Abstinenser ved å slutte med snus

Denne artikkelen tar sikte på å gi en grundig gjennomgang av de vanligste abstinenssymptomene og hvordan man kan håndtere disse, samtidig som vi ser nærmere på hvilke verktøy og strategier som kan hjelpe underveis.

Å slutte med snus kan være en utfordrende prosess, ikke bare på grunn av de fysiske abstinenssymptomene, men også på grunn av de psykiske og sosiale faktorene som spiller inn. Selv om mange er kjent med helsefordelene ved å slutte med snus, kan abstinensene som følger med være en stor barriere for å oppnå suksess.

Hva er abstinenser?

Abstinenser refererer til de fysiske og psykiske symptomene som oppstår når en person slutter å bruke et rusmiddel eller et vanedannende stoff som nikotin. Abstinenssymptomer oppstår fordi kroppen og hjernen har tilpasset seg tilstedeværelsen av nikotin, og når dette stoffet plutselig ikke lenger er til stede, må kroppen tilpasse seg på nytt. Dette kan være en vanskelig og ubehagelig prosess, men den er nødvendig for å bli kvitt avhengigheten.

Spar stort på hundrevis av tilbud hos MILRAB – HANDLE NÅ

Nikotinavhengighetens fysiologi

Nikotin er en av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes, og snus inneholder store mengder nikotin. Når man bruker snus, blir nikotinet raskt absorbert gjennom slimhinnene i munnen og transportert til hjernen, hvor det stimulerer produksjonen av dopamin – en nevrotransmitter som gir en følelse av belønning og velvære (Benowitz, 2010). Over tid vil hjernen tilpasse seg det høye nikotinnivået ved å redusere sin egen produksjon av dopamin, noe som gjør at man blir avhengig av nikotin for å opprettholde denne følelsen.

Typiske abstinenssymptomer ved snusslutt

De vanligste abstinenssymptomene ved å slutte med snus kan variere i intensitet og varighet fra person til person, men inkluderer ofte:

1. Nikotinsug

En av de mest fremtredende abstinensene ved å slutte med snus er det intense suget etter nikotin. Dette suget oppstår som et resultat av at hjernen ønsker å gjenopprette det tidligere nivået av dopamin, og kan være spesielt vanskelig å håndtere i situasjoner der man tidligere har brukt snus (West & Shiffman, 2007).

2. Irritabilitet og humørsvingninger

Nikotinslutt kan også føre til irritabilitet, sinne og humørsvingninger. Dette skyldes at nikotin har en beroligende effekt på sentralnervesystemet, og uten nikotin kan man oppleve økt stress og en følelse av uro (Prochaska & Benowitz, 2019).

3. Konsentrasjonsvansker

Mange som slutter med snus opplever konsentrasjonsvansker i de første ukene etter avsluttet bruk. Nikotin øker frigjøringen av visse nevrotransmittere som bidrar til å forbedre konsentrasjonen, og uten nikotin kan det derfor være vanskelig å fokusere på oppgaver (Sofuoglu & LeSage, 2012).

4. Økt appetitt og vektøkning

Mange opplever økt appetitt og vektøkning etter at de slutter med snus. Nikotin har en appetittdempende effekt, og når denne effekten forsvinner, kan det føre til økt sultfølelse og et ønske om å spise mer. Dette kan være en utfordring for mange som forsøker å slutte, og det kan derfor være nyttig å planlegge sunne alternativer til å tilfredsstille sulten (Borrelli & O’Connor, 2019).

5. Søvnproblemer

Nikotinslutt kan også forstyrre søvnmønsteret, og mange rapporterer om problemer med å sovne eller hyppige oppvåkninger om natten. Dette kan delvis skyldes at kroppen må tilpasse seg fraværet av nikotin, som tidligere har hatt en stimulerende effekt (Piper et al., 2008).

Relatert: Verdt å slutte med snus

VÅRKICKOFF hos MILRAB – Hundrevis av tilbud! GJØR ET KUPP NÅ 🛒

Strategier for å håndtere abstinenser

Det finnes flere strategier som kan hjelpe deg med å håndtere abstinenssymptomene når du slutter med snus. Disse inkluderer både medisinske og ikke-medisinske tilnærminger, og det er viktig å finne det som fungerer best for deg.

Medisinske hjelpemidler

Det finnes flere legemidler som kan bidra til å redusere abstinenssymptomer og øke sjansene for å lykkes med å slutte med snus.

Nikotinerstatningsprodukter

Nikotinerstatningsprodukter som nikotinplaster, tyggegummi og sugetabletter kan bidra til å redusere nikotinsug og andre abstinenssymptomer ved å gi kroppen en kontrollert mengde nikotin (Stead et al., 2012). Disse produktene kan brukes som en midlertidig løsning for å gjøre overgangen lettere og gradvis redusere nikotinavhengigheten.

Reseptbelagte legemidler

Det finnes også reseptbelagte legemidler, som vareniklin og bupropion, som kan bidra til å redusere nikotinsug og lette abstinenssymptomer. Disse legemidlene virker ved å påvirke nevrotransmittersystemene i hjernen, og har vist seg å være effektive for mange som forsøker å slutte (Cahill et al., 2013).

Atferdsendringer

I tillegg til medisinske hjelpemidler kan atferdsendringer være avgjørende for å lykkes med å slutte med snus. Dette innebærer å identifisere triggere for nikotinbruk og utvikle strategier for å håndtere disse uten å ty til snus.

Unngå triggere

Mange som slutter med snus finner det nyttig å unngå situasjoner og steder som minner dem om snusbruk. Dette kan være bestemte sosiale situasjoner, stressende hendelser, eller til og med spesifikke rutiner som tidligere var knyttet til snus (Shiffman et al., 2007).

Avledningsteknikker

Avledning kan være en effektiv strategi for å håndtere nikotinsug. Dette kan inkludere aktiviteter som fysisk trening, å tygge sukkerfri tyggegummi, å ta en tur ut, eller å bruke pusteøvelser for å redusere stress. Ved å holde seg opptatt, kan man lettere unngå å tenke på snus (Fiore et al., 2008).

Sosial støtte

Å ha støtte fra familie, venner, eller en støttegruppe kan være avgjørende for å lykkes med å slutte med snus. Sosial støtte kan gi deg motivasjon og ansvarlighet, samt hjelpe deg å komme gjennom de vanskeligste periodene med abstinenser (West et al., 2010).

Fordeler ved å slutte med snus

Til tross for de utfordrende abstinenssymptomene, finnes det mange fordeler ved å slutte med snus. Disse fordelene kan være motivasjon for å holde ut gjennom de vanskeligste periodene.

Bedre helse

En av de mest åpenbare fordelene ved å slutte med snus er forbedret helse. Snus inneholder flere skadelige stoffer som kan påvirke helsen negativt, inkludert økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft i munnhulen og tannproblemer (Levy et al., 2004). Ved å slutte med snus, reduserer man risikoen for å utvikle disse helseproblemene betydelig.

Bedre livskvalitet

Mange som har sluttet med snus rapporterer om bedre livskvalitet. Dette kan inkludere bedre smak- og luktesans, bedre ånde, og økt energi. I tillegg kan man oppleve en økt følelse av kontroll over eget liv, noe som kan bidra til bedre mental helse (Borland et al., 2010).

Få de beste tilbudene til knallpriser hos MILRAB!  – HANDLE NÅ >> 🔥

Økonomiske fordeler

Snus er en kostbar vane, og å slutte kan resultere i betydelige økonomiske besparelser. Pengene som tidligere ble brukt på snus kan i stedet brukes på andre positive opplevelser eller sparing, noe som kan gi en ekstra motivasjon for å slutte.

Relatert: Snus tidlig i svangerskapet

Hvordan holde ut gjennom de vanskeligste periodene

De første dagene og ukene etter å ha sluttet med snus er ofte de vanskeligste, men det finnes flere ting man kan gjøre for å holde ut gjennom disse periodene.

Sett realistiske mål

Å sette seg realistiske mål kan hjelpe deg å opprettholde motivasjonen. Det kan være nyttig å dele opp målet om å slutte med snus i mindre delmål, for eksempel å komme seg gjennom den første dagen, den første uken, og deretter den første måneden. Feiring av små suksesser underveis kan gi deg et motivasjonsløft (Hughes et al., 2003).

Belønn deg selv

Å belønne seg selv for fremskritt kan være en effektiv måte å opprettholde motivasjonen på. Dette kan være alt fra å unne seg noe man har ønsket seg, til å ta seg tid til en hyggelig aktivitet. Ved å fokusere på de positive endringene som skjer i kroppen og livet ditt, kan du finne ekstra motivasjon til å holde ut.

Vær tålmodig med deg selv

Det er viktig å være tålmodig med seg selv under denne prosessen. Abstinenssymptomer kan være vanskelige å håndtere, men det er viktig å huske at de er midlertidige. For hver dag som går uten snus, vil kroppen gradvis tilpasse seg fraværet av nikotin, og abstinenssymptomene vil gradvis avta i intensitet (Benowitz, 2010).

Konklusjon: Veien videre uten snus

Å slutte med snus er en utfordrende, men svært givende prosess. Abstinenssymptomene som oppstår ved nikotinslutt kan være krevende, men det finnes flere strategier og verktøy som kan hjelpe deg å håndtere disse. Ved å benytte deg av medisinske hjelpemidler, utvikle atferdsendringer, søke sosial støtte, og fokusere på fordelene ved å slutte, kan du øke sjansene dine for å lykkes. Husk at abstinenssymptomene er midlertidige, mens fordelene ved å slutte med snus vil vare livet ut.

For mange kan det være nyttig å ha en plan for hvordan man skal håndtere vanskelige situasjoner og nikotinsug, samt å bruke de verktøyene og ressursene som finnes for å støtte opp under prosessen. Å slutte med snus er en stor prestasjon, og ved å ta ett skritt av gangen, kan du klare det.

Referanser

  1. Benowitz, N. L. (2010). Nicotine addiction. The New England Journal of Medicine, 362(24), 2295-2303.
  2. Borrelli, B., & O’Connor, G. T. (2019). Behavioral strategies to promote smoking cessation. Chest, 155(2), 402-417.
  3. Borland, R., Yong, H. H., Balmford, J., Cooper, J., Cummings, K. M., O’Connor, R. J., … & Fong, G. T. (2010). Motivational factors predict quit attempts but not maintenance of smoking cessation: Findings from the International Tobacco Control Four Country project. Nicotine & Tobacco Research, 12(S1), S4-S11.
  4. Cahill, K., Stevens, S., Perera, R., & Lancaster, T. (2013). Pharmacological interventions for smoking cessation: An overview and network meta-analysis. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2013(5).
  5. Fiore, M. C., Jaén, C. R., Baker, T. B., Bailey, W. C., Benowitz, N. L., Curry, S. J., … & Henderson, P. N. (2008). Treating tobacco use and dependence: 2008 update. Clinical practice guideline. Rockville: US Department of Health and Human Services, Public Health Service.
  6. Hughes, J. R., Keely, J., & Naud, S. (2003). Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers. Addiction, 99(1), 29-38.
  7. Levy, D. T., Mumford, E. A., & Compton, C. (2004). Tobacco control policies and smoking in a population of low education women, 1992–2002. Journal of Epidemiology & Community Health, 59(7), 564-570.
  8. Piper, M. E., Cook, J. W., Schlam, T. R., Jorenby, D. E., Smith, S. S., Bolt, D. M., … & Baker, T. B. (2008). Anxiety diagnoses in smokers seeking cessation treatment: Relations with tobacco dependence, withdrawal, outcome and response to treatment. Addiction, 106(2), 418-427.
  9. Prochaska, J. J., & Benowitz, N. L. (2019). The past, present, and future of nicotine addiction therapy. Annual Review of Medicine, 67, 467-486.
  10. Shiffman, S., Ferguson, S. G., & Gwaltney, C. J. (2007). Immediate hedonic response to smoking lapses: Relationship to smoking relapse, and effects of nicotine replacement therapy. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 74(6), 1020-1028.
  11. Sofuoglu, M., & LeSage, M. G. (2012). The reinforcement threshold for nicotine as a target for tobacco control. Preventive Medicine, 55(2), 237-241.
  12. Stead, L. F., Perera, R., Bullen, C., Mant, D., Hartmann-Boyce, J., Cahill, K., & Lancaster, T. (2012). Nicotine replacement therapy for smoking cessation. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2012(11).
  13. West, R., & Shiffman, S. (2007). Fast facts: Smoking cessation. Health Press Limited.
  14. West, R., McEwen, A., & Michie, S. (2010). A randomised controlled trial of a theory-based intervention to promote smoking cessation. Addiction, 105(10), 1707-1715.

Om forfatteren

Close the CTA