Denne artikkelen tar sikte på å informere og drøfte de ulike faktorene som spiller inn når man skal beregne fart på langintervall, med mål om å gi praktisk kunnskap og løsninger.
Langintervalltrening er en viktig komponent for alle som ønsker å forbedre utholdenhet og fart, spesielt innen løping. Beregning av riktig fart under disse intervallene kan være avgjørende for å maksimere treningsutbyttet. Denne artikkelen tar sikte på å informere og drøfte de ulike faktorene som spiller inn når man skal beregne fart på langintervall, med mål om å gi praktisk kunnskap og løsninger. Vi vil se nærmere på hva langintervalltrening er, hvorfor det er viktig, hvordan du kan beregne riktig fart basert på din individuelle kapasitet, og hvordan du kan bruke disse prinsippene i praksis.
Hva er langintervall?
Langintervall refererer til treningsøkter hvor man veksler mellom perioder med høy intensitet og perioder med lavere intensitet eller hvile. Det som skiller langintervaller fra kortintervaller er først og fremst varigheten på de intense periodene, som vanligvis varer mellom tre og åtte minutter. Langintervaller kan utføres i ulike former, men er vanligvis en del av treningsopplegg for å øke utholdenhet og forbedre laktatterskel.
JANUARSALG! Spar stort på gaver hos MILRAB – Hundrevis av tilbud venter! KJØP NÅ 🎁✨
Hvorfor er langintervalltrening viktig?
Langintervalltrening er en essensiell del av treningsprogrammer for utholdenhetsidrettsutøvere. Dette skyldes flere årsaker:
- Forbedrer aerobe kapasitet: Når du trener på langintervaller, presser du kroppen til å jobbe nær laktatterskelen, noe som gir kroppen evnen til å øke laktattoleranse og aerobe kapasitet.
- Øker VO2 maks: Langintervalltrening har vist seg å være effektiv for å øke VO2 maks, som er et mål på kroppens evne til å ta opp og bruke oksygen.
- Simulerer konkurranseforhold: Hvis du trener for et løp eller en konkurranse, vil langintervaller bidra til å forberede kroppen på lengre perioder med høy intensitet, noe som ligner på faktiske løpsforhold.
Beregning av fart på langintervaller
Det kan være utfordrende å finne den rette farten for langintervaller, da dette avhenger av flere individuelle faktorer som treningsnivå, målsetninger og fysisk form. For å få mest mulig ut av langintervalltreningen, må man finne en balanse mellom å utfordre kroppen nok til å skape en treningsadaptasjon, samtidig som man unngår overtrening.
Bruk av terskelfart
Terskelfart refererer til den farten hvor kroppen produserer og fjerner melkesyre i omtrent samme hastighet. Dette nivået kalles ofte laktatterskel, og trening rundt denne farten er en effektiv måte å øke utholdenheten på. For å beregne terskelfarten, kan du bruke en rekke metoder:
- 5 km eller 10 km løp: En enkel metode er å bruke gjennomsnittlig fart fra et nylig løp på 5 km eller 10 km. Dette vil gi deg en indikasjon på hva som er din terskelfart.
- Testmetoder: Det finnes også mer avanserte tester som kan brukes til å måle terskelfart, som laktatmålinger eller VO2 maks-testing. Disse metodene krever spesialutstyr og kyndig veiledning.
Bruk av treningssoner
Treningssoner basert på hjertefrekvens eller fart er også nyttige verktøy når du skal beregne fart på langintervaller. Det finnes fem hovedtreningssoner, hvorav sone 3 og 4 ofte er mest relevante for langintervalltrening.
- Sone 1 og 2: Disse sonene representerer lavintensitetstrening og brukes ofte til oppvarming eller restitusjon.
- Sone 3: Trening i denne sonen fokuserer på å forbedre utholdenhet og aerob kapasitet. Dette er en moderat intensitet som kan opprettholdes over lengre tid.
- Sone 4: Denne sonen ligger tett opp til laktatterskelen og er relevant for langintervaller hvor målet er å presse kroppen til å takle høy intensitet over tid.
- Sone 5: Dette er maksimal intensitet, og brukes ofte i kortere intervaller.
Når du har beregnet din terskelfart eller treningssone, kan du bruke denne informasjonen til å tilpasse farten for langintervallene. Vanligvis vil fart for langintervaller ligge i sone 3 eller 4, avhengig av lengden på intervallene og treningsmålene.
Praktisk beregning av fart
Å beregne riktig fart for langintervaller innebærer en kombinasjon av å bruke din terskelfart, hjertefrekvens og personlige mål. Her er noen konkrete steg du kan følge for å finne riktig fart:
- Fastsett treningsmål: Bestem om målet med treningen er å forbedre laktatterskel, øke VO2 maks eller forbedre generell utholdenhet.
- Beregn terskelfart: Bruk en nylig tid fra et 5 km eller 10 km løp, eller utfør en terskelfartstest.
- Bruk treningssoner: Basert på din terskelfart, kan du justere farten til å ligge i sone 3 eller 4 under langintervallene.
- Justering basert på form: Husk at dagsformen kan variere. Det er viktig å lytte til kroppen og justere farten basert på hvordan du føler deg.
Eksempel på langintervalløkt
En typisk langintervalløkt kan se slik ut:
- Oppvarming: 10-15 minutter i sone 1-2 (lav intensitet)
- Intervaller: 4 x 6 minutter i sone 3-4 (høy intensitet), med 2-3 minutter pause mellom hvert intervall
- Nedtrapping: 10 minutter i sone 1 (lett jogging eller gange)
Ved å følge et slikt opplegg, kan du sikre at du trener på riktig intensitet for å oppnå ønsket effekt.
Kalkulere fart på langintervaller med fartskalkulator
Bruk SpurtCoach for å kalkulere med hvilken fart du gjennomfører langintervaller. Beregne hvor raskt du løper langintervaller nå, og sett deg mål for hvor fort du kan løpe langintervall på sikt.
Bruk SpurtCoach for å planlegge og gjennomføre langintervaller. Du kan Legg inne lengde på langintervall og hvor lang tid du bruker på intervallet. Klikk ‘Beregne fart’ og du får gjennomsnittlig hastighet på intervallet.
JANUARSALG hos MILRAB – Hundrevis av gaver på tilbud! Kjøp før det er for sent! KJØP NÅ 🎁🛒
SpurtCoach
Sett deg mål for hvor raskt du ønsker å løpe langintervall
Hvis du skal løpe 1000 meter intervaller, tar du utgangspunkt i en gjennomsnittshastighet for distansen. Redusere tiden du bruker på 1000 meter noe i SpurtCoach, slik at gjennomsnittshastigheten blir høyere. Test ut neste gang du løper 1000 meter intervaller, og justere etter behov.
Relatert: Hvordan trene med SpurtCoach
Faktorer som påvirker fart på langintervaller
Det er flere faktorer som kan påvirke hvor raskt du bør løpe under langintervaller. Noen av de viktigste inkluderer:
Treningsnivå
Din nåværende form vil påvirke hvilken fart du kan opprettholde under langintervaller. Nybegynnere vil kanskje trenge å starte i en lavere intensitetssone og gradvis øke farten etter hvert som utholdenheten forbedres.
Terreng
Terrenget du løper i, spiller også en rolle. Hvis du trener på en flat bane, vil du kunne opprettholde høyere fart enn om du løper i kupert terreng. Dette må tas i betraktning når du beregner fart for øktene.
Værforhold
Vind, temperatur og luftfuktighet kan alle påvirke prestasjonen din. På varme dager kan det være lurt å redusere farten noe for å unngå overoppheting.
Restitusjon og ernæring
Hvor godt du har restituert etter tidligere trening, samt hva du har spist og drukket, kan ha stor betydning for hvor raskt du kan løpe. Dårlig restitusjon eller utilstrekkelig ernæring kan føre til at du må redusere farten for å gjennomføre økten.
Relatert: Sett deg mål med SpurtCoach
Langintervall som del av et helhetlig treningsopplegg
Langintervaller bør integreres i et balansert treningsopplegg som også inkluderer andre typer økter som restitusjonsturer, kortintervaller, og rolige langkjøringer. Variasjon i treningen vil ikke bare bidra til å redusere risikoen for skader, men også sikre at du får en optimal utvikling.
Kombinasjon med kortintervaller
Kortintervaller og langintervaller utfyller hverandre i et treningsprogram. Mens langintervaller fokuserer på utholdenhet og evnen til å opprettholde høy intensitet over lengre tid, gir kortintervaller deg muligheten til å forbedre toppfart og anaerob kapasitet. En typisk uke kan inneholde både en økt med kortintervaller og en med langintervaller, avhengig av treningsmålene.
Viktigheten av restitusjon
Restitusjon er en kritisk del av ethvert treningsopplegg, og dette gjelder spesielt når du trener med høy intensitet som i langintervaller. Kroppen trenger tid til å tilpasse seg den belastningen den har vært gjennom, og restitusjonsøkter, søvn, og riktig ernæring spiller en stor rolle i dette.
Konklusjon
Langintervalltrening er et effektivt verktøy for å forbedre utholdenhet og prestasjon, men det er avgjørende å beregne riktig fart for å maksimere fordelene. Ved å bruke terskelfart, treningssoner, og tilpasse treningen etter dagsform og ytre forhold, kan du sikre at du får mest mulig ut av øktene. Langintervaller bør være en del av et variert treningsopplegg som også inkluderer restitusjon og andre typer økter for å sikre optimal utvikling og minimere skaderisiko. For å lykkes med langintervalltrening er det viktig å finne riktig balanse mellom intensitet og restitusjon, slik at du gradvis kan forbedre prestasjonen din over tid.
- Bangsbo, J., Mohr, M., & Krustrup, P. (2006). Physical and metabolic demands of training and match-play in the elite football player. Journal of Sports Sciences, 24(7), 665–674.
- Billat, L. V. (2001). Interval training for performance: A scientific and empirical practice. Part 1: Aerobic interval training. Sports Medicine, 31(1), 13-31.
- Gibala, M. J., & McGee, S. L. (2008). Metabolic adaptations to short-term high-intensity interval training: A little pain for a lot of gain? Exercise and Sport Sciences Reviews, 36(2), 58–63.
- Laursen, P. B., & Jenkins, D. G. (2002). The scientific basis for high-intensity interval training: Optimising training programmes and maximising performance in highly trained endurance athletes. Sports Medicine, 32(1), 53-73.
- Seiler, S., & Tønnessen, E. (2009). Intervals, thresholds, and long slow distance: The role of intensity and duration in endurance training. Sports Science Review, 17(2), 59-68.