Mange mennesker vet av erfaring at snusing er en tøff vane å bli kvitt. Lær mer om abstinenser når du slutter med snus.
Snus er en form for tobakk som er populær i mange land, spesielt i Norden. Mange som bruker snus vurderer å slutte av ulike årsaker, inkludert helse, økonomi og sosiale faktorer. Å slutte med snus kan imidlertid føre til en rekke bivirkninger som kan være utfordrende å håndtere. Denne artikkelen tar sikte på å gi en helhetlig og grundig beskrivelse av bivirkningene ved å slutte med snus, samt tilby råd og strategier for å håndtere disse utfordringene.
Abstinenser når du slutter å snuse
Årsaken til bivirkninger når du slutter å snuse, er snus inneholder nikotin, og nikotin er vanedannende. Selv om nikotin ikke er så ille som kokain eller heroin, er den like vanedannende som de ulovlige stoffene. Og abstinenser av nikotin er veldig reelle. Det er grunnen til at så mange snusere prøver mange ganger før de gir opp for godt.
Nikotin påvirker alle områder av kroppen din, fra hjertet og blodkarene til hormonene, stoffskiftet og hjernen. Når du ikke har det lenger, går du gjennom abstinenser. Du vil fysisk føle det på kroppen og bli irritabel.
Relatert: Fordeler med å slutte å snuse
BLACK WEEK hos MILRAB! Opptil 60% rabatt på klær, sko og utstyr. Sikre deg tilbudene nå >>🏃💪
Hvordan nikotinabstinenser virker
Nikotin er så kraftig at selv om du bare har snust i noen uker, vil du fremdeles kjenne abstinenser når du slutter. Avhengig av hvor lenge du har snust og hvor mye, kan abstinenssymptomer vare fra flere dager til flere uker. Nikotinabstinens innebærer fysiske, mentale og emosjonelle symptomer. Den første uken, spesielt etter 3 til 5 dager, er alltid de verste. Det er da nikotinet endelig er blitt ryddet ut av kroppen din, og du vil begynne å få hodepine, sug og søvnløshet.
Hvis du kan komme over den kneika, vil de fysiske symptomene gradvis forsvinne, men du må fremdeles takle mentale og emosjonelle utfordringer som angst, depresjon og irritabilitet. De vil også avta etter noen uker.
Tidslinje for bivirkninger når du slutter med snus
Dette er hva du kan forvente når du er ferdig med den endelige sigaretten din:
- 30 minutter til 4 timer: Abstinensene fra nikotinet begynner å gjøre seg gjeldende, og du begynner å får lyst på snus.
- 10 timer: Du vil være veldig rastløs, higer etter snus og lurer på hvordan du skal fylle tiden. Du kan føle deg trist og håpløs.
- 24 timer: Irritabilitet slår inn og appetitten øker.
- 2 dager: Du vil ha hodepine fordi nikotinet forlater systemet ditt.
- 3 dager: Nikotinet skal være borte nå. Trangen etter snus vil avta, men angsten vil begynne å øke.
- 1 uke: Du har greid det en uke. Klapp deg selv på skulderen og unngå triggere.
- 2 til 4 uker: Du har fremdeles ikke mye energi, men hjernetåken vil lette opp og appetitten din vil avta. Depresjon og angst vil også bli bedre.
- 5 uker: Utfordringen nå er å holde det gående og unngå triggere.
Du bør gjennom hele perioden trene regelmessig. Det kan lindre abstinensene og få fokuset vekk fra snus.
Relatert: Hva er farlig med snus
Fysiske bivirkninger
Alle er forskjellige, og symptomer på abstinens avhenger av mange ting, for eksempel hvor lenge og hvor mye om dagen du har snust. Men for det meste kan du forvente å få disse fysiske utfordringene når du slutter:
- Appetitt. I løpet av et døgn etter den siste snusen, vil appetitten øke en stund. Snus inneholder kjemikalier (serotonin og dopamin) som reduserer sult, så når de er utenfor systemet ditt, vil du spise mer. Mange mennesker opplever også at de spiser for å fylle tiden da de pleide å snuse. Og dessverre vil du kanskje ha mer karbohydrater og søtsaker. De første 2 ukene er de verste. Mange går opp i vekt når de prøver å slutte å snuse.
- Cravings. Nikotintrang er symptomet du må takle lengst, og de kan starte bare 30 minutter etter den siste snusen. Hver cravings vil vare i omtrent 15 til 20 minutter, men de vil fortsette å komme. Du må gjøre ditt beste for å unngå triggere (som å drikke alkohol eller være i nærheten av mennesker som snuser) og finne måter å få deg gjennom hver lyst på.
- Hodepine og svimmelhet. Disse er vanligvis på den milde delen av abstinensene, og de er ofte det første abstinenssymptomet som dukker opp og først.
- Utmattelse. Nikotin er et sentralstimulerende middel, så du vil sannsynligvis føle deg trøtt uten det. Men du vil også være rastløs og ha søvnløshet.
- Forstoppelse. For den første måneden kan forstoppelse være en annen ubehagelig bivirkning.
- Psykiske, følelsesmessige og atferdsmessige symptomer
- Som fysiske symptomer, hvor mye du blir påvirket mentalt og følelsesmessig når du slutter å røyke, vil være forskjellig for alle.
Men antar at du vil takle noen eller alle følgende tegn på tilbaketrekning:
- Angst. Snus lindrer stress, så du kan få angst når du slutter. Det har en tendens til å dukke opp etter 3 dager og kan vare et par uker.
- Depresjon. Det kan starte den første dagen du slutter, men er vanligvis borte i løpet av en måned. Men hvis du har en historie med angst og / eller depresjon, kan din vare lenger og du kan trenge ekstra hjelp fra legen din til å håndtere symptomene dine.
- Irritabilitet. Det kan hende du har en kort sikring – til og med at du er sint – fra tid til annen når du takler de fysiske symptomene. Det er normalt og bør passere.
- Mental tåke. Du vil sannsynligvis ha vanskelig for å konsentrere deg når nikotinet slites av og forlater kroppen din.
Når man slutter med snus, er det vanlig å oppleve en rekke fysiske bivirkninger. Disse kan variere i intensitet og varighet fra person til person, men noen av de vanligste inkluderer:
Nikotinabstinens
Nikotin er den primære avhengighetsskapende substansen i snus. Når kroppen plutselig ikke lenger får tilført nikotin, kan det føre til abstinenssymptomer som:
- Hodepine
- Svimmelhet
- Kvalme
- Økt appetitt
- Søvnløshet
- Konsentrasjonsvansker
Disse symptomene kan være mest intense i de første dagene etter å ha sluttet, men de avtar vanligvis etter en uke eller to.
Endringer i appetitt og vekt
Mange som slutter med snus opplever endringer i appetitten. Noen opplever økt sultfølelse og lyst på søtsaker, noe som kan føre til vektøkning. Dette skyldes at nikotin har en appetittdempende effekt, og når denne effekten forsvinner, kan det resultere i økt inntak av mat.
Fordøyelsesproblemer
Fordøyelsessystemet kan også påvirkes av å slutte med snus. Noen vanlige fordøyelsesproblemer inkluderer:
- Forstoppelse
- Magesmerter
- Oppblåsthet
Disse problemene skyldes at nikotin påvirker tarmenes bevegelser, og når nikotintilførselen stopper, kan det ta tid for fordøyelsessystemet å tilpasse seg.
Relatert: Varighet på snusabstinenser
Psykologiske bivirkninger
I tillegg til fysiske symptomer, kan det å slutte med snus også føre til en rekke psykologiske bivirkninger. Disse kan være minst like utfordrende som de fysiske symptomene, og inkluderer:
BLACK WEEK: Opptil 60% på klær, sko og ustyr hos MILRAB! Få tilbudene før de forsvinner >> ⏳🧥❄️
Irritabilitet og humørsvingninger
Mange som slutter med snus opplever økt irritabilitet og hyppige humørsvingninger. Dette skyldes både den kjemiske endringen i hjernen når nikotin fjernes, og den psykologiske utfordringen med å bryte en vane.
Angst og depresjon
Nikotin har en stimulerende effekt på hjernen, og når man slutter å tilføre nikotin, kan dette føre til økt angst og depressive symptomer. Dette kan være spesielt utfordrende for personer som allerede har en historie med angst eller depresjon.
Konsentrasjonsvansker
Mange opplever at de har vanskeligere for å konsentrere seg etter å ha sluttet med snus. Dette skyldes at nikotin påvirker frigjøringen av nevrotransmittere i hjernen som er knyttet til oppmerksomhet og fokus. Når nikotin fjernes, kan det føre til midlertidige konsentrasjonsproblemer.
Sosiale utfordringer
Å slutte med snus kan også medføre sosiale utfordringer. Dette kan inkludere:
Press fra jevnaldrende
Hvis mange i ens sosiale krets bruker snus, kan det være vanskelig å motstå fristelsen og stå imot presset om å fortsette. Dette kan gjøre det utfordrende å holde seg til beslutningen om å slutte.
Endringer i sosiale vaner
Mange som bruker snus har utviklet vaner og ritualer knyttet til snusbruk, som for eksempel å ta en snus i visse sosiale situasjoner. Når man slutter, må man finne nye måter å håndtere disse situasjonene på, noe som kan være en utfordring.
Strategier for å håndtere bivirkninger
Selv om bivirkningene av å slutte med snus kan være utfordrende, finnes det flere strategier som kan hjelpe til å håndtere dem:
Gradvis nedtrapping
For noen kan en gradvis nedtrapping av snusbruk være en mer effektiv måte å slutte på enn å kutte ut bruken helt plutselig. Dette kan bidra til å redusere intensiteten av abstinenssymptomene.
Bruk av nikotinerstatningsprodukter
Nikotinerstatningsprodukter som nikotintyggegummi, nikotinplaster eller nikotinspray kan hjelpe til med å redusere abstinenssymptomene ved å tilføre små mengder nikotin til kroppen. Dette kan gjøre det lettere å slutte med snus over tid.
Regelmessig fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan hjelpe til med å redusere abstinenssymptomene og forbedre humøret. Regelmessig trening kan også bidra til å motvirke vektøkning og forbedre fordøyelsen.
Sunt kosthold
Å opprettholde et sunt og balansert kosthold kan hjelpe til med å håndtere appetittendringer og fordøyelsesproblemer. Fokuser på å spise rikelig med frukt, grønnsaker, fullkorn og magre proteiner.
BLACK WEEK: Opptil 60% på klær, sko og ustyr hos MILRAB! KJØP NÅ >> ⏳🧥❄️
Støtte fra venner og familie
Å få støtte fra venner og familie kan være uvurderlig når man slutter med snus. De kan tilby emosjonell støtte og oppmuntring, samt hjelpe til med å holde deg ansvarlig for beslutningen om å slutte.
Profesjonell hjelp
For noen kan det være nyttig å søke profesjonell hjelp fra en lege, psykolog eller en røykeavvenningsspesialist. De kan tilby rådgivning og behandlingsalternativer som kan gjøre det lettere å slutte med snus.
Relatert: Verdt å slutte med snus
Langsiktige fordeler ved å slutte med snus
Til tross for de kortsiktige bivirkningene, er det mange langsiktige fordeler ved å slutte med snus. Disse inkluderer:
Bedre helse
Å slutte med snus kan redusere risikoen for en rekke helseproblemer, inkludert kreft, hjertesykdom og magesår. Det kan også forbedre munnhygiene og redusere risikoen for tannkjøttsykdommer.
Økonomiske besparelser
Snus kan være dyrt, og ved å slutte kan man spare betydelige summer over tid. Disse pengene kan brukes på andre ting som kan forbedre livskvaliteten.
Bedre livskvalitet
Mange som slutter med snus opplever en forbedring i livskvaliteten. Dette kan inkludere bedre smak- og luktesans, økt energinivå og en generell følelse av velvære.
Konklusjon
Å slutte med snus kan være en utfordrende prosess, både fysisk, psykologisk og sosialt. Men med riktig strategi og støtte kan man overvinne disse utfordringene og nyte de mange fordelene ved å være snusfri. Hvis du vurderer å slutte med snus, er det viktig å være forberedt på de potensielle bivirkningene og ha en plan på plass for å håndtere dem. Med tid, tålmodighet og utholdenhet kan du lykkes med å slutte med snus og oppnå en bedre helse og livskvalitet.
Referanser
- Arefalk, G. Circulation, published online June 23, 2014.
- Arefalk, G. European Journal of Preventive Cardiology, published online Aug. 9, 2011.
- Edvardsson, I. BMC Public Health, published online Nov. 13, 2012.
- Eric Garrison, assistant director of health promotion, William & Mary College; national speaker on college health.
- Erika Sward, assistant vice president of national advocacy, American Lung Association.
- FDA: “Tobacco Use Behaviors for Swedish Snus and U.S. Smokeless Tobacco.”
- Hashemipour, M. Dental Research Journal, published online January-February 2013.
- Lee, P. Harm Reduction Journal, published online Dec. 6, 2013.
- Lund, I. International Journal of Environmental Research and Public Health, published online November 2014.
- Luo, J. Lancet, May 10, 2007.
- Mejia, A. Tobacco Control, published online June 27, 2010.
- Michael Steinberg, MD, MPH, director, tobacco dependence program, Rutgers University.
- News release, Swedish Match.
- Piano, M. Circulation, published online Oct. 12, 2010.
- Rostron, B. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention, published online Nov. 18, 2015.
- Östenson, C. Scandinavian Journal of Public Health, published online Oct. 31, 2012.
- World Health Organization: “Snus – The Swedish Experience.”