I denne artikkelen vil vi belyse om man bør trene når man er støl, hvilke konsekvenser det kan ha, og hvilke fordeler eller ulemper dette medfører.
Trening er en viktig del av mange menneskers liv, enten det er for å opprettholde god helse, øke styrke eller forbedre utholdenhet. En vanlig utfordring blant treningsentusiaster er hvordan man skal forholde seg til treningsøkter når man kjenner seg støl. Stølhet er et vanlig fenomen som oppstår etter intens fysisk aktivitet, men er det egentlig gunstig å trene når kroppen føles så øm og sør?
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Hva er muskelstølhet?
Muskelstølhet, ofte kalt DOMS (Delayed Onset Muscle Soreness), er den ømheten og stivheten som typisk oppstår 12 til 24 timer etter intens trening eller fysisk aktivitet. Denne typen stølhet kan vare i opptil 72 timer, og kommer som regel av uvante bevegelser eller økt belastning (Cheung et al., 2003). Den stølheten man kjenner, skyldes mikroskopiske skader på muskelfibrene, som fører til en betennelsesreaksjon i vevet (Clarkson & Hubal, 2002).
Hva forårsaker stølhet?
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!
GARMIN
VIVOACTIVE 6
SPOR HELSE!
Den viktigste årsaken til muskelstølhet er eksentrisk muskelarbeid, der muskelen strekkes samtidig som den spenner seg. Eksempler på dette kan være nedoverbakkeløping, knebøy eller armhevninger. Når muskelfibrene skades, fører dette til frigjøring av kjemikalier og inflammasjon, som igjen stimulerer smertereseptorene (Nosaka & Newton, 2002).
Fordeler ved å trene når man er støl
Mange treningsentusiaster velger å trene selv om de er støle, og det er faktisk noen fordeler med dette, dersom det gjøres med forsiktighet. Her er noen av de mulige fordelene ved å trene når man er støl.
Bedre blodsirkulasjon
En av hovedfordelene ved å trene når man er støl, er økt blodsirkulasjon. Når man er støl, kan det være fordelaktig å gjennomføre lett aktivitet, som gåing, sykling eller lett yoga, for å øke blodtilførselen til de ømme musklene. Dette kan bidra til å redusere stølheten raskere, fordi bedre sirkulasjon hjelper med å fjerne avfallsstoffer og tilføre oksygen og næringsstoffer til musklene (Hotfiel et al., 2018).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Garmin Fenix 8 AMOLED – den ultimate klokken? Les vår guide først 🤔
Se pris & kjøp (Milrab.no) 👉
Mental styrke og motivasjon
Selv om det kan være ubehagelig, kan det å trene når man er støl være en god måte å utfordre sin mentale styrke og selvdisiplin. Mange opplever at de får en økt følelse av mestring og motivasjon når de klarer å gjennomføre treningsøkter, selv om kroppen kjennes øm. Det kan være en viktig faktor for å opprettholde treningsrutinen og utvikle en sterkere mental innstilling til trening (Ryan & Deci, 2000).
Ulemper ved å trene når man er støl
Selv om det finnes noen fordeler ved å trene når man er støl, er det også viktige ulemper og risikoer som man bør være klar over. Å ignorere signalene kroppen sender, kan gi negative konsekvenser for både restitusjon og helse.
Økt risiko for skade
Når musklene allerede er skadet og ømme, er de mer utsatt for ytterligere skader. Dersom man trener hardt mens man er støl, kan dette øke risikoen for overbelastning, muskelstrekk eller andre typer skader (Eston et al., 1995). Muskler som ikke har fått tid til å restituere seg, er mindre effektive og har redusert kapasitet til å håndtere belastning, noe som kan øke faren for feilbelastning.
Redusert ytelse
Muskelstølhet kan redusere muskelstyrken og ytelsen under treningsøkter. Dette betyr at man kanskje ikke klarer å løfte like tunge vekter eller opprettholde samme intensitetsnivå som man ville gjort om man var helt restituert (Clarkson et al., 1992). Dette kan igjen gjøre at treningen ikke blir like effektiv, og det kan ta lengre tid å oppnå de ønskede resultatene.
Relatert: Hvordan bli mindre støl
Hvor mye stølhet er greit?
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Det er viktig å kunne skille mellom akseptabel stølhet og stølhet som kan være skadelig. En viss grad av stølhet etter trening er normalt og kan til og med være et tegn på at man har utfordret kroppen på en god måte. Men dersom stølheten er så intens at den begrenser bevegelse, eller hvis den varer i flere dager uten tegn til forbedring, kan det være et tegn på at treningen har vært for hard, og at kroppen trenger mer tid til å komme seg (Smith et al., 1994).
Symptomer på overdreven stølhet
Dersom man opplever ekstrem ømhet, hevelse, svakhet eller til og med mørk urin, kan dette være tegn på en tilstand som kalles rabdomyolyse, som er en alvorlig tilstand der muskelfibrene brytes ned og frigjør innholdet sitt i blodet. Dette kan være skadelig for nyrene og krever medisinsk oppfølging (Huerta-Alardín et al., 2005). Det er derfor viktig å lytte til kroppen og gi den nok hvile mellom øktene.
Restitusjon: En viktig del av treningsprosessen
Restitusjon er en essensiell del av treningsprosessen. Det er under hvileperiodene at kroppen faktisk bygger seg sterkere, ved å reparere skadede muskelfibre og styrke dem slik at de blir mer motstandsdyktige mot fremtidig belastning. Dette betyr at man ikke bare bør ta hensyn til antall treningsøkter, men også tilstrekkelig med hvile for å oppnå best mulig resultat (Bishop et al., 2008).
ANNONSØRINNHOLD MILRAB |
Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.
GARMIN FORERUNNER
570
NYHET!
Viktigheten av søvn og kosthold
Søvn spiller en avgjørende rolle i restitusjonen, da det er under søvnen at kroppen frigjør veksthormoner som bidrar til å reparere muskler og vev (Simpson et al., 2017). I tillegg er kostholdet viktig for å gi kroppen de næringsstoffene den trenger for å bygge opp musklene igjen. Proteiner er spesielt viktig for muskelreparasjon, mens karbohydrater hjelper til med å fylle opp glykogenlagrene etter trening (Phillips & Van Loon, 2011).
Når er det best å trene når man er støl?
Dersom man bestemmer seg for å trene til tross for stølhet, er det viktig å velge riktig type trening for å unngå ytterligere skader og sikre best mulig restitusjon. Her er noen retningslinjer for hvordan man kan trene når man er støl.
Lett aktivitet og aktiv restitusjon
En av de beste måtene å trene når man er støl, er gjennom lett aktivitet, som for eksempel gåturer, rolig sykling eller svømming. Disse aktivitetene hjelper med å øke blodsirkulasjonen uten å belaste musklene for mye, og kan bidra til å redusere stølheten (Reynolds et al., 2016).
Variasjon i treningsøkter
En annen strategi er å variere treningsøktene slik at man ikke belaster de samme muskelgruppene to dager på rad. Dette betyr at dersom man er støl i bena etter en tung benøkt, kan man fokusere på å trene overkroppen eller gjennomføre kardiotrening neste dag. Dette gir de støle musklene tid til å komme seg samtidig som man opprettholder treningsrutinen (Warren et al., 1999).
RelaterHvordan bli kvitt stølhet
Praktiske råd for å redusere muskelstølhet
Det finnes flere metoder som kan bidra til å redusere stølhet og hjelpe kroppen med å restituere raskere. Her er noen praktiske råd som kan være til hjelp.
Oppvarming og nedtrapping
Å gjennomføre en grundig oppvarming før trening kan redusere risikoen for muskelstølhet. Oppvarmingen øker blodsirkulasjonen, øker kroppstemperaturen og gjør musklene mer elastiske, noe som bidrar til å forberede kroppen på treningen som kommer (Fradkin et al., 2010). I tillegg kan en god nedtrapping etter trening bidra til å redusere stølhet ved å gradvis senke intensiteten og øke blodsirkulasjonen.
Massasje og stretching
Massasje kan bidra til å redusere stølhet ved å øke blodsirkulasjonen og redusere muskelspenninger (Weerapong et al., 2005). Noen studier har også vist at lett stretching etter trening kan bidra til å redusere muskelstølhet, selv om effekten kan variere fra person til person (Herbert & de Noronha, 2007).
Klar for tøffe tak med Garmin Instinct Solar? 💪 Vår test viser hva den tåler! Klar for ekte eventyr? Sjekk Milrab-prisen her!
Bruk av skumrulle
Skumrulling, også kjent som selvmyofascial release, er en teknikk som kan bidra til å redusere muskelstølhet og øke fleksibiliteten. Ved å bruke en skumrulle på de støle musklene, kan man hjelpe til med å øke blodstrømmen og redusere opphopningen av avfallsstoffer i musklene (MacDonald et al., 2014).
Konklusjon
Spørsmålet om man bør trene når man er støl, har ikke et entydig svar, da det avhenger av flere faktorer som intensiteten av stølheten, treningsnivået og personlige mål. For mange kan lett trening og aktiv restitusjon bidra til å redusere stølhet og opprettholde treningsrutinen, men det er viktig å lytte til kroppen og ikke presse seg selv for hardt. Overtrening kan føre til skader og forverret restitusjon, så en balansert tilnærming er nødvendig.
Ved å variere treningsøktene, inkludere tilstrekkelig hvile og bruke ulike teknikker som massasje og skumrulling, kan man redusere stølhet og forbedre restitusjonen. Husk at restitusjon er en viktig del av treningsprosessen, og at det er under hvileperiodene at kroppen bygger seg sterkere. Så om du føler deg støl etter en treningsøkt, vurder om det kanskje er tid for litt lett aktivitet eller en ekstra hviledag – kroppen din vil takke deg for det.
Referanser
- Bishop, P. A., Jones, E., & Woods, A. K. (2008). Recovery from training: A brief review. Journal of Strength and Conditioning Research, 22(3), 1015-1024.
- Cheung, K., Hume, P., & Maxwell, L. (2003). Delayed onset muscle soreness: Treatment strategies and performance factors. Sports Medicine, 33(2), 145-164.
- Clarkson, P. M., & Hubal, M. J. (2002). Exercise-induced muscle damage in humans. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, 81(11), S52-S69.
- Clarkson, P. M., Nosaka, K., & Braun, B. (1992). Muscle function after exercise-induced muscle damage and rapid adaptation. Medicine and Science in Sports and Exercise, 24(5), 512-520.
- Eston, R., Mickleborough, J., & Baltzopoulos, V. (1995). Eccentric activation and muscle damage: Biomechanical and physiological considerations during downhill running. British Journal of Sports Medicine, 29(2), 89-94.
- Fradkin, A. J., Zazryn, T. R., & Smoliga, J. M. (2010). Effects of warming-up on physical performance: A systematic review with meta-analysis. Journal of Strength and Conditioning Research, 24(1), 140-148.
- Herbert, R. D., & de Noronha, M. (2007). Stretching to prevent or reduce muscle soreness after exercise. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4).
- Hotfiel, T., Swoboda, B., Krinner, S., Grim, C., Engelhardt, M., Uder, M., & Heiss, R. (2018). Advances in delayed-onset muscle soreness (DOMS): Part I: Pathogenesis and diagnostics. Sportverletzung Sportschaden, 32(4), 243-250.
- Huerta-Alardín, A. L., Varon, J., & Marik, P. E. (2005). Bench-to-bedside review: Rhabdomyolysis – an overview for clinicians. Critical Care, 9(2), 158-169.
- MacDonald, G. Z., Penney, M. D. H., Mullaley, M. E., Cuconato, A. L., Drake, C. D. J., Behm, D. G., & Button, D. C. (2014). An acute bout of self-myofascial release increases range of motion without a subsequent decrease in muscle activation or force. Journal of Strength and Conditioning Research, 28(1), 64-68.
- Nosaka, K., & Newton, M. (2002). Concentric or eccentric training effect on eccentric exercise-induced muscle damage. Medicine and Science in Sports and Exercise, 34(1), 63-69.
- Phillips, S. M., & Van Loon, L. J. C. (2011). Dietary protein for athletes: From requirements to optimum adaptation. Journal of Sports Sciences, 29(sup1), S29-S38.
- Reynolds, G., Mahoney, S., & Jones, T. (2016). The effect of light physical activity on delayed onset muscle soreness. Journal of Exercise Rehabilitation, 12(5), 413-419.
- Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Intrinsic and extrinsic motivations: Classic definitions and new directions. Contemporary Educational Psychology, 25(1), 54-67.
- Simpson, N. S., Gibbs, E. L., & Matheson, G. O. (2017). Optimizing sleep to maximize performance: Implications and recommendations for elite athletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 27(3), 266-274.
- Warren, G. L., Lowe, D. A., & Armstrong, R. B. (1999). Measurement tools used in the study of eccentric contraction-induced injury. Sports Medicine, 27(1), 43-59.
- Weerapong, P., Hume, P. A., & Kolt, G. S. (2005). The mechanisms of massage and effects on performance, muscle recovery and injury prevention. Sports Medicine, 35(3), 235-256.