Leger kan også foreskrive betablokkere for å håndtere angstsymptomer. Lær mer om betablokkere mot angst, og mulige bivirkninger.
Hva er betablokkere?
Betablokkere er en klasse medisiner som hjelper deg med å kontrollere kroppens “kamp-eller-flukt”-respons og redusere effektene på hjertet ditt. Mange tar betablokkere for å behandle hjertrelaterte tilstander, for eksempel:
- høyt blodtrykk
- hjertefeil
- en uregelmessig hjerterytme
Leger kan også foreskrive betablokkere for å håndtere angstsymptomer. Les videre for å lære mer om hvordan betablokkere påvirker angst, og om de kan fungere for deg.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Hvordan fungerer betablokkere?
Betablokkere kalles også beta-adrenerge blokkeringsmidler. De forhindrer at adrenalin – et stressrelatert hormon – tar kontakt med hjertets beta-reseptorer. Dette forhindrer adrenalin i å gjøre at hjertet ditt pumper hardere eller raskere. I tillegg til å slappe av hjertet ditt, slapper noen betablokkere også blodårene, noe som kan bidra til å redusere blodtrykket.
Det er mange betablokkere tilgjengelig, men noen av de mer vanlige inkluderer:
- acebutolol (Sectral)
- bisoprolol (Zebeta)
- carvedilol (Coreg)
- propranolol (Inderal)
- atenolol (Tenormin)
- metoprolol (Lopressor)
Propranolol og atenolol er to betablokkere som ofte er foreskrevet for å hjelpe med angst.
Relatert: Høy puls og angst
Hvordan kan betablokkere hjelpe mot angst?
Betablokkere behandler ikke de underliggende psykologiske årsakene til angst, men de kan hjelpe deg med å håndtere noen av kroppens fysiske reaksjoner på angst, for eksempel:
- en rask hjerterytme
- skjelvende stemme og hender
- svetting
- svimmelhet
Ved å redusere kroppens fysiske reaksjoner på stress, kan du føle deg mindre engstelig i stressende tider. Betablokkere fungerer best for å håndtere kortsiktig angst for spesifikke hendelser, i stedet for langvarig angst. Du kan for eksempel ta betablokker mot angst før du holder en tale, hvis det er noe som gjør at du føler deg engstelig.
En 2016-gjennomgang til eksisterende forskning om bruk av kortvarig propranolol for å behandle forskjellige angstlidelser, fant at effekten av denne var lik effekten av benzodiazepiner. Dette er en annen klasse medisiner som ofte brukes til å behandle angst- og panikklidelser. Imidlertid kan benzodiazepiner forårsake en rekke bivirkninger, og noen mennesker har en høyere risiko for å bli avhengig av dem. Likevel fant den samme gjennomgangen at betablokkere ikke var veldig effektive for sosiale fobier.
Folk reagerer forskjellig på medisiner, spesielt når det gjelder behandling av psykiske helseproblemer som angst. Det som fungerer for en person kan ikke fungere i det hele tatt for noen andre. Du kan også trenge flere behandlingsalternativer for angsten mens du tar betablokkere, for å komme mer i dybden på de mer psykologiske aspektene.
10 naturlige strategier for å håndtere angst
1. Vær aktiv
En studie fra 2021 fant at personer med fysisk aktive livsstiler har omtrent 60% lavere risiko for å utvikle angstsymptomer. Denne prosentandelen ble sammenlignet med matchede individer i en generell populasjon på omtrent 400 000 mennesker fulgt over 21 år.
Trening avleder ofte oppmerksomheten fra tanker som kan øke angsten din. Å få opp pulsen genererer også endringer i hjernens kjemi, inkludert i angstdempende budbringere (nevrotransmittere), som:
- serotonin
- gamma-aminosmørsyre (GABA)
- hjernavledet nevrotrofisk faktor (BDNF)
- endocannabinoider
Ifølge American Psychological Association (APA) forbedrer regelmessig trening konsentrasjon og viljestyrke, noe som kan forbedre visse angstsymptomer.
Hvis du ønsker å virkelig få opp pulsen, er noe som en HIIT-klasse (høyintensiv intervalltrening) eller løping det beste alternativet. Men hvis du ønsker å starte med beroligende lavintensitetsbevegelser, kan treningsformer som Pilates og yoga fungere bra.
2. Begrense alkoholinntak
Å drikke store mengder alkohol kan forstyrre budbringere i hjernen (nevrotransmittere) som er involvert i å regulere humøret ditt. Denne forstyrrelsen kan forårsake en ubalanse som kan manifestere seg som angstsymptomer.
En studie fra 2019 indikerte at det er en sammenheng mellom angst og alkoholkonsum, med angstlidelser og alkoholbruksforstyrrelser (AUD) ofte forekommende hånd i hånd.
En gjennomgang fra 2016 som så på 63 forskjellige studier viste at å redusere alkoholinntaket kan forbedre både angst- og depresjonssymptomer.
En studie fra 2022 gjennomført over 36 år viste at alkohol forstyrrer kroppens naturlige evne til å sove og kan ytterligere redusere søvnkvaliteten over tid. Søvnmangel kan øke risikoen for å utvikle kroniske søvnproblemer. En god natts søvn er utrolig nyttig når man håndterer angst.
Hvis du er vant til regelmessig alkoholinntak, kan angstsymptomer midlertidig øke i begynnelsen når du slutter å drikke. Imidlertid forbedres disse ofte på lang sikt.
3. Stopp tobakksbruk
En gjennomgang fra 2020 samlet bevis på at røyking av sigaretter og angstsymptomer ofte eksisterer samtidig. Konsekvente funn viste at personer med angst er mer sannsynlig å bruke tobakk. I tillegg fant en studie fra 2023 at å slutte å røyke betydelig forbedret angstsymptomer.
En studie fra 2020 antyder også at nikotin og andre kjemikalier i sigarettrøyk endrer baner i hjernen knyttet til angst og panikklidelsessymptomer.
Centers for Disease Control and Prevention (CDC) anbefaler å finne en erstatning for sigaretter, som tannpirkere eller tyggegummi.
Du kan også ta opp vaner som kan distrahere deg for å skape et miljø som fungerer for ditt røykfrie liv. I tillegg kan du lage en plan med et støttesystem som kan gi alt fra oppmuntring til distraksjoner.
4. Begrense koffeininntak
Koffein kan forårsake eller forverre angstlidelser. En gjennomgang fra 2022 av 10 studier rapporterte at koffein kan øke både angst og panikkanfall hos personer som lever med og uten panikklidelse. Hos noen mennesker forbedret eliminering av koffein symptomene betydelig.
Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5. utgave, tekst revisjon (DSM-5-TR), anerkjenner offisielt koffeinindusert angstlidelse. DSM-5-TR, utgitt av American Psychiatric Association, er referansehåndboken de fleste amerikanske psykiske helsepersonell bruker.
Koffeinindusert angstlidelse innebærer at koffein forstyrrer daglig fungering. En diagnose krever at en person opplever angstsymptomer relatert til koffeinforbruk.
En gjennomgang fra 2021 indikerte at koffein øker årvåkenhet ved å blokkere hjernen kjemikaliet adenosin (som er det som gjør deg trøtt), samtidig som det utløser frigjøring av adrenalin, kjent som kamp-eller-flukt-hormonet.
Med alt dette sagt, er et moderat inntak av koffein trygt for de fleste.
Imidlertid, hvis du ønsker å kutte ned eller helt kutte ut koffein, vil du starte med å sakte redusere mengden koffein du drikker daglig.
Gradvis reduksjon av koffeininntaket over noen uker kan hjelpe til med å justere vanen uten at kroppen går gjennom abstinenser.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
5. Prioritere å få en god natts søvn
Selv om en undersøkelse fra 2018 av 400 000 mennesker viste at nesten en tredjedel av voksne får mindre enn 6 timers søvn per natt, anbefaler CDC 7 eller flere timer hver dag.
Du kan forbedre søvnhygienen din ved å:
- sove når du er trøtt
- unngå TV eller lesing i sengen
- begrense bruk av telefon, nettbrett eller datamaskin i sengen
- stå opp i stedet for å kaste og snu deg i sengen
- gå til et annet rom (selv om det er badet) hvis du ikke får sove
- hoppe over koffein, store måltider og nikotin før sengetid
- holde rommet ditt mørkt og ved en behagelig temperatur
- skrive ned tankene dine før du legger deg
- legge deg rundt samme tid hver dag
6. Meditere og praktisere mindfulness
Et sentralt mål med meditasjon er å oppnå full bevissthet om nåværende øyeblikk, som inkluderer å identifisere tanker på en ikke-dømmende måte. Dette kan føre til en følelse av ro og tilfredshet ved å øke din evne til å være oppmerksom på alle tanker og følelser.
Meditasjon lindrer stress og angst. Mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT), en type samtaleterapi som kombinerer meditasjon og mindfulness-strategier med kognitiv atferdsterapi (CBT) teknikker, kan hjelpe.
En randomisert klinisk studie rapporterte i 2023 at et 8-ukers program med mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR) meditasjon hjalp til med å lindre angstsymptomer like mye som det ofte foreskrevne antidepressiva Lexapro.
7. Ha et næringsrikt kosthold
Lavt blodsukkernivå, dehydrering eller kjemikalier i bearbeidet mat kan påvirke humøret ditt. Et kosthold med høyt sukkerinnhold kan også påvirke hvordan du føler deg.
Hvis angsten din forverres etter å ha spist, bør du vurdere å sjekke spisevanene dine. Å holde deg hydrert, eliminere bearbeidet mat og spise et balansert kosthold rikt på komplekse karbohydrater, frukt og grønnsaker, og magre proteiner kan hjelpe med symptomene dine.
8. Øv på dyp pusting
Grunn, rask pust er vanlig med angst. Det kan føre til rask hjerterytme, svimmelhet eller ørhet, eller til og med et panikkanfall.
Dype pusteøvelser – den bevisste prosessen med å ta langsomme, jevne dype åndedrag – kan bidra til å gjenopprette normale pustemønstre og redusere angstsymptomer i øyeblikket.
9. Prøv aromaterapi
Aromaterapi er en helhetlig behandlingsmetode som har blitt brukt av mennesker i tusenvis av år. Praksisen bruker naturlige planteekstrakter og essensielle oljer for å fremme helse og velvære for sinn, kropp og ånd.
De essensielle oljene som er laget av naturlige planteekstrakter, kan inhaleres direkte eller tilsettes et varmt bad eller diffuser.
Aromaterapi kan:
- øke avslapning
- hjelpe med optimal søvn
- heve humøret
- redusere hjertefrekvensen
- balansere blodtrykket
Noen essensielle oljer som antas å lindre angst er:
- bergamot
- lavendel
- muskatellersalvie
- grapefrukt
- ylang ylang
Selv om forskning antyder at det er helsemessige fordeler, overvåker eller regulerer ikke FDA renheten eller kvaliteten på essensielle oljer. Det er viktig å snakke med en helsepersonell før du begynner å bruke essensielle oljer, og sørg for å undersøke kvaliteten på merkets produkter. Gjør alltid en lappetest før du prøver en ny essensiell olje.
10. Drikk kamillete
En randomisert klinisk studie fra 2016 som involverte personer med en GAD-diagnose, viste at kamille kan være en kraftig alliert mot lidelsen. Studien fant at kamille var trygt på lang sikt og at det betydelig reduserte angstsymptomer, selv om det ikke reduserte tilbakefall.
Forskere i en studie fra 2021 antyder at kamilles angstdempende egenskaper kan stamme fra aktiviteten til et flavonoid kalt apigenin. Dette flavonoidet engasjerer GABA-reseptorer på de samme bindingsstedene som er målrettet av angstdempende medisiner som Xanax.
Hvordan tar jeg betablokkere for angst?
Både atenolol og propranolol kommer i pilleform. Mengden du bør ta avhenger av både type betablokkere og din sykehistorie. Ta aldri mer enn det legen din foreskriver.
Du vil sannsynligvis legge merke til resultater første gang du tar betablokkere for angst, men det kan ta en time eller to å oppnå full effekt. I løpet av denne tiden vil du føle at hjerterytmen blir lavere, noe som kan gjøre at du føler deg mer avslappet. Avhengig av symptomene dine, kan legen din foreslå å ta en betablokker regelmessig eller rett før stressende hendelser. Vanligvis vil betablokkere brukes i kombinasjon med andre behandlinger som terapi, livsstilsendringer og andre medisiner.
Relatert: Alternativ medisin mot angst
Hva er mulige bivirkningene?
Betablokkere kan forårsake noen bivirkninger, spesielt når du først begynner å ta dem. Mulige bivirkninger inkluderer:
- utmattelse
- kalde hender og føtter
- hodepine
- svimmelhet
- depresjon
- kortpustethet
- oppkast, diaré eller forstoppelse
Ring legen din hvis du opplever alvorligere bivirkninger, inkludert:
- veldig treg eller uregelmessig hjerterytme
- lavt blodsukker
- et astmaanfall
- hevelse og væskeansamling, sammen med vektøkning
Relatert: Betablokker og bivirkninger
Hvis du merker milde bivirkninger, må du ikke slutte å ta betablokkeren uten å snakke med legen din først. Hvis du tar betablokkere regelmessig, kan du få alvorlige abstinenssymptomer hvis du plutselig slutter. For noen mennesker kan bivirkningene av betablokkere faktisk forårsake angstsymptomer. Du bør kontakte legen din så snart som mulig hvis du føler at å ta betablokkere øker angsten.
Referanser
- Beta-blockers. (n.d.).
https://www.texasheart.org/heart-health/heart-information-center/topics/beta-blockers/ - Beta blockers. (2010).
https://my.clevelandclinic.org/health/drugs/12879-beta-blockers - Steenen SA, et al. (2015). Propranolol for thetreatment of anxiety disorders: Systematic review and meta-analysis. DOI:
https://doi.org/10.1177/0269881115612236 - Treating anxiety disorders. (2010).
https://medlineplus.gov/magazine/issues/fall10/articles/fall10pg15.html