Bikarbonat under trening

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og nyansert gjennomgang av bruken av natriumbikarbonat i trenings- og konkurransesammenheng.

I idrettens verden er jakten på lovlige og effektive metoder for å forbedre prestasjonen en evig drivkraft for både utøvere og forskere. Blant de ulike kosttilskuddene og ernæringsstrategiene som undersøkes, har natriumbikarbonat – et stoff kjemisk nært beslektet med vanlig bakepulver (natron) – fått betydelig oppmerksomhet over flere tiår. Det er klassifisert som et ergogent (prestasjonsfremmende) hjelpemiddel, og teorien bak dets potensielle effekt er knyttet til kroppens håndtering av syre-base balansen under intens trening. Når musklene arbeider hardt anaerobt, produseres det metabolitter som gjør miljøet surere, noe som antas å bidra til utmattelse. Bikarbonat foreslås å kunne motvirke denne forsuringen.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.

GARMIN FORERUNNER

570

KJØP HOS MILRAB >>

NYHET!

Men som med mange prestasjonsfremmende midler, er bildet sammensatt. Gir bikarbonat faktisk en merkbar effekt? For hvem og under hvilke forhold fungerer det best? Hvordan skal det brukes for optimal effekt, og hva er de potensielle ulempene og bivirkningene – som i bikarbonatets tilfelle kan være betydelige?

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig og nyansert gjennomgang av bruken av natriumbikarbonat i trenings- og konkurransesammenheng. Vi går i dybden på den fysiologiske bakgrunnen for hvorfor bikarbonat teoretisk sett kan forbedre prestasjonen ved å påvirke kroppens buffersystemer. Vi ser nøye på den vitenskapelige dokumentasjonen – hva sier forskningen om effekten på ulike typer idrettsprestasjoner, og hvor stor er denne effekten? Videre undersøker vi de praktiske aspektene: anbefalt dosering, timing, ulike inntaksmetoder og strategier for å potensielt redusere de ofte plagsomme bivirkningene. Til slutt diskuterer vi hvem som kan ha nytte av å vurdere bikarbonat, hvem som bør være forsiktige, samt lovlighet og etiske betraktninger. Målet er å gi en balansert oversikt basert på vitenskapelig evidens, slik at utøvere og trenere kan ta informerte valg om bruk av bikarbonat.

Hva er bikarbonat og dets rolle i kroppen?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Oppdag Garmin Vivoactive 6: Levende AMOLED-skjerm, dyp søvnanalyse med Sleep Coach, Body Battery™ og over 80 sportsapper. Alt du trenger, rett på håndleddet!

GARMIN

VIVOACTIVE 6

KJØP HOS MILRAB >>

SPOR HELSE!

Natriumbikarbonat (NaHCO3​) er et salt som består av natriumioner (Na+) og bikarbonationer (HCO3−​). I dagligtale er det ofte forbundet med baking (som en komponent i bakepulver) eller som et syrenøytraliserende middel. I kroppens fysiologi spiller bikarbonationen (HCO3−​) en helt sentral rolle i å opprettholde syre-base balansen, spesielt i blodet og den ekstracellulære væsken (væsken utenfor cellene).

Kroppen har flere sofistikerte systemer for å holde pH-verdien i blodet innenfor et svært trangt og livsnødvendig område (normalt ca. 7.35-7.45). Avvik fra dette området kan raskt få alvorlige konsekvenser for cellenes funksjon. Det viktigste av disse systemene er bikarbonat-buffersystemet. Dette systemet involverer en likevekt mellom karbonsyre (H2​CO3​), bikarbonationer (HCO3−​) og karbondioksid (CO2​):

CO2​+H2​O⇌H2​CO3​⇌H++HCO3−​

Når det produseres overskudd av syre (hydrogenioner, H+) i kroppen, for eksempel under intens trening, kan bikarbonationer i blodet binde seg til disse H+-ionene og danne karbonsyre (H2​CO3​). Karbonsyren kan deretter omdannes til karbondioksid (CO2​) og vann (H2​O). Karbondioksidet transporteres til lungene og pustes ut. På denne måten “fjerner” bikarbonatbufferen overskudd av H+ fra blodet og motvirker en reduksjon i pH (forsuring).

Andre buffersystemer, som fosfatbufferen og proteiner (spesielt hemoglobin i røde blodceller), bidrar også, men bikarbonatsystemet er det kvantitativt viktigste og raskest virkende i den ekstracellulære væsken. Det finnes også buffersystemer inne i selve muskelcellene, men disse har begrenset kapasitet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Fysiologien bak tretthet ved høy intensitet: Rollen til acidose

Under hvile og lavintensiv aktivitet produseres energi hovedsakelig aerobt (med oksygen), med vann og karbondioksid som relativt ufarlige sluttprodukter. Når intensiteten øker betydelig, slik at energibehovet overstiger det aerobe systemets kapasitet, må kroppen i økende grad stole på anaerob energiproduksjon, spesielt gjennom nedbrytning av glukose og glykogen (glykolyse).

En viktig konsekvens av høy anaerob glykolyse er produksjonen av laktat og, viktigere i denne sammenhengen, hydrogenioner (H+). Tidligere trodde man at laktat i seg selv var årsaken til muskeltretthet og “forsuring”, men nyere forskning viser at det er opphopningen av H+ (som fører til redusert pH, kalt acidose) som er den primære synderen knyttet til denne metabolske veien.

Hvordan bidrar økt H+ til tretthet?

• Hemming av enzymer: Mange av enzymene som er involvert i energiproduksjon (både glykolyse og aerob metabolisme) fungerer optimalt innenfor et smalt pH-område. Når pH i muskelcellen faller (blir surere) på grunn av H+-akkumulering, hemmes aktiviteten til disse nøkkelenzymene, noe som reduserer cellens evne til å produsere energi raskt nok.
• Redusert muskelsammentrekning: Økt H+ kan forstyrre samspillet mellom kalsiumioner (Ca2+) og de kontraktile proteinene (aktin og myosin) i muskelfibrene. Det kan redusere muskelfiberens følsomhet for kalsium og hemme frigjøringen av kalsium fra sarkoplasmatisk retikulum, noe som svekker kraftutviklingen og hastigheten på muskelsammentrekningen.
• Stimulering av smertereseptorer: Økt surhetsgrad kan irritere smertereseptorer i muskelen, noe som bidrar til den brennende følelsen og ubehaget som ofte forbindes med intens trening og kan påvirke den sentrale styringen av innsatsen.

Denne intramuskulære acidosen antas å være en viktig begrensende faktor for prestasjonen i aktiviteter som krever høy anaerob energiomsetning over en viss tid, typisk aktiviteter med maksimal innsats som varer fra ca. 30 sekunder til 10 minutter.

Teorien bak bikarbonat-supplementering: Å styrke bufferen

Siden kroppens interne buffersystemer inne i muskelcellen har begrenset kapasitet, og opphopning av H+ i muskelen bidrar til tretthet, oppsto teorien om at man kunne forbedre prestasjonen ved å styrke kroppens ekstracellulære buffersystem – primært bikarbonatbufferen i blodet.

Hypotesen er som følger:

1. Ved å innta natriumbikarbonat før trening, øker konsentrasjonen av bikarbonationer (HCO3−​) i blodet.
2. Dette øker blodets bufferkapasitet og hever blodets pH noe (gjør det mer basisk/alkalisk).
3. Den økte konsentrasjonen av bikarbonat i blodet skaper en større pH-gradient mellom innsiden av muskelcellen (som blir sur under intens trening) og utsiden (blodet).
4. Denne økte gradienten antas å fremme transporten av H+ (og laktat, som ofte transporteres sammen med H+ via MCT-transportører) ut av muskelcellen og over i blodet.
5. Ved å fjerne H+ raskere fra muskelcellen, kan man potensielt forsinke reduksjonen i intracellulær pH (forsuringen inne i muskelen).
6. Dette kan igjen føre til at hemmingen av enzymer og muskelsammentrekning utsettes, slik at utøveren kan opprettholde en høyere intensitet lenger eller produsere mer kraft i sluttfasen av en aktivitet.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Kort sagt: Bikarbonat-supplementering tar sikte på å forbedre kroppens evne til å håndtere de sure biproduktene av intens anaerob trening ved å styrke buffermekanismene utenfor muskelcellene, og dermed indirekte redusere forsuringen inne i dem.

Relatert: Natron som medisin

Forskning på bikarbonats effekt på prestasjon: En kritisk gjennomgang

Teorien er én ting, men hva viser forskningen om den faktiske effekten av bikarbonat-supplementering på idrettsprestasjon? Det har blitt utført hundrevis av studier på dette området siden 1930-tallet, og flere systematiske oversiktsartikler og meta-analyser har oppsummert funnene.

Hvilke typer aktivitet viser størst effekt?

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

Opplev Garmins mest lyssterke AMOLED-skjerm, aluminiumsbesel og avanserte treningsverktøy som Garmin Coach & treningsevne.

GARMIN FORERUNNER

570

KJØP HOS MILRAB >>

NYHET!

Forskningen er relativt samstemt om at bikarbonat har størst potensial til å forbedre prestasjonen i aktiviteter som er:

• Høyintensive: Intensiteten må være høy nok til å forårsake betydelig anaerob glykolyse og påfølgende H+-akkumulering.
• Begrenset av acidose: Tretthet i disse aktivitetene må i stor grad skyldes metabolsk acidose.
• Av tilstrekkelig varighet: Aktiviteten må vare lenge nok til at acidose rekker å utvikle seg og bli en begrensende faktor, men ikke så lenge at andre faktorer (som glykogentømming eller sentralnervøs tretthet) blir dominerende.

Basert på dette er den mest konsistente positive effekten funnet i:

• Maksimal innsats med varighet 1-10 minutter: Dette inkluderer typiske distanser som 400m, 800m, og 1500m løp; 100m, 200m og 400m svømming; 2000m roing; og mellomdistanser på sykkel (f.eks. 4km forfølgelsesritt).
• Repeterte sprinter eller høyintensive intervaller: Aktiviteter som involverer gjentatte korte, maksimale sprinter med kort hvile mellom, slik som i intervalltrening, kampsport (f.eks. judo, boksing) eller lagidretter (f.eks. fotball, ishockey, rugby), kan også dra nytte av bikarbonat. Bikarbonatet kan bidra til å opprettholde ytelsen i de senere sprintene i en serie ved å forbedre restitusjonen av pH mellom innsatsperiodene.

Størrelsen på effekten

Meta-analyser (som kombinerer resultatene fra mange studier) indikerer en gjennomsnittlig prestasjonsforbedring på rundt 1-3% i de nevnte aktivitetstypene etter inntak av bikarbonat i anbefalte doser. Dette høres kanskje ikke mye ut, men i konkurranseidrett hvor marginene er små, kan en forbedring på 1-3% være forskjellen mellom medalje og fjerdeplass, eller mellom personlig rekord og “nesten”. For eksempel kan en 2% forbedring på en 1500m løpt på 4:00 bety en forbedring på nesten 5 sekunder.

Aktiviteter med mindre eller usikker effekt

• Lavintensiv utholdenhetstrening: Aktiviteter som maratonløping eller langdistansesykling er primært aerobe og begrenses i mindre grad av akutt acidose. Andre faktorer som glykogentilgjengelighet, dehydrering og sentral tretthet er viktigere. Forskningen viser generelt liten eller ingen effekt av bikarbonat på ren utholdenhetsprestasjon.
• Svært korte, maksimale sprinter (< 30-45 sekunder): Disse aktivitetene er så korte at acidose sjelden rekker å bli den primære begrensende faktoren. Energien kommer hovedsakelig fra lagret ATP og kreatinfosfat, samt tidlig glykolyse. Effekten av bikarbonat er her usikker eller fraværende.
• Styrke- og kraftøvelser: Resultatene er blandede. Noen studier har vist mulig effekt på antall repetisjoner til utmattelse i styrkeøvelser med høy repetisjonsmengde (som kan indusere lokal acidose), men effekten på maksimal styrke (1RM) er generelt ikke funnet.

Individuelle variasjoner

Det er viktig å merke seg at ikke alle utøvere responderer likt på bikarbonat. Noen opplever en klar prestasjonsforbedring (“responders”), mens andre merker liten eller ingen effekt (“non-responders”). Årsakene til denne variasjonen er ikke fullt ut forstått, men kan inkludere:

• Genetiske faktorer: Ulikheter i gener relatert til bufferkapasitet eller ionetransportører.
• Treningsstatus: Godt trente utøvere har ofte en bedre utviklet naturlig bufferkapasitet og kan ha mindre å hente på supplementering.
• Kosthold: Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker kan øke kroppens base-nivåer og potensielt påvirke responsen.
• Grad av acidose: Utøvere som naturlig opplever større grad av acidose under sin spesifikke aktivitet, kan ha større utbytte.
• Bivirkninger: Noen utøvere opplever såpass store bivirkninger at de oppveier en eventuell positiv effekt.

Denne individuelle variasjonen understreker behovet for nøye personlig testing.

Praktisk anvendelse: Dosering, timing og protokoller

Hvis man basert på idrettens krav og den vitenskapelige evidensen vurderer å prøve bikarbonat, er det avgjørende å følge anbefalte protokoller for å maksimere sjansen for effekt og minimere risikoen for bivirkninger.

Anbefalt dose

Den dosen som er mest studert og generelt ansett for å være effektiv, er 0.3 gram natriumbikarbonat per kilogram kroppsvekt.

• Eksempel: En utøver på 70 kg vil trenge 0.3 g/kg * 70 kg = 21 gram natriumbikarbonat.
• Lavere dose (0.2 g/kg): Noen studier tyder på at en lavere dose på 0.2 g/kg (14 g for 70 kg person) også kan gi en prestasjonsfremmende effekt, men muligens noe mindre enn 0.3 g/kg. Fordelen er at denne dosen ofte gir betydelig færre og mildere bivirkninger. Dette kan være et godt startpunkt for testing.
• Høyere dose (> 0.3 g/kg): Doser over 0.3 g/kg ser ikke ut til å gi ytterligere prestasjonsfordeler, men øker markant risikoen og alvorlighetsgraden av bivirkninger. Det anbefales generelt ikke å overstige 0.3 g/kg.

Timing for inntak

For at bikarbonatet skal rekke å bli absorbert fra tarmen og øke bufferkapasiteten i blodet, må det inntas i god tid før aktiviteten starter.

• Standard akutt protokoll: Det vanligste er å innta den totale dosen 60 til 180 minutter før konkurransen eller den planlagte treningsøkten. Toppnivået av bikarbonat i blodet nås vanligvis innenfor dette tidsvinduet.
• Individuell variasjon: Den optimale timingen kan variere noe fra person til person. Noen foretrekker å ta det nærmere 60 minutter før, andre nærmere 120-150 minutter. Dette må testes individuelt.
• Fordelt inntak (splittet dose): Noen protokoller foreslår å dele opp den totale dosen i 3-4 mindre porsjoner som inntas med 20-30 minutters mellomrom innenfor tidsvinduet (f.eks., starte 180 min før og ta en porsjon hver 30. min). Dette kan potensielt redusere risikoen for akutte mageproblemer.

Inntaksmetoder

Hvordan bikarbonatet inntas kan påvirke både opptak og bivirkninger.

• Pulver løst i væske: Den vanligste metoden. Pulveret (rent natriumbikarbonat, kan kjøpes på apotek eller i noen dagligvarebutikker som “natron”, men sjekk renhet) løses opp i en betydelig mengde væske. Anbefalingene varierer, men minst 0.5 liter per 10 gram bikarbonat, og gjerne 1-1.5 liter for en full dose (ca. 20g), er ofte foreslått for å redusere osmotisk stress i tarmen. Smaken er salt og kan være ubehagelig – å blande med litt sukkerfri saft kan hjelpe. Drikk væsken gradvis over 10-20 minutter innenfor det planlagte tidsvinduet.
• Kapsler: Vanlige gelatinkapsler løser seg opp i magen og gir lignende effekt og bivirkningsprofil som pulver.
• Enterisk drasjerte kapsler: Disse kapslene er designet for å passere magesekken og løse seg opp først i tynntarmen. Dette kan betydelig redusere de umiddelbare mageproblemene knyttet til CO2-produksjon i magesekken. Ulempen er at opptaket blir forsinket, og timingen for inntak må justeres – ofte må de tas 90-180 minutter før den “vanlige” timingen. Det er også mindre forskning på effekten av disse sammenlignet med pulver/vanlige kapsler.
• Inntak med mat: Å innta bikarbonatet sammen med et lite, lettfordøyelig, karbohydratrikt måltid (f.eks. lyst brød, banan) ser ut til å kunne redusere forekomsten og alvorlighetsgraden av mage-tarm-bivirkninger for mange individer, muligens ved å bremse tømmingen fra magesekken noe. Unngå store, fete eller fiberrike måltider.

“Serial Loading” / Gradvis oppladning

En alternativ protokoll for å unngå de akutte bivirkningene ved en stor enkeltdose.

ANNONSØRINNHOLD MILRAB |

• Metode: Innta en litt høyere total dagsdose (f.eks., 0.4-0.5 g/kg kroppsvekt) fordelt på 3-4 mindre doser spredt utover dagen (f.eks., til måltider) i 3 til 7 dager før konkurransen.
• Fordeler: Kan øke bufferkapasiteten tilsvarende en akutt dose, men med betydelig redusert risiko for akutte GI-plager på selve konkurransedagen (man tar ikke bikarbonat på selve dagen).
• Ulemper: Krever mer planlegging og disiplin over flere dager. Kan fortsatt gi milde bivirkninger under oppladningsperioden. Effekten er muligens noe mer variabel enn ved akutt dosering.

Relatert: Er natron farlig for kroppen

Bivirkninger og risikofaktorer: Bikarbonatets akilleshæl

Den desidert største ulempen og begrensende faktoren ved bruk av natriumbikarbonat er den høye forekomsten av gastrointestinale (GI) bivirkninger.

• Vanlige plager:
  • Magesmerter/kramper
  • Kvalme
  • Oppblåsthet
  • Flatulens (promping)
  • Raping
  • Diaré (ofte akutt og kraftig)
  • Oppkast
• Forekomst: Studier rapporterer at alt fra 30% til over 90% av utøvere som inntar den standardiserte dosen på 0.3 g/kg opplever én eller flere av disse bivirkningene i varierende grad. For mange kan bivirkningene være så plagsomme at de fullstendig overskygger en eventuell prestasjonsfremmende effekt, eller til og med gjør det umulig å konkurrere.
• Årsaker til GI-plager:
  • Osmotisk effekt: Den høye konsentrasjonen av natriumbikarbonat i tarmen trekker vann inn i tarmkanalen, noe som kan føre til diaré og magesmerter.
  • CO2-produksjon: Når bikarbonat reagerer med magesyre (HCl), dannes det karbondioksid (CO2​) gass. Denne gassproduksjonen kan føre til oppblåsthet, raping og ubehag. NaHCO3​+HCl→NaCl+H2​O+CO2​
• Strategier for å redusere bivirkninger:
  • Lavere dose: Start testing med 0.2 g/kg.
  • Gradvis oppladning (“Serial Loading”): Som beskrevet over.
  • Inntak med måltid: Et lett karbohydratmåltid kan hjelpe.
  • Rikelig med væske: Løs pulveret i tilstrekkelig mengde vann.
  • Enterisk drasjerte kapsler: Kan omgå problemet med CO2-produksjon i magesekken (men husk justert timing).
  • Tilvenning? Noen mener man kan venne seg til bikarbonat over tid, men evidensen for dette er begrenset. Bivirkningene ser ut til å være svært individuelle.
  • Individuell testing: Den eneste måten å finne ut hva du tåler.
• Høyt natriuminnhold: En dose på 0.3 g/kg natriumbikarbonat inneholder en betydelig mengde natrium (ca. 82 mg natrium per gram bikarbonat, så 21g bikarbonat gir ca. 1700 mg natrium, som er nær anbefalt øvre dagsgrense for mange). Dette kan være en bekymring for:
  • Personer med høyt blodtrykk (hypertensjon).
  • Personer med nyresykdom eller nedsatt nyrefunksjon.
  • Personer som av andre grunner må begrense saltinntaket. Disse gruppene bør utvise stor forsiktighet og helst konsultere lege før de vurderer bruk av bikarbonat.

Lovlighet og etiske betraktninger

• WADA-status: Natriumbikarbonat står ikke på World Anti-Doping Agencys (WADA) forbudsliste. Det er et lovlig kosttilskudd/ergogent hjelpemiddel i idrettssammenheng.
• Etiske aspekter: Selv om det er lovlig, kan man stille etiske spørsmål ved bruken av et stoff som har såpass hyppige og potensielt hemmende bivirkninger, kun for å oppnå en marginal prestasjonsfordel. Er det verdt risikoen for ubehag eller helseplager? Dette blir en individuell vurdering for utøveren, i samråd med støtteapparat og eventuelt helsepersonell. Det er viktig at valget tas på et informert grunnlag, med full forståelse for både potensielle fordeler og ulemper.

Hvem bør vurdere bikarbonat? Og hvem bør være forsiktig?

Basert på evidens og risikoprofil, kan man skissere hvem som potensielt kan vurdere bikarbonat:

• Potensielle kandidater:
  • Godt trente utøvere som konkurrerer på høyt nivå i idretter hvor prestasjonen primært begrenses av metabolsk acidose (maksimal innsats 1-10 minutter, eller repetert sprint-ytelse).
  • Utøvere som søker små, marginale forbedringer og er villige til å gjennomgå nøye testing for å finne en tolererbar protokoll.
  • Utøvere som ikke opplever uhåndterlige bivirkninger etter grundig testing.
• De som bør være spesielt forsiktige eller unngå bruk:
  • Utøvere med kjent sensitiv mage eller tidligere problemer med mage-tarm-kanalen.
  • Personer med høyt blodtrykk, hjerte- eller nyresykdom.
  • Utøvere i idretter hvor effekten er tvilsom eller ikke dokumentert (f.eks. langdistanse utholdenhet, styrkeløft).
  • Utøvere som ikke er villige til, eller har mulighet til, å gjennomføre grundig individuell testing i treningsperioder.
  • Yngre utøvere (ungdom), hvor sikkerhet og langsiktige effekter er mindre studert.

Testing og individualisering: Absolutt nødvendig

Gitt den store individuelle variasjonen i både effekt og bivirkninger, er personlig testing helt avgjørende før man i det hele tatt vurderer å bruke bikarbonat i en viktig konkurranse.

• Aldri prøv første gang i konkurranse! Dette er en oppskrift på potensielt magehavari og ødelagt løp.
• Start lavt: Begynn testingen med en lavere dose (f.eks., 0.2 g/kg).
• Test én variabel om gangen: Test ulike tidspunkter for inntak (60, 90, 120, 150 min før). Test ulike inntaksmetoder (pulver i vann vs. kapsler, med vs. uten et lett måltid).
• Simuler konkurranse: Utfør testingen i forbindelse med treningsøkter som etterligner intensiteten og varigheten til konkurransen du sikter mot.
• Nøyaktig loggføring: Registrer nøyaktig hva du tok, når du tok det, hvordan du tok det, hvordan prestasjonen føltes (subjektivt) og eventuelt objektive mål (tid, watt), og alle bivirkninger (type, alvorlighetsgrad, varighet).
• Vær tålmodig: Det kan ta flere forsøk å finne en protokoll som potensielt fungerer og er tolererbar for deg.
• Aksepter resultatet: Hvis du konsekvent opplever uakseptable bivirkninger selv med justerte protokoller, er bikarbonat sannsynligvis ikke et egnet hjelpemiddel for deg, uavhengig av den teoretiske effekten.

Konklusjon

Natriumbikarbonat fremstår som et ergogent hjelpemiddel med et dokumentert, om enn relativt lite (1-3%), prestasjonsfremmende potensial for spesifikke typer høyintensiv aktivitet som begrenses av metabolsk acidose (typisk 1-10 minutters maksimal innsats eller repetert sprint). Virkningsmekanismen, knyttet til økt ekstracellulær bufferkapasitet, er fysiologisk plausibel. Imidlertid er bruken beheftet med betydelige utfordringer, først og fremst den høye forekomsten av plagsomme gastrointestinale bivirkninger som kan oppveie eller til og med negere den potensielle fordelen for mange utøvere. I tillegg må det høye natriuminnholdet tas i betraktning for enkelte individer. På grunn av den store individuelle variasjonen i både respons og toleranse, er en grundig og systematisk periode med personlig testing helt avgjørende før man vurderer bruk i konkurranse. Bikarbonat er ingen “vidunderkur”, men snarere et verktøy som, under de rette forutsetningene og med riktig protokoll, kan gi en liten fordel for enkelte godt trente utøvere i spesifikke idretter – forutsatt at de tåler det.