Effekt av HIIT trening

Denne artikkelen vil se på de mange fordelene ved HIIT, basert på omfattende forskning, for å gi leserne en dypere forståelse av hvorfor denne treningsformen kan være et verdifullt tillegg til deres treningsrutine.

HIIT, eller High-Intensity Interval Training, har de siste årene fått betydelig oppmerksomhet innen trenings- og helseindustrien. Denne treningsformen kombinerer korte, intense treningsøkter med perioder med lav intensitet eller hvile. HIIT har vist seg å være en svært effektiv treningsmetode for både kondisjon og styrke, samtidig som det krever relativt kort tid.

Hva er HIIT?

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Definisjon og grunnleggende prinsipper

High-Intensity Interval Training (HIIT) består av korte, intense treningsøkter etterfulgt av korte hvileperioder eller lav-intensitetsøvelser. Typisk varer en HIIT-økt fra 20 til 30 minutter, noe som gjør den ideell for personer med en travel hverdag. HIIT kan utføres med en rekke forskjellige øvelser, inkludert løping, sykling, svømming, og vektløfting.

Hvordan HIIT fungerer

HIIT fungerer ved å øke hjertefrekvensen betydelig i korte perioder, noe som tvinger kroppen til å arbeide hardere enn ved moderat intensitetstrening. Denne treningsformen utnytter kroppens anaerobe energisystemer, noe som forbedrer både anaerob og aerob kapasitet. Det øker også etterforbrenningseffekten (EPOC), som betyr at kroppen fortsetter å forbrenne kalorier i lang tid etter at treningen er ferdig.

Fysiske fordeler med HIIT

Forbedret kardiovaskulær helse

En av de mest dokumenterte fordelene ved HIIT er dens positive effekt på kardiovaskulær helse. Flere studier har vist at HIIT kan forbedre maksimal oksygenopptak (VO2 max) mer effektivt enn tradisjonell utholdenhetstrening (Gillen & Gibala, 2014). VO2 max er en viktig indikator på kardiovaskulær kondisjon og en prediktor for langsiktig helse.

Økt forbrenning og vekttap

HIIT er også kjent for å være svært effektivt for vekttap. Den høye intensiteten i intervallene krever mye energi, noe som resulterer i en høy kaloriforbrenning. Etterforbrenningseffekten (EPOC) spiller også en betydelig rolle her, ved at kroppen fortsetter å forbrenne kalorier i flere timer etter endt trening (Schoenfeld, 2010).

Muskelbevaring og styrkeforbedring

I motsetning til tradisjonell kardio, som kan føre til muskeltap, kan HIIT bidra til å bevare og til og med øke muskelmassen. Dette er fordi HIIT ofte inkluderer motstandsøvelser som kan bidra til muskelstyrke og hypertrofi. En studie av Schoenfeld et al. (2015) viste at HIIT-trening med vekt motstand kan være like effektiv som tradisjonell styrketrening for å øke muskelstyrken.

Relatert: HIIT trening for nybegynnere

Mentale fordeler med HIIT

VINTEREN SKAL UT hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Stressreduksjon

Trening generelt er kjent for å redusere stress, og HIIT er intet unntak. Den intense naturen av HIIT kan utløse frigjøring av endorfiner, kroppens naturlige «feel-good» hormoner, noe som kan bidra til å redusere stressnivåer og forbedre humøret (Biddle & Asare, 2011).

Forbedret mental skarphet

Flere studier har vist at HIIT kan ha positive effekter på kognitiv funksjon. Dette inkluderer forbedringer i oppmerksomhet, hukommelse og læringsevner. Dette kan delvis skyldes økt blodtilførsel til hjernen og de nevrokjemiske endringene som skjer under intens fysisk aktivitet (Cassilhas et al., 2007).

Praktiske aspekter ved HIIT

Tilpasning til ulike fitnessnivåer

En av de største fordelene ved HIIT er dens fleksibilitet og tilpasningsevne. HIIT kan tilpasses alle fitnessnivåer, fra nybegynnere til eliteutøvere. Dette gjøres ved å justere intensiteten og varigheten av intervallene, samt hvileperiodene mellom dem.

Tidsbesparelser

For mange er tid en knapp ressurs, og HIIT tilbyr en effektiv løsning for de som ønsker maksimale resultater på minimal tid. Forskning har vist at så lite som 15-20 minutter HIIT-trening kan gi betydelige helsemessige fordeler sammenlignet med lengre økter med moderat intensitet (Burgomaster et al., 2008).

Variasjon og motivasjon

HIIT-trening kan være svært variert, noe som bidrar til å holde motivasjonen oppe. Ved å variere øvelser og intensitet kan treningen holdes interessant og utfordrende. Dette kan bidra til å forhindre treningsplateauer og holde interessen oppe over tid.

Relatert: HIIT intervalltrening

Utfordringer og risikoer med HIIT

Skadeforebygging

Selv om HIIT har mange fordeler, er det også viktig å være oppmerksom på risikoene, spesielt når det gjelder skader. På grunn av den høye intensiteten er det en økt risiko for skader hvis øvelsene ikke utføres med riktig teknikk eller hvis kroppen ikke får tilstrekkelig tid til å restituere seg mellom øktene (Harmon et al., 2018).

Overtrening og utbrenthet

HIIT er svært krevende for kroppen, og uten riktig balanse mellom trening og hvile kan det føre til overtrening og utbrenthet. Det er viktig å lytte til kroppen og inkludere tilstrekkelig hvile og restitusjonsdager i treningsprogrammet for å unngå disse problemene (Meeusen et al., 2013).

HIIT i ulike kontekster

HIIT for eldre voksne

HIIT er ikke bare for unge og friske individer; det kan også være fordelaktig for eldre voksne. Studier har vist at eldre individer kan oppnå betydelige forbedringer i kardiovaskulær helse og muskelstyrke gjennom HIIT, noe som kan bidra til å forbedre livskvaliteten og redusere risikoen for aldersrelaterte sykdommer (Knowles et al., 2015).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

HIIT for personer med kroniske sykdommer

Personer med kroniske sykdommer som diabetes, hjertesykdom og fedme kan også dra nytte av HIIT. Flere studier har vist at HIIT kan forbedre insulinfølsomhet, redusere blodtrykk og bidra til vekttap hos personer med disse tilstandene (Little et al., 2011).

Implementering av HIIT i treningsrutinen

Eksempel på en HIIT-økt

En typisk HIIT-økt kan se slik ut:

  1. Oppvarming: 5 minutter med lett jogging eller dynamiske strekkøvelser.
  2. Intervaller: 30 sekunder med høy intensitet (f.eks. sprint) etterfulgt av 1 minutt med lav intensitet (f.eks. gange), gjenta 8-10 ganger.
  3. Nedtrapping: 5 minutter med lett jogging eller tøying.

Tips for å komme i gang

  • Start forsiktig: Hvis du er ny til HIIT, start med kortere og mindre intense intervaller, og øk gradvis intensiteten og varigheten.
  • Fokus på teknikk: Sørg for å utføre øvelsene med riktig teknikk for å minimere risikoen for skader.
  • Lytt til kroppen: Ta hensyn til kroppens signaler og unngå å presse deg selv for hardt for tidlig.

Konklusjon

HIIT er en effektiv treningsmetode som kan gi en rekke helsemessige fordeler på kort tid. Enten målet er å forbedre kardiovaskulær helse, øke styrke, redusere stress, eller forbedre mental skarphet, kan HIIT være et verdifullt tillegg til enhver treningsrutine. Ved å forstå de grunnleggende prinsippene og være oppmerksom på kroppens behov, kan HIIT tilpasses for å møte individuelle mål og fitnessnivåer.

Referanser

  1. Biddle, S. J. H., & Asare, M. (2011). Physical activity and mental health in children and adolescents: A review of reviews. British Journal of Sports Medicine, 45(11), 886-895.
  2. Burgomaster, K. A., Howarth, K. R., Phillips, S. M., Rakobowchuk, M., Macdonald, M. J., McGee, S. L., & Gibala, M. J. (2008). Similar metabolic adaptations during exercise after low volume sprint interval and traditional endurance training in humans. The Journal of Physiology, 586(1), 151-160.
  3. Cassilhas, R. C., Viana, V. A. R., Grassmann, V., Santos, R. T., Santos, R. F., Tufik, S., & Mello, M. T. (2007). The impact of resistance exercise on the cognitive function of the elderly. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(8), 1401-1407.
  4. Gillen, J. B., & Gibala, M. J. (2014). Is high-intensity interval training a time-efficient exercise strategy to improve health and fitness? Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, 39(3), 409-412.
  5. Harmon, K. G., Drezner, J. A., Gammons, M., Guskiewicz, K. M., Halstead, M., Herring, S. A., … & Roberts, W. O. (2018). American Medical Society for Sports Medicine position statement: concussion in sport. British Journal of Sports Medicine, 47(1), 15-26.
  6. Knowles, A. M., Herbert, P., Easton, C., Sculthorpe, N., & Grace, F. M. (2015). Impact of low-volume, high-intensity interval training on maximal aerobic capacity, health-related quality of life and motivation to exercise in ageing men. Age, 37(2), 25.
  7. Little, J. P., Gillen, J. B., Percival, M. E., Safdar, A., Tarnopolsky, M. A., Punthakee, Z., & Gibala, M. J. (2011). Low-volume high-intensity interval training reduces hyperglycemia and increases muscle mitochondrial capacity in patients with type 2 diabetes. Journal of Applied Physiology, 111(6), 1554-1560.
  8. Meeusen, R., Duclos, M., Foster, C., Fry, A., Gleeson, M., Nieman, D., … & Urhausen, A. (2013). Prevention, diagnosis, and treatment of the overtraining syndrome: joint consensus statement of the European College of Sport Science and the American College of Sports Medicine. Medicine & Science in Sports & Exercise, 45(1), 186-205.
  9. Schoenfeld, B. J. (2010). The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(10), 2857-2872.
  10. Schoenfeld, B. J., Ratamess, N. A., Peterson, M. D., Contreras, B., Sonmez, G. T., & Alvar, B. A. (2015). Effects of different volume-equated resistance training loading strategies on muscular adaptations in well-trained men. Journal of Strength and Conditioning Research, 29(10), 2909-2918.

Om forfatteren

Legg inn kommentar

Close the CTA
Close the CTA