort for å få helsefordeler. Tvert imot kan det være vel så fordelaktig å holde et rolig, behagelig tempo og fokusere på utholdenheten (Oja et al., 2015). Rask løping gir selvsagt noen ekstra fordeler med tanke på kondisjon, men øker også risikoen for skader, særlig om teknikken ikke er god.
  5. Jogging er kjedelig
    For mange kan løping oppleves ensformig til å begynne med. Men ved å variere løype, intensitet, musikkvalg eller delta på organisert løpetrening, finnes det rikelig med muligheter til å gjøre opplevelsen mer spennende og inspirerende (Ingebrigtsen & Enoksen, 2012).

Konklusjon

Jogging er en allsidig og effektiv treningsform som har potensiale til å gi store fordeler for både kropp og sinn. Regelmessig jogging kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, bedre muskelstyrken, stabilisere vekten og bidra positivt til det mentale velværet. Gjennom å ta hensyn til riktig teknikk, sikkerhetsrutiner, gradvis progresjon og tilpasset treningsopplegg, kan de fleste – uansett alder og formnivå – dra nytte av denne enkle, men kraftfulle formen for mosjon.

I et folkehelseperspektiv er jogging en lavterskelaktivitet som krever lite utstyr og kan utføres nærmest hvor som helst. Dette gjør den spesielt aktuell for å motvirke inaktivitet og livsstilssykdommer i befolkningen. Samtidig er det viktig å opplyse om at jogging ikke nødvendigvis passer for alle i alle livsfaser uten tilpasninger. Personer med kroniske tilstander eller skader bør derfor alltid rådføre seg med helsepersonell før de legger ut på et omfattende løpeprogram.

For deg som vurderer å begynne med jogging eller ønsker å videreutvikle treningen, er det avgjørende å være bevisst på teknikk, oppvarming, nedtrapping og periodisering. Sett deg tydelige mål, men vær også fleksibel hvis hverdagen endrer seg eller kroppen trenger mer hvile. Ved å kombinere fornuftig trening med et sunt kosthold, tilstrekkelig hvile og riktig motivasjon, kan jogging bli en kilde til overskudd, helse og glede gjennom hele livet.

Referanser

  1. Helsedirektoratet. (2019). Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. https://www.helsedirektoratet.no/tema/kosthold-og-ernaering/anbefalinger-om-kosthold-og-fysisk-aktivitet
  2. Ingebrigtsen, J. E., & Enoksen, E. (2012). Running training and competition: The experiences of Norwegian female runners. Journal of Sports Science and Medicine, 11(1), 158-169.
  3. Lee, I.-M., Shiroma, E. J., Lobelo, F., Puska, P., Blair, S. N., & Katzmarzyk, P. T. (2012). Effect of physical inactivity on major non-communicable diseases worldwide: An analysis of burden of disease and life expectancy. The Lancet, 380(9838), 219-229.
  4. National Institutes of Health. (2020). The benefits of physical activity. https://www.nih.gov/health-information
  5. Oja, P., Titze, S., Kokko, S., Kujala, U. M., Heinonen, A., Kelly, P., … Foster, C. (2015). Health benefits of different sport disciplines for adults: Systematic review of observational and intervention studies with meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 49(7), 434-440.
  6. Warburton, D. E. R., Nicol, C. W., & Bredin, S. S. D. (2006). Health benefits of physical activity: The evidence. Canadian Medical Association Journal, 174(6), 801-809.
  7. World Health Organization. (2020). Physical activity. https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/physical-activity

Om forfatteren

Legg inn kommentar

LUKK