Cardio før eller etter styrke

I denne artikkelen skal vi undersøke de fysiologiske effektene av både cardio og styrketrening, se nærmere på fordeler og ulemper ved ulike rekkefølger.

Når du trer inn i treningsstudioet eller legger opp et treningsprogram hjemme, står du ofte overfor spørsmålet: skal du prioritere cardio før eller etter styrketrening? Denne diskusjonen er svært aktuell blant både nybegynnere og erfarne utøvere, og svaret avhenger ofte av hvilke mål du ønsker å oppnå. Noen foretrekker å starte økten med en cardioøkt for å varme opp kroppen og forbrenne fett, mens andre insisterer på at styrketrening bør komme først for å kunne løfte med maksimal styrke og teknikk. I denne artikkelen skal vi utforske de fysiologiske effektene av både cardio og styrketrening, se nærmere på fordeler og ulemper ved ulike rekkefølger, og gi praktiske anbefalinger for hvordan du best kan tilpasse treningen til dine individuelle mål.

Treningsprogrammer er sjelden “one size fits all”. Det som fungerer for en person, er ikke nødvendigvis ideelt for en annen. Derfor er det viktig å forstå hvordan ulike treningsformer påvirker kroppen, slik at du kan gjøre et informert valg om rekkefølgen i øktene dine. Gjennom denne artikkelen vil vi se på hva forskningen sier, hvordan kroppen responderer på forskjellige treningsstimuli, og hva du bør vurdere basert på om du er ute etter å bygge muskler, øke utholdenheten eller redusere kroppsfett.

Definisjoner og terminologi

Før vi går i dybden på debatten rundt rekkefølgen, er det nyttig å definere hva vi mener med cardio og styrketrening.

Cardio, eller kondisjonstrening, refererer til aktiviteter som øker hjertefrekvensen og pusteraten over lengre perioder. Eksempler på slike aktiviteter er løping, sykling, svømming og roing. Hovedmålet med cardio er ofte å forbedre den kardiovaskulære utholdenheten, øke oksygenopptaket og stimulere fettforbrenningen. I tillegg kan cardio bidra til å forbedre den generelle helsen ved å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Styrketrening, også kjent som motstandstrening, innebærer øvelser som utfordrer musklene med en form for motstand, enten det er gjennom frie vekter, maskiner, kroppsvekt eller andre redskaper. Målet med styrketrening er ofte å øke muskelstyrke, muskelmasse og generell funksjonell kapasitet. Denne treningsformen fører til nevromuskulære tilpasninger og hormonelle endringer som er viktige for både fysisk ytelse og helse.

Ved å forstå de grunnleggende forskjellene mellom disse to treningsformene kan vi lettere se hvordan rekkefølgen i en treningsøkt kan påvirke treningsresultatene.

VINTERSALG! Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – KJØP NÅ 🎁✨

Fysiologiske effekter av cardio og styrketrening

Kroppen responderer på trening gjennom en rekke komplekse mekanismer som involverer både energisystemer og hormonelle responser. Ved å sette inn cardio og styrketrening i samme økt, påvirker den ene treningsformen den påfølgende treningsytelsen, og det er her rekkefølgen spiller en viktig rolle.

Når du utfører en cardioøkt, øker du hjertefrekvensen, pusteraten og blodgjennomstrømningen til musklene. Denne økte sirkulasjonen bidrar til å varme opp kroppen, noe som kan redusere risikoen for skader under den påfølgende styrketreningen. Cardioøvelser stimulerer det aerobe energisystemet, der kroppen forbrenner fett og karbohydrater ved hjelp av oksygen. En ulempe med denne prosessen er at den kan tømme muskelglykogenlagrene – den primære energikilden for intense styrkeøkter.

Styrketrening aktiverer derimot det anaerobe energisystemet, der kroppen raskt omdanner lagret energi (glykogen) for å generere kraft. Denne treningsformen fører til muskelmikroskader som, når de repareres, resulterer i muskelvekst og økt styrke. I tillegg stimulerer styrketrening frigjøring av anabole hormoner som testosteron og veksthormon, som er viktige for restitusjon og muskelvekst.

Ved å kombinere begge treningsformene i én økt, oppstår en konkurranse om de tilgjengelige energiresursene. Dersom du starter med en lang, intens cardioøkt, kan de reduserte glykogenlagrene påvirke din evne til å yte optimalt under styrkeøkten. Omvendt, ved å trene styrke først, kan du maksimere kraftutviklingen og deretter bruke cardio som en “avslutning” for å forbrenne resterende energi og stimulere fettforbrenning.

Relatert: Cardio trening for vekttap

Hvordan rekkefølgen påvirker treningseffekten

Rekkefølgen mellom cardio og styrketrening har direkte innvirkning på prestasjon og restitusjon. Flere studier har undersøkt hvordan den ene treningsformen påvirker den andre, og resultatene peker ofte på at det ikke finnes et universelt svar – svaret avhenger av treningsmål og intensitet.

Effekt på prestasjon

Hvis hovedmålet ditt er å bygge muskelmasse og øke styrken, er det fordelaktig å prioritere styrketrening. Når du trener styrke først, har musklene dine optimal energitilgang og er friske, noe som muliggjør bruk av høyere belastninger og bedre teknikk. En intens cardioøkt før styrketreningen kan føre til tidlig utmattelse, redusert kraftutvikling og dermed kompromittere kvaliteten på styrkeøkten.

På den annen side, om hovedmålet ditt er å forbedre den kardiovaskulære utholdenheten eller å forbrenne fett, kan en oppvarmingscardio etterfulgt av moderat styrketrening være gunstig. Ved å starte med lett cardio kan du forberede kroppen på påfølgende øvelser og samtidig stimulere fettforbrenningen. Det er imidlertid viktig å balansere intensiteten slik at du ikke ofrer styrkeprestasjonen helt.

Effekt på restitusjon

Restitusjon er en essensiell del av enhver treningsprosess. Å trene begge disipliner i samme økt kan føre til økt treningsstress, noe som krever lengre tid for fullstendig restitusjon. Hvis du kombinerer begge øktene uten tilstrekkelig hvile, kan det oppstå overtreningssymptomer og en forverret treningsutvikling. Derfor er det viktig å planlegge treningsøktene slik at du gir kroppen nok tid til å restituere, enten det betyr å splitte øktene på forskjellige dager eller sørge for at intensiteten justeres riktig.

Fordeler og ulemper ved cardio før styrketrening

Det finnes flere argumenter for å utføre cardio før styrketrening, spesielt for de som ønsker en grundig oppvarming og en økt forbrenningseffekt. Likevel er det også noen ulemper som bør vurderes.

Fordeler

En av de primære fordelene med å starte økten med cardio er at det bidrar til å øke kroppstemperaturen og blodgjennomstrømningen til musklene. Dette kan redusere risikoen for skader under den påfølgende styrketreningen. En kort, moderat intens cardioøkt fungerer utmerket som en dynamisk oppvarming, der bevegeligheten øker og kroppen forberedes på fysisk belastning.

I tillegg kan en cardioøkt i starten bidra til å forbrenne karbohydrater, noe som potensielt kan øke fettforbrenningen under hele økten. For utøvere som fokuserer på fettredusering, kan dette være en ønskelig effekt. Enkelte studier har vist at en kort, intens oppvarming kan øke oksygenopptaket og forberede muskelfibrene på anaerob aktivitet senere i økten.

Ulemper

Den største ulempen med å utføre cardio før styrketrening er at det kan føre til for tidlig muskelutmattelse. Når du har brukt opp en del av muskelglykogenet under cardio, kan det påvirke ytelsen under styrkeøvelsene. Dette kan føre til at du ikke løfter like tungt eller utfører like mange repetisjoner, noe som i sin tur kan påvirke muskelvekst og styrkeutvikling negativt.

I tillegg kan intens cardio rett før styrketrening føre til en økt opphopning av melkesyre i musklene, noe som kan redusere kontraktil styrke og gjøre det vanskeligere å opprettholde riktig teknikk. For idrettsutøvere som trenger maksimal kraft og presisjon, kan dette være en betydelig ulempe.

VINTERSALG hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒

Fordeler og ulemper ved cardio etter styrketrening

En alternativ tilnærming er å gjennomføre styrketrening først og deretter følge opp med en cardioøkt. Denne rekkefølgen har sine egne fordeler og ulemper, avhengig av hvilke treningsmål du har.

Fordeler

Når du starter med styrketrening, sikrer du at musklene dine har optimal energitilgang. Dette gir deg muligheten til å løfte tunge vekter med god teknikk, noe som er essensielt for å stimulere muskelvekst og styrke. Ved å prioritere styrketreningen, reduserer du risikoen for at en tidlig cardioøkt skal tappe energien din og kompromittere ytelsen.

Etter en intens styrkeøkt kan en moderat cardioøkt hjelpe til med å fjerne melkesyre og andre avfallsstoffer fra musklene, noe som fremmer restitusjonen. Cardio etter styrketrening kan også bidra til å holde pulsen oppe, noe som er gunstig for den kardiovaskulære helsen og kan øke den totale energiforbrenningen i økten.

Ulemper

Det finnes imidlertid også ulemper med å gjøre cardio etter styrketrening. For de som har som primært mål å forbedre sin kardiovaskulære utholdenhet, kan en utmattet kropp etter en styrkeøkt gi en mindre effektiv cardioøkt. Intensiteten og varigheten av cardioen kan bli redusert, noe som potensielt kan svekke de kardiovaskulære tilpasningene du ellers ville oppnådd.

Videre kan en kombinasjon av to intense treningsformer i samme økt føre til økt total treningsbelastning. Dette kan øke behovet for lengre restitusjonsperioder og øke risikoen for overtrening, spesielt hvis treningsvolumet og intensiteten ikke blir tilpasset individuelt.

Relatert: Cardio trening hjemme

Tilpasset trening ut fra mål

Valget mellom cardio før eller etter styrketrening bør i stor grad baseres på hvilke mål du har med treningen. Ulike målsetninger krever ofte forskjellige tilnærminger.

Muskelvekst og styrke

Dersom hovedmålet ditt er å bygge muskler og øke styrken, anbefales det vanligvis å prioritere styrketrening i starten av økten. Ved å gjøre dette, sikrer du at du kan løfte med maksimal intensitet og korrekt teknikk. Forskning har vist at trening med høy intensitet – når kroppen er uthvilt – gir bedre resultater når det gjelder muskelvekst og styrkeøkning (Schoenfeld, 2010). En etterfølgende moderat cardioøkt kan fortsatt ha sine fordeler når det gjelder restitusjon og fettforbrenning, men den bør ikke gå på bekostning av styrkeprestasjonen.

Fettforbrenning og utholdenhet

For de som ønsker å redusere kroppsfett og forbedre den kardiovaskulære utholdenheten, kan en annen tilnærming være gunstig. Ved å starte med en lett til moderat cardioøkt, kan du aktivere fettforbrenningen og øke kroppstemperaturen før du går over til styrketrening. Noen studier antyder at trening i en “fastet tilstand” eller med reduserte glykogenlagre kan stimulere fettoksidasjonen (Burgomaster et al., 2008). Her kan en kombinasjon av først cardio og deretter styrke gi en synergistisk effekt – men det er viktig å justere intensiteten slik at du ikke ofrer teknikk og ytelse i styrkeøktene.

Kombinert trening og generell helse

Mange utøvere, spesielt de som trener for generell helse og velvære, kombinerer både cardio og styrketrening i én økt. I slike tilfeller kan den optimale rekkefølgen variere fra dag til dag, eller tilpasses ut fra den enkeltes dagsform. Noen ganger kan en delt økt, der du gjennomfører styrketrening og cardio separat (for eksempel ved å trene styrke om morgenen og cardio om kvelden), være den beste løsningen for å maksimere ytelsen på begge områder og sikre tilstrekkelig restitusjon.

Praktiske anbefalinger

Når du skal velge rekkefølgen i treningsøkten, finnes det flere praktiske hensyn å ta. Nedenfor følger noen anbefalinger basert på treningsmål og individuelle forutsetninger:

  • Planlegg etter mål: Hvis styrke og muskelvekst er hovedmålet, start med styrketrening. For bedre kardiorespiratorisk utholdenhet eller fettforbrenning kan en kort oppvarmingscardio etterfulgt av styrke og deretter en lengre cardioøkt vurderes.
  • Juster intensiteten: Uansett hvilken rekkefølge du velger, bør intensiteten justeres slik at du ikke overbelaster systemet. En moderat oppvarmingscardio på 5–10 minutter er ofte tilstrekkelig for å forberede musklene uten å tappe for mye energi.
  • Lytt til kroppen: Individuelle forskjeller spiller en stor rolle. Noen utøvere føler seg best etter en cardioøkt, mens andre presterer bedre med styrketrening først. Juster treningen etter dagsform og erfaring.
  • Vurder restitusjon: Kombinert trening kan være belastende. Sørg for å gi kroppen nok tid til å restituere, enten ved å variere treningsintensiteten, dele opp øktene eller ha dedikerte hviledager.
  • Separat trening: Dersom du opplever at kombinerte økter gir redusert ytelse i den ene disiplinen, kan det være lurt å dele opp treningen i separate økter på ulike dager eller til forskjellige tidspunkter på dagen.

Eksempler på treningsprogram

For å gi deg et mer konkret utgangspunkt, kan vi se på to ulike treningsprogrammer som illustrerer hvordan rekkefølgen kan tilpasses ut fra ulike målsetninger.

Program for muskelvekst og styrke

Oppvarming:
Start med 5–10 minutter med lett dynamisk oppvarming (f.eks. gåing eller lett sykling) for å øke kroppstemperaturen.

Styrketrening:
Utfør en fullkroppsøkt med hovedvekt på sammensatte øvelser som knebøy, markløft, benkpress og skulderpress. Gjennomfør 3–4 sett med 6–10 repetisjoner per øvelse. Ta tilstrekkelig hvile mellom settene for å sikre maksimal ytelse.

Cardio:
Avslutt med 15–20 minutter med moderat intensitet på tredemølle, romaskin eller stasjonær sykkel. Denne delen bidrar til økt forbrenning og bidrar til restitusjonen etter styrkeøkten.

Program for fettforbrenning og kardiovaskulær utholdenhet

Oppvarming:
Start med 10 minutter med moderat cardio, for eksempel jogging eller sykling, for å få pulsen opp og forberede musklene.

Styrketrening:
Fokuser på høyere repetisjonsantall med litt lettere vekter for å øke den totale treningsvolumet. Utfør øvelser som utfall, push-ups, roing med manualer og planken. Gjennomfør 3 sett med 12–15 repetisjoner per øvelse.

Intensiv cardio:
Etter styrketreningen kan du utføre intervalltrening, for eksempel 20–30 minutter med veksling mellom 1 minutt høy intensitet og 1–2 minutter lav intensitet. Dette øker fettforbrenningen og forbedrer den kardiovaskulære kapasiteten.

I begge programmene er det viktig å justere øktene etter egen dagsform og treningsnivå. Ved å variere rekkefølgen over tid kan du også unngå treningsplateauer og stimulere ulike energisystemer.

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB! VINTERSALGET er i gang – HANDLE NÅ >> 🎄🔥

Konklusjon

Svaret på spørsmålet «Cardio før eller etter styrke?» er ikke entydig, og det finnes ikke én “riktig” måte å kombinere disse treningsformene på. Valget bør tilpasses ut fra dine personlige mål, enten det er å bygge muskler, øke styrken, forbrenne fett eller forbedre den kardiovaskulære utholdenheten. Dersom styrke og muskelvekst er prioritert, vil det ofte være mest fordelaktig å trene styrke først, slik at du kan løfte med maksimal intensitet og teknikk. For de som primært fokuserer på fettforbrenning og utholdenhet, kan en oppvarmingscardio etterfulgt av styrketrening – eller til og med en delt økt – være gunstig.

Det viktigste er å lytte til kroppen og tilpasse treningen etter dagsform og individuelle forutsetninger. Kombinert trening krever planlegging og god restitusjon, slik at du unngår overtrening og får mest mulig ut av hver økt. Ved å justere intensitet, volum og rekkefølge kan du optimalisere treningen og nå dine mål, enten du ønsker en sterkere kropp, bedre helse eller økt utholdenhet.

Til syvende og sist er det en balansegang. Bruk kunnskapen om hvordan kroppen responderer på ulike treningsstimuli til å skreddersy et program som passer nettopp deg. Gjennom eksperimentering og gradvis justering vil du finne den optimale balansen mellom cardio og styrketrening som gir de beste resultatene for din livsstil og dine treningsambisjoner.

Referanser

  1. American College of Sports Medicine. (2013). ACSM’s guidelines for exercise testing and prescription (9th ed.). Lippincott Williams & Wilkins.
  2. Burgomaster, K. A., Howarth, K. R., Phillips, S. M., Rakobowchuk, M., MacDonald, M. J., McGee, S. L., & Gibala, M. J. (2008). Similar metabolic adaptations during exercise after low volume sprint interval and traditional endurance training in humans. The Journal of Physiology, 586(1), 151–160.
  3. Ratamess, N. A. (2012). ACSM’s foundations of strength training and conditioning. Wolters Kluwer Health.
  4. Schoenfeld, B. J. (2010). The mechanisms of muscle hypertrophy and their application to resistance training. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(10), 2857–2872.

Om forfatteren

Close the CTA
LUKK
Close the CTA