En blodpropp i kneet er en type venøs tromboemboli, som er en alvorlig tilstand som kan føre til livstruende komplikasjoner.
Blodpropp i kneet
Poplitealvenen løper bak kneet og transporterer blod tilbake opp til hjertet. Når det dannes en blodpropp i denne venen, omtaler leger det som popliteal venetrombose. Symptomer inkluderer smerter, hevelse og rødhet i ben- og kneområdet. Popliteal venetrombose kan oppstå på grunn av dårlig blodstrøm, skade på et blodkar eller en ekstern skade.
I denne artikkelen får du vite hva popliteal venetrombose er, årsaker, risikofaktorer og symptomer.
Hva er popliteal venetrombose?
Hvis en blodpropp reiser til lungene, kan det være livstruende. Når blod koagulerer til en fast klump, dannes det en blodpropp. Blodpropp oppstår som respons på skader som forårsaker blødning. Bldtproppen lukker såret og stopper blødningen, forhindrer ytterligere blodtap og starter helingsprosessen.
Når det oppstår en blodpropp i en vene eller en arterie, omtaler legene det som en trombe. En trombe kan utvikle seg på grunn av dårlig blodstrøm, skade på et blodkar eller ytre skader. Det er en alvorlig tilstand fordi det kan forårsake en blokkering som fullstendig stopper strømmen av blod.
Poplitealvenen løper bak kneet. Det er en av flere blodkar som fører blod fra beinet inn i den underordnede vena cava, som er en stor blodåre som fører blod fra underkroppen til hjertet. Popliteal venetrombose er en tilstand der en blodpropp utvikler seg i poplitealvenen. Popliteal venetrombose er en type venøs tromboembolisme (VTE), som også kalles dyp venetrombose (DVT). Det er potensielt livstruende fordi tromben noen ganger kan gå fri og reise gjennom hjertet til lungene. En trombe som reiser til lungene er kjent som en lungeemboli (PE).
Symptomer på blodpropp i kneet
Symptomene på en blodpropp bak kneet eller hvilken som helst type VTE i beinet kan omfatte:
- rødhet i kne- eller leggområdet
- hevelse i kneet eller beinet
- et varmt område bak kneet eller i benet
- smerter i kneet eller beinet, som kan føles likt krampe
Alle som mistenker at de har en blodpropp, bør oppsøke lege med en gang. Det er viktig å søke øyeblikkelig legehjelp hvis følgende symptomer oppstår ved siden av en potensiell blodpropp:
- kortpustethet
- brystsmerter
- hoster opp blod
Årsaker og risikofaktorer
En blodpropp bak kneet kan forårsake smerter, hevelse og rødhet. Noen ganger er det ingen åpenbar årsak til en blodpropp bak kneet, men forskjellige faktorer kan øke en persons risiko for å utvikle en. Spesielt kan alt som kan påvirke eller redusere blodstrømmen i dette området øke risikoen for en blodpropp. Når blod ikke sirkulerer ordentlig, kan det slå seg sammen i venen og danne en blodpropp.
Faktorer som kan redusere blodstrømmen inkluderer:
- sitte stille i lengre perioder
- å være immobile eller sengeliggende
- røyking
- fedme
- svangerskap
Medisinske tilstander som kan øke risikoen for blodpropp inkluderer:
- visse kreftformer
- et brukket ben eller hofte
- ryggmargs-skade
- hjertesykdommer og hjerneslag
- åreknuter
- forrige VTE
- en familiehistorie med VTE
- genetiske tilstander som påvirker blodproppdannelse, for eksempel trombofili, antifosfolipid syndrom og sigdcelleanemi
En skade på en blodåre, potensielt fra operasjoner eller en betydelig skade som påvirker beinet, kan noen ganger føre til at det dannes blodpropp bak kneet. P-piller, hormonerstatningsterapi og andre medisiner som inneholder østrogen kan også øke risikoen for blodpropp.
Høy alder er en annen risikofaktor for blodpropp. Risikoen for VTE dobles nesten hvert 10. år etter fylte 40 år.
Behandling av blodpropp i kneet
Det er flere forskjellige behandlingsalternativer for blodpropp i kneet, inkludert:
Antikoagulanter
Leger forskriver ofte antikoagulasjonsmedisiner til personer med blodpropp i kneet. Også kjent som blodfortynnende, stopper antikoagulantia eksisterende blodpropp fra å vokse, hjelper til med å forhindre at nye dannes og reduserer risikoen for lungeemboli.
Vena cava filtre
Leger kan anbefale et vena cava-filter for personer som ikke er i stand til å ta antikoagulasjonsmedisiner og har en høy risiko for at en blodpropp beveger seg til lungene. Et vena cava-filter er en kjegleformet enhet. En kirurg implanterer dette filteret i en persons underordnede vena cava, som er en stor blodåre som fører blod fra underkroppen til hjertet. Filteret fanger blodpropp og hindrer dem i å reise til lungene, noe som reduserer risikoen for lungeemboli.
Trombolytisk terapi
Trombolytisk behandling kan være nødvendig hvis en person har en veldig stor blodpropp eller hvis antikoagulasjonsmedisiner ikke fungerer effektivt. Denne typen terapi innebærer å ta medisiner for å løse opp blodproppen eller gjennomgå en operasjon for å fjerne den. Leger anbefaler vanligvis bare trombolytisk behandling mot alvorlige blodpropp. I de fleste tilfeller vil de først gjennomføre en grundig undersøkelse av den enkelte for å sikre at det er trygt for dem å gjennomgå denne typen terapi.
Kompresjonsstrømper
Kompresjonsstrømper er elastiske sokker med en spesiell design som kan bidra til å forbedre blodstrømmen i beina. Leger anbefaler generelt bare kompresjonsstrømper til personer som tidligere har opplevd en blodpropp eller har økt risiko for en, i stedet for å behandle en nåværende koagulering. Disse strømpene kan også hjelpe med post-trombotisk syndrom, som er en komplikasjon som kan oppstå etter blodpropp i kneet. Mulige symptomer inkluderer:
- smerter og hevelse
- verkende eller tyngde i bena
- krampe
Forebygging
Leger forskriver vanligvis antikoagulasjonsmedisiner til personer med høy risiko for blodpropp, for eksempel individer som blir frisk fra visse typer kirurgi eller de som tidligere har hatt blodpropp i kneet. Personer som bruker antikoagulasjonsmedisiner, bør ta det i henhold til legens instruksjoner.
En person kan også redusere risikoen for blodpropp i kneet ved å:
- bruke kompresjonsstrømper
- opprettholde en sunn vekt eller gå ned i vekt om nødvendig
- trene regelmessig
- stå opp og bevege deg rundt hver 1-2 time, der det er mulig
- å skifte stilling eller bøye føttene fra tid til annen når du sitter
- drikke rikelig med vann for å holde seg hydrert
- unngå å krysse beina i lengre perioder
- strekker seg og går hver times tid hvis du reiser med bil, tog, buss eller fly
- slutter å røyke
Relaterte artikler:
