Flere studier har funnet at trening senker stressnivået og forbedrer kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning.
Dopamin og trening
Flere studier har funnet at trening bedrer humøret, senker stressnivået og forbedrer til og med kognitive funksjoner som oppmerksomhet, hukommelse og problemløsning. Disse fordelene kan delvis være forankret i treningens evne til å øke hjernens produksjon av kjemikaliene dopamin og serotonin. Dopamin er en nevrotransmitter som er avgjørende for å regulere motivasjon, hukommelse, belønning og oppmerksomhet, mens serotonin påvirker humør, følelser, søvn og matlyst.
De som trener er sannsynligvis kjent med de følelsesmessige effektene av en god treningsøkt. Og disse effektene er ikke bare begrenset til ellers friske mennesker. Trening kan bidra til å lindre symptomer hos mange pasienter med psykiske lidelser. For eksempel konkluderte en metaanalyse fra januar 2019 av 11 studier, at regelmessig aerob trening var et effektivt antidepressivt middel for voksne som fikk diagnosen depresjon.
Hvordan trening påvirker dopamin og serotonin
Det er ikke godt nok forstått nøyaktig hvordan trening forbedrer mental helse, men noen undersøkelser peker på effekten av dopamin og serotonin. I humane studier er det vist at trening øker dopamin og serotonin i blodet. Og noen studier har koblet disse endringene til mentale fordeler. For eksempel, i en studie fra oktober 2016, fikk friske unge voksne nivået av serotonin målt, og utførte en oppmerksomhetstest før og etter omtrent 30 minutters trening. Etter trening ble serotoninnivået i blodet forhøyet og deltakerne gjorde det bedre på testen. Videre hadde deltakerne som forbedret seg mest på testen også de største økningene i serotonin.
I tillegg mistenker mange forskere at endringer i relativt serotonin- og dopaminnivå kan være ansvarlig for følelsen av utmattelse som treffer etter langvarig trening. Teorien er at mens nivåene av begge nevrotransmitterne opprinnelig øker, begynner dopaminnivået til slutt å falle av mens serotoninnivået fremdeles er forhøyet, noe som forårsaker utmattelse.
Andre nevrokjemikalier
Det er lite sannsynlig at treningens psykologiske fordeler utelukkende er forankret i hvordan det påvirker serotonin og dopamin. Trening har sterke effekter på en rekke andre nevrokjemikalier også. Forskere mistenker at mye av den humørøkende kraften i trening skyldes dens virkning på endorfiner og andre nevromodulatorer involvert i det endogene opioidsystemet. Opioidsystemet er viktig i smertemodulering, belønning, respons på stress og autonom kontroll. Hos både mennesker og dyr økes slike naturlige opioider i blodet etter trening.
I en seminell studie fra november 2008 publisert i Cerebral Cortex, brukte forskere PET for å utforske hva som skjedde i hjernen til 10 trente mannlige idrettsutøvere: De fant at humøret ble forbedret og opioidkonsentrasjonene ble betydelig økt i mange hjerneområder etter 30 minutters løping. Og mens endorfiner tradisjonelt har fått mesteparten av æren for å produsere den såkalte “runner’s high”, har nyere forskning avdekket en viktig rolle for endocannabinoider. Denne familien av lipider, som aktiverer de samme reseptorene som THC i marihuana, økes også i blodet etter trening.
Tilpasning til stress og stimulering av nye nevroner
Når det gjelder fordeler på lang sikt, kan treningens innvirkning på kroppens stressresponssystem også være viktig. Trening aktiverer hypotalamus-hypofysen-binyre aksen, og stimulerer frigjøring av kortisol. En hypotese er at dette får folk til å tilpasse seg stress, slik at de er beskyttet mot de negative fysiologiske effektene av fremtidige stressorer.
Relaterte artikler:
