Lær mer om hva som skjer når du trener aerobt og anaerobt, og hvordan du skal vite når du går over til å trene anaerobt.
Anaerob trening
Hvis du ønsker å trene mye for å forbedre din fysiske tilstand uten å ha en opphopning av slaggstoffer i muskulaturen, må innsatsen være aerob. Når respirasjon oppstår, blir den kjemiske energien til karbohydrater og andre molekyler omdannet til energi, fordi næringsmolekylene gjennomgår oksidasjon. Celler forbrenner matvarer som glukose ved en rekke enzymiske reaksjoner, og energien i de kjemiske bindingene transformeres og konserveres som energien til ATP. ATP er energikilden som brukes av celler til å overføre nerveimpulser, for å forårsake muskelsammentrekninger og nødvendige livsfunksjoner. Under aerobe forhold lager ett molekyl glukose trettiåtte molekyler av ATP; men når du trener anaerobt, vil ett molekyl bare lage to. Så det er nitten ganger mer økonomisk å løpe aerobt.
Når går du over til å trene anaerobt? Det er enkelt. Hvis du løper, kjenner du når det begynner å bli ukomfortabelt, og når du begynner å føle deg ukomfortabel, vet du at du begynner å pushe dine grenser. Fortsetter du å trene med enda høyere intensitet, vil du etter hvert gå over til å trene anaerobt. Cellene i kroppen får ikke lenger tilstrekkelig med oksygen, og du går over til å trene anaerobt.
Hovedvekten av treningen skal være aerob
Selv om anaerob trening i en kortere periode kan være viktig for at du skal nå ditt fulle potensial som løper, skal hovedvekten av løpetreningen være aerob. Når du er godt trent, kan du løpe i flere timer aerobt, mens du bare greier noen få minutter når du trener anaerobt. I tillegg vil anaerob trening føre til mye lenger restitusjonstid.
Relaterte artikler:
