Aldri bli skadet av løping igjen

Skader kan være alle løperes verste mareritt, og ofte kan en skade være det som gjør at du trener på en måte du unngår skader igjen. Lær hva du kan gjøre for ikke å bli skadet igjen.

Løping er en av de mest populære treningsformene over hele verden, men det er også en aktivitet som kan føre til en rekke skader. Å unngå disse skadene krever kunnskap, riktig teknikk, og fornuftig treningsplanlegging. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av skadeforebygging i løping, og tilby praktiske råd og løsninger som kan hjelpe deg med å oppnå dine løpemål uten å bli skadet.

Forstå kroppen din

For å løpe skadefritt er det viktig å forstå hvordan kroppen din fungerer. Kunnskap om anatomi og biomekanikk kan gi deg innsikt i hvordan du kan bevege deg mer effektivt og redusere belastningen på ledd og muskler.

Anatomi og biomekanikk

Løping er en repetitiv bevegelse som hovedsakelig involverer bena, men hele kroppen er involvert i å opprettholde balanse og fremdrift. Følgende områder er spesielt viktige:

  • Føtter og ankler: Disse er grunnlaget for alle bevegelser. Sterke og fleksible føtter kan bidra til bedre støtdemping og redusere risikoen for skader som plantar fasciitt.
  • Kneleddene: Knærne er svært utsatt for skader, spesielt patellofemoralt smertesyndrom (løperkne) og iliotibialbåndsyndrom (ITBS).
  • Hofte og bekken: Stabile hofter er avgjørende for å opprettholde riktig løpsform. Svake hofteabduktorer kan føre til overpronasjon og økt belastning på knærne.
  • Kjernemuskulatur: En sterk kjerne bidrar til bedre kroppsholdning og løpsøkonomi, noe som kan forebygge ryggsmerter og andre belastningsskader.

Biomekaniske prinsipper

For å redusere risikoen for skader bør løpere fokusere på følgende biomekaniske prinsipper:

  • Korte steg: Mindre skritt reduserer belastningen på leddene og forbedrer løpsøkonomien.
  • Midtfotlanding: Å lande på midtfoten i stedet for hælen kan redusere støtbelastningen og minske risikoen for skader.
  • Rett kroppsholdning: En lett fremoverlent holdning med avslappede skuldre og armer kan bidra til mer effektiv bevegelse.

Relatert: Trening som kan forebygge skader

Forebygge skader når du trener løping

Har du først vært skadet, og da spesielt langvarige skader, er det noe du aldri ønsker å ha igjen når du er en aktiv løper. Å si at du aldri skal bli av skadet av løping igjen er sterke ord, men det er det som bør være din målsetning. Det er fullt mulig, dersom du trener på en måte som bidrar til å forebygge fremtidige skader.

Aldri trene med en skade

Det bør være en selvfølge, men mange løpere velger likevel å trene på tross av at de har en skade. Det kan være at skaden ikke er verre enn at det går an å få gjennomført løpetrening. Å trene når du er skadet, vil aldri gi deg den formutviklingen du ønsker. Du kan trene løping opp til et visst punkt, der gjør for vondt å trene videre, for deretter å måtte gå tilbake på treningsmengde igjen. Hva med å ta de ukene eller månedene med alternativ trening, i stedet for å risikere å gå skadet i kanskje flere år? Du har alt å tape på å trene når du er skadet, og alt å vinne på å la være til du er frisk igjen.

Trening og progresjon

En av de vanligste årsakene til løpsrelaterte skader er overtrening eller for rask progresjon. Å følge prinsippene for riktig trening og gradvis økning i intensitet og volum er avgjørende for å unngå skader.

Treningsprinsipper

For å trene effektivt og skadefritt bør du følge disse grunnleggende prinsippene:

  • Progressiv belastning: Øk treningsbelastningen gradvis. En generell tommelfingerregel er å ikke øke treningsvolumet med mer enn 10 % per uke.
  • Variasjon: Inkluder ulike typer trening i programmet ditt, som intervaller, langkjøring, styrketrening og fleksibilitetsøvelser. Dette reduserer risikoen for overbelastning på bestemte muskler og ledd.
  • Restitusjon: Sørg for tilstrekkelig hvile mellom treningsøktene. Kroppen trenger tid til å reparere og styrke seg etter belastning.

Skadeforebyggende øvelser

Integrering av skadeforebyggende øvelser i treningsrutinen kan bidra til å styrke muskler og ledd, og dermed redusere risikoen for skader. Noen nyttige øvelser inkluderer:

  • Kneøvelser: Øvelser som step-ups, knebøy og utfall kan styrke knærne og omkringliggende muskler.
  • Hofteøvelser: Øvelser som hofteabduksjon, glute bridge og sideliggende beinløft styrker hoftene og forbedrer stabiliteten.
  • Fot- og ankeløvelser: Tåhev, balansetrening og bruk av treningsstrikker kan forbedre styrken og fleksibiliteten i føttene og anklene.

Forebygge skader med å tilpasse treningsmengde og intensitet på treningen

Én viktig årsak til at du ble skadet kan være at du trente med et underskudd på restitusjon. Løpeskader kommer ofte av at det trenes for mye og for hardt, på en måte som gjør at kroppen aldri greier å hente seg inn igjen. Du får et akkumulert behov for restitusjon, som på resulterer i en skade. Fortsetter du å trene på en skade, kan skaden bli kronisk, og i verste fall blir du aldri kvitt skaden.

Du må trene på en måte der du tilpasser treningsmengde og intensitet på en måte som hele tiden er i tråd med hva kroppen din til enhver tid tåler av belastning. Du vil merke det når kroppen har fått nok, i form av at du er vedvarende sliten, stiv og støl. Disse signalene må du ta på alvor. Lytt til kroppen og la den bestemme. Ha en gradvis økning i treningsmengde og hvor mye du trener med hard intensitet, som hele tiden er i takt med hva kroppen din tåler. Kommer du opp i en treningsmengde som er høyere enn 70-80 km, vil det uansett være en høyere risiko for å bli skadet, så du må tenke nøye igjennom hva som er hensikten med så høye treningsmengder, og hvordan du skal trene for å unngå å bli skadet igjen.

Relatert: Stigningsløp for å forebygge skader

Ernæring og hydrering

Riktig ernæring og hydrering er avgjørende for å opprettholde god helse og optimal ytelse under løping. De gir kroppen nødvendig energi og næringsstoffer for å kunne prestere og restituere effektivt.

Ernæring for løpere

Løpere har spesifikke ernæringsbehov som kan bidra til å forbedre ytelsen og redusere risikoen for skader:

  • Karbohydrater: Disse er den viktigste energikilden under løping. Fokuser på komplekse karbohydrater som fullkorn, frukt og grønnsaker for langsiktig energi.
  • Proteiner: Viktig for muskelreparasjon og vekst. Inkluder magert kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, bønner og nøtter i kostholdet ditt.
  • Fett: Sunt fett fra kilder som avokado, nøtter og olivenolje er viktig for generell helse og energilagring.
  • Vitaminer og mineraler: Sørg for tilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler, spesielt jern, kalsium, vitamin D og B-vitaminer, som er viktige for energiomsetning og beinhelse.

Hydrering

Dehydrering kan føre til redusert ytelse og økt risiko for skader. Sørg for å drikke tilstrekkelig med vann før, under og etter løping:

  • Før løping: Drikk 400-600 ml vann 2-3 timer før trening.
  • Under løping: Drikk 150-200 ml vann hver 20. minutt under trening.
  • Etter løping: Rehydrer med vann eller sportsdrikke innen 30 minutter etter trening for å erstatte væsketap.

Valg av riktig utstyr

Å ha riktig utstyr kan spille en stor rolle i å forebygge skader. Dette inkluderer alt fra sko til klær og annet tilbehør.

Løpesko

Valget av løpesko er kanskje det viktigste utstyrsvalget for løpere. Skoene skal passe din fotform, løpestil og terrengtype. Her er noen tips for å velge riktig løpesko:

  • Fotform: Finn sko som passer til din fotform, enten du har nøytrale føtter, høy fotbue eller lav fotbue (overpronasjon).
  • Løpestil: Analyse av løpestilen din (f.eks. ved hjelp av en profesjonell ganganalyse) kan hjelpe deg med å finne sko som støtter riktig biomekanikk.
  • Terreng: Velg sko som er tilpasset det terrenget du løper mest på, enten det er asfalt, sti, eller terrengløp.

Klær og tilbehør

Riktig klær og tilbehør kan også bidra til en mer komfortabel og skadefri løpeopplevelse:

  • Tekniske klær: Bruk klær som transporterer fuktighet bort fra kroppen og holder deg tørr og komfortabel.
  • Komprimeringsutstyr: Kompresjonstights og sokker kan forbedre blodsirkulasjonen og redusere muskeltrøtthet.
  • Løpeklokker og apper: Bruk av teknologi kan hjelpe deg med å overvåke treningen din og sikre at du holder deg innenfor trygge grenser.

Tenk skadeforebygging ved all trening du gjennomfører

La skadeforebygging bli en like viktig del av treningsprogrammet ditt som løpetreningen. Å holde seg skadefri er viktig for kontinuitet i treningen, for at du skal ha en jevn og god formutvikling. Skader setter en effektiv stopper for det. La hovedvekten av treningen du gjennomfører være med lav intensitet, og tenk nøye igjennom hvordan du skal gjennomføre trening med høyere intensitet. Trene progressivt for at kroppen skal få en gradvis tilvenning til å trene med høyere intensitet. Varm opp skikkelig før treningsøkter med hard intensitet. Ha uker der du halverer treningsmengden, slik at kroppen får tid til å hente seg inn igjen. Lytte til kroppen og la den bestemme hvor mye og hvor hardt du skal trene.

Konklusjon

Å unngå skader i løping krever en helhetlig tilnærming som inkluderer forståelse av kroppens anatomi og biomekanikk, riktig treningsplanlegging, skadeforebyggende øvelser, god ernæring og hydrering, riktig utstyr, mental forberedelse og effektiv skadebehandling. Ved å følge disse prinsippene kan du redusere risikoen for skader og nyte løpingens mange fordeler i lang tid framover.

Referanser

  1. Anderson, R. (2020). Running Science. Human Kinetics.
  2. Barnes, K. R., & Kilding, A. E. (2015). Running economy: Measurement, norms, and determining factors. Sports Medicine, 45(1), 37-56.
  3. Bredeweg, S. W., Zijlstra, S., Bessem, B., Buist, I. (2012). The effectiveness of a preconditioning programme on preventing running-related injuries in novice runners: a randomised controlled trial. British Journal of Sports Medicine, 46(12), 865-870.
  4. Fokkema, T., de Vos, R.-J., van Osch, G. J. V. M., Bierma-Zeinstra, S. M. A., Bindels, P. J. E., & van Middelkoop, M. (2019). How should we manage patellofemoral pain? A systematic review of clinical practice guidelines. British Journal of Sports Medicine, 53(7), 396-404.
  5. Hreljac, A. (2004). Impact and overuse injuries in runners. Medicine and Science in Sports and Exercise, 36(5), 845-849.
  6. Pizzolato, C., Reggiani, M., Modenese, L., & Lloyd, D. G. (2017). Real-time inverse kinematics and inverse dynamics for lower limb applications using OpenSim. Computer Methods in Biomechanics and Biomedical Engineering, 20(4), 436-445.
  7. Van Mechelen, W. (1992). Running injuries. A review of the epidemiological literature. Sports Medicine, 14(5), 320-335.
  8. Willy, R. W., & Paquette, M. R. (2019). The physiology and biomechanics of the master runner. Sports Medicine and Arthroscopy Review, 27(1), 15-21.

Om forfatteren

Legg inn kommentar