Denne artikkelen vil se nærmere på begge metodene og drøfte fordeler og ulemper, slik at du kan ta mer informerte valg for din egen helse.
Kroppsvekt og kroppssammensetning har lenge vært viktige faktorer for å vurdere menneskers helse. I dagens samfunn brukes både Body Mass Index (BMI) og fettprosent som metoder for å evaluere helserisiko. Men hva er egentlig forskjellen mellom BMI og fettprosent, og hvilken metode gir et mer nøyaktig bilde av helsen din?
Hva er BMI?
Body Mass Index, eller BMI, er et mål som brukes til å vurdere en persons vekt i forhold til høyde. Det er en enkel matematisk formel der man deler vekten i kilo på kvadratet av høyden i meter (World Health Organization [WHO], 2020). BMI ble opprinnelig utviklet på 1800-tallet av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet, og ble senere populært brukt i folkehelsekampanjer som en rask måte å kategorisere personer som undervektige, normalvektige, overvektige eller fedme (Keys et al., 1972).
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Hvordan beregnes BMI?
BMI beregnes ved følgende formel:
En person som veier 70 kg og er 1,75 meter høy vil ha en BMI på:
BMI-verdier deles deretter inn i ulike kategorier, som vist nedenfor (WHO, 2020):
- Undervekt: BMI < 18,5
- Normalvekt: BMI 18,5–24,9
- Overvekt: BMI 25–29,9
- Fedme: BMI > 30
Fordeler med BMI
BMI er et enkelt og raskt mål for å evaluere kroppsvekt og helserisiko. Det er også bredt brukt på grunn av sin tilgjengelighet og lave kostnad. Videre gir BMI et overordnet bilde av befolkningens vektstatus, noe som kan være nyttig i folkehelsearbeid (Nuttall, 2015).
Ulemper med BMI
Selv om BMI er et populært mål, har det flere begrensninger. Det tar ikke hensyn til kroppens sammensetning, så to personer med samme BMI kan ha helt forskjellig fett- og muskelmasse. Dette kan gi en feilaktig vurdering av helserisiko, spesielt hos personer med høy muskelmasse, som idrettsutøvere (Romero-Corral et al., 2008).
Hva er fettprosent?
Fettprosent refererer til andelen av kroppsvekten som består av fett. Dette inkluderer både essensielt fett, som kroppen trenger for å fungere, og lagringsfett, som kan være forbundet med helseproblemer når det er for mye av det (Heymsfield et al., 2005). Fettprosent gir derfor en mer detaljert og nøyaktig måling av kroppssammensetning sammenlignet med BMI.
Hvordan måles fettprosent?
Det finnes flere metoder for å måle fettprosent, inkludert:
- Hudfoldsmåling: Ved bruk av kaliper måles tykkelsen på hudfoldene på ulike steder på kroppen (Jackson & Pollock, 1978).
- Bioelektrisk impedansanalyse (BIA): En svak elektrisk strøm sendes gjennom kroppen, og basert på motstanden beregnes fettprosenten (Kushner, 1992).
- DEXA-skanning (Dual-Energy X-ray Absorptiometry): En røntgenbasert metode som gir et nøyaktig bilde av kroppens fett-, muskel- og benmasse (Nana et al., 2015).
Fordeler med fettprosent
Fettprosent gir en mer nøyaktig vurdering av kroppssammensetningen enn BMI. Den kan skille mellom fettmasse og fettfri masse, noe som gir en bedre indikasjon på helserisiko, spesielt ved å identifisere farlig visceralt fett (De Lorenzo et al., 2003).
Ulemper med fettprosent
En ulempe med fettprosent er at det ofte krever spesialutstyr og kan være kostbart og tidkrevende å måle. Metodene kan også variere i nøyaktighet, og resultatene kan påvirkes av flere faktorer som hydrering, temperatur og teknikk (Wang et al., 2000).
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
Måle din fettprosent med fettprosent kalkulator
SpurtFat fettprosent kalkulator lar deg enkelt beregne din fettprosent, basert på statiske data og kroppsmål. Legg inn alder, høyde og vekt for å måle din fettprosent, og for å estimere fordeling mellom kroppsfett og kroppsmasse. Kalkulatoren beregner også BMI.
Relatert: SpurtBMI
Sammenligning av BMI og fettprosent
Både BMI og fettprosent brukes for å vurdere helserisiko, men de gir ulike typer informasjon om kroppen. Mens BMI gir et raskt estimat av kroppsvekt i forhold til høyde, gir fettprosent et mer spesifikt bilde av hvor stor del av vekten som utgjøres av fett.
Nøyaktighet
Fettprosent er generelt mer nøyaktig for å vurdere helserisiko, siden det tar hensyn til kroppens sammensetning. BMI kan være misvisende, spesielt for individer med høy muskelmasse eller personer med lav muskelmasse, som eldre mennesker (Romero-Corral et al., 2008).
Bruk i folkehelse
BMI er et nyttig verktøy for folkehelsearbeid fordi det er enkelt å beregne og kan brukes til å vurdere helsetrender i befolkningen. Fettprosent er derimot mer egnet for individuell vurdering, da det gir et bedre bilde av kroppens fettlagre og helserisikoer knyttet til dette (Deurenberg et al., 1991).
Helsekonsekvenser av høy BMI og høy fettprosent
Både høy BMI og høy fettprosent er assosiert med økt risiko for en rekke helseproblemer, inkludert hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og visse typer kreft (Guh et al., 2009).
Høy BMI
En BMI over 30, som klassifiseres som fedme, er knyttet til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre kroniske sykdommer (WHO, 2020). Overvekt øker belastningen på leddene og kan bidra til utvikling av artrose (Felson, 2000).
Høy fettprosent
En høy fettprosent, spesielt i form av visceralt fett, er en sterk risikofaktor for metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer og insulinresistens (Fox et al., 2007). Visceralt fett er fett som lagres rundt de indre organene, og dette kan være spesielt farlig fordi det frigir stoffer som fremmer inflammasjon og øker risikoen for sykdom (Bays, 2011).
Fordeler ved å kombinere BMI og fettprosent
For å få en helhetlig vurdering av helsen, kan det være nyttig å bruke både BMI og fettprosent. BMI gir en rask indikasjon på om vekten er innenfor et normalt intervall, mens fettprosent gir innsikt i hvor mye av vekten som er fett.
Eksempel: Idrettsutøvere
En idrettsutøver kan ha en høy BMI på grunn av høy muskelmasse, men samtidig ha en lav fettprosent, noe som indikerer god helse. I slike tilfeller vil BMI alene gi en feilaktig vurdering av personens helserisiko (Ode et al., 2007).
Eksempel: Eldre personer
For eldre personer kan BMI undervurdere helserisikoen, siden de ofte har redusert muskelmasse og økt fettmasse, selv om BMI er innenfor normalområdet. Ved å kombinere BMI med fettprosent kan man få en mer presis vurdering av helserisikoen (Villareal et al., 2005).
Relatert: SpurtFat
Praktiske tips for å redusere BMI og fettprosent
Hvis du ønsker å forbedre helsen din ved å redusere BMI og fettprosent, kan livsstilsendringer være nødvendige. Nedenfor finner du noen praktiske tips for å redusere både BMI og fettprosent.
Få de beste julegavene til knallpriser hos MILRAB! JANUARSALGET i gang – KJØP NÅ >> 🎄🔥
Kosthold
En sunn diett er avgjørende for å redusere både BMI og fettprosent. Fokus på balansert ernæring, med tilstrekkelig proteininntak, sunne fettkilder og komplekse karbohydrater, kan bidra til å redusere fettprosent og opprettholde muskelmasse (Slentz et al., 2004). Unngå raffinerte sukkerarter og bearbeidet mat, da disse ofte inneholder tomme kalorier som øker fettmassen uten å bidra med næringsstoffer.
Fysisk aktivitet
Trening er en annen viktig faktor for å redusere både BMI og fettprosent. Kombinasjonen av kondisjonstrening og styrketrening er spesielt effektiv. Kondisjonstrening, som jogging, sykling eller svømming, bidrar til fettforbrenning, mens styrketrening bidrar til å øke muskelmassen og øke forbrenningen (Willis et al., 2012).
Stresshåndtering
Stress kan påvirke kroppens fettlagring, spesielt visceralt fett, ved å øke produksjonen av hormonet kortisol. Stresshåndteringsteknikker som meditasjon, yoga og dyp pusting kan bidra til å redusere fettprosent og forbedre generell helse (Epel et al., 2000).
Hvilken metode er best for deg?
Valget mellom BMI og fettprosent avhenger av hvilken informasjon du ønsker om helsen din. BMI er en enkel måte å få en rask vurdering av vektstatus, men fettprosent gir et mer nøyaktig bilde av kroppssammensetningen. For personer som ønsker å gå i dybden på egen helse og kroppssammensetning, kan fettprosent være mer verdifullt.
For hvem er BMI best egnet?
BMI kan være nyttig for befolkningsstudier og som et screeningverktøy i helsevesenet. Det er enkelt å beregne, krever ikke spesialutstyr, og gir en rask indikasjon på om vekten er innenfor et sunt område (WHO, 2020).
For hvem er fettprosent best egnet?
Fettprosent er mer egnet for personer som ønsker å få en dypere forståelse av egen kroppssammensetning, spesielt for de som driver med idrett, har en spesifikk treningsmålsetning, eller ønsker å redusere helserisiko knyttet til visceralt fett (Heymsfield et al., 2005).
Konklusjon
Både BMI og fettprosent har sine styrker og svakheter, og hvilken metode som er best, avhenger av konteksten og individets mål. BMI er et enkelt verktøy for å evaluere kroppsvekt i forhold til høyde, mens fettprosent gir en mer detaljert innsikt i kroppssammensetningen og helserisikoer knyttet til fettlagre. Ved å kombinere begge metodene kan man få en mer nøyaktig og helhetlig vurdering av helsen.
For å ta kontroll over egen helse er det viktig å bruke den informasjonen man har til å ta sunne valg. Dette inkluderer både et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og å håndtere stress. Ved å kombinere ulike metoder for å måle kroppssammensetning kan du få et mer presist bilde av helsen din og arbeide målrettet mot en bedre livskvalitet.
Bays, H. E. (2011). Adiposopathy is “sick fat” a cardiovascular disease? American Journal of Medicine, 124(1), 1-8.
De Lorenzo, A., Bertini, I., Iacopino, L., Pagliato, E., Testolin, G., & Testolin, C. (2003). Body composition measurement in highly trained male athletes: a comparison of three methods. Journal of Sports Medicine and Physical Fitness, 43(2), 199-203.
Deurenberg, P., Weststrate, J. A., & Seidell, J. C. (1991). Body mass index as a measure of body fatness: age- and sex-specific prediction formulas. British Journal of Nutrition, 65(2), 105-114.
Epel, E. S., McEwen, B. S., Seeman, T., Matthews, K. A., Castellazzo, G., Brownell, K. D., Bell, J., & Ickovics, J. R. (2000). Stress and body shape: stress-induced cortisol secretion is consistently greater among women with central fat. Psychosomatic Medicine, 62(5), 623-632.
Felson, D. T. (2000). An update on the pathogenesis and epidemiology of osteoarthritis. Radiologic Clinics of North America, 42(1), 1-9.
Fox, C. S., Massaro, J. M., Hoffmann, U., Pou, K. M., Maurovich-Horvat, P., Liu, C.-Y., Speliotes, E. K., Cleveland, R. J., Meigs, J. B., & Cupples, L. A. (2007). Abdominal visceral and subcutaneous adipose tissue compartments: association with metabolic risk factors in the Framingham Heart Study. Circulation, 116(1), 39-48.
Guh, D. P., Zhang, W., Bansback, N., Amarsi, Z., Birmingham, C. L., & Anis, A. H. (2009). The incidence of co-morbidities related to obesity and overweight: a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health, 9(1), 88.
Heymsfield, S. B., Gallagher, D., Kotler, D. P., Wang, Z., & Allison, D. B. (2005). Body composition measurement in humans: the state of the art. American Journal of Clinical Nutrition, 82(1), 230-245.
Jackson, A. S., & Pollock, M. L. (1978). Generalized equations for predicting body density of men. British Journal of Nutrition, 40(3), 497-504.
Keys, A., Fidanza, F., Karvonen, M. J., Kimura, N., & Taylor, H. L. (1972). Indices of relative weight and obesity. Journal of Chronic Diseases, 25(6), 329-343.
Kushner, R. F. (1992). Bioelectrical impedance analysis: a review of principles and applications. Journal of the American College of Nutrition, 11(2), 199-209.
Nana, A., Slater, G. J., Stewart, A. D., & Burke, L. M. (2015). Methodology review: using dual-energy X-ray absorptiometry (DXA) for the assessment of body composition in athletes and active people. International Journal of Sport Nutrition and Exercise Metabolism, 25(2), 198-215.
Nuttall, F. Q. (2015). Body mass index: obesity, BMI, and health: a critical review. Nutrition Today, 50(3), 117-128.
Ode, J. J., Pivarnik, J. M., Reeves, M. J., & Knous, J. L. (2007). Body mass index as a predictor of percent fat in college athletes and nonathletes. Medicine and Science in Sports and Exercise, 39(3), 403-409.
Romero-Corral, A., Somers, V. K., Sierra-Johnson, J., Thomas, R. J., Collazo-Clavell, M. L., Korinek, J., Allison, T. G., Batsis, J. A., Sert-Kuniyoshi, F. H., & Lopez-Jimenez, F. (2008). Accuracy of body mass index in diagnosing obesity in the adult general population. International Journal of Obesity, 32(6), 959-966.
Slentz, C. A., Duscha, B. D., Johnson, J. L., Ketchum, K., Aiken, L. B., Samsa, G. P., Houmard, J. A., Bales, C. W., & Kraus, W. E. (2004). Effects of the amount of exercise on body weight, body composition, and measures of central obesity: STRRIDE—a randomized controlled study. Archives of Internal Medicine, 164(1), 31-39.
Villareal, D. T., Apovian, C. M., Kushner, R. F., & Klein, S. (2005). Obesity in older adults: technical review and position statement of the American Society for Nutrition and NAASO, The Obesity Society. American Journal of Clinical Nutrition, 82(5), 923-934.
Wang, J., Thornton, J. C., Kolesnik, S., & Pierson Jr, R. N. (2000). Anthropometry in body composition: an overview. Annals of the New York Academy of Sciences, 904(1), 317-326.
Willis, L. H., Slentz, C. A., Bateman, L. A., Shields, A. T., Piner, L. W., Bales, C. W., Houmard, J. A., & Kraus, W. E. (2012). Effects of aerobic and/or resistance training on body mass and fat mass in overweight or obese adults. Journal of Applied Physiology, 113(12), 1831-1837.
World Health Organization. (2020). Obesity and overweight. Hentet fra https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/obesity-and-overweight