Denne artikkelen vil utforske hvordan kosthold kan påvirke sykdommen, gi innsikt i kostholdsanbefalinger og se nærmere på utfordringer knyttet til ernæring for de som er rammet.
Crohns sykdom er en kronisk inflammatorisk tarmsykdom som påvirker fordøyelsessystemet, spesielt tynntarmen og tykktarmen. Den kan føre til betydelig ubehag, fordøyelsesproblemer og redusert livskvalitet for de som lever med diagnosen. Et godt tilpasset kosthold er essensielt for å håndtere symptomer og fremme god helse for personer med Crohns sykdom.
Hva er Crohns sykdom?
Crohns sykdom er en autoimmun lidelse der kroppens immunforsvar feilaktig angriper sunt vev i fordøyelseskanalen. Dette fører til betennelse, som over tid kan skade tarmveggen og resultere i arrdannelse, innsnevringer, og fistler. Betennelsen kan oppstå hvor som helst i fordøyelsessystemet, men det vanligste er at det påvirker slutten av tynntarmen (ileum) og begynnelsen av tykktarmen (kolon). Symptomer kan variere fra milde til alvorlige og inkluderer diaré, magesmerter, tretthet, vekttap, og underernæring (Torpy et al., 2020).
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Årsaker og risikofaktorer
Årsakene til Crohns sykdom er ikke fullt ut forstått, men det antas at en kombinasjon av genetiske, miljømessige, og immunologiske faktorer spiller en rolle. Familiær predisposisjon øker risikoen, spesielt blant dem som har nære slektninger med inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) (Feuerstein & Cheifetz, 2017). I tillegg kan faktorer som røyking og en diett høy på raffinerte matvarer og fett øke risikoen for å utvikle sykdommen.
Kostholdets rolle i Crohns sykdom
Det finnes ingen universell diett som passer for alle med Crohns sykdom, men enkelte matvarer og kostholdsmønstre kan ha en betydelig innvirkning på symptomkontroll og sykdomsforløp. Kosthold kan både bidra til å dempe betennelsen og redusere belastningen på en allerede sårbar tarm, men det kan også utløse symptomer eller forverre eksisterende plager.
Unngå matvarer som kan forverre betennelse
Mange med Crohns sykdom opplever forverring av symptomer etter å ha spist visse typer mat. Matvarer som inneholder mye fett, fiber eller krydder kan være problematiske for personer med aktiv betennelse. Matvarer som fett kjøtt, stekt mat, krydret retter og fiberrike grønnsaker kan irritere tarmene og føre til ubehag (Hou et al., 2014). For å redusere betennelsen er det derfor anbefalt å unngå disse under aktive faser av sykdommen.
Næringsstoffer for å støtte helsen
Personer med Crohns sykdom har ofte økt risiko for ernæringsmangler på grunn av redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen. Dette kan føre til mangler på viktige vitaminer og mineraler som jern, vitamin B12, folat, kalsium, og D-vitamin (Vavricka et al., 2015). Et kosthold som sikrer tilstrekkelig inntak av disse næringsstoffene er avgjørende for å forhindre komplikasjoner som osteoporose, anemi og generell utmattelse.
Protein
For å opprettholde muskelmasse og generell helse er proteininntaket spesielt viktig for personer med Crohns sykdom. Under akutte sykdomsfaser, der pasienter ofte opplever vekttap og muskelsvinn, kan det være nyttig å øke inntaket av lett fordøyelige proteiner som fisk, egg og magert kjøtt (Cohen & Gold, 2020).
Omega-3-fettsyrer
Det har blitt forsket mye på omega-3-fettsyrer i forbindelse med Crohns sykdom, og noen studier antyder at de kan bidra til å redusere betennelse i tarmene. Kilder til omega-3 inkluderer fet fisk som laks og makrell, samt valnøtter og linfrø (Simopoulos, 2020). Selv om mer forskning er nødvendig, kan et kosthold rikt på disse fettsyrene ha en positiv effekt på symptomene.
Lav FODMAP-diett
Lav FODMAP-dietten har fått mye oppmerksomhet de siste årene, spesielt for personer med irritabel tarm-syndrom (IBS), men det finnes også studier som viser at denne dietten kan være gunstig for personer med Crohns sykdom. FODMAP står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler – en gruppe karbohydrater som er kjent for å utløse symptomer som oppblåsthet og diaré (Staudacher et al., 2017).
Ved å redusere inntaket av disse kan mange med Crohns sykdom oppleve bedring i symptomer. Eksempler på matvarer med lavt FODMAP-innhold inkluderer bananer, blåbær, gulrøtter, agurk og ris.
Relatert: Bivirkninger av for mye B vitamin
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Kosthold under forskjellige faser av sykdommen
En viktig del av behandlingen av Crohns sykdom er å tilpasse kostholdet etter sykdommens faser. I perioder med akutte oppblussinger, også kjent som «flare-ups», bør kostholdet endres for å lindre symptomer og redusere belastningen på tarmen.
Kosthold under en aktiv sykdomsfase
I aktive faser av Crohns sykdom er tarmen ofte betent og sensitiv. På dette tidspunktet bør mat som er vanskelig å fordøye, som fiberrik mat og mat med høyt fettinnhold, unngås. I stedet anbefales et mer skånsomt kosthold som består av:
- Lavfiber matvarer som hvit ris, potetmos og hvitt brød.
- Magre proteinkilder som kylling uten skinn og fisk.
- Mat som er lett å fordøye, som modne bananer og kokte grønnsaker uten skall (Forbes et al., 2019).
Kosthold i remisjon
Når sykdommen er i remisjon, kan personer med Crohns sykdom ha et mer variert kosthold, men det er viktig å fortsette med balansert ernæring. En diett rik på frukt, grønnsaker og magre proteiner kan bidra til å opprettholde god helse. Et sunt og variert kosthold kan også redusere risikoen for ernæringsmangler og fremme generell velvære (Bai et al., 2020).
Ernæringsutfordringer for personer med Crohns sykdom
Crohns sykdom kan føre til flere ernæringsmessige utfordringer. I tillegg til å forårsake fordøyelsesproblemer, kan sykdommen også påvirke kroppens evne til å absorbere næringsstoffer fra maten. Dette kan resultere i alvorlige mangler på vitaminer og mineraler, samt vekttap og svekket immunforsvar (Massironi et al., 2013).
Malabsorpsjon
Malabsorpsjon er en vanlig komplikasjon ved Crohns sykdom, spesielt hos personer med betennelse i tynntarmen. Når tarmen er betent, kan det være vanskeligere for kroppen å absorbere næringsstoffer fra maten, noe som kan føre til mangler på essensielle vitaminer og mineraler, inkludert vitamin B12, jern og fettløselige vitaminer som A, D, E og K (Battat et al., 2014).
For å kompensere for malabsorpsjon, kan det være nødvendig med kosttilskudd og periodisk overvåking av blodverdier for å sikre at nivåene av disse næringsstoffene opprettholdes.
Vekttap og underernæring
Vekttap er en vanlig konsekvens av Crohns sykdom, spesielt under oppblussinger. Dette skyldes både redusert matinntak på grunn av kvalme, smerter og diaré, samt malabsorpsjon av viktige næringsstoffer. Mange personer med Crohns sykdom kan også oppleve tap av muskelmasse på grunn av langvarige faser med dårlig næringsinntak (Forbes et al., 2019).
For å motvirke underernæring er det viktig å sikre et tilstrekkelig inntak av kalorier og proteiner, samt tilskudd av nødvendige vitaminer og mineraler.
Relatert: Ufrivillig vektnedgang
Betydningen av en individuell kostplan
Crohns sykdom varierer fra person til person, både når det gjelder symptomer og ernæringsbehov. Derfor finnes det ingen “én størrelse passer alle”-løsning når det gjelder kosthold. En individuell tilnærming til kostplanlegging er viktig for å møte hver persons unike behov og utfordringer. Det anbefales å jobbe tett med en ernæringsfysiolog eller lege for å utarbeide en kostplan som er skreddersydd for den enkelte (Lee et al., 2018).
Eliminasjonsdiett
Eliminasjonsdietter kan være nyttige for å identifisere matvarer som utløser symptomer. Ved å gradvis eliminere og deretter reintrodusere visse matvarer, kan man få en bedre forståelse av hvilke matvarer som tolereres godt og hvilke som bør unngås (Heilskov et al., 2021).
Konklusjon
Kosthold spiller en kritisk rolle i håndteringen av Crohns sykdom. Ved å unngå matvarer som utløser symptomer og fokusere på et næringsrikt kosthold som støtter helsen, kan personer med Crohns sykdom bedre kontrollere symptomene og redusere risikoen for ernæringsmangler. En individuell tilnærming til kostplanlegging, i samarbeid med helsepersonell, er avgjørende for å sikre et godt sykdomsforløp. Til tross for utfordringene som Crohns sykdom bringer, kan en tilpasset diett bidra til å forbedre livskvaliteten og sykdomsforløpet for mange.
Referanser
- Bai, A., Ouyang, Q., Xiao, X., Li, S., Liu, L., & Wang, G. (2020). Dietary pattern and risk of Crohn’s disease: A systematic review and meta-analysis. Journal of Gastroenterology, 55(7), 589-599.
- Battat, R., Kopylov, U., & Seidman, E. G. (2014). Vitamin D and inflammatory bowel disease: Is there a relationship?. European Journal of Clinical Nutrition, 68(12), 1331-1337.
- Cohen, R. D., & Gold, B. D. (2020). Inflammatory bowel disease: From bench to bedside. Gastroenterology, 159(5), 1689-1705.
- Feuerstein, J. D., & Cheifetz, A. S. (2017). Crohn’s disease: Epidemiology, pathogenesis, clinical manifestations, and diagnosis. American Journal of Gastroenterology, 112(4), 555-563.
- Forbes, A., Escher, J., Hébuterne, X., Kłęk, S., Krznaric, Z., Schneider, S., Shamir, R., Wierdsma, N., & Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline: Clinical nutrition in inflammatory bowel disease. Clinical Nutrition, 38(2), 311-338.
- Heilskov, S., Kelsen, J., & Munkholm, P. (2021). Elimination diets for inflammatory bowel diseases: Current and future perspectives. Gastroenterology Clinics, 50(1), 125-136.
- Hou, J. K., Abraham, B., & El-Serag, H. (2014). Dietary intake and risk of developing inflammatory bowel disease: A systematic review of the literature. American Journal of Gastroenterology, 109(6), 858-866.
- Lee, D., Albenberg, L., Compher, C., Baldassano, R., Piccoli, D., Lewis, J. D., & Wu, G. D. (2018). Diet in the pathogenesis and treatment of inflammatory bowel diseases. Gastroenterology, 155(5), 1239-1244.
- Massironi, S., Rossi, R. E., Cavalcoli, F. A., Della Valle, S., Fraquelli, M., & Conte, D. (2013). Nutritional deficiencies in inflammatory bowel disease: Therapeutic approaches. Clinical Nutrition, 32(6), 904-910.
- Simopoulos, A. P. (2020). The importance of the omega-6/omega-3 fatty acid ratio in cardiovascular disease and other chronic diseases. Experimental Biology and Medicine, 245(6), 1146-1157.
- Staudacher, H. M., Whelan, K., Irving, P. M., & Lomer, M. C. (2017). Comparison of symptom response following advice for a diet low in fermentable carbohydrates (FODMAPs) versus standard dietary advice in patients with irritable bowel syndrome. Journal of Gastroenterology and Hepatology, 32(1), 162-171.
- Torpy, J. M., Lynm, C., & Golub, R. M. (2020). Crohn’s disease. JAMA, 317(21), 2229.