Blodtrykksfall etter trening

Føler du deg ør eller svimmel etter en god treningsøkt? Dette kan skyldes blodtrykksfall, et vanlig fenomen vi skal belyse grundig, slik at du kan trene trygt og effektivt.

Hva er blodtrykksfall etter trening (post-exercise hypotension)?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

GARMIN FORERUNNER

570

KJØP HOS MILRAB >>

NYHET!

Fenomenet hvor blodtrykket synker til verdier lavere enn før treningsøkten startet, er kjent som post-exercise hypotension (PEH), eller blodtrykksfall etter trening. Dette er en fysiologisk respons som kan oppleves av mange, fra mosjonister til veltrente idrettsutøvere. For å forstå dette fenomenet fullt ut, er det nødvendig å først definere det, se på den normale blodtrykksresponsen under og etter fysisk aktivitet, og undersøke hvor vanlig det er.

Definisjon og kjennetegn

Post-exercise hypotension (PEH) defineres som en reduksjon i systolisk og/eller diastolisk blodtrykk under hvilenivåene som ble målt før treningsøkten. Denne blodtrykksreduksjonen kan vare fra noen minutter til flere timer etter avsluttet aktivitet. Størrelsen på blodtrykksfallet kan variere betydelig, men et fall i systolisk trykk på 5-20 mmHg er ikke uvanlig. Diastolisk trykk kan også falle, men endringene her er ofte mindre og mer variable.

Kjennetegn ved PEH er at blodtrykket, etter en initial økning under selve treningen, ikke bare returnerer til utgangsnivået, men faller ytterligere. Dette skiller seg fra en normal restitusjon hvor blodtrykket gradvis normaliseres til før-treningsverdier. For noen kan dette blodtrykksfallet være helt asymptomatisk, mens andre kan oppleve symptomer som svimmelhet, ørhet eller i sjeldne tilfeller besvimelse (synkope).

Normal blodtrykksrespons under og etter trening

For å sette PEH i kontekst, er det viktig å forstå hvordan blodtrykket normalt oppfører seg under og umiddelbart etter trening hos friske individer.

• Under trening: Når man starter fysisk aktivitet, øker kroppens behov for oksygen og næringsstoffer til arbeidende muskler. Dette fører til at hjertet pumper mer blod (økt minuttvolum), og det systoliske blodtrykket stiger proporsjonalt med treningsintensiteten. Dette er en normal og nødvendig respons for å sikre tilstrekkelig blodforsyning. Diastolisk blodtrykk forblir vanligvis relativt stabilt eller kan til og med synke noe under dynamisk aerob trening, på grunn av utvidelse (vasodilatasjon) av blodårene i de arbeidende musklene, noe som reduserer den totale perifere motstanden. Under tung styrketrening kan imidlertid både systolisk og diastolisk trykk øke betydelig, spesielt hvis man bruker Valsalva-manøveren (holder pusten).
• Umiddelbart etter trening: Når treningen avsluttes brått, vil hjertefrekvensen og hjertets minuttvolum begynne å synke. Samtidig vil blodårene i de tidligere arbeidende musklene fortsatt være utvidet (vasodilaterte) en stund. Denne kombinasjonen av redusert pumpeeffekt fra hjertet og vedvarende utvidede blodårer kan føre til et midlertidig fall i blodtrykket. Hos de fleste vil blodtrykket gradvis stabilisere seg tilbake til hvilenivåene i løpet av minutter til en time. Ved PEH vedvarer imidlertid blodtrykksfallet under hvilenivåene i en lengre periode.

Hvor vanlig er fenomenet?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Post-exercise hypotension er et relativt vanlig fenomen. Forekomsten avhenger av flere faktorer, inkludert type, intensitet og varighet på treningen, samt individuelle egenskaper som alder, treningsstatus og helsetilstand. Studier har vist at PEH kan observeres hos både normotensive (personer med normalt blodtrykk) og hypertensive (personer med høyt blodtrykk) individer. Faktisk er PEH ofte mer uttalt og varer lengre hos personer med hypertensjon, noe som har ført til at trening anbefales som en del av behandlingen for høyt blodtrykk.

Hos friske, normotensive individer er et mildt blodtrykksfall etter trening vanligvis ikke problematisk og ofte ikke merkbart. Det er når blodtrykksfallet blir såpass stort at det gir symptomer, eller når det oppstår hos personer med underliggende helseutfordringer, at det krever mer oppmerksomhet. Vi skal nå gå i dybden på de fysiologiske mekanismene som ligger bak dette interessante fenomenet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

GARMIN FORERUNNER

570

KJØP HOS MILRAB >>

NYHET!

De fysiologiske mekanismene bak blodtrykksfall etter trening

Blodtrykksfallet som kan observeres etter en treningsøkt, er et resultat av et komplekst samspill mellom flere fysiologiske systemer. Kroppen jobber for å gå fra en tilstand av høy metabolsk aktivitet tilbake til hvile, og i denne overgangsfasen kan det oppstå endringer som midlertidig senker blodtrykket under utgangsnivået.

Perifer vasodilatasjon: Utvidelse av blodårer i musklene

Under fysisk aktivitet utvider blodårene (arteriolene) som forsyner de arbeidende skjelettmusklene seg betydelig. Denne prosessen kalles vasodilatasjon og er avgjørende for å øke blodstrømmen og dermed tilførselen av oksygen og næringsstoffer til musklene. Vasodilatasjonen skyldes flere faktorer:

• Lokale metabolske faktorer: Økt produksjon av metabolitter som adenosin, laktat, kaliumioner, og redusert pH i muskelvevet virker direkte avslappende på glatt muskulatur i blodåreveggene.
• Endotel-avhengige faktorer: Endotelet (det indre cellelaget i blodårene) frigjør vasoaktive substanser, hvorav nitrogenoksid (NO) er den viktigste. NO er en potent vasodilator.
• Redusert sympatisk vasokonstriktoraktivitet: Selv om det sympatiske nervesystemet generelt er aktivert under trening, overstyres den vasokonstriktoriske (blodåresammentrekkende) effekten i arbeidende muskler av de lokale vasodilaterende signalene.

Denne utvidelsen av blodårene i muskulaturen vedvarer i en periode etter at treningen er avsluttet. Dette betyr at et stort volum av sirkulasjonssystemet forblir “åpent”, noe som reduserer den totale perifere motstanden mot blodstrømmen. Lavere perifer motstand, alt annet likt, fører til lavere blodtrykk.

Redusert venøs retur og “blood pooling”

Når treningen stopper, opphører også den effektive “muskelpumpen”. Under aktivitet, spesielt i beina, bidrar rytmiske muskelsammentrekninger til å presse venøst blod tilbake mot hjertet, og veneklaffene forhindrer tilbakestrømning. Når denne pumpemekanismen reduseres eller stopper etter trening, kan blod ha en tendens til å hope seg opp (kjent som “blood pooling”) i de utvidede venene i underekstremitetene, spesielt hvis man står stille. Dette reduserer den venøse returen av blod til hjertet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Mindre blod tilbake til hjertet betyr mindre blod tilgjengelig for hjertet å pumpe ut per slag (redusert fyllingstrykk og dermed redusert slagvolum, ifølge Frank-Starling-mekanismen).

Endringer i hjertefrekvens og slagvolum (hjertets minuttvolum)

Hjertets minuttvolum (cardiac output) er produktet av hjertefrekvens og slagvolum.

• Hjertefrekvens: Faller gradvis etter trening, men kan forbli noe forhøyet en stund.
• Slagvolum: Kan falle relativt raskt etter trening, delvis på grunn av den reduserte venøse returen nevnt ovenfor. Hvis slagvolumet faller mer enn hjertefrekvensen klarer å kompensere for, vil det totale minuttvolumet reduseres.

En reduksjon i hjertets minuttvolum, kombinert med den vedvarende perifere vasodilatasjonen, er en sentral mekanisme bak PEH.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

GARMIN FORERUNNER

570

KJØP HOS MILRAB >>

NYHET!

Det autonome nervesystemets rolle: Barorefleksens funksjon og resetting

Det autonome nervesystemet, som består av det sympatiske (“kamp eller flukt”) og det parasympatiske (“hvile og fordøye”) systemet, spiller en kritisk rolle i den kortsiktige reguleringen av blodtrykket. Dette skjer i stor grad via barorefleksen.

• Baroreseptorer: Er trykksensorer lokalisert i aortabuen og i halspulsårene (karotissinus). De registrerer kontinuerlig strekk i blodåreveggene, som er et mål på blodtrykket.
• Normal funksjon: Hvis blodtrykket faller, reduseres signaleringen fra baroreseptorene til hjernestammen (spesifikt til nucleus tractus solitarii). Dette fører til økt sympatisk aktivitet og redusert parasympatisk aktivitet. Resultatet er økt hjertefrekvens, økt kontraktilitet i hjertet, og vasokonstriksjon i perifere blodårer – alt for å heve blodtrykket tilbake til normalen.
• “Resetting” etter trening: Forskning tyder på at barorefleksens følsomhet eller “set point” kan endres (resettes) etter en treningsøkt. Det er foreslått at barorefleksen kan bli midlertidig mindre effektiv til å motvirke et blodtrykksfall, eller at den “aksepterer” et lavere blodtrykksnivå som det nye normale i en periode. Dette kan skyldes endringer i sentral processering i hjernen eller endret følsomhet i selve baroreseptorene. En redusert sympatisk respons på et fallende blodtrykk etter trening vil bidra til PEH.

Vasoaktive substanser

Utover de nevnte mekanismene, er det også en rekke kjemiske substanser i kroppen som påvirker blodårenes tonus og kan bidra til PEH:

• Nitrogenoksid (NO): Som nevnt, er NO en potent vasodilator produsert av endotelet. Produksjonen av NO øker under trening og kan forbli forhøyet en stund etterpå, noe som bidrar til vedvarende vasodilatasjon.
• Adenosin: Frigjøres fra arbeidende muskler og har en vasodilaterende effekt.
• Prostaglandiner: Visse prostaglandiner (f.eks. prostacyklin) har vasodilaterende egenskaper og kan frigjøres under og etter trening.
• Histamin: Kan også bidra til vasodilatasjon, selv om rollen i PEH er mindre klar.
• Redusert følsomhet for vasokonstriktorer: Det er også mulig at blodårene blir midlertidig mindre responsive overfor vasokonstriktoriske signaler (som fra noradrenalin) etter trening.

Samlet sett er PEH et resultat av en midlertidig ubalanse hvor den perifere vaskulære motstanden er redusert (på grunn av vasodilatasjon) og hjertets minuttvolum ikke fullt ut kompenserer for dette, ofte i kombinasjon med en endret funksjon i det autonome nervesystemets blodtrykksregulerende reflekser.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

BODY BATTERY

Positive aspekter ved blodtrykksfall etter trening

Selv om symptomatisk blodtrykksfall kan være ubehagelig, er det viktig å anerkjenne at post-exercise hypotension (PEH) i seg selv, spesielt den milde og asymptomatiske formen, kan ha positive helsemessige implikasjoner. Dette gjelder særlig for individer som sliter med høyt blodtrykk (hypertensjon).

Potensielle helsefordeler, spesielt for personer med hypertensjon

For personer med etablert hypertensjon, representerer PEH en gunstig fysiologisk respons. Regelmessig fysisk aktivitet er en hjørnestein i ikke-medikamentell behandling av høyt blodtrykk, og PEH er en av mekanismene som bidrar til treningens blodtrykkssenkende effekt.

• Akutt blodtrykksreduksjon: En enkelt treningsøkt kan føre til en klinisk signifikant reduksjon i blodtrykket som varer i flere timer. Dette “vinduet” med lavere blodtrykk etter hver økt kan, over tid, bidra til å redusere den totale belastningen på hjerte-karsystemet.
• Redusert behov for medikamenter?: For noen individer med mild til moderat hypertensjon, kan regelmessig trening som induserer PEH bidra til å redusere behovet for blodtrykksmedisiner, eller forbedre effekten av eksisterende medikamentell behandling. Dette må imidlertid alltid skje i samråd med lege.
• Forbedret endotelfunksjon: Trening stimulerer produksjonen av nitrogenoksid (NO) i endotelet, noe som ikke bare bidrar til akutt vasodilatasjon og PEH, men også forbedrer endotelfunksjonen på lang sikt. God endotelfunksjon er viktig for å opprettholde sunne og elastiske blodårer.
• Redusert sympatisk nerveaktivitet: Langsiktig trening kan bidra til å redusere en kronisk overaktivitet i det sympatiske nervesystemet, som ofte ses ved hypertensjon. Dette kan også bidra til en mer varig blodtrykksreduksjon.

Det er verdt å merke seg at PEH ofte er mer uttalt og varer lengre hos personer med prehypertensjon eller etablert hypertensjon sammenlignet med personer med normalt blodtrykk. Dette understreker treningens terapeutiske potensial.

Langtidseffekter av regelmessig trening på blodtrykket

Utover den akutte PEH-effekten, fører regelmessig fysisk aktivitet til en rekke gunstige langtidsadaptasjoner som bidrar til et lavere hvileblodtrykk og bedre blodtrykkskontroll:

• Strukturelle endringer i blodårene: Økt elastisitet og redusert stivhet i arteriene.
• Nevrohormonelle endringer: Redusert aktivitet i renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS), som spiller en viktig rolle i blodtrykksreguleringen.
• Forbedret insulinfølsomhet: Noe som kan ha indirekte positive effekter på blodtrykket.
• Vektreduksjon og endret kroppssammensetning: Tap av overflødig kroppsfett, spesielt visceralt fett, er assosiert med lavere blodtrykk.
• Redusert systemisk inflammasjon: Kronisk lavgradig inflammasjon er knyttet til hypertensjon, og trening kan ha en anti-inflammatorisk effekt.

Summen av disse akutte og kroniske effektene gjør trening til en kraftfull intervensjon for både forebygging og behandling av høyt blodtrykk. PEH er en viktig brikke i dette puslespillet, og representerer en umiddelbar, positiv fysiologisk respons på den fysiske belastningen. For de fleste friske individer med normalt blodtrykk er et mildt, asymptomatisk blodtrykksfall etter trening ikke bare ufarlig, men kan også sees på som et tegn på at kroppen responderer hensiktsmessig på treningen.

Symptomer og potensielle risikoer ved blodtrykksfall etter trening

Mens et mildt og asymptomatisk blodtrykksfall etter trening kan være fysiologisk normalt og til og med gunstig, kan et mer uttalt eller symptomatisk fall medføre ubehag og visse risikoer. Det er viktig å kjenne igjen symptomene og forstå når et blodtrykksfall kan være problematisk.

Vanlige symptomer: Svimmelhet, ørhet, tåkesyn, kvalme

Når blodtrykket faller for mye eller for raskt, kan det føre til redusert blodgjennomstrømning til hjernen (cerebral hypoperfusjon). Dette kan manifestere seg gjennom en rekke symptomer:

• Svimmelhet (vertigo eller dizziness): En følelse av at omgivelsene snurrer eller at man selv er ustø.
• Ørhet (lightheadedness): En følelse av å være lett i hodet, som om man skal besvime, uten den roterende følelsen av svimmelhet.
• Tåkesyn eller synsforstyrrelser: Kan inkludere “prikker” for øynene, tunnelsyn eller generell uklarhet.
• Kvalme: Ubehag i magen, noen ganger med brekningstendens.
• Generell svakhetsfølelse eller utmattelse: Utover den normale trettheten etter trening.
• Kald, klam hud og blekhet: Kan skyldes redusert blodgjennomstrømning til huden når kroppen forsøker å sentralisere blodet.
• Rask, svak puls (takykardi): Kroppens forsøk på å kompensere for det lave blodtrykket ved å øke hjertefrekvensen.
• Forvirring eller konsentrasjonsvansker.

Disse symptomene oppstår ofte i forbindelse med brå stillingsendringer, for eksempel når man reiser seg raskt fra sittende eller liggende stilling, eller hvis man står stille lenge etter en hard økt. Dette kalles ofte ortostatisk intoleranse.

Alvorligere symptomer: Besvimelse (synkope) og fallrisiko

Hvis blodtrykksfallet er tilstrekkelig alvorlig og langvarig til at hjernen ikke får nok oksygen, kan det føre til besvimelse (synkope). Synkope er et kortvarig tap av bevissthet og muskeltonus, etterfulgt av spontan oppvåkning. Selv om en enkeltstående, situasjonsbestemt besvimelse etter trening hos en ellers frisk person ikke nødvendigvis er farlig i seg selv (så lenge det ikke skyldes en alvorlig underliggende årsak), medfører det en betydelig risiko for skader:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Fallskader: Man kan slå hodet, brekke bein eller få andre skader i forbindelse med fallet. Dette er spesielt farlig hvis man besvimer på et hardt underlag eller i nærheten av farlige gjenstander.

Gjentatte episoder med nesten-besvimelse (presynkope) eller faktisk besvimelse etter trening bør alltid tas på alvor og utredes av lege.

Hvem er mest utsatt?

Noen grupper kan være mer utsatt for å oppleve symptomatisk blodtrykksfall etter trening:

• Personer med lavt blodtrykk (hypotensjon) i utgangspunktet: De har mindre margin før blodtrykket blir symptomatisk lavt.
• Eldre individer: Aldersrelaterte endringer i barorefleksens følsomhet og blodårenes elastisitet kan gjøre dem mer sårbare.
• Personer som bruker visse medisiner: Spesielt blodtrykkssenkende medisiner (antihypertensiva), diuretika (vanndrivende), og noen medisiner for psykiske lidelser eller Parkinsons sykdom.
• Individer som er dehydrerte eller har elektrolyttubalanse.
• Personer som trener i svært varme og fuktige omgivelser.
• De som nylig har startet et treningsprogram eller økt intensiteten/varigheten betydelig.
• Personer med underliggende medisinske tilstander: Som diabetes (med autonom nevropati), hjertesykdommer eller nevrologiske lidelser som påvirker blodtrykksreguleringen.
• Svært veltrente utholdenhetsutøvere: Som kan oppleve mer uttalt PEH (selv om de ofte er asymptomatiske på grunn av god tilpasning).

Å være klar over disse symptomene og risikofaktorene er viktig for å kunne ta forholdsregler og søke hjelp ved behov.

Relatert: Symptomer på lavt blodtrykk

Faktorer som påvirker graden og varigheten av blodtrykksfall etter trening

Post-exercise hypotension (PEH) er ikke en uniform respons; den varierer betydelig fra person til person og fra økt til økt. En rekke faktorer knyttet til selve treningsøkten, individet og omgivelsene kan påvirke hvor uttalt og langvarig blodtrykksfallet blir. Å forstå disse faktorene kan hjelpe med å tilpasse treningen og minimere risikoen for symptomatisk PEH.

Type trening (aerob vs. anaerob/styrke, kontinuerlig vs. intervall)

• Aerob trening (utholdenhetstrening): Aktiviteter som løping, sykling, svømming og langrenn er generelt assosiert med det mest signifikante og langvarige blodtrykksfallet etter trening. Dette skyldes den store graden av perifer vasodilatasjon i de store muskelgruppene som er involvert over lengre tid.
• Styrketrening (anaerob trening): Effekten av styrketrening på PEH er mer variabel og ofte mindre uttalt enn etter aerob trening. Mens blodtrykket kan stige betydelig under selve løftene (spesielt ved bruk av Valsalva-manøver), er den vedvarende vasodilatasjonen etter økten ofte mindre. Noen studier viser imidlertid at også styrketrening, spesielt med høyere volum og kortere pauser (sirkeltrening-lignende), kan indusere PEH. Isometrisk trening (statiske hold) kan gi et markant blodtrykksfall etterpå.
• Kontinuerlig vs. intervalltrening: Forskning antyder at både kontinuerlig moderat intensitetstrening og høyintensiv intervalltrening (HIIT) kan indusere PEH. Noen studier har funnet at HIIT kan føre til et like stort, eller til og med større, blodtrykksfall enn kontinuerlig trening, til tross for kortere total varighet. Dette kan skyldes en kraftigere stimulering av vasodilaterende mekanismer og det autonome nervesystemet.

Intensitet og varighet på treningsøkten

• Intensitet: Generelt ser det ut til at det er en terskel for treningsintensitet som må nås for å utløse en signifikant PEH. Trening på moderat til høy intensitet (typisk 40-70 % av VO2-maks eller høyere) er mer effektivt for å indusere PEH enn lavintensitetstrening. Svært høy intensitet kan gi et større umiddelbart fall, men varigheten av PEH er ikke alltid lengre.
• Varighet: Lengre treningsøkter (f.eks. 30-60 minutter eller mer) har en tendens til å føre til en mer uttalt og langvarig PEH sammenlignet med svært korte økter, selv om intensiteten holdes lik. Dette skyldes sannsynligvis en større akkumulert effekt på vasodilatasjon og andre regulatoriske systemer.

Det ser ut til å være et samspill mellom intensitet og varighet; en økt med moderat intensitet og lang varighet kan gi lignende PEH som en kortere økt med høyere intensitet.

Hydreringsstatus og væskeinntak

Dehydrering reduserer blodvolumet, noe som kan forverre blodtrykksfallet etter trening. Når blodvolumet er lavt, blir det vanskeligere for kroppen å opprettholde tilstrekkelig blodtrykk, spesielt når blodårene er utvidet. Å sørge for god hydrering før, under og etter trening er derfor avgjørende for å motvirke et for stort blodtrykksfall.

Omgivelsestemperatur og luftfuktighet

Trening i varme og fuktige omgivelser stiller større krav til kroppens termoreguleringssystem. For å kvitte seg med overskuddsvarme, øker blodstrømmen til huden (kutan vasodilatasjon) og svetteproduksjonen. Denne økte kutane vasodilatasjonen kan bidra til et større fall i perifer motstand og dermed forsterke PEH, spesielt hvis man også blir dehydrert.

Individuelle faktorer

• Alder: Eldre individer kan ha en noe redusert barorefleksfølsomhet og stivere blodårer, noe som kan påvirke deres evne til å regulere blodtrykket raskt etter trening. De kan være mer utsatt for symptomatisk PEH.
• Kjønn: Noen studier har antydet små forskjeller mellom menn og kvinner i PEH-responsen, men resultatene er ikke alltid konsistente. Hormonelle faktorer hos kvinner kan spille en rolle.
• Treningsstatus: Som nevnt kan svært veltrente utholdenhetsutøvere oppleve exercise-induced arterial hypoxemia (EIAH) og også betydelig PEH. Hos nybegynnere eller de som er mindre trent, kan PEH også forekomme, men de har kanskje ikke de samme fysiologiske adaptasjonene som eliteutøvere.
• Genetikk: Genetiske faktorer kan påvirke alt fra blodårenes elastisitet til følsomheten i det autonome nervesystemet, og dermed individets tendens til PEH.

Medisiner

En rekke medisiner kan interagere med blodtrykksresponsen på trening:

• Antihypertensiva (blodtrykkssenkende medisiner): Legemidler som betablokkere, ACE-hemmere, kalsiumkanalblokkere og diuretika vil naturligvis øke sannsynligheten for og graden av PEH. Personer som bruker slike medisiner bør være ekstra forsiktige med nedkjøling og brå stillingsendringer etter trening.
• Andre medisiner: Visse antidepressiva, medisiner for Parkinsons sykdom, og medikamenter som påvirker det autonome nervesystemet kan også påvirke blodtrykksreguleringen etter trening.

Måltider før og etter trening

• Store måltider før trening: Kan omdirigere blodstrøm til fordøyelsessystemet og potensielt påvirke blodtrykksresponsen.
• Måltider etter trening (postprandial hypotensjon): Å innta et stort måltid umiddelbart etter trening kan hos noen forsterke blodtrykksfallet. Dette skyldes at blodstrømmen øker til fordøyelsessystemet, noe som ytterligere reduserer blodmengden tilgjengelig for å opprettholde systemisk blodtrykk, spesielt hvis man allerede har PEH.

Ved å ta hensyn til disse faktorene, kan man bedre forstå sin egen respons på trening og tilpasse øktene for å minimere risikoen for ubehagelig blodtrykksfall.

Diagnostisering og utredning ved uttalt eller symptomatisk blodtrykksfall

Selv om et mildt blodtrykksfall etter trening ofte er normalt, er det situasjoner hvor et mer uttalt eller symptomatisk fall bør føre til en nærmere vurdering av helsepersonell. Det er viktig å skille mellom en fysiologisk normal respons og tegn på en underliggende problematikk.

Når bør man oppsøke lege?

Du bør vurdere å kontakte lege hvis du opplever ett eller flere av følgende i forbindelse med blodtrykksfall etter trening:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Gjentatte episoder med betydelig svimmelhet eller ørhet som påvirker din evne til å fungere etter trening.
• Besvimelse (synkope) eller nesten-besvimelse (presynkope) etter trening. Enhver episode med bevissthetstap bør utredes.
• Blodtrykksfall som ledsages av andre bekymringsfulle symptomer, som brystsmerter, hjertebank (uregelmessig eller svært rask puls), unormal tungpustethet, eller nevrologiske symptomer (f.eks. talevansker, lammelser).
• Hvis blodtrykksfallet er nytt for deg, og du ikke tidligere har opplevd lignende symptomer etter trening.
• Hvis du har en kjent hjerte-karsykdom, diabetes eller annen kronisk sykdom, og opplever økende eller nye symptomer på blodtrykksfall.
• Hvis du er bekymret for symptomene dine, selv om de ikke virker alvorlige.

Det er alltid bedre å få en profesjonell vurdering for å utelukke alvorlige årsaker.

Legens vurdering: Anamnese og klinisk undersøkelse

Når du oppsøker lege for blodtrykksfall etter trening, vil legen vanligvis starte med en grundig samtale (anamnese) og en fysisk undersøkelse.

• Anamnese: Legen vil spørre detaljert om:
  • Symptomenes art, varighet og hyppighet.
  • Hva som utløser symptomene (type trening, intensitet, tidspunkt på dagen, etc.).
  • Eventuelle lindrende eller forverrende faktorer.
  • Din generelle helsetilstand, tidligere sykdommer og eventuelle faste medisiner.
  • Familiehistorie med hjerte-karsykdom eller besvimelser.
  • Livsstilsfaktorer (kosthold, væskeinntak, røyking, alkoholbruk).
  • Treningsvaner og nylige endringer i disse.
• Klinisk undersøkelse: Dette vil typisk inkludere:
  • Generell inspeksjon.
  • Lytting på hjerte og lunger (auskultasjon).
  • Måling av puls (frekvens og rytme).
  • Blodtrykksmåling, ofte i ulike posisjoner (se nedenfor).
  • Eventuelt en enkel nevrologisk undersøkelse.

Blodtrykksmåling i ulike posisjoner (ortostatisk test)

For å vurdere om det foreligger ortostatisk hypotensjon (blodtrykksfall ved overgang fra liggende/sittende til stående stilling), som kan forverres etter trening, kan legen utføre en ortostatisk test:

1. Blodtrykk og puls måles etter at du har ligget flatt i minst 5 minutter.
2. Du blir bedt om å reise deg opp.
3. Blodtrykk og puls måles umiddelbart etter at du har reist deg, og deretter vanligvis etter 1 og 3 minutter i stående stilling. Et fall i systolisk blodtrykk på ≥ 20 mmHg eller et fall i diastolisk blodtrykk på ≥ 10 mmHg innen 3 minutter etter at man har reist seg, defineres som ortostatisk hypotensjon. Samtidig registreres eventuelle symptomer.

Ytterligere undersøkelser ved behov

Avhengig av funnene fra anamnesen og den kliniske undersøkelsen, kan legen vurdere om det er behov for ytterligere tester for å utelukke underliggende årsaker:

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Elektrokardiogram (EKG): For å vurdere hjertets elektriske aktivitet og se etter tegn på arytmier, tidligere hjerteinfarkt eller andre hjerteproblemer.
• Langtidsblodtrykksmåling (24-timers blodtrykk): Gir et bilde av blodtrykksvariasjonen gjennom et helt døgn, inkludert under og etter aktivitet hvis det lar seg gjøre.
• Arbeids-EKG (belastningstest): EKG og blodtrykk måles mens du trener på en tredemølle eller ergometersykkel. Dette kan avsløre unormale responser under belastning.
• Ekkokardiografi (ultralyd av hjertet): For å vurdere hjertets struktur og pumpefunksjon.
• Blodprøver: For å sjekke for anemi, elektrolyttforstyrrelser, nyrefunksjon, blodsukker, stoffskiftehormoner, etc.
• Holter-monitorering (langtids-EKG): For å fange opp sjeldne arytmier.
• Eventuelt henvisning til spesialist: Kardiolog eller nevrolog, avhengig av mistanke.

Målet med utredningen er å fastslå om blodtrykksfallet er en normal fysiologisk respons (PEH), om det er snakk om uttalt ortostatisk hypotensjon, eller om det er tegn på en underliggende sykdom som krever spesifikk behandling. For de fleste vil en grundig anamnese og klinisk undersøkelse være tilstrekkelig.

Strategier for å forebygge og håndtere blodtrykksfall etter trening

Selv om post-exercise hypotension (PEH) ofte er en normal fysiologisk respons, kan det være ubehagelig og potensielt risikabelt hvis det fører til betydelig svimmelhet eller besvimelse. Heldigvis finnes det en rekke praktiske strategier man kan benytte for å forebygge og håndtere symptomatisk blodtrykksfall etter trening. Disse tiltakene fokuserer på å optimalisere kroppens evne til å regulere blodtrykket i overgangsfasen fra aktivitet til hvile.

Optimal oppvarming og gradvis start

• Oppvarming: En grundig oppvarming på 10-15 minutter forbereder hjerte-karsystemet og muskulaturen på den kommende belastningen. Dette kan bidra til en jevnere overgang og potensielt en mer stabil blodtrykksrespons både under og etter økten. Oppvarmingen bør inkludere generell aerob aktivitet (lett jogg, sykling) og dynamiske tøyeøvelser.
• Gradvis start: Unngå å gå fra null til hundre umiddelbart. Øk intensiteten gradvis i starten av treningsøkten.

Tilstrekkelig hydrering før, under og etter trening

God hydrering er avgjørende for å opprettholde et adekvat blodvolum, noe som er viktig for blodtrykksstabilitet.

• Før trening: Sørg for å være godt hydrert før du starter. Drikk jevnlig vann gjennom dagen. Urinfargen kan være en enkel indikator (lys gul er bra).
• Under trening: Drikk vann eller sportsdrikk regelmessig under økten, spesielt hvis den varer lenger enn 60 minutter eller utføres i varmt vær. Mengden avhenger av svettetap, men et generelt råd kan være 150-300 ml hvert 15.-20. minutt.
• Etter trening: Fortsett å drikke væske for å erstatte det du har tapt gjennom svette. Vei deg før og etter lengre økter for å få et estimat av væsketapet (1 kg vekttap tilsvarer ca. 1 liter væsketap).

Elektrolyttbalanse

Ved langvarig eller intens trening, spesielt i varme omgivelser, tapes det betydelige mengder elektrolytter (spesielt natrium og klorid) gjennom svette. Å erstatte disse elektrolyttene er viktig for væskebalansen og nerve-/muskelfunksjon. Sportsdrikker som inneholder elektrolytter kan være nyttige under og etter slike økter. Et balansert kosthold bidrar også til å opprettholde god elektrolyttstatus.

Grundig og gradvis nedkjøling (aktiv restitusjon)

Å stoppe brått etter intens trening er en vanlig årsak til blodtrykksfall og svimmelhet. En aktiv nedkjøling er essensielt.

• Varighet og type: Bruk 5-15 minutter på lett aktivitet, som rolig jogging, gange eller sykling med lav motstand. Dette hjelper til med å opprettholde muskelpumpen i beina, noe som fremmer venøs retur og forhindrer at blodet “hoper seg opp” (blood pooling) i underekstremitetene.
• Gradvis reduksjon: Senk intensiteten gradvis i stedet for å stoppe tvert. Dette gir hjerte-karsystemet tid til å tilpasse seg den reduserte belastningen.

Unngå brå stillingsendringer umiddelbart etter trening

Vær forsiktig med å reise deg raskt fra sittende eller liggende stilling, eller å bøye deg ned og reise deg fort opp igjen, spesielt de første 15-30 minuttene etter avsluttet trening. Dette kan provosere ortostatisk hypotensjon. Beveg deg rolig og kontrollert.

Riktig timing av måltider

• Før trening: Unngå store, tunge måltider rett før trening, da dette kan omdirigere blod til fordøyelsessystemet.
• Etter trening: Vent gjerne litt (f.eks. 15-30 minutter) etter nedkjølingen før du inntar et stort måltid, for å unngå at postprandial hypotensjon (blodtrykksfall etter måltid) forsterker PEH. Et mindre, lettfordøyelig restitusjonsmåltid/drikke (karbohydrater og protein) kan inntas relativt raskt.

Kompresjonsstrømper? (Potensiell effekt)

Noen studier og anekdotiske rapporter antyder at bruk av gradert kompresjonsstrømper på legger og lår, både under og etter trening, kan bidra til å forbedre venøs retur og redusere “blood pooling”. Effekten er individuell og ikke fullt ut vitenskapelig bevist for alle, men det kan være verdt å prøve for de som er plaget med symptomatisk PEH.

Tilpasning av trening i varme omgivelser

• Akklimatisering: Hvis du skal trene i varme, gi kroppen tid til å akklimatisere seg gradvis over 1-2 uker.
• Reduser intensitet/varighet: Vær forberedt på å redusere intensiteten og/eller varigheten på øktene i svært varmt og fuktig vær.
• Ekstra fokus på hydrering: Drikk mer enn vanlig.
• Velg riktig tidspunkt: Tren tidlig om morgenen eller sent på kvelden når det er kjøligere.

Hva gjør du hvis du føler deg svimmel? (Umiddelbare tiltak)

Hvis du begynner å føle deg svimmel eller ør etter trening:

1. Stopp aktiviteten umiddelbart (hvis du fortsatt er i nedkjølingsfasen).
2. Sett deg ned eller legg deg ned med beina hevet høyere enn hjertet. Dette hjelper til med å øke blodstrømmen til hjernen.
3. Unngå å reise deg brått. Bli sittende/liggende til symptomene har gitt seg helt.
4. Drikk litt vann hvis du har det tilgjengelig.
5. Be om hjelp hvis du er alene og symptomene er alvorlige eller vedvarende.

Ved å implementere disse strategiene kan de fleste redusere risikoen for ubehagelig blodtrykksfall etter trening og fortsette å nyte de mange helsefordelene ved fysisk aktivitet.

Relatert: Svimmel etter trening

Blodtrykksfall etter trening hos spesifikke populasjoner

Mens post-exercise hypotension (PEH) er et generelt fysiologisk fenomen, kan manifestasjonen, betydningen og håndteringen variere hos ulike befolkningsgrupper. Det er viktig å se nærmere på hvordan PEH påvirker og bør håndteres hos individer med spesifikke helsetilstander eller i ulike livsfaser.

Personer med høyt blodtrykk (hypertensjon)

Som tidligere nevnt, er PEH ofte mer uttalt og varer lengre hos personer med hypertensjon. Dette anses som en gunstig effekt, da det bidrar til den generelle blodtrykkssenkende virkningen av trening.

• Anbefalinger: Regelmessig aerob trening anbefales sterkt som en del av behandlingen for hypertensjon. Det er viktig at disse personene:
  • Starter forsiktig og øker intensitet og varighet gradvis.
  • Utfører en grundig nedkjøling for å unngå for brått blodtrykksfall.
  • Er klar over at blodtrykksmedisinene de eventuelt bruker (f.eks. betablokkere, diuretika) kan forsterke PEH. Dosering og tidspunkt for medisininntak i forhold til trening bør diskuteres med lege.
  • Monitorerer blodtrykket regelmessig i samråd med lege.

Eldre individer

Eldre mennesker (typisk over 65 år) kan være mer utsatt for symptomatisk PEH og ortostatisk hypotensjon generelt. Dette skyldes flere aldersrelaterte endringer:

• Redusert barorefleksfølsomhet: Kroppens evne til raskt å kompensere for blodtrykksfall kan være svekket.
• Økt arteriell stivhet: Blodårene er mindre elastiske.
• Redusert tørstfølelse: Øker risikoen for dehydrering.
• Ofte bruk av flere medisiner (polyfarmasi): Inkludert de som kan påvirke blodtrykket.
• Nedsatt muskelmasse: Kan redusere effektiviteten av muskelpumpen.
• Anbefalinger for eldre:
  • Fokus på langsom og gradvis oppvarming og nedkjøling.
  • God hydrering.
  • Unngå brå stillingsendringer.
  • Vurdere trening i sittende eller liggende stilling hvis stående aktivitet gir mye symptomer.
  • Styrketrening for å opprettholde muskelmasse er viktig.
  • Regelmessig medisinsk oppfølging.

Personer med lavt blodtrykk (hypotensjon) i utgangspunktet

Individer som naturlig har lavt blodtrykk (konstitusjonell hypotensjon) kan være mer følsomme for ytterligere blodtrykksfall etter trening.

• Anbefalinger:
  • Være ekstra nøye med hydrering og elektrolyttinntak.
  • Sørge for tilstrekkelig saltinntak (i samråd med lege, da for mye salt er uheldig for de fleste).
  • Utføre en svært gradvis nedkjøling.
  • Unngå å stå stille lenge etter trening.
  • Bruk av kompresjonsstrømper kan vurderes.
  • Hvis symptomene er plagsomme, kan det være lurt å fokusere på treningsformer som gir mindre uttalt PEH, eller tilpasse intensitet og varighet.

Gravide

Graviditet medfører betydelige fysiologiske endringer i hjerte-karsystemet, inkludert økt blodvolum og redusert perifer vaskulær motstand. Blodtrykket er ofte lavere i første og andre trimester.

• Anbefalinger:
  • Trening er generelt anbefalt under graviditet, men med visse forholdsregler.
  • Unngå overoppheting og dehydrering.
  • Unngå å ligge flatt på ryggen etter første trimester (kan komprimere vena cava og redusere venøs retur).
  • Være oppmerksom på symptomer på svimmelhet og blodtrykksfall, spesielt etter trening.
  • Gradvis nedkjøling er viktig.
  • All trening under graviditet bør skje i samråd med lege eller jordmor.

Personer med visse medisinske tilstander

• Diabetes mellitus: Spesielt de med langvarig diabetes kan utvikle autonom nevropati, en nerveskade som påvirker det autonome nervesystemets evne til å regulere blodtrykket. Dette øker risikoen for ortostatisk hypotensjon og PEH. God blodsukkerkontroll og forsiktighet med trening er viktig.
• Autonome nevropatier av andre årsaker: Tilstander som Parkinsons sykdom eller andre nevrologiske lidelser kan også svekke blodtrykksreguleringen.
• Hjertesykdom: Personer med hjertesvikt, arytmier eller andre hjertelidelser må ha et individuelt tilpasset treningsprogram utarbeidet i samråd med kardiolog. PEH kan være mer risikabelt i denne gruppen.

For alle disse spesifikke populasjonene gjelder det at trening er gunstig, men at programmet må individualiseres og potensielle risikoer, inkludert symptomatisk blodtrykksfall, må håndteres proaktivt, ofte i samarbeid med helsepersonell.

Forskning på post-exercise hypotension: Hva vet vi og hva er veien videre?

Post-exercise hypotension (PEH) har vært gjenstand for vitenskapelig interesse i flere tiår, både på grunn av dens fysiologiske kompleksitet og dens kliniske relevans, spesielt i forbindelse med hypertensjon. Forskningen har bidratt til å kartlegge mekanismer, påvirkende faktorer og potensielle anvendelser, men det er fortsatt områder som krever ytterligere utforskning.

Langtidsstudier og klinisk relevans

Mye av den tidlige forskningen på PEH fokuserte på akutte responser etter en enkelt treningsøkt. Nyere forskning har i større grad sett på de langsiktige effektene og den kliniske betydningen av fenomenet.

• Betydning for hypertensjonsbehandling: Det er godt etablert at regelmessig trening senker blodtrykket hos personer med hypertensjon, og PEH antas å være en viktig bidragsyter til denne effekten. Langtidsstudier undersøker hvordan ulike treningsformer og -intensiteter optimalt kan utnytte PEH-responsen for varig blodtrykkskontroll. Man ser også på om størrelsen på den akutte PEH-responsen kan predikere den langsiktige blodtrykkssenkende effekten av trening.
• Ambulatorisk blodtrykk: Studier som bruker 24-timers ambulatorisk blodtrykksmåling har vist at PEH kan vedvare i mange timer, og dermed bidra til en reduksjon i det gjennomsnittlige daglige blodtrykket. Dette er klinisk relevant, da selv små reduksjoner i blodtrykket over tid kan redusere risikoen for hjerte-karsykdom.

Forskjeller mellom kjønn og etnisiteter

De fleste tidlige studier på PEH ble utført på menn. Det er økende anerkjennelse av at det kan være kjønnsforskjeller i blodtrykksregulering og respons på trening, påvirket av hormoner og anatomiske forskjeller. Forskning pågår for å bedre forstå:

• Hvordan PEH manifesterer seg hos kvinner i ulike faser av menstruasjonssyklusen og etter menopause.
• Om det finnes etniske forskjeller i PEH-responsen og dens bidrag til blodtrykkskontroll.

Slik kunnskap er viktig for å kunne gi mer individualiserte treningsanbefalinger.

Optimalisering av treningsprotokoller for blodtrykkskontroll

Et sentralt forskningsområde er å identifisere de mest effektive treningsprotokollene (type, intensitet, varighet, frekvens) for å maksimere den blodtrykkssenkende effekten, inkludert PEH.

• HIIT vs. moderat intensitet kontinuerlig trening (MICT): Det er økende interesse for HIIT, og noen studier tyder på at det kan være like effektivt, eller til og med mer effektivt, enn MICT for å indusere PEH og forbedre kardiovaskulær helse, ofte på kortere tid. Mer forskning trengs for å bekrefte dette og bestemme optimale HIIT-protokoller for ulike populasjoner.
• Styrketrening: Rollen til styrketrening i PEH og generell blodtrykkskontroll er også et aktivt forskningsområde. Tidligere var det en viss bekymring for blodtrykksstigningen under styrketrening, men nyere data tyder på at regelmessig styrketrening også kan bidra til lavere hvileblodtrykk og indusere PEH, spesielt visse former som sirkeltrening eller isometrisk trening.
• Kombinasjonstrening: Effekten av å kombinere aerob og styrketrening er også under lupen.

Nye innsikter i de molekylære mekanismene

Forskere fortsetter å utforske de detaljerte molekylære og cellulære mekanismene som ligger bak PEH. Dette inkluderer:

• Rollen til spesifikke vasoaktive substanser: Bedre forståelse av hvordan nitrogenoksid (NO), prostaglandiner, adenosin, endotelin og andre molekyler interagerer for å regulere vaskulær tonus etter trening.
• Signalveier i det autonome nervesystemet: Mer detaljert kartlegging av hvordan barorefleksen og andre nevrohormonelle systemer (som RAAS) moduleres av trening og bidrar til PEH.
• Genetiske faktorer: Identifisering av genetiske variasjoner som kan påvirke en persons tendens til å utvikle PEH eller respondere på trening med blodtrykksendringer.
• Inflammasjon og oksidativt stress: Forståelse av hvordan trening påvirker disse prosessene og hvordan de igjen kan influere på vaskulær funksjon og PEH.

Fremtidig forskning vil sannsynligvis dra nytte av avanserte teknologier som “omics” (genomikk, proteomikk, metabolomikk) for å få et mer helhetlig bilde av de komplekse interaksjonene som fører til PEH. Målet er å kunne bruke denne kunnskapen til å utvikle enda mer målrettede og effektive treningsstrategier for forebygging og behandling av hypertensjon og andre hjerte-karsykdommer, samt for å sikre trygg og effektiv trening for alle.

Konklusjon

Blodtrykksfall etter trening er en vanlig fysiologisk respons som skyldes komplekse endringer i kroppens hjerte-karsystem og autonome nervesystem. Selv om det kan være gunstig, spesielt for personer med høyt blodtrykk, er det viktig å være oppmerksom på symptomer og ta forholdsregler for å unngå ubehag eller skade. En gradvis tilnærming til trening, god hydrering og en grundig nedkjøling er nøkkelstrategier for de fleste. Ved vedvarende eller bekymringsfulle symptomer bør lege alltid konsulteres.